Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

The Road (2009)

 

I kveld gikk samboer og jeg og så The Road, med Viggo Mortensen. Den er basert på en roman av Cormac McCarthy (som var mannen bak boken til No Country for Old Men). Jeg leste boken for noen måneder siden, da jeg lærte at utviklerne av spillet Fallout 3 var inspirert av boken når det kom til stemningen og utseendet i spillet.

 

Historien er om en mann og hans sønn som forsøker å overleve så godt de kan i en postapokalyptisk verden. Vi vet ikke hva som har skjedd, det eneste vi vet er at alt er dødt. Det er ingen dyr igjen, ingen planter, ingenting liv. For de som har spilt Fallout 3 så kan jeg si at the Capital Wasteland er en verden av luksus sammenlignet med verden i The Road. Vi ser ingen byer, ingen småsteder, ingen tegn til sivilisasjon, ingen dyr, ingen fugler - ingenting. De få mennesker vi møter er grupper av brutale kannibaler. Faren går rundt med en pistol som inneholder to kuler - en til seg selv og en til sønnen. Han lærer sønnen hvordan man putter pistolen i munnen for å raskest mulig ta sitt eget liv skulle de bli tatt av kannibalene.

 

Det satt noen tenåringsgutter ved siden av meg i kinosalen. Det er mulig de trodde de skulle få se en Mad Max-lignende actionfilm. I såfall ble de nok grundig skuffet. Dette er ikke en actionfilm. Det er en film om det siste håp for menneskelighet som er igjen når alt annet vi kjenner er borte. Jeg vil absolutt anbefale denne filmen. Viggo Mortensen er flott som den desperate og kjærlige faren. Gutten, som jeg aldri har sett før, var også imponerende i sin rolle.

 

Rating: 8.5/10

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Legion (2010)

 

Gud har mistet troen på menneskeheten og sender sine engler for å starte apokalypsen. Erke engel Michael derimot her litt mer tro på menneskeheten, og hele sulamitten ender opp med at en kafe midt i hutti heiti blir slagmarken for det som skal skje.

 

Og der stopper historien, hva i heiste er det som skjer? Det er den følelsen jeg sitter igjen med etter filmens slutt for jeg føler at regisøren holdte igjen mye av filmen for å bruke til slutt og glemte av denne bøtta med avslutning i historien. Annet enn at Gud har mistet troen på menneskeheten er det veldig lite ellers om fortelles, når den informasjonen er kommet frem (som skjer vel fort og) består resten av filmen av intet annet enn litt kuleregn og vente tid før en fødsel. Så kommer fødselen, en blaff med litt slåssing, og filmen slutter.

 

Historien i Legion holder regel rett og slett ikke mål, den er tam og etter den første blaffen har gitt seg sitter man igjen med veldig lite. Om man vil ha crazy shit med en gjeng fanget på en rar plass med rart rundt seg anbefaler jeg mye heller "The mist" enn Legion, i alle fall kommer historien bedre frem.

 

Skuespiller prestasjonene er heller ikke det aller største og karakteriseringen av alle sammen føles platt og kjedelig, dialogene blir bare klattet på og det virker som skuespillerne konstant lurer på hva i pokker de gjør her utenom å tjene litt penger.

 

Alt i alt går Legion ut med et forhåpningsfult smell av kuler og krutt når Michael lander i en bakgate i LA på selveste lille julaften, men når alle er samlet på kafeen i hutti heita koker det bare ned til en mølje an intet.

 

Karakter: 3/10

Lenke til kommentar

Last Ride (2009)

 

Australsk film med Hugo Weaving og barneskuespiller Tom Russell.

 

Chook er en 10 år gammel gutt som bor med den småkriminelle faren sin på et bilopphuggeri. Faren har vært litt inn og ut av fengsel og er en smule for glad i alkohol, hasj og slåssing til å fungere som en ordentlig pappa. Max, en mann som tilsynelatende arbeider og bor på skraphaugen fungerer heldigvis som en god barnepasser, men den lille "familien" er allikevel en sak for barnevernet. En natt som faren kommer hjem full skjer det noe som ikke skulle skjedd, og plutselig er Chook og faren hans på rømmen gjennom Australia. Størsteparten av filmen skildrer altså denne reisen, som jeg ikke vil fortelle noe særlig mer om...

 

Dette var en veldig god film, med gode skuespillerprestasjoner fra begge de to hovedpersonene. Jeg tror også at det er den første filmen jeg har sett som skildrer et så komplekst og ambivalent forhold som mellom far og sønn i denne situasjonen. Sønnen hater den uberegnelig voldelige faren, og faren hater den byrden dama han smalt på tjukka har ettarlatt han i form av et barn å ha ansvaret for. Men allikevel elsker de hverandre også, you always hurt the ones you love, osv...

 

Som de fleste andre Australske filmskapere tar de utnytte av den vakre naturen landet deres har å by på, og filmen inneholder mange fine bilder, dette liker jeg.

 

Jeg likte også at filmen ikke ga oss alle svarene, noen ganske store spørsmål forblir ubesvart, og det er helt greit noen ganger.

 

Filmen får 8/10, det er en veldig fin film, men den kunne ha vært enda bedre. Jeg hater når gode idéer ikke får utnyttet sitt fulle potensiale mtp handlingen. Musikken kunne også vært noen hakk bedre.

 

Jeg synes det er veldig merkelig at denne filmen ikke har fått mer oppmerksomhet, den har bare 477 stemmer på IMDB :s

 

Sjekk ut traileren og se filmen. Synes forresten filmen var en del "eklere" enn det traileren gir uttrykk for, litt merkelig fremstillingstaktikk...

 

http://www.youtube.com/watch?v=ZDAglZU93ls

Lenke til kommentar

Gjennomsynet av E.T.: The Extra-Terrestrial fant sted i jula, så det blir noen få ord. Minnene er ikke vage av den grunn, dog sitter man selvfølgelig med flere ord å uttrykke med rett etter en film.

 

En varm sci-fi fra Spielberg som vekker oppmerksomheten min fra første stund. 80-tallsfølelsen er der, og det hele er en særs god opplevelse. Sympatien blomstrer tidlig opp for Elliot og E.T. Kontentumet er stemningsfullt i enkelte scener. Det øker fascinasjonen. 8/10.

 

- Bourne-trilogien:

 

Gjensynet var en fryd. Tre velproduserte filmer, der nummer to stikker ut som den svakeste. Teknisk gode filmer, kontentumet passer perfekt til de få kampscenene, og anatomien i sistnevnte ga meg høy hjertefrekvens og klamme hender. Handlingen rundt Bourne og han som person er i seg selv spennende. Trilogien i sin helhet: 8/10.

 

- Baraka:

 

Særs fascinerende verk dette her. Satt igjen med en følelse jeg sjelden får. Tanker og erindringer går gjennom hodet mitt om filmen flere dager i ettertid. Musikken og cinematografien er fantastisk. Vokser i meg stadig. 10/10.

 

- TAOJJBTCRF:

 

Tunglynt film med gode prestasjoner av Pitt og Casey Affleck. Litt lang og treg, men har god spenning mot slutten. Småvittige dialoger i blant. Må la filmen synke inn litt, så skal ikke se bort fra at denne vokser. 7/10.

Lenke til kommentar

Gjennomsynet av E.T.: The Extra-Terrestrial

 

- Baraka:

 

Særs fascinerende verk dette her. Satt igjen med en følelse jeg sjelden får. Tanker og erindringer går gjennom hodet mitt om filmen flere dager i ettertid. Musikken og cinematografien er fantastisk. Vokser i meg stadig. 10/10.

 

Hmm, kanskje jeg burde fått sett E.T. igjen, hadde i likhet med deg vage minner fra den, så den burde nok få en gjensyn.

 

Angående Baraka så ser jeg virkelig ikke helt hva du får ut av den filmen. Ikke misforstå meg, filmen er VAKKER, har god kinematografi og er visuelt spennende, men for min del klarte den ikke å holde oppmerksomheten min gjennom hele filmen, og det er ganske svakt for en film som knapt varer 1,5 time...

Endret av Xtra
Lenke til kommentar

Baraka er et mediterende portrett av vår planet, åndelighet og natur. Jeg skjønner godt at den kan slite med å holde engasjementet oppe hos enkelte, men jeg er veldig interessert i foto, så det er kanskje en av grunnene til at jeg liker den så godt.

Lenke til kommentar

LEGION: Synest den va litt kul, arti med sånn historie. Sjøl om det va ganske lite historie jeg fikk, så va den litt go fordi. Jeg har litt sansen for sånn "fanget på en kaffê/blockade osv"

 

6,6/10

 

Må si igjen at Boondock Saints2 va en drittfilm

Lenke til kommentar

Baraka er et mediterende portrett av vår planet, åndelighet og natur. Jeg skjønner godt at den kan slite med å holde engasjementet oppe hos enkelte, men jeg er veldig interessert i foto, så det er kanskje en av grunnene til at jeg liker den så godt.

 

Joda, det er en fin film, men jeg må si jeg foretrekker kombinasjonen av flott kinematografi og historie. (Jesse James, The New World osv..)

 

Er forsåvidt også ganske interessert i foto, men i Baraka slet jeg med interessen de siste 15-20 minuttene.

Endret av Xtra
Lenke til kommentar

Baraka er et mediterende portrett av vår planet, åndelighet og natur. Jeg skjønner godt at den kan slite med å holde engasjementet oppe hos enkelte, men jeg er veldig interessert i foto, så det er kanskje en av grunnene til at jeg liker den så godt.

Jeg kjøpte den på Blu-Ray så fort den var tilgjengelig i det formatet. Herlig tittel.

Lenke til kommentar

Baraka og Koyaanisqatsi er jo ofte omtalt som brødrefilmer.

Trillinger isåfall da eller, jeg synes hvertfall det blir veldig naturlig å inkludere Ashes and Snow.

Si hva du vil, men dette er ikke noe jeg finner på.

 

Baraka (1992) is a Todd-AO (70 mm) non-narrative film directed by Ron Fricke.

The film is often compared to Koyaanisqatsi, the first of the Qatsi films by Godfrey Reggio of which Fricke was cinematographer. - wiki

Endret av CypheroN
Lenke til kommentar

Baraka og Koyaanisqatsi er jo ofte omtalt som brødrefilmer.

Trillinger isåfall da eller, jeg synes hvertfall det blir veldig naturlig å inkludere Ashes and Snow.

Si hva du vil, men dette er ikke noe jeg finner på.

 

Baraka (1992) is a Todd-AO (70 mm) non-narrative film directed by Ron Fricke.

The film is often compared to Koyaanisqatsi, the first of the Qatsi films by Godfrey Reggio of which Fricke was cinematographer. - wiki

Ok, visste ikke at Ron Fricke var fellesnevneren for begge disse filmene. Vil uansett sterkt anbefale Ashes and Snow til de som liker denne typen filmer. :)
Lenke til kommentar

Koyaanisqatsi er jo allerede en trilling - de to andre er Powaqqatsi og Naqoyqatsi. Jeg har ikke sett de to oppfølgerne, word on the street er at de ikke når opp til Koyaa.

 

For de som er interessert i non-verbale filmer og spesielt Ron Fricke, så hopp på toget med oss som gleder oss til Samsara.

Endret av Speik
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...