Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Kill The Irishman (2011) 8/10

The true story of Danny Greene, a tough Irish thug working for mobsters in Cleveland during the 1970's.

post-38451-0-75738900-1304814298_thumb.png

 

Muligens på vippepunktet til 7.5 men jeg velger en 8er. Godt skuespill fra kjente aktører, god historie, bra film. Eneste ankepunktet er at den godt kunne vært lenger.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nå har jeg forandret litt på den LA Confidential anmeldelsen. Jeg fant ut, gjennom å lese den et par ganger og høre det fra dere, at den hadde litt for mange uforståelige adjektiv. Det som var planen da jeg skrev den var at jeg skulle prøve noe nytt. Litt ekstra spicey ord her og der som skulle høre komplekse ut. Jeg skjønner nå at det var litt i overkant.

 

Det jeg gjør er bare å eksperimentere med anmeldelsene mine for å se hva som funker eller ikke.

Lenke til kommentar

Jeg kan ikke komme på om det finnes noen filmer som bedre portretterer ørekutting enn Reservoir Dogs, så det er nok den beste ørekuttefilmen. Glansfulle virkemidler har den også :p

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

Trainspotting (1996)

Det første som slår meg når jeg ser Trainspotting er hvor herlig filmfølelsen er. Den enkle underholdningen om narkotika og skotter er det jeg snakker om.

 

Danny Boyle står bak en rekke vakre og eksperimenterende filmer. "The Beach" forgår på en eksotisk øy i Thailand, "28 Days Later" i et zombiefylt Storbritannia, "Sunshine" i verdensrommet på vei mot Sola, "Slumdog Millionaire" i slummen av Mumbai, India, "127 Hours" i en fjellsprekk i Utah, USA og til slutt denne, som utspiller seg i Edinburgh, Skottland. Det er litt av noen steder Boyle bestemmer seg for å plassere historiene sine. Han tar det til nye grenser hver gang, hvertfall virker det sånn. Den prisbelønte regissøren tok filmkarrieren sin til nye høyder i 1996 med Trainspotting hvor den ble Oscar-nominert for beste manus. Og jeg skal love deg, her er det ikke noe som heter romantisk komedie eller noe lignende Storbritannia pleier å lage. Det som skjer i filmen er et rent narkodrama og dens gode og vonde effekter. Det er både stygt og inspirerende. En av de beste britiske filmene etter min mening.

 

Hovedrollene blir spilt av Ewan McGregor, Ewen Bremner, Johnny Lee Miller, Kevin McKidd, Robert Carlyle og Kelly MacDonald. Alle fikk vel sine gjennombrudd via denne filmen og er i dag ansett på som store stjerner. Ewan, som kanskje er den mest kjente, spiller Renton, en ung mann i 20-årene som prøver å få en stopper på dop misbruket sitt. Dette funker dårlig siden omtrent alle i vennekretsen hans er tungt preget av det samme. Dummen Spud (Bremner) og filosofen Sick Boy (Miller) er de verste, mens Tommy (McKidd) er atleten, som mer og mer får lyst til å bli med, og Begbie (Carlyle), psychoen som bare drikker og røyker. Men likevel er de alle spenna gærne. For det handler altså om en gjeng med skotter på 1980-tallet i hovedstaden Edinburgh som ved hjelp av dop, øl, røyk og sex kommer seg gjennom livet på en relativt lett måte. Men hvis man først bestemmer seg for å slutte med dopet, blir det ganske mye vanskeligere. Som dere forhåpentligvis vet har en dop misbruker et ganske sløvt, men hardt liv og filmen forteller akkurat hvordan det er. Det er vanskelig å slutte når man først har begynt og det er den avhengigheten Renton prøver å kvitte seg med. Men med de omstendighetene som oppstår blir det problematisk.

 

Vi følger med andre ord historien gjennom Renton hvor han også kommer med narrasjon titt og ofte. Filmen har også noen veldig interessante scener som liksom skal symbolisere den følelsen av tranghet og smerte som framstiller filmens andre side. Den litt bisarre og surrealistiske. Jeg må si med en gang at jeg elsker begynnelsen på filmen. En intro som ikke nøler med å starte rett på sak og gir meg en utrolig lyst til følge med fra første stund. Det er flere minneverdige scener som sitter klistret, spesielt en viss toalett-sekvens som både er ekkel og nydelig. Det er en av de scenene filmen kanskje huskes best som for de fleste, hvertfall gjør den det for meg akkurat nå. Det er også lett å like karakterene og deres mørke liv hvor alle er forskjellige, men har en ting til felles. Historien er basert på romanen av Irvine Welsh og dette er en av de få gangene jeg har lyst til å lese boka de har brukt til filmen. Når jeg først setter meg ned å ser denne filmen er det ikke stopp eller pauser. Med Trainspotting er jeg nødt til å se alt sammen med en gang. Jeg blir veldig revet med.

 

Trainspottings tema er narkotikamisbruk, bråk, fyll og sex. Edinburghs stygge underverden. Det skildres på en nyskapende måte innen dop filmer og har en god dose humor og kameratskap. Inspirasjonen er også der og det ved hjelp av Ewen McGregors spreke karakter på jakt etter det normale liv.

8.6/10

http://www.youtube.com/watch?v=PUOTs55KY40

Lenke til kommentar

Funny Games (2007)

 

http://www.imdb.com/title/tt0808279/

 

En familie reiser til sommerhuset for ferie. Ikke mye senere faar de besoek av to unge herrer. Herrene virker hyggelige, forsiktige og ydmyke. Men det gjenstaar og se.

 

Filmen er vel helt okei totalt. Den vinner på at den formidler volden ekkelt paa en ekkel maate. Ikke grafisk, men mer emosjonelt. Det er ubehagelig og bevitne det som skjer. Gjerne fordi det "skal ikke vaere slik". For aa gi det en parallell: Scenen i Death Proof. Her har vi vanntette Stuntmann Mike som spilles av vaar trygge Kurt Russel. For meg aa se han bli ydmyket slik, var ubehagelig aa se paa. De som har sett filmen vet gjerne hva jeg sikter til, og proever aa poengtere.

 

Uansett, midt på treet som sagt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...