Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

True Grit (2010)

 

Det er noe fryktelig feil med denne filmen.

 

Den virker både spennende og interessant i utgangspunktet, men faller

totalt i gjennom som en av de mest dritkjedeligste western noen gang

jeg har sett.

 

Det hjelper ikke at den framstår realistisk hva angår omgivelser/dress-code/språkform..

Det var irriterende trøytig og uinspirert. Samme med skuespillet.

Dette her må være Jeff Bridges på noe av sitt dårligste, og jenta var påtagelig masete.

 

Nei, denne type film var nok langt bedre før i tiden. Stryk fra

min side her.

 

3/10

 

Du bør virklig se orginalen med selveste John Wayne. Den er helt fantastisk bra.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det kan være hodet mitt som spiller meg et puss, men jeg mener å erindre at selve kjernen i Harry egentlig er et mysterium. Nettopp dét er jo essensen i Hitchcocks filmer, selv om humoren kanskje blir noe (for) fremtredende i Harry. I alle fall likte jeg den godt, både som kilde for humor og forundring.

 

Jeg vil nødig kalle mysteriumet filmens kjerne, snarere et utgangspunkt for at Hichcock skal bedrive sine ablegøyer. Filmen er først og fremst en komedie (den gang svart), og skuffende tall gjorde at mannen raskt retunerte til velkjente jaktmarker med The Man Who Knew To Much.

Lenke til kommentar

...filmen er typisk ZaZ film...

 

...Dette er mesterverket til ZaZ...

 

Tror du virkelig at folk flest kjenner til Jim Abrahams, David Zucker og Jerry Zucker så godt at de med en gang nikker og sier "Zucker, Abrahams, Zucker" når de ser forkortelsen ZaZ?

 

Viss de ikke vet hva zaz er, vet dem heller ikke hva Zucker, Abrahams, Zucker er for noe.

Lenke til kommentar

Viss de ikke vet hva zaz er, vet dem heller ikke hva Zucker, Abrahams, Zucker er for noe.

 

Vet hvem de folka er jeg, aldri hørt en sjel kalle de for "zaz".

 

Synes det er tåplige med all dette feilbruket av "acronyms" (hva er det på norsk) som er så sykt populært for tiden...

 

Men nå er jo jeg:

 

TCFS så dermed blir det bare IDIMY

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Viss de ikke vet hva zaz er, vet dem heller ikke hva Zucker, Abrahams, Zucker er for noe.

 

Vet hvem de folka er jeg, aldri hørt en sjel kalle de for "zaz". Hørest helt idiotisk ut.

 

Synes det er tåplige med all dette feilbruket av "acronyms" (hva er det på norsk) som er så sykt populært for tiden...

 

Men nå er jo jeg:

 

TCFS så dermed blir det bare IDIMY

Det heter akronym på norsk, så ganske likt. Det er vel enkelte filmer som kler akronymer (LOTR er det første jeg kommer på), men det er vel ikke alle filmer hvor akronymet er godt kjent. Har personlig veldig sansen for TAOJJBTCRF. Klinger særs godt.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

For a few dollars more (1965)

 

 

Den klart beste i Leones serie av westernfilmer etter min mening.

Og for en westernfilm det er. Den slår knockout på de fleste av samtidige Hollywood westernfilmer. Og består tidens tann bedre enn de

fleste filmer og. Blueray gjorde opplevelsen enda et hakk bedre.

 

Eneste som trekker litt ned, er den forbaskede plystringen (hater plystring) :ermm:

 

9/10

Lenke til kommentar

Du bør virklig se orginalen med selveste John Wayne. Den er helt fantastisk bra.

 

Eller lese boken filmene er basert på. ;) En film du derimot ikke bør se er

 

Superman 4: The Quest for peace

 

Han overlevde at planeten ble sprengt. Han har sloss mot superskurker. Han har skrudd tiden tilbake. Han har til og med dødd og kommet tilbake igjen, men denne filmen ble for mye for ham. Det tok nesten tyve år før han endelig hadde kommet seg så mye at han klarte å lage en ny film, men det ble foreløpig med det ene forsøket. Trenger jeg si mer?

 

Vurdering: Nei

Lenke til kommentar

Love And Other Drugs (2010)

 

Huff dette var sørglige greier. Jake Gyllenhaal er utentvil feil mann for rollen. Tror ikke jeg har sett han skuespille så dårlig før. Det var virklig pinlig å se på. Alt virket tvunget.

 

Det samme kan sies om Anne Hathaway. Men skuespillingen hennes er bra, det er derimot rollen som er ræv utvikklet. Vi har lite sympati for henne.

 

MEN, reddningen er Oliver Platt. Til tross for en liten rolle, så er han fabelaktig i rollen. Svært avslappet og underholdende å se på.

 

Handlingen er...vel...dårlig, men den forsøker å nå frem alvorligheten med sykdommen, og hvordan den påvirker ikke bare den syke men også de rundt. Dessverre så klarer ikke ressisøren å fremlegge dette sikkelig.

 

3/10 :thumbdown:

Lenke til kommentar

The Mechanic (2011)

 

Nok en dårlig remake av en film. Nå har det vært MANGE år siden jeg såg orginalen, og naturligvis er action scenene her teknisk overlegne, men det hjelper ikke når filmen er så ræv som dette.

 

Den kom aldri i gang. Jeg satt der som en zombie og ventet på at jeg skulle begynne å engasjere meg i det jeg såg. Men det kom aldri.

 

Plutslig var det slutt, og jeg satt der og lurte hva i helvete var pointet? Blæææ, pokker jeg vil ha tilbake tiden jeg sølste på dette! :hrm:

 

2/10

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Reversal of Fortune (1990)

 

Reversal of Fortune er, såvidt jeg vet, en forholdsvis ukjent film. Grunnen til at jeg så den er fordi dette er rollen Jeremy Irons fikk sin - til nå - eneste Oscar for. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er biased når det kommer til denne anmeldelsen, fordi jeg synes Irons er både usedvanlig tiltrekkende og usedvanlig dyktig som skuespiller. Jeg tror han er noe undervurdert, antagelig fordi han de siste årene har valgt uinteressante roller i dårlige filmer (Dungeons & Dragons, Eragon). Men på 80- og 90-tallet hadde en hel rekke med fantastiske rolletolkninger (House of the Spirits, Lolita, Reversal of Fortune, Die Hard 3, Dead Ringers...).

 

Filmen handler om den rike aristokraten Claus von Bulow. Hans dopavhengige og ulykkelige kone havner i koma, og han blir beskyldt og dømt for drapsforsøk. Filmen tar for seg hans anke og advokatens arbeid med å forsøke å finne ut hva som virkelig hendte. Filmen er basert på en sann historie.

 

 

reversal-of-fortune.jpg

 

 

Selve filmen synes jeg var forholdsvis tam, ujevn og antagelig ikke noe jeg kommer til å huske lenge. Det som skiller seg ut er skuespillerprestasjonene til Irons og Glenn Close, som spiller kona. Vi blir mer kjent med de begge, samt deres kompliserte forhold, gjennom flashbacks, og jeg synes disse to noen av de bedre karakterskuespillerne Hollywood har. Ikke minst spiller de veldig godt sammen, noe vi også så i House of Spirits. Irons gjør von Bulow om til en så erkebritisk aristokrat at det nesten glir over i en parodi noen ganger (hvis da ikke von Bulow var slik som han blir portrettert). Han er tørr, distansert, kald, tørrvittig, men med et lag av skjult sympati som gjør karakteren temmelig interessant og kompleks. En fortjent Oscar, men jeg synes han var vel så god i House of Spirits og Lolita.

 

Dette ble mye om hovedrolleinnehaverne og lite om resten av filmen, men det er fordi det ikke var så mye annet jeg bet meg merke i. Det som for meg er er et tegn på kvalitet eller ikke når det kommer til film er spørsmålet: "Går du glipp av noe hvis du ikke ser filmen?" Mitt svar er: Du går glipp av god drama, og gode, komplekse skuespillerprestasjoner satt i en interessant historie fra virkeligheten. Rent filmatisk er det ikke så mye mer å hente.

 

Karakter: 7/10

Lenke til kommentar

Religulous

 

En intresang og viktig dokumentar, noen ville kanskje at den skulle være mer seriøs, men hva forventer man av Maher, Maher er frekk som faen og sier ting i ansiktet på folk få andre ville tørre, det er nesten så jeg lurer på om han var bevepnet siden har er så tøff og utfordrer folk direkte på denne måten, folk som tydligvis ikke er helt med i svingende.

 

Man møter mange intresange folk, noen intervjuer er ikke helt blink skudd, men andre er det, spesielt et intervju med en sur og gretten katolsk prest.

 

Høydepnuktet i filmen er slutten, der hele poenget med filmen kommer frem og der filmen faktisk er seriøs. I en verden der mennesker kan utslette selg selv, samtidig som religiøs ekstremisme finnes, er vi alle i fare, vi kan faktisk møte den bibelske domme dagen, ikke fordi gud finnes og han vil utslette jorda, men fordi mennesker tror han finnes og de vil utslette jorda selv.

 

8/10

Lenke til kommentar

Happiness 1998

 

Å se en film med kontroversielle temaer sammen med naive og godtroende mennesker er alltid en fornøyelse. Jeg utstråler ikke empati, og selv om jeg nok ikke er psykopat ble dette flere ganger hevdet da jeg lo godt av filmens beksvarte humor, og enda mer av deres overdrevne reaksjoner. Noen liker å være pretensiøse og moralens voktere - jeg liker å se slike mennesker konfrontert med det de ikke liker. Det kulminerte i heftige diskusjoner etter filmens slutt om hva som er forsvarlig å vise på film. En diskusjon jeg havner i alt for ofte.

 

Og filmen; den er god. Jævlig god. Jeg tør kalle den en favoritt, både fordi den morer og forstyrrer meg, og fordi det alltid er en glede å se den sammen med et nytt publikum.

 

http://www.youtube.com/watch?v=FkQ_JxoWUP8

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...