Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[tjalla]

Sku sett mer til Mila Kunis' DÅSE!

Fixed. Drama er som flere har påpekt; kjipt.

Endret 5. februar 2011 av tjalla

[.........]

True Grit (2010)

True Grit er en hardbarka cowboy-film som med sitt engasjement, tempo og følelser gir et nytt liv til Western-sjangeren.

 

Det er nok en gang Coen-brødrene som dukker opp med en av årets mest etterlengtete filmer som med sine 10 Oscar-nominasjoner braker løs i den ville vesten. Her har de for andre gang fått Jeff Bridges som sin hovedrolle og for første gang fått med Matt Damon og Josh Brolin. Det er en stjernetrio vi har med å gjøre her for å si det mildt. Hailee Steinfeld, en litt mindre kjent ung jente, er også en del av hovedrollene, samt Barry Pepper som har en birolle. Her er det rå mannkraft som gjelder med tøff action og en god dose drama og litt humor.

 

Historien begynner med at Mattie Ross (Steinfeld), en 14 år gammel jente, drar ut for å finne å drepe Tom Chaney (Brolin), mannen som drepte hennes far. Hun tilkaller Reuben J. "Rooster" Cogburn (Bridges), den tøffeste og beste U.S marshalen som har såkalt "true grit". Etter noe motvillig diskusjon og argumentasjon drar de ut for å finne Chaney. Texas Ranger LaBoeuf (Damon) blir også med på deres jakt for å hjelpe til, men mest fordi han har sine egne grunner for å drepe Chaney. Deretter gjenstår det et ekte villmannsoppgjør om å finne denne mannen.

 

Det ligger en kjølig, men underlig varm og humoristisk stemning over filmen hvor spesielt forholdet mellom karakterene til Jeff Bridges og Matt Damon gjør at jeg smått ler innimellom. Jeg har også en slags rå og dyrisk følelse mens jeg ser på. Det er en mer naturlig og autentisk skildring av den ville vesten enn jeg vanligvis har sett i tidligere såkalt cowboy-filmer. Den underholder både på emosjonelt og komisk plan, noe som utgjør seg merkverdig og symboliserende på alle slags måter. Regien, manuset og historien er dyktig fortalt, samt karakterenes og skuespillerens rolletilpasninger er på nær briljant. Bridges og Damon utmerker seg spesielt her hvor de enda en gang viser sine overbevisende og fantastiske skuespillerevner.

 

True Grit er helt klart en av de bedre Western-filmene i moderne tid hvor Coen-brødrene once again utfører sin versjon av en kjent sjanger og gjør den til sitt originale verk.

09/10

http://www.youtube.com/watch?v=CUiCu-zuAgM

Endret 5. februar 2011 av .........

[Catkin]

Hyperio:

 

 

Ja, det kan jo også tolkes dithen. Jeg mener også at det er flere lag med symbolikk her. Nina har hele livet strevd med å tilfredsstille moren ved å være det hun aldri kunne være selv. Hun er seksuelt undertrykt, og det er tydelig at moren nekter henne å vokse opp. Hun får så og si null privatliv av sin kontrollerende forelder som våker over henne som en hauk. Til og med rommet hennes gir oss et ganske klart bilde av hvorfor Nina ikke klarer å slippe seg helt løs fra hvite svanen. Med et lass av kosedyr og farger en tolvåring ville elsket, glir Nina elegant inn i rollen som skjør, sart og troskyldig. Etterhvert som dagene går får vi se at Nina skritt for skritt våger å leve litt. Det er her blant annet scenen der hun tilfredsstiller seg selv seksuelt mens moren sover i en stol ved siden av kommer inn. Det er tydelig at jenta lever og ånder for dansen, og hun streber etter å være perfekt. Det er klart at hun vil gjøre alt for å skli inn i rollen som begge svanene.

 

Nina oppdager en helt ny verden og sider ved seg selv hun ikke ante at hun hadde. Jeg ser på dette som en utviklingsprosess. Hun går fra å være på stadie med et uskyldig og naivt barn til en sensuell forførerske. Altså to store kontraster. Lily er for meg et symbol på hennes rake motsetning (siste nevnte), men er det som får henne til å ta et skritt i "riktig" retning. Hun er altså et slags alter ego Nina drives inn i galskapen for å bli. På veien konfronterer hun seg selv og sine undertrykte følelser. Vi får nærmest føle på kroppen hvor forvirrende og svimlende det hele er.

 

Vi får ofte høre at "The only person standing in your way if you!". Dette er helt riktig, da det ikke er Lily hun egentlig trenger å bekymre seg for. Nina må ta et oppgjør med seg selv, og slippe ut sine undertrykte sider. Dette får vi se ved en av sluttscenene der "Lily" forsøker å ta over rollen som den sorte svanen. Nina angriper henne og det hele ender som det måtte ende. Et knust speil og en splint i magen. Overbevist om at hun har drept sin konkurrent, skynder Nina seg tilbake på scenen som sin rake motsetning. Denne gangen er hun både sensuell, selvsikker og forførersk. Det viser seg at grunnen til dette er fordi hun ikke drepte Lily, men tok et oppgjør med seg selv.

 

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, føler jeg. Men poenget mitt er iallefall at den sorte og den hvite svanen-konseptet som du er inne på, er et perfekt symbol på det som ligger under. De som har lest min anmeldelse av filmen har kanskje sett at jeg også nevner psykosen hennes som fremkaller en rekke hallusinasjoner og vrangforestillinger. Noe stress kan være en mulig årsak til, og ganske sannsynlig i Nina sitt tilfelle.

 

 

IKKE LES om du ikke har sett filmen.

[tjalla]

punktum: Alltid morsomt å lese anmeldelsene dine. Spesielt de litt svevende og uhåndgripelige setningene som denne: "Den underholder både på emosjonelt og komisk plan,noe som utgjør seg merkverdig og symboliserende på alle slags måter."

[.........]

Takk for det tjalla Hyggelig å høre at du liker setningene jeg skriver.

[Dorian Gray]

Skal man skrive anmeldelse så er det nesten like greit å bruke stilen alle andre filmanmeldere bruker.

 

Og de lurer på hvorfor ingen respekterer yrket deres. ^^

[Theo343]

Black Swan var en meget god skildring av "jeg er en bortskjemt liten pike, med en bitter mor, som nesten ikke får det som jeg vil".

 

Jeg venter på "True Grit" og liker at det er laget en remake som ikke er tilpasset JW men er mer tro mot den riktige historien. Går den på kino nå?

Endret 5. februar 2011 av Theo343

[Lakesis]

Ironi og sarkasme på internett er alltid like morsomt

[Wiciwato]

Ingen som har noe å si om Buried?

[Nistelrooy]

Ingen som har noe å si om Buried?

Hva mener du? Hvorfor skulle folk plutselig begynne å snakke om den nå?

[Wiciwato]

Trodde den var ny jeg.. Er jeg helt på jordet og forbi?

[Nistelrooy]

Ja. Den kom først i september i fjor, og var i Norge i 1. Oktober.

[Balthier]

Til øvrige anmeldelser:

 

True Grit = Dritt. Rett og slett. Kan ikke påpeke noe spesielt, men dritt var den. Selvom jeg er uenig, og dersom du fortsatt ønsker kritikk så har jeg et par småting å popeke (dersom du ikke vil høre mere fra meg så trenger du ikek klikke):

 

 

 

til ditt forsvar ser jeg at du muligens har tatt til deg noe av krittikken min fra en tidligere post. Enten det eller så traff dennna bedre hos deg.

 

Men ta nå denne paragrafen:

 

Historien begynner med at Mattie Ross (Steinfeld), en 14 år gammel jente, drar ut for å finne å drepe Tom Chaney (Brolin), mannen som drepte hennes far. Hun tilkaller Reuben J. "Rooster" Cogburn (Bridges), den tøffeste og beste U.S marshalen som har såkalt "true grit". Etter noe motvillig diskusjon og argumentasjon drar de ut for å finne Chaney. Texas Ranger LaBoeuf (Damon) blir også med på deres jakt for å hjelpe til, men mest fordi han har sine egne grunner for å drepe Chaney. Deretter gjenstår det et ekte villmannsoppgjør om å finne denne mannen.

 

Altså, her ser det rett og slett ut som du er på et quiz show og har fått spørsmålet om å beskrive filmen og hvilke skuespillere som er med på 30 sekunder. Er jo nesten ikke pusterom. Forsåvidt også en robotisk beskrivelse uten noe innspill eller videre innsikt av anmelder. Det hele slår meg som gjesp fra noen som har drukket kaffe dagen lang.

 

 

 

 

 

 

Black svann: (siterer theo her)

 

Black Swan var en meget god skildring av "jeg er en bortskjemt liten pike, med en bitter mor, som nesten ikke får det som jeg vil".

 

Legger til: og vi skal prøve å gjøre det hele litt okkultisk og mystisk. Nei, fjortisfanfaren skinner igjennom sammen med bylleklisjeene som gjennomsyret filmen. Den arrogante treneren, konkuransenn mellom jentene, selvskading, sinnsykdom osv.

 

Det var en interessant blanding av ovennevnte, det skal det ha, men det påtatte scriptet og klisjeefantastien som oppstod i dets vake trekker ned totalbildet. Er nesten run-off-mill fjortisdrama, med mørke undertoner, syrlige tvister og artistisk preg.

 

Jeg ble underholdt, og filmen ga meg noe, men ikke nok til noen nevneverdig karakter.

[.........]

Til øvrige anmeldelser:

 

True Grit = Dritt. Rett og slett. Kan ikke påpeke noe spesielt, men dritt var den. Selvom jeg er uenig, og dersom du fortsatt ønsker kritikk så har jeg et par småting å popeke (dersom du ikke vil høre mere fra meg så trenger du ikek klikke):

 

 

 

til ditt forsvar ser jeg at du muligens har tatt til deg noe av krittikken min fra en tidligere post. Enten det eller så traff dennna bedre hos deg.

 

Men ta nå denne paragrafen:

 

Historien begynner med at Mattie Ross (Steinfeld), en 14 år gammel jente, drar ut for å finne å drepe Tom Chaney (Brolin), mannen som drepte hennes far. Hun tilkaller Reuben J. "Rooster" Cogburn (Bridges), den tøffeste og beste U.S marshalen som har såkalt "true grit". Etter noe motvillig diskusjon og argumentasjon drar de ut for å finne Chaney. Texas Ranger LaBoeuf (Damon) blir også med på deres jakt for å hjelpe til, men mest fordi han har sine egne grunner for å drepe Chaney. Deretter gjenstår det et ekte villmannsoppgjør om å finne denne mannen.

 

Altså, her ser det rett og slett ut som du er på et quiz show og har fått spørsmålet om å beskrive filmen og hvilke skuespillere som er med på 30 sekunder. Er jo nesten ikke pusterom. Forsåvidt også en robotisk beskrivelse uten noe innspill eller videre innsikt av anmelder. Det hele slår meg som gjesp fra noen som har drukket kaffe dagen lang.

 

 

 

Ja, bra du finner noe å kritisere. Kan være enig i at den biten der var ganske rett fram og kjedelig. Jeg pleier vanligvis ikke å skrive SÅ kort referat fra plottet, men denne gang ble det sånn. Godt kritisert btw

[Dorian Gray]

De aller fleste anmeldelser som går over flere avsnitt er svake. De fleste som skriver anmeldelser faller i samme felle som de fleste proffe anmeldere - de uttrykker sin egen mening om en film ved hjelp av de mest hyperbolske og vage superlativer uten å forklare hva, spesifikt, det er med filmen som er bra eller dårlig, slik at jeg som leser kan ta en avgjørelse om jeg vil se filmen eller ikke. Det er jo det som er anmelderens jobb, er det ikke? Med mindre man er Pauline Kael eller Roger Ebert så betyr ens egen mening om en film svært lite for en gjennomsnittlig leser, og da må man i løpet av en anmeldelse formidle flere ting - hva du selv mente om filmen, hva som er bra og hva som er dårlig med filmen, hvorvidt jeg kommer til å like den, hvorvidt mor kommer til å like den og sist, men absolutt ikke minst, hvorfor jeg burde bry meg om din mening. Det holder ikke å like film, du må overtale meg om at du faktisk vet litt om film, eller i det minste vet litt om hva folk synes om film, slik at du kan hjelpe meg å ta en avgjørelse om hvorvidt jeg skal se filmen eller ikke.

[.........]

Ja, ser den. Vi som er aktive anmeldere innpå her må skjerpe oss.

[FrankBjarne]

2001: A space odyssey

 

Så denne filmen på grunn av en bok jeg skulle lese på skola. Leste ikke boken først og bega meg ut på filmen. Hadde lest hva den skulle handle om, etc. Det første jeg så var hvor bra kvaliteten var. Det var nesten som og se en film fra 2010 med 3D og hele pakka.

 

Om selve plottet. Jeg fattet ikke en dritt. For meg virket det som om mye forskjellige rariteter var kastet opp i en blender sammen med en liter forskjellig farget leire og blandet sammen. Har aldri sett en film med så mye random hendelser. Jeg sitter med like lite ut av filmen som da jeg satt meg ned for å se den. Uansett så ble jeg helt fanget og filmen slukte meg opp.

 

Er veldig vanskelig og sette karakter når jeg ikke skjønte plottet helt, men filmen var knakende god forde.

 

Terningkast: 8/10 for kreativiteten og utførelsen.

[Dorian Gray]

Ja, ser den. Vi som er aktive anmeldere innpå her må skjerpe oss.

Jeg har over 1500 innlegg i tråden, så det er nok ingen som er mer skyldig enn meg. Jeg velger likevel å tenke at alle de innleggene gjør at folk som leser tråden fast har en viss anelse om smaken min, og derfor kan ta en avgjørelse om en film basert på om jeg likte den eller ikke.

[.........]

Ah, skjønner. Jeg har for å være ærlig ikke fått sjansen til å lese så mange av dine anmeldelser. Men det blir nok det neste på agendaen.

[Gunfreak]

Ja, ser den. Vi som er aktive anmeldere innpå her må skjerpe oss.

Jeg har over 1500 innlegg i tråden, så det er nok ingen som er mer skyldig enn meg. Jeg velger likevel å tenke at alle de innleggene gjør at folk som leser tråden fast har en viss anelse om smaken min, og derfor kan ta en avgjørelse om en film basert på om jeg likte den eller ikke.

 

 

Nerd, alle som har over 1001 poster er i denne tråden er tølpere