Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gjest Bruker-127711]

Seven er tidenes seriemorderfilm. Jeg måtte se den tre ganger før jeg likte den av en absurd grunn

[Crinderman]

Tja, synes det fins mye bedre slike filmer der ute. F.eks Lord of the Flies.

 

Filmen ble for rotet for meg, og manglet handling. Holder ikke for meg å bare fenge et barns fantasiverden.

 

Lord of the Flies er jo noe ganske annet. Denne ser mer på lek, fantasi, ensomhet, tristhet, relateringsproblemer, osv. Mens Lord of the Flies handlers om ondskap, dyriskhet og demokrati/diktatur(for å dykke skikkelig dypt inn i den). De har noen likheter selvfølgelig, men begge filmene har problemer med å gå skikkelig dypt inn i karakterene. Iallefall i min mening. Au revoir les enfants er en annen genial film om barn, men dette blir også noe annet. Where the Wild Things Are er den eneste som virkelig har dykket dypt ned i barns psykologi og hvordan de virkelig tenker. Fikk flashback til min egen barndom hele tiden. Hvordan barn ikke klarer å lese følelser skikkelig, hvordan de ikke tenker, hvordan de bare tenker på seg selv og vil ha det gøy. Det er slike temaer filmen tar opp. Raseriet og tanker om barnets plassering er drivende krefter.

[Merk.]

Festen

Jævlig bra, en film som virkelig kryper under huden din. Ville den vært like ektefølt om den ikke hadde blitt laget under dogmereglene? Tvilsomt! Den tekniske biten passer perfekt overens med historien: Absolutt ingen musikk og marerittaktige bilder (perfekt lysbruk).

Overraskende og spennende!

8.5/10

 

Noen andre dogmefilmer som holder samme kvalitet?

 

Og velkommen til denne herlige tråden. :)

Takk. Har fått mer og mer sans for filmer i det siste. Tror ikke det gir seg med det første, egentlig.

 

Prøver egentlig å finne mer sickfuckmateriale. Om seriemordere og psykopater osv. Interessant.

 

Kan Guinea Pig- og August Underground-serien være av interesse mon tro?

Endret 19. februar 2010 av Merkwürdichliebe

[Crinderman]

Så faktisk Festen på storskjerm. God nok, men ikke mer. Klarer ikke å like stilen. Jeg liker at filmer ser godt ut visuelt.

[CypheroN]

Kan Guinea Pig- og August Underground-serien være av interesse mon tro?

Ren gore.. Nææh..

[Merk.]

Så faktisk Festen på storskjerm. God nok, men ikke mer. Klarer ikke å like stilen. Jeg liker at filmer ser godt ut visuelt.

 

Virkelig? Etter min mening var filmen overlegen på det visuelle. Kanskje ikke en tradisjonell estetikk, mer en slags skitten skjønnhet. Og lysbruken, som jeg påpekte, var virkelig noe for seg selv.

 

Er forøvrig det visuelle så viktig for deg? Poenget med en dogmefilm er jo tross alt at fokuset skal ligge på historien.

 

Kan Guinea Pig- og August Underground-serien være av interesse mon tro?

Ren gore.. Nææh..

 

Han spurte etter "sickfuckmateriale om seriemordere og psykopater", og da er GP og AGU et naturlig valg. Skarre være sickfuck, så skarre være sickfuck.

Endret 19. februar 2010 av Merkwürdichliebe

[Inaktivbruker_101125]

Tar imot alt slikt jeg. Er utrolig fascinert av slike ting. Takker.

[CypheroN]

Han spurte etter "sickfuckmateriale om seriemordere og psykopater", og da er GP og AGU et naturlig valg. Skarre være sickfuck, så skarre være sickfuck.

Yes, en smaksak. IMO Tenkende, "smarte" seriemordere > Rape/Kill/Eat/Bury.

[Merk.]

Ikke misforstå, jeg foretrekker de "smarte" seriemorderne selv, men disse filmene ender ikke opp som like syke som de jeg nevnte.

 

Og hvis vi lister opp seriemorderfilmer så må vi ikke glemme den beste: Memories of Murder! Men den er nok ikke hva Prophet leter etter, da den skildrer saken fra politiets side.

[BadSmile]

Zodiac, Se7en og Memories of Murder er de ultimate seriemorder filmene. (av dem jeg kommer på, og har sett)

[Jann - Ove]

Om du liker syke ting - gi Ôdishon et forsøk. Den er ekkel, og vanskelig å gjennomskue.

[svelemoe]

Moon

 

Enda ein herleg sci-fi film. Kevin Spacey som ein robot som henger frå eit tak kan aldri slå feil. Herlig soundtrack av Clint Mansell. God stemning og historie. Dette er ein film du MÅ sjå om du likar science fiction.

8.35/10

[Crinderman]

Virkelig? Etter min mening var filmen overlegen på det visuelle. Kanskje ikke en tradisjonell estetikk, mer en slags skitten skjønnhet. Og lysbruken, som jeg påpekte, var virkelig noe for seg selv.

 

Er forøvrig det visuelle så viktig for deg? Poenget med en dogmefilm er jo tross alt at fokuset skal ligge på historien.

 

For meg er hvordan filmen minst like viktig, hvis ikke viktigere enn selve historien så det er derfor jeg og dogme ikke går hånd i hånd nedover stranden. Dogme prinsippene går egentlig imot mye av det jeg mener er god film. Og filmens kinematografi er jo nesten skurrette, skutt med kameraer med dårlig oppløsning. Og bildenes oppbygging er heller ikke så altfor flott. Er tydlig at regisøren driver å eksperimenterer, men for en som er så glad i visuellkunst og kameraeffekter som meg er det klart at det ikke blir en fulltreffer.

 

Jeg respekterer ideen om å begrense seg selv da. Mye flott kommer ut av slik kreativitet.

[Inaktivbruker_101125]

Ikke den siste filmen jeg så, men så den for noen dager siden.

 

I, Robot (2004)

 

Sci-fi er kult. Det er også roboter. Denne filmen var typisk amerikansk, men ikke dårlig. Jeg liker gjerne litt dypere filmer enn sånn løst-i-lufta-filmer der handlingen befinnes i 2035 og verden er totalt teknologisert på alle mulige måter. Ganske klisjéaktig, men det er noe som gjør filmen ganske bra. Kanskje det er storien. Effektene var også bra. Det handler om at menneskeskapte roboter (duh) har skaffet seg ekstra kunnskaper om hvordan de kan unngå å adlyde mennesker, og dette misbruker de. Så har vi klisjéen om at da skal superheltene ordne opp i dette på et underligt og overbevisende vis, så alt i alt var det en ganske bra film. Men kanskje ikke helt min smak.

 

6/10

Endret 20. februar 2010 av The Prophet

[Venerable]

Prøver egentlig å finne mer sickfuckmateriale. Om seriemordere og psykopater osv. Interessant.

Detective Story (2007) fra den fantastiske Takashi Miike.

 

Trailer her: http://netflixcommunity.ning.com/video/1993323:Video:379600

[Bear^]

I am legend (2007)alternativ ending

 

Filmen handler om et menneskeskapt virus som var designet for å kurrere kreft men som heller gjør folk til rabiate zombie lignended menneskelignende skapninger. Og det samme med mange av dyrene, f.eks hunder. Robert Neville (Will smith) er dog imun mot dette, og ender opp med å være helt alene i New York, på desperat jakt etter en kur for å redde de mennesker som er igjen.

 

Will smith brillierer som alltid i mange av sine filmer. Han er en god skuespiller med mye å ta av. I am Legend er en film uten sidestykke når det kommer til hans del. Dessverre er der et par elementer i filmen som ikke er helt troverdig. Utrykket "uncanny valley" er kanskje kjent for enkelte (og mindre kjent for andre) og det klarer ikke helt å skinne gjennom. De infiserte menneskene skal være tidligere mennesker, men viruset ser ut til å kjøre hva en liten edderkopp gjorde med Peter Parker. De føles ikke som transformerte mennesker men som noe helt annet, noe som aldri har vært menneske. Dette synes jeg ødelegger mye av filmen som ellers slik sett er godt komponert og regisert. Den forlatte New York skinner gjennom med sine mangler på annet liv enn noen løver og hjort og da de infiserte og Robert's følelser av å være helt alene er meget bra satt opp. Man føler virkelig for ensomheten som Robert gjennomgår, noe som portretteres fint med at han har plassert ut dukker som han snakker til i mangel på andre mennesker.

 

Denne versjonen av I am legend inneholder en annen slutt enn hva kino versjonen kom ut med.

 

 

 

Hvor kinoversjonen slutter med at Robert sprenger seg i filler, slutter denne på en helt annen måte. Individet Robert hadde fanget var en av de infisertes "dame" og når de da bryter seg inn i huset er det for å frigjøre henne. Det hele slutter med at Robert i denne versjonen overlever og kjører ut av New York sammens med en dame og hennes unge som de har truffet i løpet av filmen, for å se etter en koloni som vistnok skal fremdeles eksistere uinfisert.

 

 

 

Alt i alt har I am Legend sine mangler, som troverdigheten i de infiserte. Stemning og musikk er derimot opp på høyt nivå og skuespiller prestasjonene til Will Smith er meget gode.

 

Karakter: 7/10

 

Zombieland(2009)

 

Kort fortalt historie, menneskene har blitt infisert, de er blitt zombier og ulikt andre zombier er disse zombine sabla rask av seg. Og midt i dette finner man en "nerd" som forsøker å overleve dette og har da satt sine "regler" for dette og hvordan han skal overleve. Det går derimot ikke helt etter plan når han huker sammens med en zombieslakterelskende mann, samt møter på (og blir lurt) av en pen dame og hennes lure 12 år gamle søster.

 

Ok, historien her er faktisk elendig, mildt sagt, men med et navn som Zombieland forventer man ikke akkurat noe novelle historie verdig Eddings, King eller Tolkien. Dette er banal historie på sitt mest banale med banale repliker, cliché dialoger og stereotypiske karakterer uten noe særlig dybde. Men sabla F det blir noe morro av dette og.

 

Zombieland ble en random film for meg og jeg forventet ikke noen verdens ting. Og vel, den innfridde akkurat det, den leverte nesten ingen ting. Annet enn blod og gørr. Og det er her filmen brillierer, den er ikke ment å være seriøs, høytidelig eller noe annet. Målet er å slakte zombier mens man forsøker å klatte på noe som ligner en historie. Ellers er det brutale måter å knerte zombier på som står i høysete og ikke noe annet. Teater blodet spruter fra sår og renner ut av zombiers munn mens osten står i høysete.

 

Dette er en splatterfilm, og det er vel nærmeste man kan sammenligne det med. Andre splatter filmer.

 

Denne filmen er et lavmål av historie, men mye morro i form av det andre den fyller på med. Men den er sær, meget sær, og om man blir forferdet av dårlige skuespiller prestasjoner må man enten ta noe beroligende før man ser filmen, eller bare la vær.

 

Alt i alt, underholdning, men ikke noe mer. En grei film å slenge på om man trenger noen småting å se på, som f.eks blod og zombie masaker i stor grad.

 

Filmkarakter: 4/10

Underholdnings karakter: 7/10

 

Judge for yourself

[AvidGamer]

Lord of the Flies er jo noe ganske annet. Denne ser mer på lek, fantasi, ensomhet, tristhet, relateringsproblemer, osv. Mens Lord of the Flies handlers om ondskap, dyriskhet og demokrati/diktatur(for å dykke skikkelig dypt inn i den). De har noen likheter selvfølgelig, men begge filmene har problemer med å gå skikkelig dypt inn i karakterene. Iallefall i min mening. Au revoir les enfants er en annen genial film om barn, men dette blir også noe annet. Where the Wild Things Are er den eneste som virkelig har dykket dypt ned i barns psykologi og hvordan de virkelig tenker. Fikk flashback til min egen barndom hele tiden. Hvordan barn ikke klarer å lese følelser skikkelig, hvordan de ikke tenker, hvordan de bare tenker på seg selv og vil ha det gøy. Det er slike temaer filmen tar opp. Raseriet og tanker om barnets plassering er drivende krefter.

 

Hvor lengeside har det vært siden du så filmen? Eller lest boken?

 

Lord of the Flies tar opp akkurrat de samme tema, om ikke mer. Lek (de leker i starten om du ikke husker), fantasi (ehhh "Lord of the Flies" anyone?? Husker vel "The monster"?), ensomhet (husker du ikke han feite og de som blir kastet ut av gruppen? Mobbing blir også tatt opp), relateringsproblemer (igjen, gruppen som blir utstøtt, kameratskap, savnen av foreldrene osv)...

 

Lord of the Flies tar opp nesten alle nivåer til et barn. Men i motsettning til Where the wild things are, tar den det opp på en sikkelig og sterkere måte. Setter kraftig inntrykk uten behovet for masse CGI.

 

Og som Atsjonas nevner, han var bare en bortskjemt drittunge som løper vekk. Om noe annet så skapte han en total helvete for moren. Hun var helt utslitt og vrak da han kom hjem. Så det enaste han oppnådde var å få moren enda mer hysterisk og engstelig over han. Bare fordi han ikke ville ned fra bordet.....

Endret 20. februar 2010 av AvidGamer

[Crinderman]

Tror du misforsto litt av hva du mente. Er ikke så lenge siden jeg så noen av filmene faktisk. Så både 60 0g 80-talls filmen i fjor. Og det er noe helt, helt annet. Where the Wild Things Are viser hvordan barn faktisk er, mens Lord of the Flies er mer av en skrekk film. Hvor Wild Things viser tristhet i uskyldig tanker og lek, viser Flies skrekk scenarioer og hvordan barn kan gå tilbake til å bli dyriske/monstre uten foreldre/sivilisasjon. Flies er selvfølgelig svært tankevekkende, men ikke om det samme temaet. Eller iallefall så er det snakk om forskjellige sider av et tema.

[AvidGamer]

Nå var Wild Things også et skrekk senario. Fikk du ikke med deg alle de grusomme tingene han fant på? Rive ut hjerner osv. Du ser jo hvor brutale de monsterene ble. Alt dette er også fra hode til et barn. Om noe så er Wild Things et dårlig ripoff av Lord of the Flies.

 

Begge filmene dekker det samme, mens Flies dekker mye mer, og mye bedre.

 

Uenige er vi ivertfall.

Endret 20. februar 2010 av AvidGamer

[Speik]

Festen

Jævlig bra, en film som virkelig kryper under huden din. Ville den vært like ektefølt om den ikke hadde blitt laget under dogmereglene? Tvilsomt! Den tekniske biten passer perfekt overens med historien: Absolutt ingen musikk og marerittaktige bilder (perfekt lysbruk).

Overraskende og spennende!

8.5/10

 

Noen andre dogmefilmer som holder samme kvalitet?

 

Festen er fantastisk. Har du sett Triers Idioterne? Jeg har kun sett Festen og Idioterne, men jeg tror Mifunes Sidste Sang er et safe bet.