Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Analmeth]

Sant. Men de oppblåste forventningene mine til den ødela en del for min del. Mulig et gjensyn om en stund hadde vært på sin plass, dette skjer ofte med meg.

[Glutar]

Jeg synes heller ikke Heat levde helt opp til forventningene. Jeg forventet ikke ett action eventyr men jeg synes bare ikke filmen var så bra som alle skal ha det til. Men for all del, det er ikke en dårlig film.

[Gunfreak]

Det med Pacino og hans utbrudd og kjennerelle oppførsel i filmen, så jeg en forklarig på, han ble intervuet på svensk tv av alle ting, og der spurte dem han om hans tolking og job på filmen og måten han nesten synger på til tiden.

Det var vist noe med at han hadde gjort utrolig mye teater spesielt shakespearian stuff.

Og det hadde han vist tatt med seg i den filmen, nesten litt sånn over the top fremføring ov dialog man ser i klassiske teaterstykker osv.

Om man liker det eller ikke gjør det at prestasjonen hans i filmen står ut fra andre og gjør det unikt.

[nybb]

Anchorman: The Legend of Ron Burgundy [2004]

 

Jeg har sett denne filmen mange ganger før, og blir aldri lei av den.

Jeg synes det er en ekstremt godt gjennomført komedie. Humoren er spesielt tilpasset meg som liker syk, tilfeldig og usaklig humor!

 

Will Ferrell er en fantastisk god skuespiller som virkelig kan å spille idiot!

 

Noen flere som liker denne ?

 

10/10

[DoktorBacon]

Styrke 10 fra Navarone 1978

 

Egentlig en del av den "såkalte obligatoriske krigsfilmer jeg ikke har sett"-lista, men da de berømte kanonene ble sprengt i åpningscenen fikk jeg plutselig en snikende anelse om at jeg hadde klart å låne oppfølgeren. En real amatørfeil fra min side, men det skulle vise seg å bli en fornøyelig opplevelse likevel. Her har noen genier klart å samle en ung Harrison Ford, Robert Shaw, Richard "Jaws" Kiel og selveste Apollo Creed i en og samme film, og på menyen står det muldvarpjakt, sabotøraksjoner og nazidreping i vakre Jugoslavia. Her skjer det noe hele tiden og kvalitetsmessig rager det fra det litt småcampye til Where Eagles Dare-kvalitet.

 

Såkalte "men-on-a-mission" filmer er artig og det er på tide denne subsjangeren får seg et realt oppsving igjen. Gjerne satt i mer moderne tid ala Three Kings.

 

4/5

Endret 19. april 2010 av DoktorBacon

[Analmeth]

Det med Pacino og hans utbrudd og kjennerelle oppførsel i filmen, så jeg en forklarig på, han ble intervuet på svensk tv av alle ting, og der spurte dem han om hans tolking og job på filmen og måten han nesten synger på til tiden.

Det var vist noe med at han hadde gjort utrolig mye teater spesielt shakespearian stuff.

Og det hadde han vist tatt med seg i den filmen, nesten litt sånn over the top fremføring ov dialog man ser i klassiske teaterstykker osv.

Om man liker det eller ikke gjør det at prestasjonen hans i filmen står ut fra andre og gjør det unikt.

 

Interessant. Leste også nettopp på Imdb at karakteren han spilte gikk på stoff (coke, for å være presis), og derfor oppførte seg litt energisk.

[Geir M]

Clash of the Titans

 

Dette er søppel. Denne filmen har ingenting å by på. Skuespillerprestasjonene er horrible, Action-sekvensene kjedelige, forsøkene på humor feiler, plottet er poengløst. Rett og slett en forbanna trist affære.

1/10

[MrLuni]

Syns den va helt grei jeg. Ba cgi, untatt medusa da.. OK action, skuespill va noe labert ja. Men grei film å sjå for dei som liker litt sån greske guder osv. Ikke at det er så mye historiskt korekt, men alikevell

[Crinderman]

En gang i blant kommer det filmer som på en eller annen måte prøver å få det til å bruke hjernen og sette sammen biter, å prøve å forstå delene uten å ha sett hele konteksten. 21 Grams er en av disse.

 

I likhet med Roegs Bad Timing og Nolans Memento er ikke det vi sær i linær rekkefølge, men forskjellige tider og opplevelser som vi ettervært forstår mer og mer av. I begynnelsen vet du ikke helt hva som har skjedd. Dessuten må du prøve å finne ut hvordan puslebrikkene passer sammen. Hva som kom først og hva som kom etter er det store mysteriet. Men som filmen fortsetter blir det klarere og klarere.

 

Men filmen er ikke bare en "cinematic" lek ala Godard, dette er samfunnsrealisme, hard, trist og rett i fjeset.

 

Vi møter mennesker som virkelig er i smerte. Vi ser deres reaksjoner og hvordan de kommer seg gjennom livet sitt. Hadde vi vært i 70-tallet nå ville dette uten tvil bli kalt "grit". Våre tre hovedpersoner er spilt av Sean Penn, Naomi Watts og Benedico Del Toro, så godt skuespill er vel en selvfølge.

 

De kjemper alle mot sine indre demoner. De prøver å bli hele mennesker igjen. De er skadet og usikre. Disse menneskene påvirker på forskjellige måter hverandres triste liv. Alejandro González Iñárritu usminkede stil blir det bare enda sterkere. Denne filmen bokser deg i leveren og jeg må innrømme at selv om det gjør vond er det veldig vanskelig å se bort.

 

 

Det som knytter disse tre menneskene sammen er en ulykke. Del Toro kjører på og dreper Watts mann og deres to barn. Penn er dødsyk, men overlever takket være Watts sin manns hjerte. Vi ser menneskene både før og etter. Del Toro, den nykriste familiefaren med kriminell og voldelig fortid, Penn, den døende mannen som blir tatt vare på av sin kone mens de prøver å fa henne befruktet slik at han kan bringe hans barn til verden og Watts, den reformerte narkomanen og mer eller mindre lykkelige familiemoren.

 

Etter ulykken tar alt en drastisk vending og filmen tar en titt rett inn i karakterenes sjel. Hva gjør en slik hendelse med deg.

 

Del Toro bryter sammen og begynner å hate jesus. Han vil i fengsel, men da familien og vennene får ham ut prøver han å komme tilbake til hverdagen. Dette klarer han ikke og forlater snart familien. Han vil bære smerten alene.

 

Penn får nytt liv, men vil vite hvor hjertet kommer fra. Når han får høre om den tragiske hendelsen begynner han å oppsøke Watts og faller etter hvert for henne. Forholdet til hans kone blir mer og mer distansert til hun forlater ham.

 

Watts knekker sammen, begynner på dop igjen og isolerer seg selv, men som hun blir kjent med Penn begynner hun å få nytt håp. Dessverre varer ikke dette lenge og hun blir besatt av å drepe Del Toro som hevn.

 

 

Det er ganske enkelt å få forståelse overfor karakterene. Deres følelser skriker gjennom skjermen. Vi blir dratt nær dem. Styrken dette skaper gjør at du vil se videre. Mulig at det faktisk blir litt for dystert og mørkt til tider. Realismen tar litt overhånd og blåser ut litt liv, men bare litt. For denne er både gripende og følelsesskapene.

 

Mitt største problem med den er vel kanskje at tittelen ikke blir grunnlagt før i siste scene. Ville likt å få litt mer oppbygging rundt dette. Men det er ikke noe stort problem.

 

Filmen ser på menneskers trang etter kunnskap og trøst. Hva vil gjøre livet ditt bedre? Hvordan kommer du deg vekk fra tomheten, tristheten, skylden, skammen, hatet. Dette er de relativt dype spørsmålene denne filmen stiller.

Endret 19. april 2010 av Crinderman

[Gjest Slettet+9817324]

Hva med å skrive Pink Panther '63 eller Clash of Titans '09 så man vet hvilken versjon det er snakk om

[AvidGamer]

Enig, folk var jo flinke før å enten gi link til imdb av filmen, eller skrive år.

[tjalla]

Enig, folk var jo flinke før å enten gi link til imdb av filmen, eller skrive år.

Du har gjennomført en kvantitativ analyse som argumenterer for denne påstanden?

Endret 20. april 2010 av tjalla

[Crinderman]

En ganske snill mann

 

Ser ut som om Moland prøver å treffe en slags blanding mellom Coen brødrene og Jeunet og mye fungerer. Mange kule og noe uvanlige komposisjoner gjør det mer spennende og mye relativt sort humor. Men det blir kanskje litt før sært til tider. Den er gangske "one-note" og fra tid til tid litt livløs. Men jeg lo meg også nærmest ihjel til tider så den er å anbefale. 7/10.

[Inaktivbruker_101125]

North by Northwest (1959)

 

Kort og enkelt: en god film, som alltid fra Hitchcock. Velger å ikke gi terningkast, da jeg føler meg mer komfortabel ved å ikke gjøre det. Likte den.

[Gunfreak]

Cosmos: A Personal Voyage

 

For meg er det to STORE lærere fra det tyvendeårhundre, en er Sir David Attenborough, den andre er Carl Sagan.

 

Cosmos er like mye et stykke kunst som en dokumentar, bruk av bilder, musikk og ikke minst Sagans beroligene og spesielle stemme.

Ja serien er nå litt gammel, men mye av det er fremdeles up to date og du vil ikke bli dummere av å se den, men dette er ikke bare en dokumentar med harde fakta om universet, serien prøver å få deg til å tenke på en spesiell måte, en måte jeg mener er veldig viktig at folk tenker, serien oppfordrer til kritisk tenkning, utforking og ikke minst fantasi og det å leke med tankene.

Vitenskap uten fantasien til å tenke på hvordan ting er, funker ikke, viss ikke Newton hadde fantasi til å tenke at noe trekker deg til jorda ville det tatt kanskje mange år før vi oppdaget og beskrev gravitasjon. det betyr ikke at vitenskap er fantasi, for så fort du utforsker og tester dine tanker selv om de kanskje er fantastiske og fantasifull og de viser seg å stemme med observasjoner og tester, vel da har du nettopp dyttet menneskeheten et steg lengre frem.

Noen måtte ha fantasi til å tenke opp et sort hull, men vi trengte kritsik tenking og testing og obersvasjon for å faktisk finne ut om de fantes.

Det er dette serien handler om, mer enn stjerner og galakser det handler om hvordan man bør tenke, det er på mange måter en innføring i den vitenskaplige tanke gang og metode, men gjort på en vakker og underholdene måte.

 

En serie alle må se

10/10

[Tomeito]

Watchmen: The Ultimate Cut 2009

 

Dette er altså den såkalte "ultimate cut" hvor vi både får med ekstrascenene som vel finnes på director's cut pluss at vi får innvevd historien om The Black Freighter (som fåes separat). Har ikke sett filmen siden jeg så den på kino, så husket ikke helt hva som var ekstrascener, med unntak av noen soleklare

feks Hollis Masons død

. Må si jeg likte veldig godt innvevingen av The Black Freighter - tidvis glimrende gjort, men tidvis er det klippet rett inn, og vi får en litt brå overgang. Uansett dette så tok filmen virkelig form med denne versjonen. Jeg var en av flere som faktisk var fornøyd med Snyders filmatisering, altså kinoversjonen, selv om det var noen få ting som ikke var så bra (som feks Malin Akerman som The Silk Spectre, makan til dårlig monilogfremførelse!), og her blir den faktisk bare bedre! Historien blir fyldigere, og fans får lindret litt av sulten man følte man hadde etter kinoversjonen. The Black Freighter animasjonen er veldig flott utført, og Gerard Butler gir sjømannen en fin tolkning stemmemessig. Desverre var det slik at jeg så denne på PC, og fikk ikke helt den samme inntrykket av effektene der på en ikke superstor pcskjerm. Veldig synd i grunn, men jaja, håper å få se den på noe større senere. Lyden var dog ganske god pga. eksterne høytalere. Alt i alt anbefaler jeg virkelig alle som likte kinoversjonen å se denne. Og egentlig alle andre, historien blir en god del mer fyldig denne gangen.

 

Ekstramaterialet: Fikk ikke sett alt av ekstramaterialet, bare noen få ting. Først: Under The Hood - veldig fornøyelig gjort. Får en skikkelig dokumentar/intervju følelse av å se den, og det er godt gjort. Ellers så jeg et par av de ekte dokumentarene. Forsåvidt greit nok, den om "ekte" (maskerte) helter var interessant, mye rare folk i verden gitt.

 

Det føles litt feil å skulle gi karakter da jeg ikke har sett alt, bl.a. tegneserien gjort til bilder (egen dvd), og noen smådokumentarer, men allikevel har jeg sett nok til å gjøre meg opp en mening:

• Ultimate Cut-versjonen av filmen blir enda bedre enn kinoversjonen. Kanskje litt lang for noen (nærmer seg 3 1/2 time), men det er ærlig talt ikke så innmari langt! Så lang tid må uansett brukes for å yte tegneserien rettferdighet. Karakter: 8,5/10
  
• Hele utgivelsen sett under ett er også finfin. Fin forpakning, og stilig cover. Ekstramaterialet er solid gjennomført, og viser hvor mye det ble gjort med filmen også utenfor kinoversjonen. Karakter basert på det jeg har sett: 8/10
  

 

Uansett: Les tegneserien!

[Bear^]

Green Zone

 

Satt til Irak krigen ano 2003 og man følger soldaten Miller og hans medsoldater. Filmen fortelles 4 uker etter invasjonen, og Miller og hans gruppe er på jakt etter Bush sangdomsuste masseødeleggelses våpen. Men Miller er ikke fornøyd med at envær plass de kommer til er et bomskudd og sannheten viser seg å være en god kamel å svelge.

 

Historien er fortalt slik sett rett frem med et par småtvister. Damon gjør en god rolle som Miller uten at det blir noe spektakulært. Filmen er derimot ikke noe action flick med Bay eksplosjoner, det er lagt mye fokus på historie fortelling og dialog, og god som den er blir det og tidvis filmens lille felle, for enkelte plasser føles det som den ikke helt klare å holde interessen oppe.

 

Alt i alt er dette en annerledes krigsfilm fra Irak med helt grei underholdnings verdi, til tross for at historien famler litt enkelte plasser og enkelte av skuespiller prestasjonene blir litt "meh".

 

Alt i alt en god 7/10.

[sch0n]

 

Anchorman: The Legend of Ron Burgundy [2004]

 

Jeg har sett denne filmen mange ganger før, og blir aldri lei av den.

Jeg synes det er en ekstremt godt gjennomført komedie. Humoren er spesielt tilpasset meg som liker syk, tilfeldig og usaklig humor!

 

Will Ferrell er en fantastisk god skuespiller som virkelig kan å spille idiot!

 

Noen flere som liker denne ?

 

10/10

 

 

Haha, JAAAAAA:D

 

Men 10/10 er litt i drøyeste laget for en film som ikke har spesielt god historie og enkelte biroller ikke finnes morsomme i det heile tatt!

 

Will Ferrell er herlig, men noen av forsøkene på vittige replikker blir i overkant billig! Anbefaler A Night at the Roxbury og Old School hvis du ikke allerede har sett de

 

Anchorman får 6/10 hos meg, men den gav meg mange gode latterkuler, og er absolutt verdt flere gjensyn!

Endret 23. april 2010 av cyclo
La sitat i spoiler

[TMB]

Anchorman er bra, Steve Carell eier

 

I. Like. Lamp.

Endret 21. april 2010 av Subject Delta

[Dorian Gray]

North by Northwest (1959)

 

Kort og enkelt: en god film, som alltid fra Hitchcock. Velger å ikke gi terningkast, da jeg føler meg mer komfortabel ved å ikke gjøre det. Likte den.

Den vokser enormt på deg, jeg så den sist på en 13" reise-TV og storkoste meg.