Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Dette andre gjensynet med denne storfilmen er dypere, mer sofistikert og like æresfult som det er en glede. The Shawshank Redemption eller Frihetens Regn er en legendarisk film hvor regissør Frank Darabont viser sin beste side i film gjennom tidene. Og med Tim Robbins og Morgan Freeman i hovedrollene som her gjør en av de mest ikoniske og minneverdige rollene i filmhistorien, kan dette mesterverket regnes som en av verdens beste filmer. Filmen i seg selv er basert på novellen "Rita Hayworth and Shawshank Redemption" skrevet av skrekk kongen Stephen King. Filmen ble nomninert for 7 Oscar priser og ligger i dag som nr.1 på den prestisjefulle IMDBs Top 250 liste, stemt opp av brukerne på siden.

 

Året er 1947 og bankmannen Andrew Dufresne (Tim Robbins) blir dømt for drapet på hans kone og hennes elsker og får to livstider i Shawshank State Penitentiary, styrt av fengselsdirektøren Samuel Norton, spilt av Bob Gunton. Her er det strenge kår og Andy blir fort god venn med Ellis Boyd Redding (Morgan Freeman) som har en livstid her og som har blitt nektet prøveløslatelse flere ganger. Som årene går danner det seg et ordentlig kameratskap mellom disse to bak de store murene hvor de reflekterer på livet, fengselet og verden generelt. Med Ellis sine kontakter skaffer han folk forskjellige ting de ønsker og Andy får etterhvert en liten steinhammer som han bruker til å lage små steinskulpturer med. Etterhvert greier Andy å utvide fengselsbiblioteket og med sin tidligere karriere som bankman begynner han å hjelpe flere av vaktene ved å gi dem finansiell rådgivning og hjelp. Samtidig bruker fengselsdirektør Norton fengselets arbeidskraft til å utføre offentlig arbeid og får Andy til å hvitvaske penger under en falsk identitet. Til gjengjeld får Andy beholde sin private celle og fortsette opprettholdelsen av biblioteket. Dette utspiller seg til å bli litt av et kaos.

 

Historien utspiller seg gjennom flere tiår i fangenskap hvor det er vold, vennskap, konflikter og livets erfaringer og kunnskap som framhever filmens perspektiv og handling. Under hele filmen er det et slags rolig og tilpassende tempo hvor alt bygger opp interessen vår, vennskapet deres og vår knyttelse til de personlige karakterene vi blir kjent med. Det er den siste halvtimen da filmen kommer med et raskere og større tempo som får fram spenning og dramatikk. Historien i seg selv er inspirerende og fengende og sammen med Tim Robbins og Morgan Freemans fantastiske framførelse og rolleskildring blir den til en eventyrlig og episk fengselfilm som omhandler de mest banebrytende fasene til et par menneskers liv.

 

Med håp, redsel og vennskap som hovedtema er The Shawshank Redemption en av filmverdenens beste verker ingen kan gå glipp av.

10/10

post-123100-1289402151,9916_thumb.jpg

post-123100-1289402155,7262_thumb.jpg

post-123100-1289402160,2578_thumb.jpg

post-123100-1289402163,0395_thumb.jpg

post-123100-1289402415,9156_thumb.jpg

post-123100-0-03911400-1289477571_thumb.jpg

Endret av .........
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er enig i at Shawshank Redemption er blant de bedre filmer.

 

Vil bare gi den to trekk av følgende grunner:

 

1. At en slik type film er fiction, men er laget som om den skulle

være basert på en sann historie.

 

2. At den (i forlengelse av første årsak) har tatt for mye av

Flukten fra Alkatrass, og brukt den historien som en åpenbar mal.

 

Så: 8/10

Lenke til kommentar

Ja det er jo det som er moderane i dag, å lage filmer med bare surr som ingen forstår, eller man skal gjette seg til, eller "tolke selv".

Sånn som Inception feks.

 

Vi har vært gjennom denne før gamle ørn. At du ikke forstår en film betyr ikke at resten av verden vandrer rundt i samme dal av uvitenhet. Inception er, med all den forklarende dialog som blir pepret mot seerne i første halvdel, relativt grei skuring med unntak av et par vage prinsipper rundt teknologien (som gjerne følger med litt avansert sci-fi). Faktisk har filmen fått en del kjeft for å forklare for mye, spesielt i måten Cobb og kompani prater med hverandre (og da indirekte til seerne).

Lenke til kommentar

Tenker jeg så Lost Highway for et par uker siden og skjønte ikke en eneste dritt. På denne basis alene er jeg fristet til å gi filmen 1/10, men er det egentlig rettferdig?

Å gi filmen 1 på eneste grunnlag at du ikke forsto filmen er rimelig teit. Men hvis du synes filmen var dritt, er det ingen som hindrer deg.

 

 

..og groenn. Hardtslående argumentasjon som vanlig. :!:

Lenke til kommentar

Ong Bak 3 (2010)

 

post-140267-1289415017,9333_thumb.jpg

 

Meh, det er nesten godt at Tony Jaa har gitt seg med film, og blitt monk. Han trenger å sammle seg og komme på rett kjør igjen. Filmene hans blir bare dårligere og dårligere. Ong Bak 2 var grei, men personlig likte jeg den første bedre til tross for redigerings helvete den var.

 

Redigerings "problemene" er der forsatt, men ikke til den grad. Her blir vi heller møtt med et ROTETE og DÅRLIG film på nesten alle nivåer. Her forsøkte de for hardt å etterligne Japanske film. Mye "visdoms" prat, og et ubeskrivlig langtrukken "opptrenings" periode. Er også mange scener som var helt unødvendige.

 

Slow-mo har de brukt alt for mye av, og kamp scenene (de få som fins) er ikke annet enn textbook standard. Skuespillingen er virklig lavt, og særlig av dama. Hu ser mye på kamera, og ofte virker det som om hun kommer til å le.

 

Filmen går MYE i magic og slikt, til et nivå at det hele blir uinterssant pga "fienden" er så fremmed og kjedlig at du bryr det ikke hvor filmen forsøker å gå.

Også forsvinner imaget til Tony Jaa med sitt "ingen wire/CGI/stunt-man" liksom. Særlig på slutten når vi blir matet masse CGI blod.

 

 

Det visuele er bra, mens kulissene er tydlig falske. Isopor "stein" osv. Ganske kjipt.

 

Huff, vi får håpe at noen år som monk resulterer i et gigantisk Come-back. Jeg også ville gravd meg vekk om jeg hadde laget et film som denne.

 

Det gjør meg vondt å gjør dette, jeg digger Tony Jaa...men...

 

2/10

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Inception er ikke vanskelig å skjønne, den er som Memento - selve handlingsforløpet er veldig greit forklart bare man ser den to ganger eller følger godt med. Det som gjør Inception til en enestående film er det at den er 100% trofast til sin egen logikk - hvert eneste konsept som fremkommer i filmen er blitt forklart ved en tidligere anledning. Det er ingen vrier eller lure tvister, alt skjer som det skal - likevel er det utrolig spennende. Det som er enda bedre med hvor sterk den indre logikken i filmen er er at alle teorier og løsninger på gåten, hva man nå anser den for å være, kan sjekkes i forhold til logikken i filmen.

 

Småspoilers ang. Inception og The Matrix:

 

Sammenlign The Matrix sin mest populær teori med Inception sin:

The Matrix er inni en ny Matrix, som eksisterer for å slippe ut som de ikke godtar å leve i den første Matrixen. Det er derfor Neo beholder superkreftene sine i Zion/den virkelige verden, det er sånn Smith kom seg inn som Bane, osv - de er fortsatt plugget i, bare ett nivå høyere enn resten av verden. Denne kan være at dette stemmer, og det kan være at det ikke stemmer. Keanu har sagt i et intervju at det ikke er tilfellet, det er en del ting som peker på at er tilfellet - umulig å vite.

Sammenlign dette med Inception, hvor teorien at det hele var en inception mot Leo, evt at det siste nivået vi kommer til er nok en drøm. Det er en fin tanke og noen mener det støttes av snurrebasset som ikke helt vipper tidsnok mot slutten av filmen, men det er umulig ifølge logikken til filmen. De lærte opp Juno til å bli arkitekt, hun er altså ny til konseptet. Hun kan ikke introduseres konseptet med å koble seg opp til drømmer i en drøm, det må skje i det virkelig liv og deretter utføres. Filmen er faktisk direkte ukomplisert både i utførelse, "regler" og grenser, gitt at man har forstått handlingen. Det tok meg riktignok et par visninger, men det finnes verre tidsfordriv enn å se Chris Nolan-filmer om igjen.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Predators (2010)

 

Predator er en klassiker i guttefilmsjangeren. Breial Arnie, masse skyting, skummelt monster, dreping og herjing. Filmen er spennende hele veien og slegger ned raust med macho-påler i filmhistorien.

 

Predator 2 er en tammere affære, men Danny Glover gjør ingen dårlig figur som replacement-Arnie, og filmen gjør et smart trekk ved å dra uhyggen ut av jungelen og inn i storbyen. En til tider severdig og god film som tross sine klare svakheter klarer å opprettholde bildet skapt i den første filmen av et monster som er skummelt mye på grunn at man ikke kjenner det så godt, det beveger seg mest i skyggene og har en uklar agenda.

 

Predators er visstnok et forsøk på å bygge videre på film nummer en, og late som om film nummer to aldri ble laget. Greit nok det, det er ingenting i selve filmen som framstår som noe forsøk på revisjonisme, men men. Det er uansett ikke så farlig - det viktige er selve filmen og hvordan den fungerer.

 

Rett ut sagt: Filmen fungerer ikke. Ikke i det hele tatt. Absolutt ingenting fungerer. Adrien Brody er akkurat like malplassert i hovedrollen som jeg fryktet da jeg tenkte mitt første "Hæ?!" etter å ha sett hvem som var utvalgt som hovedrolleinnehaver. Hans forsøk på å framstå som macho, buffa og grov i målet er så malplasserte at det grenser til idiotisk, men i forhold til resten av rollebesetningen er han faktisk av de bedre. En kvinnelig klisjé-sniper, en mellomamerikansk narko-mafia-banditt-type med en Uzi i hver hånd, en yakuza-medlem, en russisk soldat ... nei, nei, nei, nei og atter nei. Som absolutt alt annet med denne filmen er castingen en vri på den første filmen, dårlig herming, uoriginale typer som bare fremstår som bleke skygger av gjengen som ble desimert i Predator. Bortimot alt som skjer i Predators er et ekko av aspekter ved Predator, og mesteparten er provoserende elendig gjennomført. Man får for eksempel selvsagt en "mano y mano"-fight som er et ekko av tilsvarende i Predator, bare at her vises hele den elendig koreograferte kampscenen i hele sin klomsete prakt.

 

Et annet problem her ligger i tittelen på filmen - Predators. Det er flere av dem. Mulig det er bare meg, men den mystiske jegeren som reiste til en fremmed planet og drepte for fote på egenhånd er en mer skremmende figur enn tre bole-tullinger som springer rundt i skogen i nabolaget og jakter på importerte pinglenisser.

 

Jeg er rett og slett forferdelig skuffet over dette makkverket. Karakter 2/10, dvs. nøyaktig halvparten så bra som Predator 2.

Lenke til kommentar

Ja det er jo det som er moderane i dag, å lage filmer med bare surr som ingen forstår, eller man skal gjette seg til, eller "tolke selv".

Sånn som Inception feks.

 

Og så sitter alle kritikere og besserwissere og roser dem opp i skyene, og får folk til å tro det er genialt.

Lureri spør du meg. Bare en fiffig måte å kassere inn masse penger på lettvint tullball.

 

Det er akkurat det som samme som skjer, som vi har sett innen moderane malerkunst og annen kunst. Man kan klaske på noen klatter og krysseduller på bildet. Eller sette noen vannpøser ved siden av hverandre, strø filler utover en strand, kappe huet av katter, eller sette seg i hagen til folk i revedrakt. Og vips, så er det "stor kunst" liksom.

 

Bare tøys og tull. Helt riktig å gi slikt bunnkarakter.

Dette må være det dummeste innlegget jeg har lest på en stund. Du må få lov til å mislike Inception og andre filmer som er "vanskelige å forstå" så mye du vil, men å kalle de med annerledes smak enn deg selv for besserwissere blir for dumt. Når ble du den som definerer "kunst" og hva som er bra eller dårlig?
Lenke til kommentar

Ja det er jo det som er moderane i dag, å lage filmer med bare surr som ingen forstår, eller man skal gjette seg til, eller "tolke selv".

Sånn som Inception feks.

 

Vi har vært gjennom denne før gamle ørn. At du ikke forstår en film betyr ikke at resten av verden vandrer rundt i samme dal av uvitenhet. Inception er, med all den forklarende dialog som blir pepret mot seerne i første halvdel, relativt grei skuring med unntak av et par vage prinsipper rundt teknologien (som gjerne følger med litt avansert sci-fi). Faktisk har filmen fått en del kjeft for å forklare for mye, spesielt i måten Cobb og kompani prater med hverandre (og da indirekte til seerne).

 

 

Hva med Steven Grants tolkning av filmen i linken under? http://www.comicbookresources.com/?page=article&id=27664

Lenke til kommentar

Inception er en film så betyr så mangt for så mange. Det er akkurat dette som er så fint med filmen. Jeg tror ikke det finnes noen fasit på kva som er kva, men heller en slags indre reise som seeren må foreta seg ene og alene, og sette sammen en mening for seg selv. På denne måten reflekterer inception ikke bare drømmene og fantasien, men også selve ånden av realiteten som til enhver tid befinner seg i ditt vesen, så vel som i personene rundt deg.

 

9 av 10 mulige til inception!

Lenke til kommentar

 

 

Clash of the titans (2010)

 

Originalen er og blir en drittfilm, men den er så dårlig at det blir komisk. Elendige skuespillere, elendig historie, elendige effekter, elendig dialog osv. Vi snakker Plan 9 i farger.

 

Lag så en remake. Vi har topp skuespillere, topp effekter, topp dialog, topp historie... yeah, right. La oss si originalen var en svært gammel, skitten Ferrari. Den er ganske stygg å se på, men morsom å kjøre. CotT er den samme Ferrarien helt nyvasket og skinnende. Det burde vært en bra ting, men når man fjerner skitten kommer rusten og bulkene tydelig fram. Den skitne originalbilen var stygg som faen, men man så ikke hvor dårlig den egentlig var og bare nøt å kjøre den. Den var stygg, ja, men man forventet ikke noe særlig mer. Når den er vasket og polert forventer man noe bedre, men ironisk nok gjør det at den blir enda styggere og dårligere, og selv å kjøre den blir for dumt siden man merker hvor dårlig den er å kjøre.

 

Kanskje litt teit eksempel, men dere skjønner poenget. Den originale Clash of the Titans er en kalkun av episke proposjoner, men nettopp derfor er den ganske underholdende. Nyinnspillingen blir bare pinlig. Vi snakker Sam Worthinton og Gemma Arterton i to av hovedrollene. Han fra drittfilmer som Terminator Salvation, Avatar og nyinnspillingen av Commando (!), hun fra drittfilmer som Prinse of Persia, Quantum of solace og Men in black 3. Ekte kvalitet, med andre ord. :p

 

Vurdering: 5/10

 

(btw jeg vet Avatar er "hellig", men det driter jeg langt i. Jeg hatet den møkkafilmen. Bare fordi den er 3D og fra James Cameron betyr det ikke at den automatisk er bra.)

Lenke til kommentar

Først: Helt enig når det gjelder Avatar. Make til oppblåst tullball. Blå indianere i space..hehehehe :roll:

*******************

 

Predators 2010

 

Tja.. den gikk an å se på, men en burde kunne vente noe bedre av en slik film i 2010. Det var en 90-talls film på ny. Var ikke bedre enn det teknisk heller, knapt det. Og labert skuespill

 

Rart med han som spilte Pianisten som tøff actonhelt. Virket litt malplassert (har vel bare sett han i de to filmene) Passet ikke med en sånn jødetype i denne rollen syntes jeg.

Det gjorde egentlig ikke Samuel Jackson heller, som hadde en liten rolle. Og så ikke ut til å ta den særlig seriøst.

 

Den svakeste filmen med predatorer i jeg har sett er det nok. Alien Vs Predator fimene var også bedre enn denne.

Blir nok ikke sett på nytt, så den gikk rett i pairkurven.

 

4,5/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...