Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[ennj]

Han er veldig "til stede" i filmene sine, slik at det er nesten umulig å glemme at du ser en Tarantino-film. Jeg liker generelt Tarantino veldig godt, men for eksempel Sam Jacksons karakter i burger-scenen fra Pulp Fiction blir litt for teatralsk for min del. Dette samme for "tapping that ass"-scenen i Death Proof. Filmene hans tar sted i en verden der folk snakker litt annerledes, og hvis man ikke liker det så trekkes helhetsinntrykket veldig ned.

[AnjoEntertainment]

Han er veldig "til stede" i filmene sine, slik at det er nesten umulig å glemme at du ser en Tarantino-film. Jeg liker generelt Tarantino veldig godt, men for eksempel Sam Jacksons karakter i burger-scenen fra Pulp Fiction blir litt for teatralsk for min del. Dette samme for "tapping that ass"-scenen i Death Proof. Filmene hans tar sted i en verden der folk snakker litt annerledes, og hvis man ikke liker det så trekkes helhetsinntrykket veldig ned.

Det er jo bare til å bli vant til det. Akkurat som en typisk amerikansk krigsfilm... Der er det jo mer om å gjøre å banne seg til å være tøffest enn å bevege plottet videre.

 

Ser ikke helt hva du mener med at 'de snakker litt annerledes'. Det er jo helt feil, hvertfall fra mitt synspunkt. Det er mer det at han tørr å ta sjanser - gjøre litt 'vilde' ting istedenfor å følge de typiske formlene for en vellykket film. Orker virkelig ikke å formulere meg bedre enn det, men poenget er ihvertfall at fyren styrer unna de typiske klisjéne og lager noe unikt. I tillegg er filmene proppet med god dialog.

Endret 12. februar 2011 av FredrikH

[KjemikerJon]

Det er jo bare til å bli vant til det.

 

Man kan ikke bare venne seg til andre mennesker og så er alt en spasertur i Muhammeds Hage. Det er mulig å finne disse personene mindre avskyelige over tid, men vi er nå en gang komponert sammen av Vår Herre på en måte at det er enkelte personer vi rett og slett ikke tåler stanken av.

 

Det fine med film er at vi kan velge bort disse irriterende personlighetene og fokusere vår oppmerksomhet på noe annet, noe som ikke alltid er så lett når det snakk om kollegaer og kjerringene til gode kamerater.

Endret 12. februar 2011 av KjemikerJon

[AnjoEntertainment]

Det er jo bare til å bli vant til det.

 

Man kan ikke bare venne seg til andre mennesker og så er alt en spasertur i Muhammeds Hage. Det er mulig å finne disse personene mindre avskyelige over tid, men vi er nå en gang komponert sammen av Vår Herre på en måte at det er enkelte personer vi rett og slett ikke tåler stanken av.

 

Det fine med film er at vi kan velge bort disse irriterende personlighetene og fokusere vår oppmerksomhet på noe annet, noe som ikke alltid er så lett når det snakk om kollegaer og kjerringene til gode kamerater.

Når jeg sa 'det er jo bare å bli vant til det,' tenkte jeg ikke på alt det generelle som å bli vant til tomat på hamburgeren din når du egentlig missliker det, men som et svar på ennjs 'de snakker litt annerledes". Det er nå relativt lett å bli vant til hvordan andre formulerer seg... Har du aldri hatt en venn du egentlig hadde litt problemer med å forstå hvordan uttrykte seg, mens med tiden har du blitt vant til det?

 

Jeg mener bare at visst 'de snakker litt annerledes,' så får man enten prøve å se filmen en gang til slik at man kanskje skjønner litt mer, eller, om man ikke gidder det og føler at filmen ikke kommer til å gi deg noe uansett, bare drukne den i dassen.

[KjemikerJon]

Jeg tenker i forhold til det Tarantino lager, en av de tydeligste personlighetene Hollywood har. Han driter i løypa når han går på ski bare for å vise at han har vært der. Og slike typer er det ikke alle som klarer å svelge. Man skal selvsagt gjøre et forsøk på å leve seg inn i det universet regissøren skaper (inkludert dialogen), ellers er man strengt tatt en bortskjemt, konservativ filmtitter, men å faktisk like det er intet krav.

 

Baksiden av å stikke seg ut er jo at mange faktisk vil vende tommelen ned.

[AvidGamer]

Psychic (2010) aka Haunters

 

 

Nokså engasjerande film, med bra karakter utvikling og handling...eller....ja handlingen er middels. Men takket til en bra blanding med action, humor og drama, får vi en bra film opplevelse.

 

Cho-In er en ny medlem av X-Men som...nei vent, feil film.

 

Cho-In oppdager at han har kraften til å kontrollere folk til å gjøre hva han vil. Men en "fæl" bakgrunn vokser ung gutten opp som en psykopat med null medlitenhelt til andre mennesker. Folk er bare ting han kan styre over.

 

Helt til han treffer Im Kyu-Nam som også har et "kraft", han blir ikke påvirket av Cho-In sitt "Jedi Mind Trick".

 

Im Kyu-Nam føler at det er hans sjebne å stanse Cho-In, samtidig som Cho-In her helt besatt på å ta Im Kyu-Nam.

 

Det hele ender opp som et "hvem jakter hvem" action film.

 

Dårlig oversatt trailer:

http://www.youtube.com/watch?v=CwUL3y7s-Og

 

 

7/10

 

Endret 12. februar 2011 av AvidGamer

[AnjoEntertainment]

Jeg tenker i forhold til det Tarantino lager, en av de tydeligste personlighetene Hollywood har. Han driter i løypa når han går på ski bare for å vise at han har vært der. Og slike typer er det ikke alle som klarer å svelge. Man skal selvsagt gjøre et forsøk på å leve seg inn i det universet regissøren skaper (inkludert dialogen), ellers er man strengt tatt en bortskjemt, konservativ filmtitter, men å faktisk like det er intet krav.

 

Baksiden av å stikke seg ut er jo at mange faktisk vil vende tommelen ned.

Tenker du da på at han ofte spiller en sentral karakter i sine egne filmer, eller bare det at du føler det skriker Tarantino når du slår på en av filmene hans?

[Bytex]

Jeg ser Tarantino litt på samme måte som Kevin Smith. Kevin gjør også roller eller cameos i sine egne filmer, skriver haugevis av utrolig vittig dialog, og gjerne et par moralske stikk her og der. Han er også en massiv tegneserie/popkultur-nerd. Men det virker ikke som folk "hater" Kevin Smith, han er bare den tjukke morsomme fyren uansett hvor mange ganger han dukker opp i egne filmer?

[KjemikerJon]

Tenker du da på at han ofte spiller en sentral karakter i sine egne filmer, eller bare det at du føler det skriker Tarantino når du slår på en av filmene hans?

 

Sistnevnte. Det står et stort, rødt stempel med navnet hans på alle filmene det er umulig å ikke få øye på.

Endret 12. februar 2011 av KjemikerJon

[AnjoEntertainment]

Tenker du da på at han ofte spiller en sentral karakter i sine egne filmer, eller bare det at du føler det skriker Tarantino når du slår på en av filmene hans?

 

Sistnevnte. Det står et stort, rødt stempel med navnet hans på alle filmene det er umulig å ikke få øye på.

Jau, skjønner at det kan bli litt smakløst når det blir så gjenkjennelig, men fyren lager jo kvalitet, så han vil vel bare at folk skal legge merke til stempelet sitt...

[Catkin]

Yeo-haeng-ja

 

 

En film om ti år gamle Jinhee som utenforvarsel blir etterlatt av sin far, og tiden hennes på et barnehjem frem til hun blir adoptert bort. Det blir gitt et intelligent innblikk i hvordan barn tenker og lærer. Fra Jinhee ståsted får vi oppleve uvisshet, frustrasjon og den uforsonlige følelsen av å bli forlatt. Det hele måtte jo bare være en misforståelse? Etterhvert som filmen utvikler seg vil den karaktersterke jenta også vokse som menneske. Når hun slutter å kjempe imot, og aksepterer kravet om å tilpasse seg vil hun kunne få et bedre liv gjennom adopsjon.

 

Dette er en følelsesmessig varm, rørende og fabelaktig koreansk film. Den skal visstnok være basert på regissørens egne minner, som selv ble adoptert fra Korea til Frankrike som barn.

 

10/10

 

 

Minigalleri:

 

 

 

 

Endret 14. februar 2011 av Zerda

[MrLuni]

Who framed Roger Rabbit.

 

En fortsatt hærlig film med mye humor og følelser. Og ikke minst et veldig flott miljø!

 

9/10

[vikingkylling]

Trolljegeren

 

Tre studenter prøver å lage en film, får høre om en litt merkelig fyr og tror det kan bli en bra historie om de får et intervju med ham. Han prøver først å unngå dem så bra som mulig, men de nekter å gi seg. Det burde de kanskje gjort...

 

Trolljegeren prøver å være en dokumentar i samme stil som Blair Witch Project, men skal de prøve å late som det er ekte var det kanskje ikke et sjakktrekk å ha Otto Jespersen i hovedrollen og Knut Nærum i en liten rolle. Men ser man bort fra slike bagateller er det en svært bra film med overraskende bra effekter, spesielt til å være norsk. Enkelte scener er ganske creepy for å si det mildt, så selv om jeg ikke forventet stort ble jeg svært positivt overrasket. Dette er en av de få filmene jeg har kjøpt de siste månedene til full pris, og det var verdt hver eneste krone. Hadde det bare vært ukjente amatørskuespillere ville det nok ha nærmet seg full pott. For all del, Otto Jespersen beviser at han er en svært dyktig skuespiller og gjør en svært bra jobb, men det er umulig å tro det er ekte når vi har en så kjent person i hovedrollen. Siden det prøver å være ekte trekker det litt ned. Ellers har jeg fint lite å utsette på den. Pelle og Proffen har endelig blitt dyttet ned fra tronen Trolljegeren er den beste norske filmen på mange, mange år. Ikke at det sier stort, men likevel.

 

Vurdering: 9/10

[Hyperio]

Man vet jo at det ikke er ekte, så det gjorde ingen verdens ting for meg. Otto Jespersen var helt perfekt castet.

[Soulwax]

Man vet jo at det ikke er ekte, så det gjorde ingen verdens ting for meg. Otto Jespersen var helt perfekt castet.

Hvis jeg ser en seriøs dramafilm fra 1700-tallet med Adam Sandler, vet jeg jo at det ikke er ekte, men det betyr ikke at tidligere erfaringer og observasjoner ikke har noe å si på hvordan jeg dømmer karakterens troverdighet. Otto Jespersen gjør et meget bra skuespill i filmen, men for min del ble det vanskelig å virkelig leve seg inn i hans rolle, da jeg umulig kan glemme arbeidsløse Birger, nazi-Per og Baron Blod.

[Hyperio]

Det er nesten ditt problem at du ikke klarer å legge fra deg en skuespillers tidligere roller når du ser en ny film.

 

Nå ser jeg også komedietendenser i Trolljegeren, men det er kanskje bare meg.

[Bytex]

Blir litt som å nekte å se Mission: Impossible fordi du bare tenker på Top Gun hver gang du ser Tom Cruise..

[Hyperio]

Etter å ha sett Burn After Reading klarer jeg bare ikke å se The Tree of Life.

[vikingkylling]

Texas Chainsaw Massacre var også ment å være ekte, men ble senere bekreftet å være oppspinn. Kanskje pga xxxx antall oppfølgere. Men poenget er at det er ingenting i selve filmen Trolljegeren som tyder på at det er fake. Tvert imot starter hele greia med å si at alt er ekte, og hele filmen er bygd opp som en overraskende bra dokumentar med "ekte" troll. Og hva med slutten? Uten å spolere for mye. Nå aner jeg fint lite om hvordan hele greia startet, men ifølge coveret ble den lansert som ekte saker, før den etter kort tid ble avslørt som oppspinn. Men om de prøvde å late som det er ekte var det vel ikke akkurat en komedie? Jeg vil si det er en svært bra grøsser-dokumentar i samme stil som Blair Witch Project, og ikke en komedie. Jeg ville nok ikke latt barn se den.

[TMB]

Texas Chainsaw Massacre var også ment å være ekte, men ble senere bekreftet å være oppspinn. Kanskje pga xxxx antall oppfølgere. Men poenget er at det er ingenting i selve filmen Trolljegeren som tyder på at det er fake. Tvert imot starter hele greia med å si at alt er ekte, og hele filmen er bygd opp som en overraskende bra dokumentar med "ekte" troll. Og hva med slutten? Uten å spolere for mye. Nå aner jeg fint lite om hvordan hele greia startet, men ifølge coveret ble den lansert som ekte saker, før den etter kort tid ble avslørt som oppspinn. Men om de prøvde å late som det er ekte var det vel ikke akkurat en komedie? Jeg vil si det er en svært bra grøsser-dokumentar i samme stil som Blair Witch Project, og ikke en komedie. Jeg ville nok ikke latt barn se den.

Så du påstår at BWP er bra? lol