Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Hyperio]

Det eneste problem er at han vil gifte seg med Wallis, en amerikansk og litt annerledes type, som da vil provosere hele monarkiet.

 

Var ikke problemet at hun hadde vært gift tidligere og nå var skilt? Eventuelt at hun hadde tidligere unger i tillegg.

 

[.........]

Det eneste problem er at han vil gifte seg med Wallis, en amerikansk og litt annerledes type, som da vil provosere hele monarkiet.

 

Var ikke problemet at hun hadde vært gift tidligere og nå var skilt? Eventuelt at hun hadde tidligere unger i tillegg.

 

 

 

Jo, hun var det og. Jeg skulle bare fatte meg i korthet og gjøre det enkelt.

 

[dr.dr.]

Manhattan 1979

 

Woody Allen kan ramse opp mange navn, og når han først gjør det er de som oftest pakket inn i et kvasiintellektuelt manus, pakket inn i selvironi. For min del fungerer filmene således på forskjellige plan, blant annet det humoristiske, filosofiske og estetiske, og Manhatten, som óg poengterer en vakker setting, er virkelig en fest for flere sanser. Om Allens karakter er lik hans vesen i det virkelige liv, må han i så fall være en ufordragelig slitsom type. Disse beskjedne 96 minuttene er derimot mer enn holdbare, og selv om miljøet kan virke noe fjernt, er det allikevel noe i tematikken som for meg virker nært.

[BadSmile]

Black Swan av Darren Aronofsky

 

En kinoopplevelse av det sjeldne. Filmen har sine småe svakheter, som skvettescenene for.eks. Synes ikke dem funket helt. Men filmens sterke punkt var virkelig gode, satt å slet med å trekke pusten den siste 30 minuttene ca. Filmen slo så jævla hardt ned mot slutten at jeg holdt på å dø. Musikken!, Kameraet!, Skuespillet!, alt var liksom så jævla storslått. Satt nesten i tårer, ikke fordi filmen var trist, nei fordi filmen var så jævla godt laget! Så mye speil, men ingen speilbilde av kameramannen, veldig stilig. Oppbyggingen av filmen var veldig god. Startet treg, og gikk fortere og fortere.

 

Dette er en film man bør se på kino om man har muligheten til det. Filmen handler om ett "teater" stykke, og filmen er som ett teaterstykke. Føler jeg overdriver veldig nå, og skjenner jeg meg selv rett, så kommer filmen sikkert til å synke litt i mitt sinn. Men akkurat nå føler jeg at jeg har sett årets beste film, og føler at jeg nettopp har hatt tidenes kinoopplevelse.

 

[Bytex]

Rart da, før filmen kom snakket alle BARE om denne klinescenen mellom Portman og Kunis. Etter de har sett filmen er det INGEN som nevner den.

[Lakesis]

...og der mistet du all interesse for å se filmen skjønner jeg...

[Catkin]

Mr. BadSmile, jeg er helt enig i det du sier der. Den fortjener all skryt for det. Ser mange likhetstrekk til andre filmer han har regissert (f.eks sluttscenen). Den var liksom "svimlende" på samme måte. Dette med måten den bygger seg opp på, og går fortere og fortere.

 

Bytex: Altså, den var ingen dårlig scene, akkurat. Begge skuespillerne har overraskende god innlevelse. Det virket farlig ekte. En slags gnistrende kjemi. Men nå var prestasjonene på rimelig høyt nivå under hele filmen, vil jeg si.

[ennj]

skvettescenene

 

Talte noen hvor mange slike det var i filmen? Jeg hadde virkelig ikke trodd filmen skulle gå dit. Speilsekvensene og ansiktene var mer effektive, og etter min erfaring sitter jeg igjen med et billig inntrykk selv om "det er noen bak deg"-skvett faktisk fungerer.

[Catkin]

Jeg føler ikke at den scenen egentlig var ment som noen klassisk "skvettescene". For meg var det ren symbolikk.

[ennj]

Vanskelig å se hvilken scene du referer til, men det jeg prøvde å få fram var at noen av "skvettene" var ufortjente i forhold til plottet. Der speil og ansikt var eksempel på det motsatte.

 

 

 

Av det jeg husker er prakteksempelet der en irrelevant sykehusansatt kommer ut av det blå for å si bø. Det tilføyer filmen ingenting.

 

 

[Hyperio]

Bytex: Altså, den var ingen dårlig scene, akkurat. Begge skuespillerne har overraskende god innlevelse. Det virket farlig ekte. En slags gnistrende kjemi. Men nå var prestasjonene på rimelig høyt nivå under hele filmen, vil jeg si.

Her er min tolkning av sexscenen. Setter det i spoiler for sikkerhets skyld.

 

 

Portman og Kunis var jo henholdsvis den hvite og den sorte svanen. Begge slet med å være den andre, eller å være begge. Likevel var potesialet større i Portman. Så når hun endelig slår seg løs, sier i mot mora og drar ut med Kunis begynner en omskapelse. Den sorte svanen kommer tydelig mer fram. I selve sexscenen "parres" den hvite og den sorte svanen. Og det som kommer ut er den nye Portman (sorry jeg husker sjelden karakternavn uansett film) som mestrer begge svanene. Jeg synes det var ganske åpenbart. Scenen fremsto ikke for meg som eksplisitt, men som nettopp så åpenbar som jeg forklarte.

 

[MrLuni]

Black Swan.

 

Godt mulig ikke min type film men det va en MEGET MEGET kjedelig film.

[dr.dr.]

Hva ved filmen syns du var kjedelig? Jeg for min del ble overrasket over hvor lite kjedelig jeg syns den var.

[MrLuni]

Det ble alt for mye drama for min del.

[KjemikerJon]

Drama er kjipt.

[MrLuni]

hehe ja da trenger du ikke sjå Black Swan

[Lakesis]

Drama er kjipt.

 

Så sant som det er sagt! Black Swan skulle jo være en horror-komedie-actionfilm med masse heite lesbescener...og så er det masse drama og annen svada i stedet!

[Dorian Gray]

Black Swan var jo en horrorfilm med lesbe-scener.

[Lakesis]

Altfor lite horror og lesbescener og aaaaalt for mye dramatullball...

[MrLuni]

Sku hatt mere med Mila Kunis!