Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dotten]

 

Men klart, film med barn gjør meg nok mindre kritisk. Hvorvidt det er positivt eller ei er vanskelig å si, jeg håper jeg ikke blir typen som sier "Pyttsann" og ikke krever kvalitet av filmene mine fordi ungene ler av at gutten sklei på et bananskall. Man er jo interessert i at filmskapere gjør sitt beste - sånn sett har jo kynisisme (eller kritiske øyne, som jeg vil kalle det) en funksjon.

 

Å se film med barn gjør deg ikke mindre kritisk, det utsetter deg for andre perspektiv enn hva som er normalt for menn i 20-årene. Det gir deg økt innsikt og større spekter å basere din egen opplevelse på.

 

Ta med bestemor i tillegg og det hele blir vel ganske så komplett. De siste du bør lytte til er jo egentlig unge single menn, for de gir deg ikke stort annet input enn din egen.

 

edit: Sex, dop og rock'n'roll er så utrolig mye bedre enn drager. Og film. Og det meste. Korrupt har det ingenting med, vi hadde bare ikke noen av delene på barneskolen.

 

For en kjedelig barneskole du gikk på da. Fra spøk til revolver, så er det barn som best fungerer som inspirasjon til å bli et bedre menneske. Samtidig er barn de beste til å få frem egne svakheter. Få deg en Dorian Jr. og du vil først se hvordan du ønsker å bli en bedre mann, så vil du se hvor udugelig du egentlig er og så tar du dem med på kino for å prøve å gjøre godt igjen at man er en dust. Om du følger i mine fotspor i hvert fall. Det blir i hvert fall mange kinoturer av slikt.

 

Samtidig gir de deg innblikk i perspektiv ikke farget av festbremsende kynisme, som vi alle blir preget av litt mer for hver dag som går. Du vet, dette som The Wire var så flink til å illustrere, hvordan vi alle blir indoktrinert av miljøet rundt oss. Det perspektivet er en pluss og ikke en minus og gir deg flere strenger å spille på som kritiker.

 

Det høres i hvert fall fornuftig ut i mitt hode, men så er jo det nok løse skruer der til at det bare er en illusjon.

[Mr.SS]

 

Cum clean

 

Clerks

 

For en herlig film Clerks var! Den har oppfriskende dialog som de beste av Tarantino og er generelt en studie i hvor bra du kan lage en film utifra minimale ressurser. Det at den er i svart-hvitt føles riktig i forhold til stemningen i filmen. Karakterene er morsomme, gjerne på hovedkarakteren Dante sin bekostning. Etter min mening er Kevin Smith sin gjennombruddsfilm et bevis på at du kan lage en veldig underholdende film, sålenge manuskriptet er godt skrevet med skuespillere som fyller karakterene i tillegg til passende lokasjoner. Kunne kanskje bygd opp til et større klimaks?

 

8 av 10

[Bytex]

Clerks 2 er faktisk god den også, det er sånn "10 years after", alle er blitt fysisk eldre og litt puffy i ansiktet, men fortsatt samme gjengen. Og utrolige heavy metal-referanser og festlige samtaler om lord of the rings og star wars og alt mulig annet.

[Mr.SS]

Skal se den snart, tenker jeg

[vikingkylling]

 

 

Poultrygeist: Night of the chicken dead

 

Syyyyyyyk film. Mildt sagt. Kort sagt handler det om en fastfood-restaurant i en liten by. Denne restauranten er bygd oppå en gammel gravplass for indianere, og det bruker jo som regel ikke å gå bra. Det gjør det ikke denne gangen heller. Mildt sagt.

 

Aner ikke helt hva slags kategori denne passer i, men jeg vil tro den er i en kategori for spesielt interesserte. I bunnen er det vel en komedie, og jeg innrømmer glatt at jeg lo svært mye gjennom hele filmen. Selv synes jeg den var utrolig morsom, men igjen, den er for svært spesielt interesserte. Du er advart.

 

For å ta det først som sist. Her køddes det med alt mulig, og politikk er slettes ikke noe unntak. Filmen kom i 2006, flere år etter 11. september 2001, men både kristendom, islam og terrorister får gjennomgå. (dame i hijab: "I'm so angry I could explode!" Og kyllinger på Guantanamo?) Det er en del nakenhet og sex til tider, noe synging og mye, mye blod og gørr. Og mer til.

 

 

 

Personlig syntes jeg det ble for mye synging til tider, men ikke så mye at det ble plagsomt. De er like morsomme (og syke!) som resten av filmen, men det kan være litt vanskelig å få med seg hva folk sier. Teksting hjelper, men hva er poenget?

 

Vurdering: 9/10

Endret 6. april 2010 av thecrow77

[Gunfreak]

Clerks 2 er bedre enn Clerks 1, den er mer ektremt og morsomere på alle måter

[TMB]

Nei, lol.

[Hyperio]

De siste du bør lytte til er jo egentlig unge single menn, for de gir deg ikke stort annet input enn din egen.

Nå tar du jo for gitt at alle unge single menn har de samme preferansene.

[Dorian Gray]

De siste du bør lytte til er jo egentlig unge single menn, for de gir deg ikke stort annet input enn din egen.

Nå tar du jo for gitt at alle unge single menn har de samme preferansene.

Når man blir så voksen at man innser at alle har forskjellige perspektiv så blir man også så voksen at man innser at alle kan settes i bås. Det er det som er så greit med år på baken - uansett hvor mange man får så er det ikke nok. Det er derfor det er like greit å unngå den argumentasjonen først som sist; hvis man først er typen som mener at man tok feil da man var 14 fordi man nå er 16 så er man også typen som mener man tok feil som 40-åring fordi man nå er 65. Man skal ikke nødvendigvis anta at man hele tiden blir smartere bare fordi man hele tiden får nye meninger. Da hadde de gamle vært eldst, og det vet vi alle at de ikke er.

[AvidGamer]

Sukk, vanligvis pleier Dotten å være nokså logisk og fornyftig, men som singel får den kommentarer meg nesten til å bli fornærmet.

 

Må riste på hode der ja....tåpelig sakt.

 

 

Vel, over til anmeldelse

 

 

The Lovely Bones (2009)

 

Her roter Peter Jackson det sikkelig til. Jeg ser veldig godt hva han forsøkte å vise oss, men han ender opp å ødlegge det hele.

 

Filmen er egentlig delt i 2. Jeg røper ikke noe ved å si at jenta dør, dette får vi vite innen 1 minutt. Vi har selve hendelsen av drapet og hvordan famlien reagerer til hele situasjonen....den delen er kanon bra, det er dette Jackson brude bare holdt seg til.

 

Andre del er vi får se jenta i "the in-between", noe som kan bare beskrives som å være et spøkelse. Her faller alt fra hverandre. Det hele er som et fantasy film, og det ender opp å ta det som kunne vært et intens og følelsesladd opplevelse, til å bli vannvittig fjernt for publikum.

 

Dette resulterer i at vi har lite å knutte oss til personen, og heller holder oss på avstand. Jeg started med å være veldig engasjert, så endte jeg opp å bare sitte der å se på uten å bry meg.

 

4/10

Endret 7. april 2010 av AvidGamer

[Bear^]

How to train your dragon

 

Typisk historie for dem som har sett eller lest fantasy før men historien er heldigvis fortalt på en frisk og pen måte, ikke noe spektaulært men typisk Dreamworks stil. Hiccup er en litt vel malplassert spinkel viking plassert i en by som har problemer med drager. Lysten på å leve opp til sin fars forventninger gjør han hva som helst for å drepe en drage og vise seg. Når han klarer å ta ned en drage, klarer han ikke å gjøre det han drømmer om og der starter et spesielt lite vennskap.

 

Nå skal sant sies at jeg er en liten "sucker" for slike animasjons filmer og holder Dreamworks Animation meget høyt på listen, har faktisk sett mer av Dreamworks's filmer enn Pixar. Vet ikke hvorfor, det bare ble sånn.

 

Synes filmen er faktisk overaskende bra. Har bare sett den i 2D så vet ikke om 3D effektene og blir nok ikke å finne ut av dem med det første (her i omeng gå den bare med norsk tale og jeg vil heller sitte 2 timer med Otto Jespersens tørre humor enn å høre Alexandre Rybakks stemme som Hiccup, shivers), men selv i 2D er filmen overaskende bra. Den har en lite dose humor, den typiske moralen kjent i alle barnevenlige filmer, litt alvor og generelt sett en dæsj av det meste. Det som gjorde meg mest overasket er hvordan dragen "Toothless" faktisk står frem som en egen karakter. Da han ikke kan snakke går alt på gestikuleringer og ansikts utrykk og det funker, faktisk overaskende godt.

 

I tilegg må Powells musikk nevnes, for synes den virkelig bringer filmen frem og faller på plass.

 

Alt i alt synes jeg How to train your dragon er en flott, fargerik og engasjerende film med en liten dose av det meste, og passer både for voksene som for barn. Til tross for min alder av 25 lever mitt indre barn i beste velgående og storkoser seg med slike filmer. En vel verd å se animasjons film i 2010.

 

Karakter: 8/10

Endret 7. april 2010 av Bear^

[Dotten]

De siste du bør lytte til er jo egentlig unge single menn, for de gir deg ikke stort annet input enn din egen.

Nå tar du jo for gitt at alle unge single menn har de samme preferansene.

 

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg generaliserer, at jeg mener nordmenn er gode på ski og er et av verdens mest politisk korrekte folkeslag som er livredd for å fornærme betyr ikke at jeg mener det om alle nordmenn. Jeg uttrykker hvilken dominerende normer jeg ser.

 

Avidgamer: Du har godt av å bli fornærmet, det er normalt en positiv ting og ikke en negativ. Omfavn det og la herr Hughes sette det litt i perspektiv for deg.

 

Dorian: Jeg formidler et budskap om at du og jeg har noe å lære av 7-åringer, og det er svaret ditt? Virkelig? Det der er jo et argument jeg kunne fremmet mot dem som mener man har lite å lære av barn.

 

Men hovedbudskapet er at man har godt av å hente impulser fra andre miljøer enn sitt eget. Det er derfor jeg lytter like mye til brukerombudet på dette forumet som jeg gjør moderatorer hva moderering angår. Det handler om å unngå indoktrinering og institusjonalisering. Moderatorer flest gir meg stort sett velkjent perspektiv, brukerombudet gir meg brukernes perspektiv, som ofte kan være et paradigmeskifte i eget tankesett.

 

Om du vil avfeie det argumentet Dorian og ikke leve etter det, så vil du stå i fare for å bli indoktrinert. Så enkelt er det. Du har godt av å hente impulser fra mennesker i en annen livsfase enn din egen, du vil da øke sjansen for å få et bredere perspektiv på livet (eller her; film). Eller du kan bli med i Amish-gjengen, eller avvise ting fordi man lar seg distrahere av følelsen av fornærmelse.

[sch0n]

Eden Lake (2008)

 

Et kjærestepar tar naturen fatt og finner seg et idyllisk sted ved et vann. Dessverre er stedet det samme som en ungdomsgjeng liker å lage bråk på, og disse to slipper neimen ikke unna...

 

Litt spoileraktig skrevet, resten

 

Det hele er en stor provokativ affære, hvor denne gjengen graver seg mer og mer ned i søla, og du får visuelt mye syke greier - direkte vemmelig (noe for dere Saw fans der ute maybe?). Jeg fant det litt unødvendig, for direkte torturscener gjør meg kvalm og gjør at jeg får lyst å slå av filmen der og da. Men det tar seg oppover, hovedpersonen havner i mange håpløse situasjoner, men klarer likevel å holde det gående med sine vanskelig valg, noen fornuftige valg, men de nødvendige/riktige avgjørelsene hun tar har også enorme konsekvenser. En veldig interessant film faktisk, du får se ungdommer helt uten grenser styrt og manipulert av en leder (Jac O Connel - Skins. veldig godt spilt!).

 

Det hele ender jo selvfølgelig miserabelt, og jeg er akkurat blid etter å sett filmen, men den gav noen gode diskusjoner med kameraten min i etterkant.

 

7/10

Endret 7. april 2010 av sch0n

[fuschiah]

eg liker veldig godt skremmende film, top favorites:

 

dawn of the dead 2004

jeepers creepers 2006

the hills have eyes 2004

dead silence 2008

orphan 2009

drag me to hell 2009

the mist 2007

[Carne]

Kick Ass

 

Morsom og voldelig film, noe som gjør den litt annerledes enn de fleste filmer nå til dags. likte den meget godt.

 

8/10.

Endret 8. april 2010 av Carne

[Scotty]

Brothers (2009)

 

Vel, hva skal man si. Et enkelt kjennetegn er at jeg kun returnerer til denne tråden ved behov om å skrive en kort anmeldelse når jeg har sett en fantastisk film, dette er selvsagt intet unntak. Brothers handler om vennskap og følelser. Etter at Sam(Tobey Maguire) forsvinner i Afghanistan, spådd død, trer Tommy(Jake Gyllenhaal) inn og støtter opp Sam's kone og barn gjennom en tung tid. Men over alles forventninger, returnerer Sam, men han er ikke den samme.

 

Filmen har ypperlig musikk, virkemidler, regissering og skuespillerne gjør en svært gjensidig jobb.

 

9/10

Endret 8. april 2010 av Scotty

[BadSmile]

Kort om de siste:

 

Apocalypse Now: Redux

Gjensyn. Veldig god film dette her. Nærmest perfekt. Åpningscenen er hypnotisk og herlig. Elsker musikken som preger filmen rett etter åpningscenen. "This Is The End" eller noe slikt. For å ikke snakke om den utrolig tøffe sekvensen på stranden med diverse fete karakterer. Kilgore er herved en av mine favoritt karakterer. Hele den sekvensen føles ut som er i 1 take, noe som ikke er tilfelle. Resten av filmen er like solid, blir bare mere og mere mørk og hypnotiserende jo høyere opp dem kommer. Brando spiller jævla flott, som vanlig. Må også nevne skuespillet til Martin Sheen, meget godt. Man kan føle galskapen smyge inn i hans sinn, samme gjelder vi som ser på. Har absolutt ingenting imot franskmenn sekvensen, er en fin "pause" i filmens galskap og intensivitet (ett ord?). Beklager at anmeldelsen preges av enkelt setninger, men slik er det når man ikke har ord. Full pott.

Hearts of Darkness

Bakom dokumentar om filmen over her. Absolutt en verdig dokumentar, med masse klipp ifra selve produksjonen. Her snakker vi om masse ting som går galt, imotsetning til filmen, så er ikke produksjonen perfekt. Men slik kan man det aldri forvente, når det er en så stor film. Jeg er imponert over Coppola egentlig, det er jævla mye å holde styr på, og han klarer å henge med. Blir nesten gal i noe perioder, men slik er da livet. Ble kanskje litt for mye syting fra Coppola's side, noe som har blitt nevnt før ser jeg. Pluss for at filmen er såpass personlig som den er.

 

Engelen

Ingen dårlig film, men langt ifra perfeksjon. Åpningsmonologen (?) er forferdelig. "Hun ville at jeg skulle fortelle denne historien videre "osv osv ughh. Noen ting er latterlig i filmen, men blir vel småpirk. Ellers greit skuespill fra Maria, og ok skuespill fra diverse personer. Teknisk er filmen grei, historie messig like så selv om man har sett slikt endel ganger før.

 

Defendor

Småmorsom film, overaskende "skitten". Verdt en titt.

 

Waking Life

Gjensyn. Meget behagelig stemning. Hele filmen foregår inne i drømmene til han karen, hvor han da går rundt og snakker med forskjellige personer. Alle folkene har forskjellige teorier om livet, drømmer, døden og slikt. Veldig filosofisk med andre ord. Så er man interessert i Lucid drømming og lignende, så er dette verdt en titt. Eller faen heller, så den uansett.

 

Cidade de Deus

Veldig god film, ikke noe særlig å sette fingeren må.

 

Kind hearts and Coronets

Artige greier. Elsker voice-over dialogene til han karen. Han var en kald jævel, noe men sjelden ser i film fra det årstallet. Historien er original og morsom. Anbefales om man ikke har sett den ifra før, har man sett den fra før så bør man ta gjensyn.

 

Sleuth

Bedre enn forventet, Caine spille forferdelig bra, samme gjelder han andre karen. Veldig gode dialoger, veldig hitchcock'sk vil jeg si. Anbefales nok en gang.

 

Network

Er en grunn til at mange av disse filmene ligger på imdb top250, dem er jo meget gode. Samme gjelder denne, Lumet er kongen.

The Graduate

Overraskende god film, forventet noe helt annet egentlig.

 

Clerks

Faen nå er jeg lei av å skrive minianmeldelser. Det kan vel egentlig merkes på de siste 3 filmene over her. Vel vel, Clerks var dårligere med gjensyn. Vet at filmen er amatørisk, men det stopper ikke at filmen har FORFERDELIG skuespill. Var som at dem leste rett ifra skriptet. Slikt bør egentlig ikke ødelegge, men for meg ødela det en stor del. Morsomme dialoger tho. Har sansen for Kevin Smith.

 

I'm finished

Endret 8. april 2010 av Mr. BadSmile

[CypheroN]

Apocalypse Now: Redux

Elsker musikken som preger filmen rett etter åpningscenen. "This Is The End" eller noe slikt.

Sangen heter The End av bandet The Doors. Endret 8. april 2010 av CypheroN

[magnusbe]

Kind Hearts and Coronets var veldig underhaldande, samd med vurderinga di BadSmile.

[Analmeth]

Juice

 

Hoodfilm fra '92 med selveste Tupac Shakur blant hovedrollene.

 

Vi følger fire unge menn fra Harlem, Manhattan, og hvordan enkelte av dem er mer desperat enn andre etter såkalt "juice", eller respekt, som vi sier her i fedrelandet. Den typen respekt du får av å knerte gutta i naboblokken.

Historien er altså ikke hundre prosent original, og det er ikke vanskelig å se hvordan det kommer til å gå med karakterene når man er et stykke inn i filmen, men det fungerer.

Et par scener er litt dårlig utført sånn skuespillmessig, men filmen har stor sjarm og et fabelaktig soundtrack som setter streken i t-en. Funk og klassisk hiphop i bakgrunnen mens gangstaniggaz løper gjennom ghettoens mørke gater om natten. Gangsta-noir? Überfett.

 

7/10