Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[AvidGamer]

Alder og modenhet har mye å si tror jeg. Husker da jeg først så den i ung alder (ca.12) synes jeg den var ufattelig kjedelig.

Endret 3. april 2010 av AvidGamer

[Analmeth]

Jeg så den som jeg skrev i anmeldelsen påsken 08, var vel 13 da. Selv da trollbundet filmen meg. Det skal dog sies at jeg kjedet meg litt under middagscenen med franskmennene.

 

Og ja, slaktingen av vannbøffelen er hundre prosent autentisk. Det som er er at regissøren hadde ingenting med det å gjøre, det var et ritual av de innfødte som han og teamet fikk fanget på film.

 

Ifølge Imdb, ihvertfall.

Endret 3. april 2010 av Frdlr

[Delvis]

Alder og modenhet har mye å si tror jeg. Husker da jeg først så den i ung alder (ca.12) synes jeg den var ufattelig kjedelig.

 

Så den første gang da den gikk på kino. Må vel ha vært rundt 1980? Og var passert 20 da.

 

Så den vel igjen for 3-4 år siden, og sist altså nå.

 

Står nå likevel på mitt. Sikkert imponerende mht til arbeidet med scener osv. Ikke det jeg mener. Tenkte kun på selve filmopplevelsen generelt.

Endret 3. april 2010 av groenn

[DoktorBacon]

Får inntrykk av en "hippienes film om de stakkars Amerikanerne i Vietnam".

 

Nå hadde ikke akkurat hippiene så mye sympati for de amerikanske soldatene som løp rundt i jungelen i Vietnam.

[vikingkylling]

Piranha

 

Piranha: Part 2 - The Spawning

 

 

Huff, de Piranha filmene er forferdelige. Om det var 1 eller 2 der de fant en sånn "monster" med bein? Var laget med stopmotion teknikk. Synes å huske at det var de filmene det skjedde i....men nå var det mangen år siden jeg har sett filmene.

 

Monster med bein? Det var nok i den første filmen, i den militærbasen. Den biten synes jeg var laget ganske bra, spesielt med at filmen kom på slutten av 70-tallet. :-)

Endret 3. april 2010 av thecrow77

[AvidGamer]

Ja stemmer, husker det var kult laget men det passet ikke inn. Var en rask scene så hørte vi aldri noe mer om det. Virket som om de bare la det inn bare for å lage litt effekter.

 

Husker vi forventet et grusomt monster på slutten...jaja. :!:

[Delvis]

Får inntrykk av en "hippienes film om de stakkars Amerikanerne i Vietnam".

 

Nå hadde ikke akkurat hippiene så mye sympati for de amerikanske soldatene som løp rundt i jungelen i Vietnam.

 

Det var verneplikt i Usa på den tiden. Hvem som helst kunne bli innkallet. Man ble ikke med frivillig.

[Bytex]

Det er jo nettopp det som er hjerteskjærende med virkelighetens 'nam. Unggutter som knapt var ferdig med skolen ble sendt til treningsleir også rett ut i en krig de knapt visste noe om i tro om at de skulle "redde" dette bortvekkistan-landet fra de slemme kommunistene. For usynlige kommunister var den værste fienden i den kalde krigen.

 

De forventer å bare gjøre pliktrunden sin og komme hjem som dekorerte helter, også er det dukket opp en hippie-bevegelse som har knullet kona deres og spredd masse anti-krig propaganda så de ble sett på som monstre og drapsmenn istedet.

Hamburger Hill tar problemet på kornet, der vi har den klassiske "snakke-om-hva-vi-skal-gjøre-når-vi-kommer-hjem" scenen der en kar sier han skal STOLT ta på seg militærstøvlene og gå ned på den lokale pubben og fortelle om de gloriøse slagene og hvordan de banket kommunistene ned i støvlene. Men så avbryter en kar som allerede har vært hjemme og kommet tilbake igjen. Og forteller om sterk motstand, hat mot veteraner, barbeinte hippier som røyker hasj og har hjernevasket kjærestene deres imot dem, spotting, mobbing og trakassering og utstøting av veteraner..så han kom tilbake igjen.

 

I Rambo 1 opplever jo John at hans beste venn ble sprengt i filler av demonstranter som ga ham ei bombe formet som en colaboks, hjemme i USA.

Endret 3. april 2010 av Bytex

[DoktorBacon]

Som Bytex så fint sier, veteraner ble ikke bært rundt på gullstoler når de kom hjem. Uttalige amerikanske filmer har tatt opp den desorienterte amerikanske soldaten som returnerer til et hjemland som enten ignorerer eller ser ned på deres innsats i jungelhelvetet.

 

Apokalypse Nå har fint lite med verken hippier eller hylling av soldater å gjøre. Jeg anbefaler en rewatch med nye briller.

[CypheroN]

Sier bare Born on the Fourth of July. Fantastisk film som er et prakteksempel på det Bacon skriver om her.

[Venerable]

Det var verneplikt i Usa på den tiden. Hvem som helst kunne bli innkallet. Man ble ikke med frivillig.

Hahah, minner meg om denne hysteriske scenen fra Big Wednesday hvor en kompisgjeng skal prøve å slippe unna. Gary Busey er så fantastisk ^^

 

http://www.youtube.com/watch?v=moU4NGEOQzk

[Gunfreak]

StarGÅte SG-1

 

214 herlige episoder over 10 sesonger, USAs lengst gående sci-fi serie.

Hemligheten bak serien er den perfekte mixen drama, action og speiselt humor.

Mange serier har drama, mange har drama og action, men de vil ikke eller greier ikke å få til humoren.

SG1 er episoder som er veldig dramatiske, noen er veldig action fylte og noen er hysterisk morosme, og noen episoder har alle 3. Det er humoren som setter serien fra andre serier ikke bare andre sci-fi serier men andre drama og action serier, ja selv komiserier.

SG1 kan tidvis være mye mye morsomere enn en selv den beste komiserien. mye takket være typen humor som er en from from små rar eksentrisk ting. Det tar en sesong før serien treffer riktig på humoren, men når RDA fikk frie tøyler for å være seg selv ble serien veldig morosm, men hemligheten var at selv om du tidvis ler deg ihjel tar du altid drama seriøst, humoren ødlegger ikke seriøsiteten av drama og action.

 

Selve serien bygger seg opp gjennom 5 sesonger den blir mer og mer galaktisk det som begynte med små enkelt episoder utviklet seg til store galaktiske hendelser, men innimellom fikk man servert de mindre enkelt episodene.

Noen episoder er fantastiske sci-fi episoder på høyde med TNG, andre episoder har masse flott action.

Effektene var svake i de første sesongen men utviklet seg og ble kraftig forbedret fra sesong 6 og utover og i sesong 7-10 er de på høyde meg moderat dyre effekts filmer og ser veldig bra ut, romslaget på slutten sesong 9 er noe star wars bare kunne drømme om.

 

Karakternene er også veldig fine, de bruker noen sesonger på å finne the groove, og noen har stor utvikling, Spesielt Daniel Jackson karaktern, som fra sesong 9 på mange måter blir hovedrollen.

Action delen er en slik quasi realistisk militære ting, det er litt realisme men samtidig ikke så mye, serien har hatt veldig nært samarbeid med US Airforce i alle år, og 2 ekte air force chief of staffs har vært på serien, og RDA har fått æres rangen Brigader General for hans arbeid i fremme US airforce i et godt lys, serien har også boostet rekrutering til flyvåpenet på samme måte som Top Gun gjorde for US Navy.

 

Serien er fantastisk, den perfekte mixen av drama, action og humor gjør at 10 sesonger flyr forbi 3-4 ganger fortere enn alle andre serier, når man er ferdig med å se den, får man lyst til å se den en gang til, og en gang til. Siste episode er nitrist, ikke bare er det slutten på yndlings serien min, men serien hadde minst 3 sesonger til i seg, serien hadde på mange måter fornyet seg helt fra sesong 9, og man ble ikke lei den i det hele tatt. Man vil ha mer.

 

 

Yndlingsserienmin/10

[tjalla]

Sier bare Born on the Fourth of July. Fantastisk film som er et prakteksempel på det Bacon skriver om her.

Kan vel også nevne Coming Home av Hal Ashby. I mine øyne langt bedre enn den heller middelmådige (dvs. skuffende) Fourth of July.

Endret 3. april 2010 av tjalla

[Galexon]

I går bestemte jeg meg for å se "The Blair Witch Project", som jeg bare har hørt mye om, men aldri sett. Generelt sett hadde filmen en utrolig uhyggelig atmosfære, og gav meg frysninger nedover ryggen ved flere anledninger.

 

Resten skjuler jeg som spoiler, i tilfelle noen ikke har sett den:

 

Den personlige utviklingen på karakterene i filmen er kanskje det som lager best atmosfære. De tre studentene går seg vill, og tar det hele med humor til å begynne med. Etterhvert som det viser seg mer og mer som en håpløs situasjon, begynner hver enkel å vise sine særegne tegn på desperasjon og frykt. For den kvinnelige studenten, Heather, later det til å være beroligende å dokumentere alt hun gjør med et kamera. For Mike, hjelper det kun med høylydt kjefting og brøling. Den siste, Josh, bryter til slutt sammen i gråt. Det er først om nettene det blir nervepirrende. Knekkelyder i alle retninger i skogen, får studentene til å tro at den lokale befolkningen prøver å skremme dem bort. Dette avkreftes når de en natt hører barnegråt utenfor teltet, selv om de er milevis unna sivilisasjon. Etter denne natten, eskalerer situasjonen for hver natt. En morgen våkner de, og merker at Josh er forsvunnet. De følgende netter, hører de hans rop om hjelp ute i skogen, men han vil aldri rope hvor han er. Når de til slutt får en bit av Josh sin skjorte, blodig og innpakket i kvister, for så og åpne den og finne noe som så ut som øyne, bryter Heather sammen. Josh er nå forsvunnet, og mest sannsynlig blitt drept. Etter alt dette, ser en på klokka på medieavspilleren at filmen snart er over, og forstår straks at det nå er nødt til å skje noe svært dramatisk. Det er her filmen for min del skuffet en god del. De to gjenværende ekspedisjonsmedlemmene, Heather og Mike, finner et forlatt og falleferdig hus midt ute i skogen. De løper inn og gjennomsøker det, da de ved dette tidspunkt hører Josh rope etter dem igjen. Mike løper ned i kjelleren, og faller om. Heather kommer ned en liten stund etter, og finner Mike stående med ansiktet vendt inn i hjørnet av rommet, og faller selv om. Kamera snurrer med det forfalne gulvet i fokus i 10-20 sekunder, før filmen slutter. En sitter igjen med mange spørsmål, og en føler ikke at filmen er komplett. Slutten er så difus for min del, at jeg håper nesten det finnes en oppfølger der ute, for å hjelpe meg tilbake til den røde tråden. For min del var filmen en slags luremus av en film, som hele tiden holdt meg fengslet av spenning, men som absolutt ikke leverte på slutten.

 

 

 

For de som måtte være interessert, så fant jeg gjennom imdb.com en film som skulle være i samme sjanger som "The Blair Witch Project", og som av enkelte brukere av imdb rangeres som en av de skumleste spøkelsesfilmene noensinne. Filmen heter "Death of a Ghost Hunter" og er fra 2007. Har ikke sett den selv, så gir ingen garantier

[Bytex]

Slutten kan forklares slik:

 

 

 

Hvis du fulgte med på historien om heksa tidligere i filmen sies det at Parr alltid lot en unge stå med ryggen til i et hjørne mens han drepte den andre. Mike er blitt han som står i hjørnet, så blir Heather slått ihjel. Mike er tydeligvis hypnotisert eller skremt ut av sitt gode skinn så han ikke har kontroll over seg selv.

Hvem drepte dem? Det får vi aldri vite. Det kan være Josh, eller det kan være spøkelset av Rustin Parr (som påsto han var under heksas kontroll når han drepte)

 

 

 

Og ja, det er en oppfølger, BWP2, men den suger så panserballe at den ikke er verdt plasten den er trykket på engang.

Endret 3. april 2010 av Bytex

[TMB]

BWP 1 suger også balle

[Atald]

Uenig. BWP hadde helt grei underholdningsverdi.

[Bytex]

Anyway, det meste forklares her:

 

http://www.castleofspirits.com/blairwitch3.html

 

Inneholder selvsagt massive spoilers.

[svinepelz]

Irréversible

Hm. Jeg fik aldri noen aha-opplevelse av denne filmen. Det er noen år siden jeg så den, så det kan godt hende jeg burde ha tatt en ny titt, men utover at jeg følte en viss fascinasjon over de to mest beryktede scenene i filmen syntes jeg den egentlig var ganske kjedelig. Tror at hvorvidt man liker denne filmen eller ikke er helt avhengig av hvor sterkt man klarer å involvere seg følelsesmessig i ukjente menneskers liv og (onde) skjebner, er man en kald fisk med lav EQ vil man antakelig ha problemer med å sette pris på Irréversible.

[Bear^]

Blair witch project er en film jeg hørte mange snakke om "hvor redd de ble" av å se den, men jeg vil heller klassifisere den som en dårlig parodi på grøss enn noe grøss i seg selv. Jeg holdte i alle fall på i le meg skakk i enkelte scener og ble langt fra noe redd eller skremt av den.