Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[sch0n]

Dro på kino med en venninne og vi tenkte det var lurt å ta en spontanavgjørelse om hvilken film vi skulle se når vi så programmet. Det var ikke mange alternativer, og hun hadde hørt gode ting om filmen Mary & Max, så valget falt på den til slutt.

 

Mary & Max

 

Den handlet om to sørgelige mennesker som fant hverandre gjennom brevskriving, der de delte fra sin liv til hverandre. Ikke mye skjer, det er mye skildring, og alt skal hele tiden spille på det tragikomiske ved det hele. Og joda, til en viss grad fungerer det, men etter hvert går jeglei og venter bare på at det hele skal ta slutt.

 

Det er veldig lite dialog, det meste skjer vha. en fortellerstemme, eller da en form for høytlesning av brevene som sendes Ting går veldig tregt og lite skjer.

 

Etter hvert hadde jeg bare lyst å klatre på veggene inne i kinosalen.

 

Så, lite framdrift og lite direkte samhandling mellom karakterene, få lyspunkt og masse triste saker, dog noen humoristiske innslag som jeg lo godt av, men det holder ikke i det lange løp for meg...

 

4/10

 

... en rerun av Shutter Island hadde nok heller gjort seg

Endret 2. april 2010 av sch0n

[Glutar]

Jeg synes 'Mary & Max' var fantastisk. Lett topp 5 over nye filmer jeg har sett på en stund. Rørende, morsom og trist. Ga filmen 9/10.

[sch0n]

Ja, jeg skjønner faktisk at folk kan like denne filmen veldig godt, og halvveis ut i filmen synes jeg absolutt filmen hadde potensiale. Kall det utålmodighet eller hva pokker som helst, men siste halvdel drepte all form for entusiasme jeg hadde for den underveis, da det ble så depressivt og langtekkelig hele sørpa.

[Crinderman]

Slutt å bruk "du" sch0n, jeg ble underholdt hele veien og det var langt fra tregt. Dessuten så var det jo ekstremt mye som skjedde, vi fikk jo tross alt 10-20 år av livene deres. Humoren er nok ikke for alle, men jeg på å le meg ihjel, samtidig som jeg også ble rørt. Super flott og original film. Tviler på at det var utålmodighet som tok livet av filmen for deg(hva skulle du være utålmodig etter), var vel heller at den ikke falt helt i smak.

[sch0n]

Editert.

 

Joda, ble utålmodig som faen jeg. Var så skuffet når jeg trodde rulleteksten kom, så var det bare et tidshopp (one year later-type).

 

Kjekt at du likte den, jeg gjorde ikke

[Dorian Gray]

Slutt å bruk "du" sch0n

Det er jo sånn folk skriver. Man forstår jo hva som menes med det.

[AvidGamer]

Dolan's Cadillac (2009)

 

Film av et Stephen King short story. Nokså bra egentlig, men likevel ikke så spesielt....vet ikke om det henger sammen men det var sånn det føltes etter å sett den.

 

Film som spiller dypt på indre følelser og hevn. Moralske holdninger kjemper mot hjertet. Hjernen er i konflikt og vil gjøre det rette og det "gale".

 

Slater spilte veldig bra, han passer godt i en "bad guy" rolle.

 

6/10

 

http://www.youtube.com/watch?v=DVyZWDUQjUg

[Crinderman]

Slutt å bruk "du" sch0n

Det er jo sånn folk skriver. Man forstår jo hva som menes med det.

 

Og...?

[Analmeth]

La Haine

 

Har ventet lenge på å få sett denne filmen, og nå har jeg altså fått denne perlen fjernet fra to see-listen min. Hadde lest mye bra om La Haine både på forumet og på sider som Imdb, men jeg må si jeg ble litt overrasket over at regissøren, Mathieu Kassovitz, også står bak dårligere mottatte filmer som Babylon A.D. og Gothika. Ikke at det svekket min lyst til å se denne filmen, akkurat.

 

La Haine er dødsbra på alle måter. Nå skal jeg prøve å ikke gå helt Mia Gundersen og skrike hvor fabelaktig og rørt jeg ble av filmen, men fanden så bra den er. Jeg oppdaget lydsporet på Spotify for en stund siden, og etter en del gjennomhøringer (fikk til og med en ny favorittlåt) følte jeg at jeg på en måte allerede hadde fått "stemningen" til filmen klar. Mye snadder der, blant annet varm soul fra Hayes og cool jazz fra Coltrane, samt en del fransk undergrunnsrap. Musikken er altså gulle god, og kanskje viktigere så er selve bruken av musikken meget bra. Enkelte ganger skulle man tro musikken var skreddersydd for scenen den ble spilt i. Filmen er visuelt sett jævlig kul og har et visst film noir-preg over seg, IMO. Nattesscenene fra de trange Paris-gatene glemmer jeg nok aldri.

 

OK, nok snakk om hvordan den appellerte til meg som musikk- og mørke gater-elsker.

Visste ikke om jeg skulle gå så mye inn på plottet siden jeg vil tro de fleste her har sett den, men filmen er ihvertfall satt i utkanten av Paris hvor det er frekvente opprør mot "systemet" og slagsmål med politiet. En racer av en skitpojk, Abdel (eller noe) har fått litt for hard juling av politiet under avhøret etter det siste opprøret, og ligger i koma. Dette liker på ingen måter resten av ungdommene, og en av hovedpersonene, Vincent, er ekstra frustrert over dette og hevder han vil gå så langt som å ta en konstabel av dage hvis Abdel går fra å være i koma til død.

 

Dette er samfunnskritikk av beste sort. Jeg vet ikke en froskelort om hva som foregår i Frankrike bortsett fra Eiffeltårnet, så jeg spiste alt jeg fikk servert. Mange sjokkerende politiscener, og selv om noen av guttene i filmen til tider er svært, svært trollete (og til tider rett og slett dumme og naive), så sympatiserer jeg med dem. Jeg kjenner meg til og med igjen til tider, både på godt og vondt (og med det mener jeg ikke at jeg regelmessig tagger på politibiler og krasjer intellektuelle kunstnerfester).

 

Skuespillet er troverdig. Det jeg liker med relativt ukjente skuespillere er at de, tross en sikkert enorm skare av inspirasjonskilder, som oftest har sine egne og kreative stiler, og selv i scenen hvor Vincent refererer til Robert De Niros kanskje mest kjente øyeblikk ser man at det er noe unikt over han som skuespiller. Resten er selvsagt også flinke, og det er fornøyelig å se hvor forskjellige disse individene er. I tillegg til at jeg så hvordan de oppfører seg mot hverandre og andre karakterer i filmen, så føler jeg at jeg får et godt innblikk i selve psyken til hovedpersonene. Jeg er ikke sikker på hvor jeg vil hen med dette, men det er liksom så lett å "gjennomskue" hva de egentlig vil og hva svakhetene deres er. Filmen fokuserer på pøbler med innvandringsbakgrunn, og det er koselig å ikke bare se en hel haug med Jean-Pierrer på skuespiller-listen (fordommer mot franske navn, anyone?)

 

Slutten er glimrende og av elementær art, men faktisk litt for brå for min smak. Dette er også det eneste jeg har å utsette, og det hindrer meg ikke fra å kline til med...

 

10/10

 

La Haine, The Hate, Hatet, en av mine nye favorittfilmer som jeg gleder meg til å ha et gjensyn med.

Endret 2. april 2010 av Frdlr

[thesinner]

Liker La Haine veldig godt selv, mye pga Vincent Cassel, som er en jævlig fet skuespiller.

 

Har lenge planlagt å se Public Enemy Number One part 1 og part 2, men har ikke fått ut fingeren ennå. Noen som har sett disse som kan fortelle om jeg burde prioritere disse fremover eller?

[vikingkylling]

 

 

Piranha

 

Prøvde å gjøre for ferskvann det Haisommer gjorde for strender, eller noe sånt. Det kunne ha fungert, hadde det ikke vært for at Haisommer er mer eller mindre realistisk, mens denne... tja, kanskje ikke fullt så mye.

 

To ungdommer forsvinner ved et nedlangt militæranlegg, og en teit dame prøver å finne dem. Så langt er det greit nok. Men etter det begynner problemene å stå i kø, og da snakker vi ikke bare om problemene hun og fjotten hun drar med seg lager selv. På mange måter er det en typisk "jeg også"-film og er helt klart inspirert av hvithaien. Men som tittelen antyder er det litt flere fisker denne gangen. Historien er egentlig grei nok, og i alle fall ikke dårligere enn det meste annet i denne sjangeren. (berserke morderdyr, ikke grøssere generelt.) Effektene er brukbare, og skuespillerne godkjente. De er kanskje ikke valgt fra øverste hylle, men de er heller ikke valgt fra restlageret.

 

Det jeg synes er det største problemet er at mye av filmen dreier seg rundt en leirskole med barn. Nå skal jeg ikke kommentere om barn i hovedrollene i en grøsser, men det er tydelig de har prøvd å unngå å "skade" barna for mye. De voksne blir nok litt nedgriset av blod og gørr, men selv om en innsjø har over et dusin barn og tre voksne (og den ene voksne dør, at på til) er ungene mistekenlige hele og uskadde etter angrepet. Det blir et lite antiklimaks, for å si det mildt.

 

Men uansett, trenger du en popcornfilm med muterte morderfisker kan du velge verre filmer. Bare se nedenfor.

Vurdering: 3/10

 

 

 

Piranha: Part 2 - The Spawning

 

La meg si det rett ut. James Cameron har ingenting med denne filmen å gjøre. Han står oppført som Director, men i følge ryktene fikk han sparket etter en uke. Andre igjen sier han fikk lov til å filme ferdig, men det var alt. Riktignok snek han seg inn i kopirommet og klippet filmen, men den versjonen ble aldri brukt. Kanskje like greit. Selv om jeg måtte streve for å klare å slite meg gjennom mølet Avatar tar jeg den gjerne på spansk baklengs i stedet for å se dette makkverket igjen. Selv om det stemmer at han fikk sparken etter bare en uke bør han likevel skjemmes for å i det hele tatt ha vært borti denne tullet.

 

Den forrige hadde en liten historie, selv om den var tynn. Denne har flyvende mutantfisker. På land. Trenger man egentlig si mer? Et hotell på kysten har en tradisjon der fisker hopper opp på stranden for å gyte, og gjestene kan gå og plukke dem opp for å grille dem. Men selv om folk dør og idioten som driver hotellet får håndfaste bevis på at fiskene faktisk eksisterer nekter han å tro det, og da må det jo gå som det går. Gjestene har for vane å jakte på fisk, men i år er det visst fisken som jakter på dem.

 

Vurdering 1/10

[Bytex]

Si meg...er det en torrentside du finner alle disse rare filmene på?

[vikingkylling]

Kort sagt abonnerer jeg på Fangoria.

[Bytex]

Aha..fangoria selger de på Outland.

[vikingkylling]

Jeg abonnerer fra USA. Poenget er at jeg er en del mer enn gjennomsnittlig interessert i slike filmer, så jeg vet hva jeg leter etter og får tak i det meste. Både lovlig og (i noen få tilfeller) via torrent.

Endret 3. april 2010 av thecrow77

[vikingkylling]

Death Wish 3

 

Denne gikk nettopp på TV2. Hadde ikke tenkt å se den, men det er fint lite annet på tv på denne tiden (dvs rundt kl 4:00 om morgenen.)

 

Charles Bronson var på hevntokt i den første filmen etter at kona og dattera ble voldtatt og drept, men aner ikke hva som skjedde i den andre. I denne er en venn blitt drept av en kriminell gjeng, så han drar for å undersøke og rydde opp. Ellers rettere sagt starte full krig mot gjengen. Sånt blir det moro av.

 

Ble litt overrasket over denne. Likte ikke den første noe særlig, og har ikke sett den andre. Tror jeg. Mener jeg har sett denne før, men husket fint lite. Uansett, jeg forventet ikke stort, og fikk egentlig ikke stort tilbake. Fyren plaffer ned de kriminelle uten å nøle hele veien, full krig bryter ut og han benytter sjansen til å plaffe dem ned enda raskere og mer effektivt. Men trenger vi egentlig mer enn det?

 

Vurdering: 6/10 Moro mens jeg så den, hadde glemt den fem minutter etter.

[Analmeth]

Irréversible

 

To franske filmer på en kveld, dæven han steike. Anyways, dette er faen ikke noen romantisk, søt Paris-Pierre-Amelie fra Montmarte-blomsterkurv. Jeg skal prøve å ikke få denne anmeldelsen like lang som La Haine-anmeldelsen min litt lenger bak her, og jeg velger å bare slenge hele greien i en spoilertag siden det kanskje er best (dere som ikke har sett filmen skal selvsagt ikke åpne tagen):

 

 

 

Jeg vet da faen hva jeg skal skrive, egentlig. Jeg hadde visst lenge om denne filmen og dens infamøse voldtektscene, men at det skulle være av en slik voldsom karakter traff meg som en slegge i mellomgulvet. Jeg hadde også lest at den hadde veldig kreativt kameraarbeid og stil ellers. Stilen er uten tvil genuin, og spesielt tittelsekvensen var kul. Når det gjelder selve åpningsscenen følte jeg et visst ubehag bygge seg gradvis opp, etterfulgt av spenning og avsluttet med skrekk. Ja, skrekk. Ren og skjær skrekk, førsteklasses skrekk, som jeg trodde kun David Lynch kunne fremkalle. Jeg skal gå dypere inn på brannslukningsapparat-scenen senere.

 

Hele filmen går i omvendt kronologisk rekkefølge, noe jeg syntes fungerte bra. Det hele er delt opp i episoder som begynner der den forige slapp. Hver episode er skutt i ett eneste tak, noe som er ganske bra gjort.

Vi følger Marcus og Pierre, hvor førstnevnte leter desperat etter en person ved navn Le Tenia, eller The Tapeworm (i følge underteksten) - desperat som i "Faen jeg skal faen meg drepe han når jeg finner ham." Etterhvert som filmen snurrer og går bakover i tid møter vi flere karakterer, noen viktigere enn andre. Selve åpningsscenen i filmen, som tar plass i en særdeles mørk, skummel og, la oss si, vibrerende homsebar/sex-klubb, oppfattet jeg som skildring av Helvete. Ikke en paranoid homofobs personlige Helvete, men bare en forferdelig ubehagelig stemning. Svimlende kamerabevegelser, stønning og heslig, satanistisk bakgrunnsstøy. Også det røde lyset. En stemning få kunstnere klarer å skape.

 

Skuespillet er meget bra, og han som spiller Pierre imponerer spesielt. Det var faktisk han jeg klarte å identifisere meg mest med - måten han febrilsk prøver å roe ned den desperate kameraten, Marcus, mens de farter gjennom de mørke Paris-gatene på jakt etter gjerningsmannen bak noe som må være temmelig fælt, med tanke på raseriet til Marcus. Navnet Alex blir nevnt flere ganger av de to hovedpersonene, og når det i én scene blir nevnt at noen har blitt voldtatt, trenger man bare å legge sammen 2 og 2 (hvis man har gjort litt research før man satte på filmen). Uansett, etterhvert finner seeren ut at denne Alex har blitt brutalt voldtatt og banket opp, og som om ikke det er nok får vi se hele gjerningen.

 

Jeg føler meg litt syk når jeg sier at sekvensen er genial, men den er rett og slett det. Jeg har aldri i mitt liv "vært vitne til" voldtekt og vet bare at det må være grusomt for offeret og psykisk belastende i ettertiden, men scenen er så ultrarealistisk laget at det er helt utrolig. Det blir ikke akkurat mindre genialt at hele sulamitten av en scene er nettopp en eneste stor scene - den er skutt i ett eneste tak. Det er som tidligere sagt også resten av episodene, men akkurat her, i den tydeligvis litt ekstra krevende scenen føler jeg at det nesten må nevnes igjen.

 

Og så over til litt reflektering. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om filmen som underholdning. Jeg hadde en skål potetgull på bordet som jeg faktisk ikke rørte før nå, men ærlig talt, jeg visste hva jeg gikk til. Dette er ikke en film du bare snubler over. Nå diskuterer jeg vel med meg selv, men oh well...

Jeg skrev i begynnelsen at jeg skulle gå nærmere inn på hva jeg syntes om brannslukningsapparat-scenen, så jeg må vel skrive litt om den også. Den var først og fremst en, på sitt eget vis glimrende avslutning på den vemmelige reisen gjennom korridorene. Fy flate. Jeg var fult klar over at en brutal voldtektscene skulle forekomme litt senere i filmen, men denne scenen traff meg som et sonisk jetfly midt i fleisen. Og jeg kan bare si med en gang at det er den beste og verste scenen jeg har sett på film noen gang. Til helvete med rørende tegnefilmer. Egentlig vil jeg fordømme scenen, men jeg vet innerst inne at regissøren fikk det han ville av meg.

 

Først når Marcus startet slåsskampen mot han mannen i baren tenkte jeg, Yes, knus jævelen, drep han for faen. For jeg hadde jo allerede fått med meg hvem som var snill og at det måtte være en jævlig god grunn for raseriet til Marcus. Jeg følte meg som en punktert ballong når jævelen slengte vår mann i bakken og knakk armen hans som en tannpirker og gjorde seg klar til å sodomisere han.

Og så kom det som lyn fra klar himmel. Pierre, din jævel med et brannslukningsapparat! Jeg ble jo først i godhumør over at vi hadde overtaket igjen, og jeg tenkte nok en gang, knus jævelen! Men det gikk fra gladvold til ren horror. Det toppet en viss scene i Mulholland Drive som jeg tidligere har reklamert mine venner for som det mest fryktinngytende øyeblikket jeg hadde sett på film. Jeg følte meg bare distansert fra verden. Jeg ville tygge glasskår og kveles av eksos. Mulig jeg overdriver nå, men det var ganske så fælt å se på. Jeg ble mildt sagt tatt på sengen. Jeg tenkte underveis i bankingen, OK, Pierre, det er nok, han er død, men det bare fortsatte, og fortsatte, og fortsatte.

 

Noe som automatisk får meg til å trekke inn voldtektscenen. Forskjellen mellom disse scenene var at i den første scenen følte jeg med Pierre, altså han som begår drapet, og ville bare at offeret skulle dø, men det fløt rett og slett over og jeg ble til slutt bare skremt. I voldtektscenen ble jeg frustrert og ville bare hoppe inn i skjermen og gjøre det samme med voldtektsmannen som Pierre gjorde med han i den førstnevnte scenen. Begge scenene var fantastisk realistiske og vellagde.

 

Det største virkemiddelet med å sette handlingen i omvendt rekkefølge var for å få seeren til å føle seg hjelpeløs. Hvor pinende var det ikke å se Alex danse på festen lykkelig og selv vite hva som skulle skje med henne i nær fremtid? Hvor fortvilt føler man seg ikke da? Det var som å se på at en døvblind mann gå mot et stup uten å kunne advare ham.

 

Jeg velger å ikke gi Irréversible karakter, ikke før jeg eventuelt har sett den minst en gang til, og det blir det nok en stund til.

 

 

 

 

Så langt dette ble, da. Beklager alt av surr og skrivefeiler, rettet det jeg orket før jeg nå går og legger meg. Må nemlig være uthvilt til Á bout de souffle og kanskje Seul Contre Tous i morgen!

Endret 3. april 2010 av Frdlr

[Delvis]

Apocalypse Now

 

Ikke påske uten denne her. Har som tradisjon å se Apocalypse Now hver påske, merkelig det enn høres ut. Så den ihvertfall første gang påsken 08 da den gikk på TV, så dette er altså tredje gang jeg ser den, og jeg må si den blir bare bedre og bedre for hver gang.

 

Frister å ty til klisjeer som at "du blir helt sugd inn i skjermen", "du blir et nytt menneske og får et nytt syn på verden etter den", og en skipslast med adjektiver som beskriver hvor god filmen er. Mange mener den er pompøs som bare rakkern, så, hvorfor ikke egentlig? Vel, skuespillet er av ypperste jævla klasse. Marlon Brando er etter min mening enda bedre her enn i selveste The Godfather, og Martin Sheen og resten av crewet er suverene, alt virker så ekte. I andre filmer får skuespillerne knapt litt støv på seg når de jobber, men her ruller de i gjørme og har søle opp til nakken.

Filmen er veldig psykologisk, og jeg mener den kan deles inn i to deler. Ikke to kapitler, avsnitt eller noe sånt, bare to sider. Den ene siden er filmen, som skildrer hvor grønnjævlig Vietnamkrigen var, alt av blod, gørr og action osv. Den andre siden er det psykologiske, og følelsen du sitter igjen med etter å ha sett den. Dette høres jævlig kleint ut, men oh well.

 

Jeg elsker alle karakterene og hvordan de forandrer seg ettersom filmen snurrer, og den er ikke minst veldig pen visuelt. Den legendariske helikopterscenen med Flight of the Valkyries er magisk og det er ikke akkurat vanskelig å begripe hvorfor den har sin ikoniske status.

Ellers var det faktisk Apocalypse Now som introduserte meg for The Doors. Kanskje på en litt syrete måte, men men.

 

10/10

 

 

Så denne på NRK2 i går ( har sett den et par ganger før for mange å siden).

 

Synes filmen er overvurdert jeg. Alt for langdryg og dvelende i perioder.

Får inntrykk av en "hippienes film om de stakkars Amerikanerne i Vietnam".

 

Tror ikke jeg liker den særlig. Og mener den pusher noe for negativt.

Imponere meg har den heller aldri gjort.

 

Den oksen som ble hogget på slutten der, var det autentisk? Slik behandler man ikke dyr. Selv om man vil lage film.

 

3,5/10

[AvidGamer]

 

Piranha

 

Piranha: Part 2 - The Spawning

 

 

Huff, de Piranha filmene er forferdelige. Om det var 1 eller 2 der de fant en sånn "monster" med bein? Var laget med stopmotion teknikk. Synes å huske at det var de filmene det skjedde i....men nå var det mangen år siden jeg har sett filmene.

Endret 3. april 2010 av AvidGamer

[BadSmile]

Så denne på NRK2 i går ( har sett den et par ganger før for mange å siden).

 

Synes filmen er overvurdert jeg. Alt for langdryg og dvelende i perioder.

Får inntrykk av en "hippienes film om de stakkars Amerikanerne i Vietnam".

 

Tror ikke jeg liker den særlig. Og mener den pusher noe for negativt.

Imponere meg har den heller aldri gjort.

 

Den oksen som ble hogget på slutten der, var det autentisk? Slik behandler man ikke dyr. Selv om man vil lage film.

 

3,5/10

 

Trodde det ikke var mulig å ikke bli imponert over denne. Noen av scenene er sinnsykt imponerende. Må vært hellvetes mye å holde styr på under noen scener. Og slik som jeg ser det, så er filmen veldig antikrig, viser alt galskapen av krig. Ett slikt budskap er ikke negativt i det hele tatt. I min mening selfølgelig, du kan gjerne mene hva du vil, men synes jeg du hadde ett par merkelige påstander.