Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[KjemikerJon]

I Saw The Devil (2010)

 

Sør-koreansk voldsbombe som blåser nytt liv inn i seriemordersjangeren. Hovedpersonen er en slags NC17-utgave av Jason Bourne som jakter på en grusom sadist (Mr Oldboy himself), og herre min flosshatt hvilke blodige kampscener vi får servert her. Ikke den smarteste filmen disse koreanerne har produsert, og den leker litt med klisjeer som "du må bli et monster for å fange et monster", men intensiteten og nerven oppveier for sjangerens vanlige øye for brødsmuledetaljer. Pen er den også, i all sin grusomhet.

[Hyperio]

Time Changer (2002)

Er det bare meg, eller ser du ekstremt mange filmer fra 2002?

[oldboy]

Piranha (3D)

 

Herlig underholdning med fine damer og morsomme piraiaer

[Gunfreak]

Kunne ønske noen lagde en film om Piranha i enkelt tall, tenk så gøy folk bader og har det gøy, så kommer skummel jaws musikk dun dun dun dun, dundundudnddndudnudndjdn JAFS, noen skriker og løper opp på stranda og har et lite bitt som blør litt, og må ha plaster, og dette forsetter i mange dager, dusinvis av folk må ha plaster MEN butikken går tom for plastere det er KATASTROE ingen flere plastere, de må ut på havet og drepe denne Piraian, som angriper båten og ødlegger litt av malingen på båten, til slutt er det en epic kamp med fisken der det ender med flere små sår på heltens bare overkropp før han sprenger fisken med en small tactical nuke. EPIC film

[Hyperio]

Gunfreak jeg digger deg.

[TMB]

Kunne ønske noen lagde en film om Piranha i enkelt tall, tenk så gøy folk bader og har det gøy, så kommer skummel jaws musikk dun dun dun dun, dundundudnddndudnudndjdn JAFS, noen skriker og løper opp på stranda og har et lite bitt som blør litt, og må ha plaster, og dette forsetter i mange dager, dusinvis av folk må ha plaster MEN butikken går tom for plastere det er KATASTROE ingen flere plastere, de må ut på havet og drepe denne Piraian, som angriper båten og ødlegger litt av malingen på båten, til slutt er det en epic kamp med fisken der det ender med flere små sår på heltens bare overkropp før han sprenger fisken med en small tactical nuke. EPIC film

[tjalla]

Kunne ønske noen lagde en film om Piranha i enkelt tall, tenk så gøy folk bader og har det gøy, så kommer skummel jaws musikk dun dun dun dun, dundundudnddndudnudndjdn JAFS, noen skriker og løper opp på stranda og har et lite bitt som blør litt, og må ha plaster, og dette forsetter i mange dager, dusinvis av folk må ha plaster MEN butikken går tom for plastere det er KATASTROE ingen flere plastere, de må ut på havet og drepe denne Piraian, som angriper båten og ødlegger litt av malingen på båten, til slutt er det en epic kamp med fisken der det ender med flere små sår på heltens bare overkropp før han sprenger fisken med en small tactical nuke. EPIC film

 

 

Endret 30. januar 2011 av tjalla

[Dorian Gray]

Jeg er villig til å skrive manus. Vi kan få BadSmile til å regissere, men vi trenger babes i hovedrollen. RPP neste.

[_crs_]

Fantastisk. Vedder på den hadde blitt bedre enn originalen. 2010-filmen, altså.

 

Jesus Bale agrees.

 

Endret 30. januar 2011 av _crs_

[_crs_]

Legend of the Guardians: The Owls of Ga'Hoole

 

Så denne i stad. Hadde egentlig satt forventningene lavt, lest endel anmeldelser som gav mye kritikk. Jeg ble positivt overrasket. Jeg visste jo at filmen var regissert av Zack Snyder (jeg liker ham), så jeg var en smule spent. Det første som slo meg er hvor dyster og grim filmen er, selv om det liksom skal være en familie/barne-film! Den tar opp virkelig alvorlige temaer, og selv jeg synes det var en del råskap i filmen som små unger enten hadde pisset seg på av eller fått mareritt av. Historien var en smule tynn, ikke noe fancy greier, filmen har ingenting på f.eks. LOTR. Bare noe fantasi-tull, som kommer og går, og er helt inkonsekvent. De som har stemmene gjør en solid jobb. Faktisk dukker det opp svært mange gode skuespillere her, og jeg kjente igjen den ene etter den andre. Visuelt og lydmessig, slår filmen nesten alt jeg har sett av dataanimerte filmer. Fyttigrisen hvor bra bildet er på Blu-ray utgivelsen. Det var som å sitte og kikke ut av vinduet. 1080p pikselsex i all sin orgasmiske praktfullhet.

 

Jeg gir den terningkast 5.

Endret 30. januar 2011 av _crs_

[.........]

Tangled (2010)

Tangled er en klassisk, til dels morsom og for det meste underholdene animasjonsfilm som bringer tilbake det typiske Disney-preget vi kjenner så godt og er glad i.

 

Snøhvit og de Syv Dvergene var Disneys første film og kom ut i 1937. Her er vi 74 år senere og Disney er stolte av å presentere sin 50.animasjonsfilm blant de kjente animerte klassikerne sine. Denne tar for seg fortellingen om Rapunzel, jenta med det lange håret som er fanget oppi tårnet. De amerikanske stemmene til karakterene er blant andre av Mandy Moore, Zachary Levi, Donna Murphy, Ron Perlman, M.C Gainey, Jeffrey Tambor og Brad Garrett. Regien består av Nathan Greno og Byron Howard som står bak filmer som Bolt, Lilo og Stitch, Mulan og Brother Bear. Filmen ligger faktisk i dag på andreplass over de dyreste filmene noensinne lagd og på førsteplass blant animerte filmer med et budsjett på 260 millioner dollar. Imponerende nok, men holder dette for å fenge og overbevise oss? Ja, det vil jeg faktisk si!

 

Gothel (Murphy),en syk og eldre heks, skaper en magisk blomst for å bli frisk. I Kongen og Dronningens rike er det en jente på vei. Dronningen er syk og får vaktene hennes til å finne denne blomsten. Hun føder jenta, Rapunzel (Moore), og det viser seg att hennes gylne hår er helbredende, men hvis man klipper det blir det brunt og ikke lenger magisk. Gothel finner det ut, kidnapper Rapunzel og oppdrar hun som sin egen oppi et tårn hvor hun er totalt isolert. Gothel bruker håret til hennes fordel for å holde seg ung og frisk, men Rapunzel selv har ikke lov til å forlate tårnet. Hvert år, på bursdagen hennes, sender Kongeriket opp tusener av flytende lykter opp i lufta for å minnes den bortkomne prinsessen. Dette har Rapunzel sett på hvert år og undret på hva er. Alt dette forandrer seg når Flynn Rider (Levi) og hans tyvegjeng stjeler tiaraen til prinsessen fra kongefamilien. Han forlater så gjengen sin og gjemmer seg i tårnet til Rapunzel hvor han blir slått bevisstløs. Gothol reiser vekk for noen dager, mens Flynn og Rapunzel finner ut at de skal returnere prinsessen tilbake til familien. Det er mer til historien, men det meste sier seg selv.

 

Denne nok en gang animerte klassikeren fra Disney er forholdsvis bra. Ikke Tarzan-, Mulan-, eller Løvenes Konge-bra, men god nok. Den har musikken med lystig sang, et rike fylt med farge og glitter, et kjærlig, morsomt og interessant samspill mellom karakterene og historien. Og det er vel det Disney er kjent for. Det som river oss med og lar oss glemme og drømme oss bort i en helt annen verden. De har greid oppgaven sin og fått oss hypnotisert med deres trolldom og magi med humoristiske og spennende momenter. Jeg elsker Disney-filmer, ikke alle selvsagt, men de fleste. Også denne får meg til å bli glad, får meg til å le og smile, samtidig som jeg følger voldsomt, nysgjerrig og alvorlig med.

 

Tangled kan kvalifiseres som en fargesprakende, fornøyelig og lykkelig animasjonsfilm med det interessante eventyr som her bruker elementer fra vår moderne tid sammen med de gode og gamle kjennetegnene og trekkene ingen av oss kan la være å elske.

08/10

http://www.youtube.com/watch?v=pyOyBVXDJ9Q

[jayplay]

Enig ........

 

Tangled fikk 10/10 av meg! Anbefales i 3d

 

http://www.youtube.com/watch?v=ZMJFxFZgc_8

Endret 31. januar 2011 av jayplay

[.........]

Ja, kan tenke meg at den er enda bedre i 3D på kino enn på en 32" tv-skjerm med litt skurring her og der.

Endret 31. januar 2011 av .........

[.........]

The Tourist (2010)

The Tourist er en veldig dårlig og kjedelig spionfilm som hverken gir oss noe nytt, noe spennende eller noe morsomt å le av.

 

Med to av de største skuespillerne filmverdenen har å by på, sammen i en film, kan en lett tenke seg at det må være en drømmetilværelse for det fleste. Men sånn ble det absolutt ikke i The Tourist hvor Angelina Jolie og Johnny Depp har blitt paret opp til dans. Det er den tyske regissøren Florian Henckel von Donnersmarck som står bak hvor han med en rekke tyske filmer har gjort seg forholdsvis god kjent. Den kan også nevnes at det er en remake av den franske filmen Anthony Zimmer fra 2005. Selvsagt, filmen høres stjernespekket og bra ut i teori, men i praksisen av å faktisk se den blir det forferdelig. Og nei, det hjelper ikke med skuespillere som Paul Bettany, Timothy Dalton, Steven Berkoff og Rufus Sewell til å være støttespillere for det elendige skuespillet utført av hovedrollene.

 

Elise (Jolie), en mystisk kvinne, møter Frank (Depp), en amerikansk mattelærer, på et tog på vei til Venice etter å ha blitt jagd fra Paris av politiet. Hun velger ut denne mannen på grunnlag av at han ligner på elskeren hennes Alexander Pearce. Hun vet at det ikke er han, men hun skal få politiet til å tro dette for å distrahere dem. De drar så til Venice og inngår et forhold til hennes fordel. De må nå unngå politiet og en gangstergjeng som er ute etter pengene elskeren hennes stjal.

 

Med kjedelig dialog, forventningsfulle hendelser og resultat, samt et ganske fryktelig samspill mellom Depp og Jolie blir dette til en utrolig laber og forutseende spenningsfilm. Den benytter seg av det visuelle hvor vakre Venezia står i sentrum og sammen med utstrålingen av hovedduoen som helt klart gjør sine dårligste roller hittil hvor spesielt Johnny utmerker seg. Mannen som er kjent for sine eksentriske, ville og kreative karakterer som Jack Sparrow, Willy Wonka, Edward Scissorhands og fjorårets Hattemaker har gjort sitt dummeste filmvalg så langt. Karakteren heter Frank og han er mattelærer, trenger jeg si mer? Det er skikkelig vanskelig å tro at filmen fikk tre Golden Globe nominasjoner for beste film og beste opptredener til begge skuespillerne.

 

The Tourist er en av de mest alminnelige og lite oppfinnsomme thrillerne jeg har opplevd. Og med to så gigantiske filmstjerner som Angelina og Johnny forventer man mye mer. De kan waay better!

2.5/10

http://www.youtube.com/watch?v=GrqpKEOF8uw

Endret 31. januar 2011 av .........

[KjemikerJon]

The Tourist er en veldig dårlig, middelmådig og kjedelig spionfilm

 

Er den også helt grei og veldig bra?

[Balthier]

Perfume - The Story of a Murderer

 

 

Dette er først og fremst en elegant film. Det spares ikke på "høi" språket og man får følelsen av en veldig aften helt fra starten av.

 

I det antikke frankrike fødes det på syttenhundrede tallet en meget talentfull ung herremann med tilnavnet Jean-Baptiste Benoui. Det spesielle med Benoui, er at hans sans av lukt overgår alt annet noe levende vesen kan forespeile seg. Fra det minste støvkorn til den forråtnede rotta en kilometer unna, Benoui lukter alt.

 

Unnfanget og forlatt ved en fiskebod på markedet, er Benoui skjebnesatt til et tungt og svangert liv i Paris' skittne bakgater. Det er her han blir oppdratt, solgt til slaveri og vokser opp til å bli en ung, naiv slave, med lite mål annet enn å lempe sin neste sekk poteter fra A til B.

 

En dag tar slavedriveren Benoui med seg ut av leiren på et oppdrag. Byens gater vrimler med folk og nye lukter. I ett uoppmerksomt øyeblikk fanger Benoui dunsten av en skjønn, rødhåret pike som selger plommer. Der de asurblåe øynene avdekkes av veldreide, brennheite hårlokker. Gyllne føflekker på en perlehvit hud. Benoui er helt fra seg av denne euforiske auraen som har funnet vei til hans nese.

 

Ute av stand til å foreta seg annet, forfølger Benoui denne piken. Som en ulv på jakt etter bytte griper han seg over - og nyter henne som et utsultet villdyr. Desperat i sin søken etter dette sanselige dopet, våker Benoui over sitt bytte til den syste molekyl har fordampet. Det er her Benoui ser sin mening i livet -- sin skjebne; Å ivareta duften av skjønnheten selv ...

 

 

 

 

8/10

[marcus_1999]

Marksommer (Så den på TV...)

 

Ganske bra film. En slags etterligning av "haisommer" men ikke helt lik. Denne handler om et sted i Texas eller noe, og mange har blit drept der. Det er fire av dem. (I motsetning til haisommer). Ikke så veldig mye mer og si om den da

 

Marksommer (Så den på TV...)

 

Ganske bra film. En slags etterligning av "haisommer" men ikke helt lik. Denne handler om et sted i Texas eller noe, og mange har blit drept der. Det er fire av dem. (I motsetning til haisommer). Ikke så veldig mye mer og si om den da

 

 

 

Dammit! Jeg glemte at det er 4 KJEMPEMARKJER.

[tjalla]

Litt kjip pr for den rykende ferske bloggen min om norsk film. Kan leses her evt. på bloggen. Url i signatur.

 

 

Om siden:

 

 

”Det finnes gamle filmer, også finnes det gode gamle filmer”. Slik åpner promovideon som finnes på samtlige filmer i Nordisk Film sin ”Norske Klassikere”-serie, hvor vi umiddelbart blir bombardert av klipp primært fra lettyggelige klassikere som er elsket av den brede befolkningen. Serien er sådan en glimrende arkivar og gjør det lett å gjenoppdage gamle favoritter eller for de yngre generasjoner å se hvordan norsk film var før. Man kan dog spørre seg: er serien representativt for norsk film? Har Nordisk Film og andre distribusjonsselskaper klart å hente ut alle filmer som er av interesse og gi det ut på dvd? Et svært ledende spørsmål, og svaret er selvfølgelig nei.

 

I denne bloggen ønsker jeg å trekke fram filmer jeg mener er interessante – et svevende begrep jeg bruker for å omtale film jeg mener har noe ”ved seg”. Enten fordi den er så hinsides provoserende dårlig eller fordi den innehar en vilje og en tanke som i norsk kontekst er unik. Heller ikke en kombinasjon av polene vil være uvanlig i filmene jeg vil skrive om. Idéen om denne bloggen kom som en følge av at jeg fikk sett de fleste Wam & Vennerød-filmene som ikke er gitt ut på dvd allerede og det slo meg hvor utrolig synd at ikke disse filmene er relansert og mer sett i dag. Film er relativt til tid og jeg håper at nye øyne kan vekke i liv i gamle filmer som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener. Vi har ingen stolt filmhistorie som våre to skandinaviske naboer, men det er for meg mer en utopisk drøm at nye øyne skal få se (i teorien) all norsk film som er blitt laget. Å kunne plukke fram titler som datidens øyne mente var middelmådig og forglemmelig, mens nye øyne kan mene det motsatte. Det handler i bunn og grunn om at den norske kulturarven skal bli sett og ikke støve ned i en brannsikker bunker.

 

I vår digitale, høyoppløselige og umiddelbare mediehverdag har jeg problemer med å se for meg at mange av min generasjon sverger til gamle formater. Vhs-spilleren har blitt kastet, kasetter levert til Fretex, familiefilmene er blitt konvertert til andre formater og resten av filmsamlingen er blitt erstattet med elegante og letthåndterlige plater. Dvd-platens fordeler foruten, så er de offentlige vhs-samlingene landet rundt skrøpelige og mange filmer er det rett og slett umulig å få tak i, selv på Nasjonalbiblioteket. Publikums muligheter til å se norsk film styres derfor av hva som er tilgjengelig på det nyeste formatet, noe som er synd siden det finnes en del skjulte skatter som dvd-generasjonen kan ha interesse av å se. Problemet er tilgjengeligheten og slik jeg opplever det; litt mangelfull kunnskap om norsk film og hvilke filmer man bør være på utkikk etter. Litt naivt, så kan denne bloggen fungere som en liten guide for hvilke filmer man bør ta en nærmere titt på. Flere av mine kommende skriverier vil basere seg på filmer som også er lansert på dvd.

 

 

 

Himmel og helvete (1969)

 

 

En naturlig start på bloggen må selvfølgelig være Himmel og helvete fra 1969 regissert av Øyvind Vennerød. Slektskap og samme etternavn til tross, Øyvind og den noe mer kjente sønnen Petter Vennerød deler lite filmatisk blod. Der hvor duoen Wam & Vennerød var beinharde anarkister og samfunnskritikere, sto den eldre Vennerød derimot for måtehold og etablerte samfunnsverdier.

 

De nye drabantbyene som vokste opp rundt hovedstaden ble samlingspunkt for en rekke filmskapere, hvor 50-tallets blokkleiligheter og den nye hverdagen i forstadene skulle festes på film. Øyvind var i forkant og skapte tidlig i denne trenden en av de største publikumssukssene i norsk filmhistorie. Støv på hjernen (1959) solgte 1,5mill billetter, hvorpå han fulgte opp suksessen med Sønner av Norge (1961) og Sønner av Norge kjøper bil (1962), som hver var gode for 1mill solgte billetter. 50-tallets ungdomsverdier om frihet og utfoldelse ble i løpet av andre halvdel av 60-tallet ble gradvis forsterket. Gjennom psykedeliske midler og dertilhørende syremusikk skulle man oppleve en absolutt frihet. Frihet til å gjøre hva man ville med seg selv og egen kropp. De tradisjonelle kjønnsdydene ble visket bort og erstattet med seksuell eksperimentering og kjønnslig likestilling. Hippie-fenomenet ble naturligvis tatt imot med stort skepsis fra datidens foreldre – narkotika og seksuell frigjøring var ikke noe annet enn negativt for unge. Øyvind Vennerød var en av disse og skrev sammen med Blå Kors-leder Victor Borg manuset til det som skulle bli Himmel og helvete. Allerede her forstår man at denne filmen har én hensikt – å advare (unge) mennesker i å utforske narkotika. Har den lykkes? Filmen ble vist på alle landets ungdomskoler og den skapte debatt, men i dag kan nok filmen betraktles på lik linje som sin amerikanske forgjenger Reefer Madness (Gasnier, 1936) – utdatert, ensidig, pinlig pragmatisk og fryktelig morsom.

 

I filmen møter vi to 17-åringer, Eva og Arne (forøvrig spilt av en ung Lillebjørn Nilsen). To særdeles fornuftige ungdommer hvis eneste problem i hverdagen er å huske Pytagoras og vente til de blir 18 år før de kan dra på hyttetur alene sammen. Slike ungdommer vil Norge ha, mener Vennerød! Det snur seg dog fort, når de under den påfølgende festen blir introdusert for hasj og det går ikke lang tid før suget etter mer går utover skolearbeid og vennskap. De stjeler penger og må selv kontakte den jugoslaviske doplangeren Zatek på Klubb 13 for å få mer dop. Eva tvinges til å ligge med Zatek for å dekke forbruket hennes og hjulene ruller videre. Inn bærer det på avrusningsklinikk, hvor de etterhvert rømmer til radikale København og kommer over sterkere stoffer. Pengene tar selvfølgelig slutt og Arne tvinger Eva til å prostituere seg for 300kr nummeret. I en heftig LSD-rus tror Arne at han kan fly og han bestemmer seg for å klatre ut vinduet og opp på taket. Det ender selvfølgelig tragisk.

 

Himmel og helvete tar pulsen på sin samtid, vel og merke filtrert gjennom øynene til en middelaldrende, konservativ mann som har opplevd krigen, de harde kår og som preges av den evigvarende tanken om at ungdommen var bedre før i tida. Ifølge filmen er årsaken til denne utviklingen narkotika, de slaviske bakmennene, syrejazzmiljøene her representert i den fiktive Klubb 13, liberale akademikere, psykedelisk musikk og ikke minst Danmark med sine synderlige, liberale trender. De holdningene som ikke passer overens med hans egne får passet påskrevet, og det er her filmen oppnår sin kalkun-status: den er så håpløst polariserende og unyansert i sin framstilling av ungdom og narkotika. Ment som en insploitation, hvor publikum skal føle seg bedre ved å se hvor fryktelig livene deres kan bli (om de begynner med narkotika). Fra en lekker villa på Frogner til en luguber loftsleilighet i Køvenhavn – fra himmel til helvete. Filmen føles derimot som en litt snuskete teensploitation-film. Narkotika, miniskjørt, unge nakne kropper, usømmelig sex, prostitusjon, alt styrt av en like snuskete jugoslavisk bakmann og de langhårede grisene i København. Klassiske exploitation-trekk som overhodet ikke var hensikten, men som ettertiden mener ble resultatet av kollisjonen mellom Vennerøds daterte holdninger og kontemporære verdier. En høyst ufrivillig komedie og en av Norges største kalkuner gjennom tidene. Må sees!

 

Filmen var i sitt år en av de mest sette kinofilmene i Norge, samt at alle norske elever i en årrekke så denne gjennom skoleverket. Hvorfor i alle dager har ikke denne blitt gitt ut på dvd? En ubegripelig dårlig ”so-bad-it’s-good”-film er det utvilsomt, men likevel; såpass mange av den forrige generasjon har sett den og jeg mener det er synd at den enda ikke er bredt tilgjengelig for nye generasjoner. Man gjemmer ikke bort bestefar fordi han begynner å bli susete!

 

[.........]

The Tourist er en veldig dårlig, middelmådig og kjedelig spionfilm

 

Er den også helt grei og veldig bra?

 

Nei, det er den absolutt ikke. Har jeg nevnt det?

Endret 31. januar 2011 av .........

[Delvis]

Shout at the Devil (1976)

 

Så fram til å se denne igjen, som bare ble sett en gang på kino

for mange herrens år siden.

 

Den hadde tapt seg mye rent visuelt. Og skuespillet virker rent stusselig i dag.

Selv om det er Roger Moore og Le Marvin.

 

Ikke noe særlig å skryte av når jeg ser den nå.

 

4/10

 

 

Hvem hoen er "Jesi Bale"..?