Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Delvis]

Trolljegeren.

Dritbra film! Action og humor. Otto er MANN!

 

Så den nettopp nå. Og vel.. grei nok Norsk "Cloverfield"-variant.

 

Underholdende og humoristisk nok jo, men kan bli lett å overvurdere den.

Ble litt vel mye Tv repotasje-aktig visuelt sett. Som om det var

filmet av Dagsrevyen. Så visuelt sett kunne den vært endel bedre.

 

Holder til en sekser men ikke mer.

 

6/10

[MrLuni]

Tengte mer det lignet Blairwitch, men det er vell samme ulla. Syns og det va artigt at det va i nabofylket osv

[.........]

The Fighter (2010)

The Fighter gir oss en sterk, følsom og inspirerende opplevelse som gjennom mektig energi og omfattende forhold medfører i en av de beste boksefilmene noensinne.

 

David O. Russel, tidligere kjent for å lagd Three Kings og I Heart Huckabees, har med denne filmen helt klart laget sin så langt beste film. Det er basert på en sann historie som først og fremst Mark Wahlberg ble inspirert av. Han har villet lage denne filmen i mange, mange år hvor han de siste 4 årene har trent og gjort kroppen klar for rollen som Micky Ward, den profesjonelle bokseren og tidligere WBU mesteren. Wahlberg og Russel har tidligere jobbet sammen og dette er deres tredje film. Christian Bale er og en veldig stor del av filmen hvor han spiller Dicky Eklund, den lokale boksehelten og dop avhengige storebroren som ble mest kjent for å slått Sugar Ray Leonard i 1978. I The Machinist fra 2003 beviste Bale at han kunne nå ekstreme lengder med kroppen sin hvor han gikk betydelig ned i vekt. Også her gikk han ned en del kilo for å portrettere karakteren, dog ikke helt til det grøssefulle stadiet denne gang. Amy Adams og Melissa Leo har også sentrale roller, her som kjæreste og mor, som for min del ikke kunne vært bedre. Alle i denne filmen har gått utrolig langt for å forsøke å skildre den sanne historien på best mulig måte og det er en fryd å se på det ferdige resultatet.

 

Den irsk-amerikanske 30-årige Mickey Ward er en såkalt welterweight bokser som lever i arbeiderklasen i Massachusetts omgitt av en familie bestående av moren Alice (Leo), halvbroren Dicky (Bale) og en haug av søstre som invaderer livet hans. Treneren hans er dop vraket Dicky og det vises på den elendige bokse karrieren til Mickey. HBO driver nå å lager en dokumentar om Dicky, som han selv tror kan hjelpe hans bokse comeback. Alle gjør seg nå klar for Mickeys forholdsvis store kamp i Atlantic City, men det viser seg at fyren han skal i ringen med er 10 kg tyngre. Helten vår taper og gir opp. Han blir så sammen med Charlene (Adams) og er flau over tapet. Han får så tilbudet om betalt trening i Las Vegas og Dicky prøver så og få til en pengeordning selv via prostitusjon av kjæresten slik at han kan fortsette å trene broren sin. Dicky havner i kasjotten for dette og Micky begynner nå sin harde trening mot toppen med proffene.

 

Jeg er så glad jeg ventet med å se denne i god kvalitet for det var DEFINITIVT verdt ventetiden. Det er i bunn og grunn en fortelling om brorskap og hvordan familie og venner støtter og takler to boksebrødre. Familierøttene, vennskapene og kjærligheten er det som holder denne emosjonelle berg og dalbanen sammen. En kan absolutt ikke kalle dette en boksefilm med familiedrama, det er omvendt. Et familiedrama hvor boksing er kjernen av det hele. Det er like mye av familieproblem som det er boksing, om ikke mer. Filmen har blitt nominert og vunnet på flere av de store prisutdelingene og så langt vært mest sentrert rundt birollene som Bale og Leo spiller. Samtidig har den fått 7 Oscar-nominasjoner og er en av de store favorittene. En av de tingene som er best med denne filmen er at den er autentisk. Det er rått, kaldt og virkelig. Dog historien i seg selv er sett flere ganger og er ikke akkurat noe nytt i den forstand. Det er karakterene som holder filmen gående, ikke historien.

 

Karakterene er jo de som er mest verdig og underholdene å se på. Amy Adams og Melissa Leo er suverene som biroller og utgjør de båndene som trengs for å bygge opp en slik setting begivenhetene byr på. Mark Wahlberg viser for første gang sin beste side som skuespiller, dette er hans film og hans perfekte karakter pakket med muskler og mot. Christian Bale briljerer, mestrer og imponerer mer enn noen gang i sin rolle som en pensjonert bokser og narkotikaavhengig. Han er helt ubeskrivelig i denne filmen. For hver film denne mannen gjør går han et steg videre og utfordrer seg på en helt ny og konstrukiv måte. Han er ikke en mann som er redd for forandring. Hverken når det gjelder fysisk eller psykisk form. Han er, etter min mening, blant nåtidens mest prestisjefulle skuespillere. Ikke bare fordi han tar rollene sine voldsomt seriøst og gjør en total kropps endring, men også fordi han elsker å være skuespiller og han elsker å være menneske. Han dedikerer seg så mye til det han driver med at han fortjener all ros det går an å få. En kan ikke gjøre annet å gråte, smile og le når man ser denne mannen i arbeid.

 

Dette er offisielt min favoritt Christian Bale-film, min favoritt Mark Wahlberg-film og en av mine favoritt bokse-filmer. Den er på linje med Raging Bull og Rocky og står i dag som kanskje et spektakulært verk basert på et enkelt plott. Godt gjort og gratulerer Mark Wahlberg, Christian Bale, Amy Adams, Melissa Leo, David O. Russel og alle som har vært en del av filmen for ha klart å oppnådd en uerstattelig filmopplevelse og en så overbevisende og rørende framstilling av livet til Mikey Ward, Dickie Eklund og deres omgivelser.

 

The Fighter beviser bare en av de mange grunnene til at jeg elsker film.

09/10

 

PS: Denne anmeldelsen ble kanskje en smule lang, men jeg er så utrolig henrykt over denne filmen. http://www.youtube.com/watch?v=71l-kIhJ5j8

Endret 10. februar 2011 av .........

[BadSmile]

Den var bra, men 10/10?

 

[Theo343]

Jeg blir stadig stummende imponert av Christian Bale i The Fighter og det er en så sterk prestasjon at man nesten glemmer litt hvor god den faktisk var da den er på grensen til uvirkelig. Jeg får samme wow faktoren hver gang jeg ser litt av rollefiguren. Mark Wahlberg gjør også en sterk prestasjon og dynamikken og kjemien dem i mellom kunne ikke vært bedre.

 

Jeg synes Christian Bale sin prestasjon alene løfter den helt opp til en 10er.

 

EDIT:

Det er nok flere filmer jeg har gitt en 10er som burde nedjusteres etter å ha sett denne, men jeg ser ikke filmene opp mot hverandre men heller utfra hvilken opplevelse akkurat den filmen gir meg. Høyst personlige karakterer da jeg ikke er en filmanmelder og ikke har noen ambisjon om å forsøke å være det.

Endret 6. februar 2011 av Theo343

[.........]

Den var bra, men 10/10?

 

Jepp, den er verdt 10/10. Hva syns du den burde få?

[BadSmile]

8/10, muligens 7.5/10.

[Dorian Gray]

Personlig setter jeg The Fighter på en svak 8er takket være Bale, glemte den rimelig fort etter jeg så den. Ikke på nivå med The King's Speech, Social Network, Inception eller True Grit, som er de andre store som har kommet ut i det siste.

 

Badsmile: Ser ut som vi var dønn enig der. ^^

Endret 6. februar 2011 av Dorian Gray

[Theo343]

The Fighter har en rolig fremtoning og noe alminnelig karakter med en historie om en kamp for tilværelsen og streben mot å lykkes, men skuespillerprestasjonen løfter den opp. Selve filmen kan til tider virke noe tam ift. hva man egentlig er vitne til, men merkverdig nok betyr ikke det så mye her. Jeg ville ikke sammenlignet eller sidestilt den med Rocky og den slags, da det er en helt annen type film med større verdighet.

 

Social Network var en oppslukende historie og en fin skildring av hvordan Facebook ble til, joda hovedrolleinnehaveren spiller meget godt men filmen og skuespillerne er ikke i nærheten av slike type prestasjoner. For meg er Social Network rundt en 7/10. Forøvrig liker jeg hverken Facebook eller grunnleggeren og har aldri vært medlem av spetakkelet. Jeg respekterer hans dyktighet, men der stopper det, brått. Filmen likte jeg dog.

Endret 6. februar 2011 av Theo343

[.........]

8/10, muligens 7.5/10.

 

Personlig setter jeg The Fighter på en svak 8er takket være Bale, glemte den rimelig fort etter jeg så den. Ikke på nivå med The King's Speech, Social Network, Inception eller True Grit, som er de andre store som har kommet ut i det siste.

 

Badsmile: Ser ut som vi var dønn enig der. ^^

 

Hvordan kan dere ikke se på denne som en stor, stor film. Det er mer til filmen enn bare Bales fantastiske prestasjon. Mark Wahlberg er også flott, sammen med Amy Adams og Melissa Leo. Handler om familieverdier og inspirasjon. De gjør det om til en utmerket boksefilm.

[CypheroN]

Hvordan kan dere ikke se på denne som en stor, stor film. Det er mer til filmen enn bare Bales fantastiske prestasjon. Mark Wahlberg er også flott, sammen med Amy Adams og Melissa Leo. Handler om familieverdier og inspirasjon. De gjør det om til en utmerket boksefilm.

Boxing, familieverdier.

 

Jeg ser du ikke har sett Raging Bull (jeg klikket meg inn på top 250-en din).

 

Vel, se den. ASAP.

Endret 6. februar 2011 av CypheroN

[Theo343]

Raging Bull er nok en av de største og den som naturlig dukker opp i alle slike sammenhenger.

Endret 6. februar 2011 av Theo343

[Coffey]

Hvorfor er dere så utrolig fikserte på karaktere? Hva har det egentlig å si?

 

Joda, det er en enkel måte å arrengere og sammenligne filmer, men ens mening om en film strekker seg jo mye lengre enn den endelige karakteren.

 

Tenk at karakterer ikke eksisterte, hvordan ville dere snakket om filmer da?

 

EDIT: Jeg prøver ikke på noen måte å angripe noen nå, vil bare ha noen responser på dette.

Endret 6. februar 2011 av Coffey

[Theo343]

Jeg er enig med deg, karakteren blir på mange måter en utilstrekkelig oppsummering og selv den mest erfarne anmelder vil oppleve at karakterer de tidligere har satt kunne vært justert ene eller andre veien med unntak av de aller svakeste eller sterkeste opplevelsene. Men det er nå en slags skala på hvordan man verdsetter opplevelsen eller vurderer kvaliteten.

Endret 6. februar 2011 av Theo343

[Dorian Gray]

Tenk at karakterer ikke eksisterte, hvordan ville dere snakket om filmer da?

Å snakke om film uten karakterer er som å skrive med engelsk tastatur - det lar seg gjore, men hvorfor handikappe seg selv pa den maten hvis man ikke ma? Det er lett å bli opphengt i karakterer fordi det er noe håndfast, noe man ikke ofte får når det er snakk om noe så subjektivt og flytende som film. Å kvantifisere er en fin ting, det er en måte å sette noe konkret på noe vagt. Jeg har ingenting imot karaktersnakk eller karakterbruk, og reagerer ikke nevnverdig på bruken av det her inne.

 

The Fighter var en film som ikke ga meg særlig mye. Jeg sitter ikke igjen med et inntrykk av at den var fantastisk, selv om det var elementer av den som uten tvil var gode. Mye bedre enn Million Dollar Baby, f eks. Når man snakker om 8ere og 10ere og slikt så gjelder kun det man selv opplevde og hva man selv vil kalle en tierfilm. Jeg har sett 2001: A Space Odyssey, The Godfather Part II, Black Swan og Brazil, så jeg vet hvordan en tier ser ut, og det ville aldri slått meg å inkludere en film som The Fighter i en slik liste. Et fint eksempel på et godt stykke film, men det er forskjellen på en god film og en "great" film, som Ebert sier.

 

En god film er som en avis/periodical, den er verdt mye i dag og straks mindre imorgen. En "great" film er som et oppslagsverk, det er utgangspunkt til alle andre filmer, det er alltid relevant og det er tidløst. Kan slike tåpelige, svulmende metaforer brukes om The Fighter i et år hvor vi så Black Swan og Social Network? Jeg velger å si nei. Eller for å si det på en annen måte - 7.5.

[Theo343]

Jeg gir ikke The Fighter en 10er pga. selve filmen, men helt klart pga. Christian Bales prestasjon som jeg synes topper så og si alt jeg har sett. En tranformasjon og et dypdykk i en rollefigur omtrent uten like. Hvis jeg skal gi kun filmen en karakter blir det en 7.5/10 fordi den i seg selv ikke gir meg noen stor opplevelse. (uten at jeg tar i betraktning hva andre gir den)

 

Black Swan var en sterk opplevelse men det er så mange forferdelig overfladiske elementer (samt mange andre gloser i samme gate) i filmen at jeg ikke gir den noen karakter da det vil skjemme det som er bra med den. Ellers må jeg si at en filmene som gjorde størst inntrykk på meg i senere tid var "Enter the void".

Endret 6. februar 2011 av Theo343

[Hopperesque]

Kommer til å huske The Fighter for Bale, kampscenene og miljø- og personskildringene. Det narrative er ikke filmens sterkeste side.

[KjemikerJon]

Å snakke om film uten karakterer er som å skrive med engelsk tastatur - det lar seg gjore, men hvorfor handikappe seg selv pa den maten hvis man ikke ma?

 

Handikappet er å bruke karakterer.

[Theo343]

Kommer til å huske The Fighter for Bale, kampscenene og miljø- og personskildringene. Det narrative er ikke filmens sterkeste side.

Godt oppsummert. Endret 6. februar 2011 av Theo343

[Dorian Gray]

Å snakke om film uten karakterer er som å skrive med engelsk tastatur - det lar seg gjore, men hvorfor handikappe seg selv pa den maten hvis man ikke ma?

 

Handikappet er å bruke karakterer.

Å bruke karakter er kanskje en krykke, men jeg ser ikke for meg at de som henger seg utelukkende opp i karakter har så mye fornuftig å si uansett. Det er nok ikke slik at hvis vi nektet folk å bruke karakter i tråden så ville kvaliteten gått opp, folk bruker det de har.