Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Hva er en vanlig anmeldelse?

I forhold til en mini-anmeldelse, tenker jeg. Men etter hva jeg leser her er dette diskutert før, så jeg skal unngå klø mer på den skorpa.

 

På forumet kan det være alt fra tre-fire banale setninger til (brukeren) punktums lengre avhandlinger. Som jeg indirekte skrev tidligere: skriv akkurat slik du føler for, men jeg tenker at anmeldelser kanskje bør ha en inngangsportal for diskusjon. Altså et moment ved filmen du hatet eller elsket, som vi brukere kan relatere seg til og være uenige, evt. forme forventninger til de som ikke har sett filmen. For min del handler denne tråden om å diskutere hvordan andre bedømmer film. Jeg elsker å diskutere og for meg så er det lite som er så håpløst, provoserende og kjedelig som å se f.eks "Taxi Driver: god rolle av De Niro men kjedelig. 4/10" poppe opp i tråden. Har garantert levert mange av den typen anmeldelser gjennom årene, men jeg forsøker nå å tenke som så at filmen må være noe å skrive om. Hvis man ikke har noen momenter ved filmen som er nevneverdige i anmeldelsen, hvorfor skrive noe i det hele tatt?

 

Lengde blir i grunn uvesentlig, men jeg velger å tro at 500 ord til disposisjon gir leseren et annet inntrykk av filmen/anmelderens opplevelse enn det noen vil klare med 2 setninger. Det hadde selvfølgelig vært ønskelig om du la til ti paragrafer, men jeg holder ikke pusten :p

 

Om du eller andre føler seg truffet, så må jeg bare unnskylde. All kritikk er i bunn og grunn velmenende råd. Herr Belærende takker for seg.

Det er ingenting å unnskylde, jeg ønsker bare å vite hva jeg, som relativt ny bruker, kan gjøre for å eventuellt forbedre meg som deltager i denne tråden. Hvis jeg, fordi jeg skriver kort, blir avskrevet som banal, så er jo ikke det ønskelig hvis jeg, som du, ønsker å fremme diskusjon.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Easy A

 

Til å egentlig ikke være spesielt glad i collage/kjærlighet/kommediefilmer så overrasket Easy A meg meget positivt. Skuespillet trakk ikke noe nevneverdig ned på noe som helst måte, historien fortalte på en fin (men selvfølgelig ganske overdreven) måte om hvordan livet ditt kan forandres etter par små hvite løgner. Når det gjelder filmmusikken så var det ikke noe spesielt å nevne, bortsett fra at den var befriende fri fra symfonisk musikk (gikk kraftig lei når jeg så Narnia har om dagen).

 

ca 7.8/10

Endret av Runarbs
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Misery and nobility 2/6

 

Et skuespill om rik/fattigfolk , eneste scenen som var morsom er naar fattigfolka hiver seg over spaghettien som ville dyr , null bordskikk lol (saa den uten subs men trokke den hadde vert mer morro med subs egentlig)

 

Schindlers liste 5/6

 

Absolutt flott stykke film men kan ikke si jeg ble dratt inn i handlinga slik som med f.eks Deer Hunter eller Easy Rider.

Endret av Slettet+9817324
Lenke til kommentar

Machete

 

Danny Trejo med machete, regissert av Roberto Rodriguez som er kjent som latin-amerikas svar på Quentin Tarantino.

 

Det er flere scener i denne filmen som gjør den minneverdig, dog så bør en ta den for det den er - en popcornfilm for gutta. Selv om filmen er spekket med "kjendiser" som Robert DeNiro og Jessica Alba, så mener jeg at disse ikke løfter filmen noe særlig. Michelle Rodriguez viste seg fra en meget sexy side, noe jeg ikke har syntes hun har vært i andre filmer (hun er litt "mandig").

 

Filmen er full i plotthull, merkelige vendinger og irrasjonelle handlinger, men fytti katta så gøy film.

 

7,5/10

 

Beste sitat:

Alba: "I thought Machete didn't text."

Trejo: "Machete improvises."

*Keitete tasting på telefon*

Lenke til kommentar

Rare Exports: A Christmas Tale

 

rare_exports_teaser_poster_en.jpg

 

Husker jeg så kortfilmene av Rare Exports på nettet for mange år siden, å ventet i spenning til de slapp ut en langvarig versjon fra det nedsnødde Finland.

 

Skuespillet kan diskuteres med ungene som er med, og spesielt når de drar inn Per Christian Ellefsen til å snakke flytende engelsk. Men må si jeg ble meget overrasket i slutten, jeg elsker gamle myter i nordiske land.

Det rare er att det nesten blir en skrekk komedie, noe de også har hatt i kortfilmene. Men denne her sitter jeg ennå tenker på en dag etter å ha sett den å ønsker det kommer en etterfølger.

Er ikke noe god på anmeldelse i grunn, men la gå.

 

4/6 (Det er ikke akkuratt hollywood det er snakk om her)

Lenke til kommentar

Underworld - Rise of the Lycans

 

Utrolig god, spenningsdrevet film med spennende karakterer. Spesialeffektene er også veldig gode, men noen steder virker det som om de har hatt dårlig tid og bare lagde noe som var brukbart (referer da til når enkelte av varulvene ble drept).

 

Skuespillet er også ganske bra på en god del av karakterene i "The Council", men selveste hovedrolleinnhaverene, Lucian og Sonja (Michael Sheen og Rhona Mitra) er til tider veldig tamme.

 

Oppsummering: Greie effekter (kunne vært bedre enkelte steder), litt tamt skuespill, tøft laget til og veldig spennende. Filmen fungerte som narkotika for meg!

 

Karakter: 8/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mitra sliter nok med at alle som ser UW3 umiddelbart måler henne opp mot Beckinsale, som er både mere sexy og bedre skuespiller.

Jeg satt hvertfall hele tiden og ønsket det var Kate jeg så på istedet.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

The Prestige (2006)

 

Det skal et godt øye til for å skille en Hollywood-regissør fra en annen, men med Christopher Nolan er man som publikumer nogenlunde sikret et unikt utrykk og et litt over middels intelligent manus. Dette fortjener han ros for, ikke bare fordi det er noe spesielt ved filmene hans, men også fordi han velfortjent har inntatt en posisjon som muligjør større kunstnerisk frihet enn hva andre regissører fanget av det samme byråkratiet kjenner til. Å utgi Memento året etter The Matrix, samt å caste to av den nevnte filmens hovedrolleinnehavere, er nok et av de lurere valgene denne mannen har gjort i løpet av sin karriere. Han profitterte stort på etterdønningen av publikumere nyforelsket i intellektuelle filmer, troverdighetsmessig fremfor økonomisk, og har i ettertid ikke hatt nevneverdig deltagelse i produksjoner som har gått ubemerket hen. Om filmene hans deretter har evnet å holde et lignende nivå, er derimot åpent for diskusjon.

 

Handlingen i The Prestige baserer seg på en roman av samme navn, men i god Nolan-ånd inneholder filmen en «twist» til glede for både bokens kjennere og øvrige publikumere. Av de jeg selv har sett er nok dette hans lettest fordøyelige film, uten ubesvarte spørsmål, og selv om jeg i stor grad setter pris på filmer som tilbyr en åpen slutt, vil jeg allikevel hevde at Nolan her har skapt en meget underholdende film. Kritikk vil jeg hovedsakelig rette mot magien, som filmens historie dreier rundt, og det noe uklare skillet mellom magi og lureri, sett i forhold til filmens anslag og det universet som vi da bringes inn i. I min verden er dette en billig bortforklaring - eventuellt mangel på forklaring - av et konsept som kan være høyst fascinerende.

 

Alt i alt en god film, som i likhet med hans andre filmer, desverre men ikke uventet, blekner sett i forhold til Memento.

Endret av Dr. Van Nostrand
  • Liker 2
Lenke til kommentar

The Prestige (2006)

 

Det skal et godt øye til for å skille en Hollywood-regissør fra en annen, men med Christopher Nolan er man som publikumer nogenlunde sikret et unikt utrykk og et litt over middels intelligent manus. Dette fortjener han ros for, ikke bare fordi det er noe spesielt ved filmene hans, men også fordi han velfortjent har inntatt en posisjon som muligjør større kunstnerisk frihet enn hva andre regissører fanget av det samme byråkratiet kjenner til. Å utgi Memento året etter The Matrix, samt å caste to av den nevnte filmens hovedrolleinnehavere, er nok et av de lurere valgene denne mannen har gjort i løpet av sin karriere. Han profitterte stort på etterdønningen av publikumere nyforelsket i intellektuelle filmer, troverdighetsmessig fremfor økonomisk, og har i ettertid ikke hatt nevneverdig deltagelse i produksjoner som har gått ubemerket hen. Om filmene hans deretter har evnet å holde et lignende nivå, er derimot åpent for diskusjon.

 

Handlingen i The Prestige baserer seg på en roman av samme navn, men i god Nolan-ånd inneholder filmen en «twist» til glede for både bokens kjennere og øvrige publikumere. Av de jeg selv har sett er nok dette hans lettest fordøyelige film, uten ubesvarte spørsmål, og selv om jeg i stor grad setter pris på filmer som tilbyr en åpen slutt, vil jeg allikevel hevde at Nolan her har skapt en meget underholdende film. Kritikk vil jeg hovedsakelig rette mot magien, som filmens historie dreier rundt, og det noe uklare skillet mellom magi og lureri, sett i forhold til filmens anslag og det universet som vi da bringes inn i. I min verden er dette en billig bortforklaring - eventuellt mangel på forklaring - av et konsept som kan være høyst fascinerende.

 

Alt i alt en god film, som i likhet med hans andre filmer, desverre men ikke uventet, blekner sett i forhold til Memento.

Jeg likte faktisk The Prestige bedre enn Memento. Memento var jo genial, men den var også veldig frustrerende til tider og jeg likte aldri skuespilleren som hadde hovedrollen, selvom alt klaffet til slutt.

Lenke til kommentar

Jeg synes det blir feil og noe primitivt å sammenligne to så ulike filmer. Begge er bra i hvert sitt perspekt.

Jeg er nok meget primitiv, i så fall. Jeg er enig i at filmen er bra på ulike måter, men jeg har allikvel alltid et håp om at mannen vil lage noe som jeg syns holder et tilnærmet likt nivå, eller i beste fall høyere, enn Memento.

 

Av de jeg selv har sett er nok dette hans lettest fordøyelige film, uten ubesvarte spørsmål

 

Skyttergravdiskusjonene filmen har og fortsatt produserer på det store nettet tyder jo på det stikk motsatte.

At jeg syns den var lettfattelig grunner nok ikke utenkelig i en feiltolkning fra min side. Har du noen eksempler?

Endret av Dr. Van Nostrand
Lenke til kommentar

Daisies (Sedmikrásky) (1966)

 

Hva skal man si? Surrealistisk, feministisk og fråtsing er forsåvidt nøkkelordene for denne filmen. Gjennom en fragmentert historie følger vi to tenåringsjenter som i grunn bryter samfunnets normer. De sjekker bla.a opp eldre menn og lurer de med på restaurant kun for å fråtse i seg mat, for deretter å dumpe de. Filmen er slikt sett en kritikk av det gamle mannsbildet, hvor kvinnen var underlegen og et forlystelsesobjekt for mannen. Jeg har ikke dykket ned i filmens implisitte meninger, men det er en film man kan klø seg lenge i huet av. Visuelt nekter filmen å følge noen former for realismeparadigmer - det skiftes fra farger, til svart/hvitt og tinting i regnbuens farger uten noen opplagt årsak. Rett og slett herlig underholdning i 72min og i grunn vanskelig å skrive noe om. Se den! 9/10

 

En liten smakebit jeg fant på tuben.

 

http://www.youtube.com/watch?v=a-OwYh-ovsQ&feature=related

 

Legg merke til fallossymbolene omtrent halvveis i filmen. Noe opplagt hva som ligger i det.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

Jeg er nok meget primitiv, i så fall. Jeg er enig i at filmen er bra på ulike måter, men jeg har allikvel alltid et håp om at mannen vil lage noe som jeg syns holder et tilnærmet likt nivå, eller i beste fall høyere, enn Memento.

 

Forsåvidt ingenting galt med primitivitet. Men har du vurdert at du aldri vil se en annen film som er akkurat like bra som Memento?

 

Er som første gang du drar en håndjager, desidert en av de beste. Og uansett hvor mange ganger du drar'n vil ingenting bringe deg tilbake til akkurat dette ene, magiske øyeblikket. Det jeg prøver å si er at det er nyttesløst, fordi en håndjeger er og forblir fortsatt er jævlig bra! Skjønner? Hehe:P

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...