Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[svinepelz]

[quote name='Dorian Gray' date='23. mars 2010 - 23:24'

Du tjener ingenting på å høre svaret på spørsmålet. Se heller filmen.

Jeg har sett alle tre filmene, så jeg er fortsatt nysgjerrig på svaret.

[magnusbe]

 

Max Manus (2008)

[...]

"Kompetent, men kjedelig" er en beskrivelse som passer godt på absolutt alle aspekter ved denne filmen. Historien er kjedelig - motstandshelten Max Manus diller litt rundt i Oslo, gjør et par ting, stikker til Sverige, tilbake til Oslo, til Skottland, Oslo igjen, Sverige, Oslo, slik går no dagan, helt til krigen er slutt og noen folk er døde, mens noen andre folk er i live. Eneste filmen mangler for å gjøre den komplett ubrukelig er vel Kåre Conradi.

[...]

 

Eg likte filmen betre enn deg, men dokumentaren om Osvald-gruppa på Brennpunkt minte meg på denne filmen og det tragiske i Thomas Tillers død. http://www.vg.no/film/artikkel.php?artid=546252

[Kontorstol]

The Blind Side (2009)

 

Veldig god film. Men minner litt om Waterboy. Var dog ikke noen popcornfilm. Fortjente oscar.

 

8,5/10 - Anbefales

Endret 23. mars 2010 av Kontorstol

[Merk.]

[quote name='Dorian Gray' date='23. mars 2010 - 23:24'

Du tjener ingenting på å høre svaret på spørsmålet. Se heller filmen.

Jeg har sett alle tre filmene, så jeg er fortsatt nysgjerrig på svaret.

 

Uten å ha sett Shutter Island:

 

 

Sammenhengen er sikkert thrillere hvor plottvisten spiller en stor rolle. The Usual Suspects er et eksempel på en film som er "mindblowing" første gang man ser den, men holder ikke mål ved flere gjensyn. Det gjør derimot Seven og Oldboy

 

 

Ingen konkrete spoilere forsåvidt

 

EDIT: Wow, er quote-systemet ødelagt?

Endret 23. mars 2010 av Merkwürdichliebe

[b-real]

Ikke ødelagt, men jeg tror du har bommet litt

[Merk.]

 

Slik ser det ut i editoren. Og når man ser på svinepelz' originale post så ser man at han har samme problemet. Merkwürdig om jeg får si det selv

Endret 23. mars 2010 av Merkwürdichliebe

[Dorian Gray]

Du har ikke lukket den første quote-tagen.

[Merk.]

Ikke? Det ser greit ut hos meg.

 

Jaja. Onibaba

Stemningsfylt historie om et Japan i krig, og hvordan det påvirker folket. Jeg liker hvordan store deler av historien er åpen for tolkning, og at man selv kan velge hvor overnaturlig det hele er. Skulle likevel likt å se mindre oppbygging og mer grøss, men det kan ha noe med at jeg forventet ren horror. Og på den andre siden blir man godt kjent med karakterene, noe som gjør avslutningen mye bedre. Anbefales.

 

Tokyo nagaremono (Tokyo Drifter)

Sanseløs kul, og filmen er klar over det. Veldig klassisk historie, men utført på en så herlig måte. Spesielt scenografien må nevnes, som veksler mellom å være standard og hyperstilisert. Anbefales også.

 

Perfect Blue

Intens. Overraskende intens faktisk. Tror ikke jeg har opplevd slik spenning siden Mulholland Drv, og det sier sitt. Plottet regner jeg med er en hit or miss, men for min del var den et blinkskudd. Plottvistene kommer på løpende bånd, og seeren vet like lite som den skakkjørte hovedpersonen. Finfin paranoia. Det var forresten et skremmende bra virkemiddel å gi stalkeren et fiskefjes. *Frysninger*

[Dorian Gray]

Du tjener ingenting på å høre svaret på spørsmålet. Se heller filmen.

Jeg har sett alle tre filmene, så jeg er fortsatt nysgjerrig på svaret.

 

Uten å ha sett Shutter Island:

 

 

Sammenhengen er sikkert thrillere hvor plottvisten spiller en stor rolle. The Usual Suspects er et eksempel på en film som er "mindblowing" første gang man ser den, men holder ikke mål ved flere gjensyn. Det gjør derimot Seven og Oldboy

 

 

Ingen konkrete spoilere forsåvidt

 

EDIT: Wow, er quote-systemet ødelagt?

 

Jeg lukket den for deg. Du glemte en ].

[Bear^]

G.I Joe (2009)

 

Historien? Erh, vel, ond mann med onde hensikter vil ta over verden, gode menn (kvinner og) med gode hensikter skal stoppe dem.

 

For å få det på det tørre, G.I Joe er 200 mil nord og vel 900 mil vest for noe som overhode ligner en historie verd å følge med på. Det er ikke akkurat der G.I Joe har sin lille "eim" av styrke. Den lille eimen av styrke G.I Joe har er action, og litt til. Dialogene, horrible, storyen, forferdelig. Actionet derimot, helt i orden.

 

Og det er liksom der G.I Joe ligger, en action flick. En film man setter på for å se på helt totalt meningsløs action, skyting og eksplosjoner. Med alle eksplosjonene som pågår (i STOR skala) skulle man nesten tro at det var en Bay film, men det er heller en Sommers film.

 

Sett ikke på G.I Joe og forvent å bli blåst avgårde med noe god historie, dette er action hero action flick på sitt aller beste og typiske. Selv var det mange scener hvor jeg begynte å le av kombinasjonen av musikk og dialog, for det ser nesten ut som regisøren tar dette meget høytidelig.

 

Karakter: 5/10

[Dorian Gray]

Jeg likte skurken mer enn jeg likte noen av heltene i den filmen. Det er farlig.

[svinepelz]

Hm, tror jeg sov lenger enn jeg var klar over i Oldboy

[CypheroN]

Hm, tror jeg sov lenger enn jeg var klar over i Oldboy

Fikk du ikke med deg twisten?

 

[AvidGamer]

Mary and Max (2009)

 

Rett og slett fantastisk!

 

Var ikke klar over hva dette dreide seg om, forventet en typisk animert komedie ala Pixlar.

 

Men isteden ble jeg møtt med et utrolig sann historie om et unikt forhold mellom to sterkt forskjellige mennesker. Jeg ble så fasinert at jeg måtte google mer om det.

 

Dette er ikke et barnefilm, bare vært klar over det!

 

10/10

[thesinner]

Morro å høre at flere liker Mary and Max, oppfordrer alle til å se denne så snart som mulig. Kommer på kino på fredag!

[Valeit]

Gake no ue no Ponyo/Ponyo on the Cliff by the Sea

 

Handler om en gullfisk, Ponyo, som vil bli menneske.

 

Ett nytt fatastisk eventyr av mesteren Hayao Miyazaki. Animasjonen er laget litt mer barnselig, om jeg kan kalle det det, en tidligere filmer av Hayao. Hovedgrunnen til det er nok at dette er en film tipasset alle folk i alle aldre.

 

5/5 - Fantastisk

[Crinderman]

De fleste liker vel Mary and Max. Genial og ekstremt forskjellig fra det vanlige. Å skape artigheter av tristhet som dette er humor på sitt sorteste, men det fungerer så fantastisk bra. Jeg gir den 8.5+/10.

 

Uansett, dette er de to siste jeg så:

 

The Naked Kiss (1963 Samuel Fuller)

 

Fuller har alltid hatt store problemer med å kontrollere skuespillerprestasjoner og historier. Ofte er skuespillet rett og slett svakt. (Er ikke like ille som det høres ut, men det merkes). Virker som om han vil lage en kontroversiell historie, men skribenten i ham gjør historiene billige. Dette er spesielt et problem i denne. Hvor hans andres problemer er av en ikke så altfor stor skala føler jeg at denne ikke håndterer det like godt. Det visuelle er topp notch, men mye av skuespillet og historien virker rett og slett korny og "enkelt".

 

Skal ha ros for å få meg til å hate purken og jeg ble involvert til slutt, det skal han også få ros for. Som sagt så høres det je skriver over mye verre ut enn det egentlig er, helt brukbar film og god underoldning også. Men noen fantastisk film er det ikke. Fullers svakeste. 6.5/10

 

Dead End (2003, Jean-Baptiste Andrea & Fabrice Canepa)

 

Amerikansk familie på vei til julefeiringen blir fanget på en vei som aldri tar slutt, klokkene har stoppet, det er ingen dekning på mobilene, en mystisk kvinne i hvitt kommer ut av skogen med en baby i armene samtidig som en etter en blir drept. Karakterene er vel ikke blant de smarteste - ja gå alene inn i skogen og røyk marijuana etter at noen har blitt drept. Men denne har "skrekk følelsen"(som så få filmer faktisk har) hvor du kjenner det i magen. Den har også en god del humor i seg og det gjør det jo litt lettere å akseptere noen idiotiske handlinger. Tiltross for at den ikke var blant de skarpeste knivene i skoffen var ideen veldig god og underholdningen på topp. Gir den derfor 7.5/10.

[vikingkylling]

 

 

Puppet Master vs Demonic Toys

 

Puppet Master handler om en gammel tulling som eksperimenterer med mye rart, og presterer å vekke dukker til live. Til nå har det blitt åtte filmer i serien, pluss denne.

 

Demonic Toys er teknisk sett fire filmer. Først var det Demonic Toys, så en oppfølger kalt "Dollman vs Demonic Toys". Deretter kom denne, før de til slutt fikk en egen oppfølger i år, atten år etter originalen. Da hadde vi allerede fått tre Puppet Master-filmer.

 

Selvsagt handler det om levende dukker. Dukkene fra Puppet Master er snille, mens dukkene fra Demonic Toys er en smule slemmere. Det er jo ikke akkurat Angelic Toys. Det kunne ha vært morsomt, og tar man den for hva den er kan den være underholdende. Freddy vs Jason er på mange måter en demon som kverker folk i drømmene i kamp med en zombie som aldri sover. Det sier seg selv at det ikke er noe logikk der, men tar man det som en film med Freddy i kamp med Jason er den meget bra. Denne filmen må tas på samme måte. Den er ikke bra på noen som helst måte, og dialogen fikk meg til tider til å grøsse. Jeg skjemtes til tider på vegne av skuespillerne. Vakter holder pistol mot hovedpersonen, og han sier de vil bli tiltalt for medvirkning til drap. De bare holder opp hendene for å vise tattoveringene sine får vise at de er med i en demonkult. "Oh. Well then I guess you probably don't care too much then." Grøss... Men ulikt Freddy vs Jason er det neppe noen som gidder heie på Demonic Toys. Det er ikke uten grunn de kun har to filmer og to crossovers.

 

Men ser man bort fra alt dette er den ikke så ille likevel. Eller jo, den er tragisk dårlig, men på en bra måte. Dette er nok det man på engelsk ville kalt guilty pleasure.

 

Vurdering: 4/10

Endret 25. mars 2010 av thecrow77

[thesinner]

Så nettop Waking Life (2001) av Richard Linklater. Jeg kan ikke huske når og hvor jeg ble anbefalt den, men regner med det var her på forumet.

 

Anyways, en av de mest drømmeaktige filmene jeg har sett, masse filosofisk babling og en del morsomme tankerekker. Fristende å prøve å se denne filmen med Marianne, men jeg hadde vel sannsynligvis ramla av lasset etter 15 sekunder.

 

Fikk lyst til å prøve å få til lucid dreaming, har aldri fått det noe særlig til før, men lærte et par nye triks nå.

 

Likte stilen også, får prøve å se A Scanner Darkly snart.

 

Alt i alt en one-of-a-kind film som absolutt er verdt å se, men den inneholdt litt for mumbo-jumbo til at den får noe mer enn 7/10 av meg. Har litt på følelsen at jeg kommer til å like den bedre etter et gjensyn så skal prøve på det relativt snart.

 

Slenger med trailer så folk skal få litt bedre inntrykk av hva slags film det er:

 

[Hyperio]

Tenker jeg ser den i morra.