Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[thadon]

Jeg fikk ikke dne følelsen av Lilja 4-ever, men jeg kan godt forstå det da jeg følte det samme under "Mammoth". Jeg følte at "Du skal gråte av denne ellers så er du en iskald hjerteløs man uten empati for andre mennesker", noe jeg faktisk ikke gjorde så mye som Mooodysson ville at jeg skulle.

[Lawliet]

Gjennsyn med Inception på DVD.

 

Fortsatt like god, dog ikke bedre. Lydbildet, tablåene, klippingen, alt fungerer perfekt. Fantastisk kreativ idé som nesten ikke kunne blitt utført bedre. Jeg storkoste virkelig og satt med frysninger gjennom flere scener. Skal jeg trekke frem noe negativt så må det være ganske forglemmelige karakterer. Dette er nok grunnen til at jeg også foretrekker TDK over denne. Fortellingen og det visuelle er en ting, men det er ofte karakterene som gjør at man snurrer en film igjen og igjen. Jeg vil ikke si at karakterene i Inception er direkte svake, men det er heller ingen som stikker seg nok ut og gir filmen ett særpreg som vi så med TDK. Dette er forøvrig hvorfor jeg ikke gir den 10

 

9/10

[Dorian Gray]

Jeg liker DiCaprio, Gordon Levitt og japaneseren, men husker faktisk ikke flere karakterer enn det.

[Hyperio]

Husker to stk. fine kvinnfolk.

[kris98]

Husker to stk. fine kvinnfolk.

 

Da er vi to

[MrL]

The Town (2010)

 

Jeg går sjeldent lei bankraner filmer, derfor er det vanskelig å ikke like denne. Ting hoper seg sammen til å bli så komplisert at man skjønner at det ikke kan bli noen "lykkelig" slutt ut av denne, og om det hadde blitt det hadde filmen vært dårlig. Mange gode scener, og en ok avslutning på det hele.

 

6,5/10

 

Legend of the Guardians: The Owls of Ga'Hoole (2010)

 

I denne filmen imponerer de sinnsyke fargerike scene mer enn historien selv, settingen er kanskje noe ala det nærmest en perfekt eventyr film burde være. Historien er dog helt grei, men ikke noe særlig mer. En film verdt å se egentlig bare for eventyrfølelsen av hva de fargerike scenene gir deg.

 

7/10

 

Cyrus (2010)

 

Jeg kjedet meg ikke, men dette var lite å hoppe i taket for. Vet ikke hva jeg forventet meg, men denne var langt ifra så morsom som jeg håpet den skulle være. Går nok fort i glemmeboka.

 

4/10

Endret 11. desember 2010 av MrLG

[Delvis]

Columbo

Season 1 - 1971

Death Lends a Hand (1971)

 

Ren fantastisk krim. Må bare ses, mer er det ikke å si

9/10

[b-real]

How to train your dragon

Jay Baruchel leverer dessverre ikke så veldig godt som stemmen til vår helt men filmen er veldig underholdende og det er vel knapt et kjedelig øyeblikk i den.

7/10

[Kakebakelate]

Capote

 

Etter å ha tatt det rolig på filmfronten den siste tiden, valgte jeg i dag å sette på Capote etter at en kompis anbefalte den. Er fortsatt usikker på hvordan jeg vil beskrive filmen. Men for et skuespill av Hoffman og musikken fungerte ypperlig. Skal komme tilbake med en litt mer utfyllende anmeldelse i morgen når jeg har fått fordøyd filmen litt mer.

 

Rundt 9/10.

[sch0n]

Salt (2010)

Spennende film dette, faktisk, plottet tar seg kanskje noen få litermål med vann over hodet - enkelte sikkerhetshull i systemene her er bare helt crazy - men ikke nok til at Angelina Jolie redder filmen for min del (samt at det funker tildels for spenningens skyld. Action er bra, noen ganger kanskje litt vel drøyt. Absolutt godkjent.

 

7/10

Expendables (2010)

Sluttmonologen til Statham filmens desidert tøffeste øyeblikk, men hele castet gjør dette til en actionfest! Kulhet i holdning er skuespillets prioritet, og det leverer bl.a. Dolph Lundgren til gagns. Historie er ganske straight-forward, men den blir neglisjerbar uansett når kulene flyr - og det gjør dem... ofte! Gøyt dette her.

 

7/10

 

How to Train Your Dragon (2010)

En story som er lett å like, og vanskelig å ikke ville se slutten på. Oppskriftsmessig rett og slett. Artig animasjon her og der, ikke så veldig mye humor som traff meg i latterbenet, men en helt OK film.

 

5/10

 

The Book of Eli (2010)

 

Denzel er rå i denne! Sammen med en pen Mila Kunis og en historie til litt ettertanke, koste jeg meg veldig. Fant også ut i ettertid at Gary Oldman var med, lol at jeg ikke så det underveis, så han var dypt i karakter! Det visuelle synes jeg også var skikkelig passende og kult.

 

8/10

Endret 12. desember 2010 av sch0n

[.........]

Paper Man (2009)

Paper Man er en koslig og emosjonell film med dybde. I denne filmen, regissert og skrevet av ekteparet Kieran og Michele Mulroney, får vi leveret en såkalt independent eller uavhengig film som kom ut i fjor. Den inneholder sære, barnslige, følsomme og tilsynelatende middelmådige mennesker som ved tilfeldige omstendigheter støter på hverandre og forandrer ens liv til det noe bedre.

 

Her møter vi Jeff Daniels i rollen som den middelaldrende, deprimerende og strevende romanforfatteren Richard Dunn som blir plassert i et gammelt feriehus ute på landsbygda oppfordret av hans kone Claire, spilt av Lisa Kudrow. Dette gjør han for å bekjempe skrivesperren og begynne på sin andre bok etter att hans første ble en totalt flopp. Her skal han tilbringe vinteren helt alene med sine egne tanker og hans heroiske imaginary friend Captain Excellent, spilt av Ryan Reynolds, som skal hjelpe Richard ved å vise han den rette veien i livet. Når Richard med sin patetiske sykkel blir mer kjent med den lille landsbygda møter han den 17-årige jenta Abby, spilt av Emma Stone, som han ansetter som barnevakt, dog han ikke har noe barn. Disse to former et vennskap og lærer hverandre om livet hvor Richard aldri helt har vokst opp og Abby som følger av en familie ulykke så og si har mistet hennes ungdommelige identitet. De deler også sin felles nødvendighet av imaginary friends hvor Abby har tenåringsgutten Christopher, spilt av Kieran Culkin, som sin behjelpelig følgesvenn og Richard med sin som sagt muskuløse mann ikledd superhelt drakt. Nå er det bare å sette pris på det nye vennskap, livet og kanskje slippe løs sine gamle vaner og tenke positivt på framtiden.

 

I Paper Man møter vi mange kjedelige, spesielle og særegne personligheter som omfavner oss med småvittig humor, gjenkjennelig historie og situasjon, samt overbevisende følelsesspill på et veltilpasselig nivå. Både Jeff Daniels og Emma Stone er fengende og dyktige på hvert sitt området og gjør seg godt sammen. Kudrow og Culkin sine karakterer er helt greie, mens Reynolds utgjør den morsomme og fargerike superhelten og lyser opp stemningen i den ellers grå hverdagen til hovedpersonen. Reynolds utgjør her som et sentralt virkemiddel og ikon som symboliserer og representerer Paper Man på en praktfull, men samtidig litt tåpelig måte. Jeg blir også bare mer og mer glad i Emma Stone som skuespiller hvor hun både mestrer filmer med humor og pinligheter, samt seriøs og engasjert drama.

 

Jeg må bare si jeg liker denne filmen og syns det er en helt middels dramafilm som utrykker seg på en stilful og dynamisk måte, men til tids blir hverdagen og de nye møtene småkjedelige slik at den samme underholdningen ikke alltid er til stede.

07/10

"When the world is inparelled, when evil sorrounds you, when dangers lurking. Who do you call? Captain Excellent!"

Endret 12. desember 2010 av .........

[Coffey]

Solomon Kane

 

Haha, for en cheesy film. Utenom veldig stemningsfulle bilder, og kule spesialeffekter er dette noe av det mest suppete jeg har sett på lenge. Det eneste det manglet er achievement-lyden fra Call of Duty: Black Ops for å bli fullkommen.

 

4/10.

[cbastus]

Skyline (2010)

 

Filmen starter superfett og veldig inspirert av Close Encounters (1977). Det hele utvikler seg videre til en heftig mix av Independence Day, War of the Worlds og Cloverfield, men dessverre utvikler plottet seg aldri. Filmen går nærmest fra awesome, to ok til ingenting, noe flere anmeldere på imdb også mener. Etter en to timer heftig opplevelse følte jeg meg snytt, hvor var klimakset? Hva var meningen? Hva skjer? Mest av alt virket det som oppsummeringen av første sesong av en TV-serie.

 

Alt i alt: Heftig action i pen innpakning men mangler et klimaks og ga meg ikke følelsen av at dette var en hel film.

Endret 12. desember 2010 av cbastus

[.........]

Skyline (2010)

Skyline har blant flere filmkritikere og det generelle publikum fått en del kritikk og negativ respons. Etter min mening stemmer dette. Her har Strause brødrene, mest kjent fra å ha utført de visuelle effektene i filmer som Titanic, Avatar, 300 og The Book of Eli pluss mange, mange fler fra Hollywood, satt sammen et utholdelig og uengasjerende science fiction eventyr som prøver å gjøre det samme som Independence Day, War Of The Worlds, Cloverfield, osv. Men dette mislykkes de med så totalt hvor de flere ganger overdramatiserer og overdriver bruken av invasjon fenomenet med forventede scenarioer og skrekkfilm musikk som bringer fram det typiske, normale og den framstående klisjeen som vanligvis brukes i slike type filmer.

 

Plutselig en natt i Los Angeles faller det utallige blå lys ned mot byen og suger opp alt som heter liv og som viser seg å være utenomjordiske romfart skip som har i oppgave å utrydde hele menneskeheten. Det er her vi møter en gruppe mennesker, nærmere bestemt unge, vakre og rike, som er fanget i en leilighet hvor selvfølgelig gutta prøver seg som helter og inntar tøffing rollen som skal beseire monsteret og få en slutt på ondskapen som rammer dem. Nå må de ved hjelp av sine "smarte" hoder tenke ut en plan for å komme seg vekk og samtidig sette sammen bitene av hva det er som virkelig skjer med planeten vår.

 

Filmens hovedroller er en gjeng med uengasjerte B-skuespillere og fjompenisser som ikke gir oss noe innsikt eller noe som helst å gå på som filmopplevelsen i bunn og grunn skal by på. De framstår som helt og holdent urelevante for både plott og handling som filmen viser oss. Den inneholder alle de samme karakterene og klisjeene vi har sett hundrevis av ganger som hverken er kreativt, interessant eller beundrende. Skyline har mye crappy skuespill, dårlig manus og dialog, uinteressant og kjedelig samspill mellom karakterene, samt utformingen og utviklingen gjennom handlingen er så og si forferdelig meningsløs.

 

Det eneste positive og givende er at filmen gir oss veldreid og teknisk gode effekter som gjør at det visuelle ikke er noe det står på eller som skal kritiseres. Men det er det sabla plottet og manuset, de fordømte skuespillerne og karakterene, samt alle klisjeene som ødelegger. Sammen med det ovennevnte og alle elementene og virkemidlene vi blir vist og fortalt er Skyline rett og slett en dårlig sci-fi film som gjenopptar eller hermer av alle de gode, engasjerte og underholdene klassikerne som filmhistorien tidligere har vist. Denne filmen fungerer absolutt ikke.

 

Brødrene Strause er dyktige som tryllemakere med filmtriks og effekter, men å lage deres helt egen film har de bevist at de ikke klarer å gjøre skikkelig.

02/10

Endret 12. desember 2010 av .........

[Delvis]

Devil 2010

 

Forholdsvis enkel historie, og et bra poeng på slutten forsåvidt.

Minnet meg litt om 1408. Kan muligens være en viss sammenligning, men denne var ikke så bra.

 

Og i denne filmen var skuespillet labert, som trakk en del ned.

Om det ikke var for at jeg personlig har sans for denne type film, ville den ikke fått mer en 3 i karakter.

 

Men gir den en svak femmer da

5/10

[.........]

Cyrus (2010)

Cyrus er en rolig, men fortreffelig og humoristisk film som på mange måter river meg med og gir meg en ordentlig og grundig opplevelse slik film er ment som. Her regissert av brødrene Mark og Jay Duplass finner vi John C. Reilly, Jonah Hill og Marisa Tomei i hovedrollene sammen med blant andre Catherine Keener og Matt Walsh. Gjennom hele filmen er det en ordentlig god stemning hvor man får en herlig og avslappende følelse mens man ser på. Dette både regnes som positivt og negativt når det gjelder plott, setting og miljø, men i akkurat denne er det den positive typen man følger med på og havner i.

 

John (Reilly) er en separert og middelaldrene mann som med sin tid er omringet av depresjon og ensomhet. Han møter Molly (Tomei) på en fest han blir dratt med på av eksen Jamie (Keener) og mannen Tim (Walsh). De finner tonen og til slutt havner i senga hjemme hos John hvor han finner henne borte neste morgen med en lapp liggende på puten som inneholder et telefonnummer. Hun blir invitert til han neste dag hvor de spiser middag og igjen havner i seng sammen. Hun stikker av midt på natten og John sniker seg etter for å se hvorfor hun aldri blir over natten. Han møter så hennes 22-årig sønn Cyrus (Hill) som fortsatt bor hjemme og trekant-dramaet er da i gang.

 

Filmen består ikke av mye negativt annet enn at den er en smule treg under visse omstendigheter, men underholdning- og interesse faktoren er stort sett på topp hele de 90 minuttene man rekker å sette seg inn i disse menneskenes personlige liv og situasjoner som rammer dem. Karakterene er rene og morsomme, manuset er velskrevet, plottet er basert på hverdagslige omstendigheter med litt unormale og rare hendelser. Temaet og virkemiddel som depresjon, kjærlighet og manipulering er sentralt og viktig i filmen og som gjør den til et små morsomt konfliktdrama. Jeg har alltid vært stor fan av både John C. Reilly og Jonah Hill og er imponert over deres mer dramatiske og seriøse roller her. Dog det dukker opp situasjoner hvor begge kommer med typiske og vittige utsagn som de ellers viser mye mer av i andre filmer basert på ren komedie.

 

Cyrus er en romslig, lystig, fornøyelig og ambisiøs dramafilm blandet med sær og ironisk humor som resulterer i en fremdragene og omfattende historie man følger med på med glede.

08/10

Endret 13. desember 2010 av .........

[Carlgutt]

The Crazies

 

Hele "The government izz evvviilll" plottet begynner å bli litt kjedelig nå merker jeg. Helt greit skuespill men ikke noe nevn verdig, Joe Anderson var best. Filmen prøvde på et par klassiske skrekkfilm klisjer uten noe stor suksess. Når jeg skvatt så var det bare litt og det var hele tiden veldig lett å skjønne hva som kom til å skje.

 

Effektene var veldig gode. Bilde var fantastisk, spesielt mot slutten av filmen var det noen fantastiske scener. Volden var der, effektene var der, men den filmen ente rett og slett opp med å bli kjedelig.

 

5/10

Endret 13. desember 2010 av Carlgutt

[Theo343]

Devil overasket meg positivt i grunn og får derfor en 6/10.

[.........]

Due Date (2010)

Due Date kan kalles en hysterisk morsom film, men samtidig også bare en middels komedie. Todd Phillips, mannen bak en av de største humorfilmene gjennom tidene som Road Trip, Old School og The Hangover, har også denne gang satt sammen en komislager. På mange måter er dette en film som skal gjekke ned utålmodigheten vår til The Hangover 2 som kommer neste sommer. Phillips gjorde sitt livs verk i fjor med den første som fikk tittelen Tidenes Beste Komedie og ble sommerens store hit. I denne har han gjenforent seg med den skjeggete moromannen Zach Galifianakis, mest kjent fra akkurat The Hangover og tv-serien Bored To Death, som også her er uhorvelig morsom. Ved sin side står Robert Downey Jr, som de fleste forbinder med Iron Man og Sherlock Holmes, som sammen med Zach utgjør en overraskende bra og dynamisk duo.

 

Alt begynner når Peter Highman (Downey), en ganske rik og stram arkitekt, møter Ethan Tremblay (Galifianakis), en fri, åpen og merkelig skuespiller, på Atlanta flyplass hvor de begge skal til Los Angeles. Peter for å få med seg fødselen av sitt første barn og Ethan for å oppnå den store Hollywood drømmen som skuespiller. De havner på samme fly hvor visse humoristiske og pinlige konflikter ender med slik at de begge ikke får fly noe sted. Nå som Peter ikke har muligheten til å reise tvinges han til å sitte på med Ethan og bikkja Sonny i en leiebil. De har nå en lang, lang biltur foran seg gjennom USA for å nå Los Angeles innen fem dager. Og dette blir verre enn Peter noensinne hadde trodd.

 

Filmen kan man kalle en såkalt "road-movie" hvor hele meningen er å følge et par eller en gruppe mennesker gjennom et land hvor de som oftest må krysse store landeflater. Og stort sett er disse menneskene helt forskjellig fra hverandre. Hele underholdningen og alle de viktige momentene skal oppstå på turen hvor målet er å komme til destinasjonen for å rekke eller oppnå et eller annet. Slik er det også i Todd Phillips film som fra min mening er en latterbombe fra ende til annen. Det som er morsomt og det man forventer av en slik film er alle hendelsene under selve turen og det personlige vennskapet som knyttes og ikke minst brytes. Underveis i denne filmen oppstår det masse personlige spørsmål, intime, sære og ekle øyeblikk og ikke minst bråk, latter, sinne og anger. Men også følelsesladde momenter blandet med pinligheter og skremmende oppførsel dekker også filmen mildt sagt godt. Det er høylytt eventyr gjennom Amerika med en forsåvidt ganske stjernespekket rolleliste hvor den gode, avslappende og klassiske humoren er på plass. Det dukker også opp såkalte "cameos" av noen relativt kjente skuespillere. Alle Todd Phillips fan elsker jo Road Trip, Old School, The Hangover og kanskje Starsky And Hutch, men Due Date er en litt uoppfinnsom og en smule dårligere komedie hans tidligere suksesser. Selvsagt hvis du er ekstra glad i Zach Galifianakis og Robert Downey Jr, slik som jeg er, er jo det et pluss. Alt filmen handler om er disse to, le av de, de er morsomme.

 

Due Date er med barmhjertige ord bare en helt grei komediefilm som med sine mange hysteriske, morsomme og uforutsigbare høydepunkter oppnår latter i en sal fylt med mennesker hvor man vet at man har fått underholdning og glede av filmen.

08/10

"You better check yourself before you wreck yourself!"

Endret 15. desember 2010 av .........

[tjalla]

punktumer: Jeg må selv si at jeg stusser litt motsetningsforholdet mellom "hysterisk morsom" og "middels komedie"? Ler man "hysterisk" mye så er vel komedien rimelig vellykket for ens egen del?

Endret 15. desember 2010 av tjalla