Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Delvis]

Filmer man kjeder seg ihel av, men lurer seg selv til å innbille seg det er noe genialt ved det.-

 

Istedenfor å syte over at andre er smartere enn deg foreslår jeg at du heller bruker tiden din på å børste støv av noen gamle leksikon, daglig lese en "random article" på wikipedia eller ta opp noen fag på Bjørknes.

 

Nei jasså gitt, sier du det. Ja når selveste paven sier det er slik, så er det vel slik da.. :}

Endret 14. august 2010 av groenn

[Benbjo]

Clash of the Titans

Hadde ingen forventninger når jeg satt meg ned for å se denne filmen, men ble allikevel skuffet. Filmen er full av dårlig skuespill, teite one-linere og ikke minst elendige effekter. Manusforfatterene burde blitt skutt. Det virker som at de har gjort alt de kunne for å presse flest mulig mytologiske skapninger inn i filmen. Sam Worthington er virkelig ubrukelig her.

 

Clash of the Titans handler om at menneskene har sluttet å tilbe gudene sine. Gudene finner ut at de må gjøre noe drastisk og sender Hades for å skremme menneskene ved å slippe Kraken løs på dem. Bare en mann kan stoppe Kraken, nemlig Zevs' ukjent sønn Perseus.

 

Clash of the Titans er helt klart den dårligste filmen jeg har sett på lenge. Anbefaler den ikke til noen.

3/10

 

Road to Perdition

Rett etter å ha sett Clash of the Titans måtte jeg se noe bra. Kunne ikke gå til sengs med en dårlig filmopplevelse friskt i minnet. Dermed falt valget på Road to Perdition, en film jeg ikke hadde sett før, men som jeg har hørt mye bra om.

 

Filmen handler om Mike Sullivan som jobber for mafiabossen John Rooney. Hjemme er Mike veldig vag om hva jobben hans går ut på. En kveld gjemmer hans nysgjerrige sønn seg i bilen mens faren drar ut på oppdrag. Sønnen blir vitne til et drap og blir oppdaget av faren og han kompanjonger. Dette setter hele familien Sullivan i fare da mafiaen ikke kan le vitner til drap leve.

 

Road to Perdition er spennende fra start til slutt. Jeg ble spesielt imponert over skuespillet til Tyler Hoechlin som spiller sønnen til Mike Sullivan (Tom Hanks). En ting jeg savnet litt var at de ikke hadde gjort så mye ut av rollen til Jude Law som jeg skulle ønsket. Filmen var også litt kort.

 

8/10

 

 

Date Night

Jeg forventet en morsom komedie da jeg satte meg ned samme med dama for å se Date Night i går kveld. Jeg må si jeg ble litt skuffet siden jeg ikke synes filmen var særlig morsom. Tror jeg lo 3-5 ganger i løpet av filmen. Anyway, filmen handler om Foster-paret (Steve Carell og Tina Fey) som drar på date til en eksklusiv restaurant. De har ikke bestilt bord på forhånd og utgir seg for å være et annet par for å få bord. Det ender galt da det paret de utgir seg for å være er i trøbbel med noen skumle folk. Date Night utvikler seg dermed til en slags katt og mus lek mellom Fosters og the bad guys.

 

Date Night var grei underholdning en fredagskveld, men tviler på at jeg kommer til å se den igjen og anbefaler den kun til de som ikke har noen andre alternativer. Evt til de som vil se bloopers som var morsommere enn filmen selv. Det er ganske godt gjort synes jeg.

 

5/10

[magnusbe]

Filmkritikere snakker uansett ikke for majoriteten, tror det er umulig å være partisk selv om man er filmkritiker, dessuten er det jo basert på kritikernes egne meninger å erfaringer.

 

Ja? Det er det som er spanande då. Kva gjer at Hansen i VG og Olsen i Aftenbladet er usamde? Kvifor meiner Cypheron ein film er strålande medan groenn tykte den var for vanskeleg å forstå og med for mykje bannskap? Dei som vil ha 'objektive', 'upartiske' meldingar kan lesa denne:

100% objective review: Final fantasy XIII

In conclusion, Final Fantasy XIII is a videogame.

[Dotten]

Filmer man kjeder seg ihel av, men lurer seg selv til å innbille seg det er noe genialt ved det.-

 

Istedenfor å syte over at andre er smartere enn deg foreslår jeg at du heller bruker tiden din på å børste støv av noen gamle leksikon, daglig lese en "random article" på wikipedia eller ta opp noen fag på Bjørknes.

 

Ad hominem er et kjekt begrep å google.

[nybb]

Altfor mye av dette på diskusjon.no desverre Dotten. Mange som sliter med å respektere at andre mener andre ting, og velger å benytte seg av begrepet intelligens i sin favør.

[Jann - Ove]

Samme faen hva man mener om film er det galt. Kritiserer man en "etablert klassiker" så får man pepper. Liker man typiske mainstream-filmer, og holder man seg til det, så er man en sau. Har man typisk "god filmsmak" så er man en gretten elitist. Sånn er det bare, og det må vi leve med - men vi må ikke akseptere det. Først når samtlige erkjenner fakta kan man gå videre.

 

Det må være lov til å ha smal filmsmak. Det må være lov å like populære filmer. Vi forventer forskjellige ting fra filmverdenen, og da må det nødvendigvis være forskjellige sorter filmer for at alle skal finne noe de liker.

 

Et sentralt tema når det gjelder denne problematikken er hva filmen krever. Man har alt fra gåter som man ikke blir klok på selv etter den trettende visningen, til enkel underholdning som man får med seg alt av om man ikke engang gidder å konsentrere seg. Er man ikke interessert i å bli utfordret, og nøyer man seg med kun å bli underholdt for et par små timer, så er det ikke rart at man ikke helt forstår seg på de i motsatt leir.

 

Anmeldelsene her får ofte kritikk på feil grunnlag. Man kan liksom skrive en linje om en film og det er flott, men skriver man 15 linjer om en film med feil mening så blir det månelyst.

[Bear^]

Det jeg blir mye lei av er den "elitiske" holdningen hvor enkelte mener de er bedre å bedømme en film fordi de har "sett mer" og dermed er mer egnet til å bedømme. Dvs det de sier er fakta, alle andre må bare følge deres eksempel.

 

Å forsøke å dra det objektive inn i en subjektiv diskusjon er som å forsøke å dra sannheten ut av en politiker på riksdekkende TV; det er klin umulig.

[magnusbe]

Det eg er lei av er all som syter fordi andre prøver å utfordra meiningane deira.

[Uncle Albert]

Ran (1985)

 

Basert på skuespillet Kong Lear av Shakespear, forteller Ran historien om en konge som ønsker å fordele riket til sine tre sønner uten å miste sin makt og tittel. Dette ender selvsagt i tragedie da to av hans sønner konspirerer mot han for å overta makten. Filmen starter langsomt, med lange dialoger og fantastiske visuelle bilder, før den braker løs i noe som må være den mest brutale og storslagne krigsscene jeg har sett på film. Filmens stil bærer preg av verfremdungseffekten uten at det nekter seeren et følelsesmessig bånd til karakterene, og skuespillerne, som til tider presterer å overspille så til de grader, gjør allikevel karakterene troverdige. Ansiktsuttrykkene som hovedrolleinnehaveren presser frem gjør fremdeles vondt i sjelen å tenke tilbake på. Ran klatrer langt opp på listen over de vakreste filmene jeg har sett, og jeg anbefaler den på det varmeste. 9/10

 

http://www.youtube.com/watch?v=PfUIxYWrVGE

[tjalla]

Det er lenge siden jeg så filmen, men hvordan i alle dager er filmen fremmedgjørende, jmf Brecht? Slik jeg husker filmens stil så er den jo svært straight forward uten tegn til å løsrive seeren fra involvering i historien.

Endret 14. august 2010 av tjalla

[Bear^]

Det eg er lei av er all som syter fordi andre prøver å utfordra meiningane deira.

 

Har ikke imot at folk kommenterer - og er uenig med - de filmer jeg omtaler. Men dem som kommer inn med en "jeg har rett du har feil" holdning basert på alle ungabungala filmene de har sett som ikke jeg har sett har jeg ingen aktelse for.

[Gjest Bruker-127711]

Ip Man - Hvorfor er det nesten aldri èn person som er tusen ganger bedre enn alle andre på x område? Det er tilfelle her. Donnie Yen som Ip Man, som rett og slett eier alle med Wing Chun, som er en form for Kung Fu. Herlig action, bevegelsene i kampene er herlige, og jeg sitter med gåsehud i nesten alle kampene utover filmen.

 

9/10

 

Ip Man 2 - Her møter Ip Man andre som kan sakene sine bedre enn i den første filmen, og eier ikke alle lenger (like lett, vel og merke). Her starter da Ip Man en Wing Chun skole, og opplever at Hong Kong er et større sted enn den forrige byen som de befant seg i film nr1. Ikke like bra, men jeg storkoste meg med denne også. Slutten av filmen var forresten veldig bra!

8/10

Endret 14. august 2010 av Bruker-127711

[Keiseren av Grønland]

Oi da. Det syns jeg var en sterk overdrivelse av Ip Man.

Filmen følger i sporene til den japanske Kuro Obi som kom året før. Den var tusen ganger bedre.

[BadSmile]

Ran (1985)

 

En av de få anmeldelsene som har fått meg lyst til å se en film. Drøyd denne lenge, men nå tror jeg at man setter den asap.

[Gjest Bruker-127711]

Er vel min forelskelse i martial-artsfilmer som slår seg ut for fullt

 

Filmen følger i sporene til den japanske Kuro Obi som kom året før. Den var tusen ganger bedre.

Takk, skal skaffe meg den!

[magnusbe]

Det er lenge siden jeg så filmen, men hvordan i alle dager er filmen fremmedgjørende, jmf Brecht? Slik jeg husker filmens stil så er den jo svært straight forward uten tegn til å løsrive seeren fra involvering i historien.

 

Eg reknar med at det er det japanske skodespelet som skaper ein slik framandgjering - Dorian Gray har snakka seg varm om det nokre gonger i samband med filmen. Spørsmålet er med andre ord om dette er ein kulturell effekt eller meint slik frå Kurosawa.

[Frank_K]

Jabberwocky (1977)

 

"Cannibalism."

 

Anbefales for Terry Gilliam-afficionados, samt andre som setter pris på lett absurdisme og visuelle lekkerbiskener. Intet mesterverk, men fornøyelig likefullt.

 

7/10

 

PS. Må også få uttrykke min støtte til Inception-anmeldelsen over (glemmer i farten hvem som skrev den) - filmen er fornøyelig nok som en actionfilm, men heller ikke mer. De intellektuelle bitene av filmen er derimot glimrende. Synd at disse bitene stort sett spiller annenfiolin filmen gjennom.

[Dotten]

Det jeg blir mye lei av er den "elitiske" holdningen hvor enkelte mener de er bedre å bedømme en film fordi de har "sett mer" og dermed er mer egnet til å bedømme. Dvs det de sier er fakta, alle andre må bare følge deres eksempel.

 

Å forsøke å dra det objektive inn i en subjektiv diskusjon er som å forsøke å dra sannheten ut av en politiker på riksdekkende TV; det er klin umulig.

 

 

Hmmm. Jeg ser egentlig lite galt i at noen kan mene de er bedre i å bedømme en film enn andre. Rett og slett fordi noen er bedre til dette.

 

Hadde jeg ment alle var like gode (eller dårlige) ville jeg ikke hatt favorittanmeldere. Og jeg har ingenting imot at folk er såpass ærlige og har såpass tro på seg selv at de driter i janteloven og tør påstå at de er flinkere til å bedømme en film.

 

Det behøver jo ikke å være riktig, men jeg ser ikke noe poeng i å bli hårsår om Roger Ebert kommer forteller meg at han bedre kan bedømme styrkene og svakhetene med en film. For det kan han jo, selv om vår ulike bak betyr ulik smak og preferanser.

 

Folk er så hårsåre i dette landet her. Det gjør ikke at jeg liker ad hominem i en diskusjon, men hvorfor klage sånn fordi noen sier de ikke vil like en film fordi man er for gammel? Det kan jo være tilfellet.

 

For det er nettopp det, det er hvem vi er som i stor grad avgjør om vi liker en film. At jeg er en bergenser i 30-årene med unger vil ha noe å si for hvilken film jeg elsker eller hater. Hvor mange filmer jeg har sett vil spille inn på om jeg elsker eller hater en film.

 

Skal jeg da klage om noen sier til meg at jeg må være singel i 50-årene og sett det meste av italiensk film for å virkelig kunne sette pris på en italiensk film om livet i 50-årene for en singel mann, vel det kan jo være det stemmer. Så hvorfor la meg irritere?

 

Det blir derimot noe helt annet å hevde at jeg kan mer om filmer enn deg fordi jeg har sett 246 filmer på IMDb topp 250. Derimot vil jeg hevde jeg lettere vil kunne bli grepet av en film om å jobbe på en norsk fregatt (siden jeg har gjort dette) enn hva tilfellet ville vært for en pasifist som tror forsvaret er folk som liker å skyte kuler og åle seg rundt i bushen. Ser du den?

[Uncle Albert]

Det er lenge siden jeg så filmen, men hvordan i alle dager er filmen fremmedgjørende, jmf Brecht? Slik jeg husker filmens stil så er den jo svært straight forward uten tegn til å løsrive seeren fra involvering i historien.

Altså, mulig verfremdung er feil begrep i denne sammenhengen, men siden jeg syns at stilen på filmen var veldig teatralsk, og jeg allikevel fikk en emosjonell nærhet til karakterene som jeg vanligvig kun får i mer sosialrealistiske filmer, så ble jeg også i overkant oppmerksom på mine følelser for karakterene. Jeg begynte nesten å le av meg selv fordi jeg ble rørt, og det fikk meg også til å tenke mer over hva filmen har å si for meg. Det var altså ingen direkte Brechtbrudd i filmen, men jeg brukte verfremdungseffekten som et eksempel for å beskrive hvordan jeg oppfattet filmen, og ser nå at jeg kunne formulert meg bedre.

Endret 15. august 2010 av Uncle Albert

[Bear^]

Hmmm. Jeg ser egentlig lite galt i at noen kan mene de er bedre i å bedømme en film enn andre. Rett og slett fordi noen er bedre til dette.

 

Hadde jeg ment alle var like gode (eller dårlige) ville jeg ikke hatt favorittanmeldere. Og jeg har ingenting imot at folk er såpass ærlige og har såpass tro på seg selv at de driter i janteloven og tør påstå at de er flinkere til å bedømme en film.

 

Det behøver jo ikke å være riktig, men jeg ser ikke noe poeng i å bli hårsår om Roger Ebert kommer forteller meg at han bedre kan bedømme styrkene og svakhetene med en film. For det kan han jo, selv om vår ulike bak betyr ulik smak og preferanser.

 

Folk er så hårsåre i dette landet her. Det gjør ikke at jeg liker ad hominem i en diskusjon, men hvorfor klage sånn fordi noen sier de ikke vil like en film fordi man er for gammel? Det kan jo være tilfellet.

 

For det er nettopp det, det er hvem vi er som i stor grad avgjør om vi liker en film. At jeg er en bergenser i 30-årene med unger vil ha noe å si for hvilken film jeg elsker eller hater. Hvor mange filmer jeg har sett vil spille inn på om jeg elsker eller hater en film.

 

Skal jeg da klage om noen sier til meg at jeg må være singel i 50-årene og sett det meste av italiensk film for å virkelig kunne sette pris på en italiensk film om livet i 50-årene for en singel mann, vel det kan jo være det stemmer. Så hvorfor la meg irritere?

 

Det blir derimot noe helt annet å hevde at jeg kan mer om filmer enn deg fordi jeg har sett 246 filmer på IMDb topp 250. Derimot vil jeg hevde jeg lettere vil kunne bli grepet av en film om å jobbe på en norsk fregatt (siden jeg har gjort dette) enn hva tilfellet ville vært for en pasifist som tror forsvaret er folk som liker å skyte kuler og åle seg rundt i bushen. Ser du den?

 

Det er ikke problematisk at enkelte tror de er bedre til å bedømme film, problemet er når de forkaster andres meninger med en arrogant holdning som tilsier "jeg vet best fordi...". Man kan i alle fall respektere at der er andre meninger, men det er det mange som har vanskelig for å akseptere nettopp dette og fordi de har sett en drøss med filmer "normale" dødlige ikke engang viste eksisterte, mener de og at de vet best.

 

Så fremst folk kan begrunne sine meninger på en god og strukturert måte fremfor å skyte brystkassen frem og mene de er best på film så er det ikke noe problem.