Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[tjalla]

Fantastisk dokumentar. Så den i jula og jeg vender stadig tilbake for å se enkelte sekvenser.

[svinepelz]

The Thin Red Line (1998)

 

 

Etter nylig å ha sett The New World synes jeg dette ble veldig gjenkjennelig. Lange, sløve og natursentriske scener, en kjærlighet for alt som er grønt og hører naturen til. Dveling ved alvorlige ansikter. Innbitte, men akk så poetiske voiceovers.

 

Jeg er veldig usikker på hvor jeg står i forhold til denne filmen. Jeg ser slett ikke bort fra at jeg burde se den minst en gang til - etter å ha sett den bare en gang synes jeg at antikrigsbudskapet er litt blodfattig, og at filmen er tyngre enn den har rett til å være ut fra det relativt enkle budskapet den formidler.

 

Også visuelt sliter jeg litt med filmen. Kampscenene er litt rotete og dårlig koreografert, vakrest er filmen i "Attenborough-scenene", når gresset dominerer eller kameraet plutselig fokuserer på en fugl i et tre. Jeg synes jo også at dyr > krig, så jeg kan ikke akkurat klage.

 

Veldig vanskelig karaktersetting dette her, men jeg tror jeg ender på ... hmmmm ... 6,5/10, og en slags resignert innrømmelse av at filmen fortjener en runde til, selv om jeg egentlig ikke har lyst.

[svinepelz]

Hedwig And The Angry Inch (2001)

 

 

En svært underholdende glam-punk-rock-musikal om østtyske Hedwigs rise and fall som kjønnsoperert drag-artist. Livet og kjærleiken. Låtene, som til tider er som snytt ut av David Bowies alternativt univers-sangbok (kos for en Bowie-fan som meg).

 

Moro, moro - karakter 7,5/10.

[Bytex]

Fortsatt lurer jeg på om Anvil er et ekte band eller tulleband ala Spinal Tap..

[CypheroN]

De eksisterer.

[AvidGamer]

Fortsatt lurer jeg på om Anvil er et ekte band eller tulleband ala Spinal Tap..

 

100% Ekte, gå på hjemmesiden deres, eller bare google de. Du får opp mye stoff. Dessuten så ser du jo masse gammle klipp av de fra 80 tallet.

[Gjest Bruker-127711]

tulleband ala Spinal Tap..

Hva?

[tjalla]

Taking Woodstock (2009)

 

Nesten alle har et forhold til 60-tallets hippier og den nærmeste fabelske hendelsen, nå kjent som Woodstock. Si hva du vil om hippier, men de står som en kontrast til omverdenens egoistiske og innesluttede samfunn. Narkotika, fri sex og musikk som betød noe, er alle en del av en kollektiv merkelapp vi har påklistret bevegelsen. Derimot ikke sagt at denne merkelappen ikke stemmer - Michael Wadleighs Woodstock (1970) har for evig og alltid fanget datidens zeitgeist. Problemet er at denne tidsånden i kombinasjon med tid, vil utvikle seg til å bli en pastisj - en gjenskapning hvor de store trekkene er påmalt, men hvor nyansene uteblir.

 

Vi skal 'up the country' for å sitere Canned Heat, til en sovende bygd i nærheten av New York, hvor den jødiske familien Teichberg og sønnen Elli eier og driver et motell. Økonomien går treigt, men ting endrer seg raskt. Elli har nemlig et verv i lokale myndigheter og gir tillatelse til at Woodstock-festivalen kan avholdes i området. Publikum får være med på organiseringen av motellet før og under festivalen, samt en kort men magisk tur til selve festivalområdet.

 

 

Tanken er god, men den lider av et svakt manus og en rekke kjipe bi-karakterene. Fra Vietnam-veteranen, til teatergruppen, til den transseksuelle vaktsjefen og videre til den vennlige politimannen (med blomst på hjelmen). De føles framfor alt som karikaturerte, politiske yttringer framfor reele mennesker - underutviklede og uinteressante sett under filmens helhet. For å ikke snakke om Ellis utvikling fra å være en straigt jøde til å eksperimentere med narkotika, sex og ikke minst legning. Ja, disse typene fantes garantert på festivalen, men det betyr ikke nødvendigvis at de er interessante, utover det å observere dem. Å observere de mange ulike menneskene er for min del den store appellen ved Michael Wadleighs film. Ang Lee gjør i flere sekvenser sin forventede homage til "originalen" gjennom 16mm, split-screen og det obligatoriske soundtracket. Ironisk nok er det kanskje her han lykkes best. Hva er det da Ang Lee tilfører det kollektive minnet om Woodstock? I mine øyne; ikke mye.

 

5/10

Endret 11. februar 2010 av tjalla

[thesinner]

Fortsatt lurer jeg på om Anvil er et ekte band eller tulleband ala Spinal Tap..

Jeg gjorde også dette en stund etter at jeg hørte om filmen første gang Men som sagt oppi her, det er et 100% "ekte" band.

[Speik]

The Thin Red Line (1998)

 

 

Veldig vanskelig karaktersetting dette her, men jeg tror jeg ender på ... hmmmm ... 6,5/10, og en slags resignert innrømmelse av at filmen fortjener en runde til, selv om jeg egentlig ikke har lyst.

 

Hva syntes du om The New World? Selv syns jeg The Thin Red Line er overlegen. Fantastisk film. Og jeg er uenig når du kritiserer kampscenene, som jeg syns er veldig realistisk og samtidig vakker på en måte som bare Malick kan få til.

 

Men The New World og The Thin Red Line satt ikke helt i boks hos meg heller før andre visning.

Endret 11. februar 2010 av Speik

[svinepelz]

Jeg likte The New World ganske godt. Jeg er ingen fan av Colin Farrell, men filmen satt litt bedre hos meg enn hva The Thin Red Line gjorde. Jeg har ikke sett noen av filmene mer enn én gang, så det er ikke godt å si hva "fasiten" blir.

 

Jeg tror at grunnen til at jeg likte The New World bedre er at naturen er mer integrert i filmen. I The Thin Red Line blir kontrasten mellom naturens skjønnhet og krigens grusomheter litt overtydelig.

[Dotten]

Ice Age 3

 

Det er også tydlig at de bare bruker dinosaurer fordi barn liker dem.

 

Vil nå si de bruker dinosaurer for å dra analogi til foreldrerollen og dermed treffe det voksne publikum. Dvs det voksne publikum som har unger. Filmen gjorde, som den første, mye ut av å lage humor ut av foreldrerollen.

[thesinner]

Grizzly Man

 

Denne dokumentaren var helt annerledes enn jeg hadde forventet. Timothy Treadwell var jo helt psycho. Jeg trodde han var litt mer Steve Irwin / Lars Monsen type, men Timothy var jo totalt ustabil i huet. Underholdende film å se på, masse utrolig Alaskisk(?) natur og fascinerende scener med bjørner og rever. Det var også morsomt å se at Timothy plutselig klikket helt og bannet i flere minutter i strekk etter å først ha blitt vant til den Michael Jackson-aktige homsete pinglestemmen hans. Spesiell type ass...

 

Stemmen til Werner Herzog er et potensielt redskap for tortur, skikkelig forjævlig, han burde latt noen andre ta seg av forteller-rollen...

 

Litt skuffet etter å ha hørt mye bra om denne filmen, men rimelig underholdende og fin å se på. 7/10

[T.F.T]

Jeg likte The Thin Red Line, men jeg savnet en mer realistisk skildring av krigens grusomheter, spesifikt blod og kroppsdeler. F. eks når en fyr blir sprengt av sin egen granat er det tydelig at regissøren ikke vil filme de avblåste bena. Av hensyn til publikumsvennlighet? Filmen er klassifisert R i USA. Dermed blir en slik nedvurdering av meg som seer irriterende.

 

Ellers er skildringen av dårlig lederskap interessant.

 

7/10 (øker sikkert ved gjensyn)

Endret 12. februar 2010 av T.F.T

[svinepelz]

Schichinin no samurai (1954)

aka. Sju samuraier / The Seven Samurai

 

 

Jeg hadde svært lave forventninger til denne etter at jeg for noen år siden ble utsatt for nærkontakt av tredje grad med Ran, noe jeg slett ikke var klar for. Dette ble imidlertid en flott filmopplevelse.

 

Filmen er ganske moderne i filmspråk og skuespilleri, og skiller seg positivt ut blant sine samtidige filmer fra Hollywood, som ofte skjemmes av dette "norsk film"-aktige skuespillet som ødelegger så mye, i alle fall for min del. Det overspilles litt i Sju samuraier også, men det blir aldri for ille.

 

Filmen starter med at en fattig bonde overhører at en røverbande lar være å plyndre landsbyen hans, men utsetter det til kornet er modent. Dette gir bøndene litt pusterom, og i sin desperasjon bestemmer de seg for å prøve å hyre noen samuraier til å forsvare landsbyen. Etter litt om og men får de tak i sju villige krigere ...

 

De tre og en halv timene filmen varer føles ikke lange. Jeg kjedet meg aldri. Persongalleriet er strålende, det faller noen udødelige replikker her og der (Hvorfor bekymre deg for skjegget når nakken din er utsatt?), og regien til Kurosawa er upåklagelig. Jeg vegrer meg for å gi toppkarakter til en film som tross alt, sett med dagens øyne, har noen svakheter, men 9/10 er ikke å ta i.

[Hyperio]

The Young Victoria

 

Så denne ene og alene siden den har fått 3 Oscar-nominasjoner.

 

Slike "kostymedramaer" som denne er sjelden det som fenger meg mest. Det blir for likt det man har sett før og selve handlinga finner jeg rett og slett uengasjerende og til tider virker det som om den ikke er til stede i det hele tatt. Når jeg har lagt det negative til side kan jeg si at det merkes svært godt at den blant annet er nominert til "Best Achievement in Costume Design". Hver scene er proppet av folk i de mest pompøse antrekkene som sikkert er bedre enn datidens. Samtlige skuespillere utfører også solid håndverk.

 

Det er ingen dårlig film, men jeg personlig blir ikke truffet.

 

6/10

[svinepelz]

Ellers er skildringen av dårlig lederskap interessant.

Er den egentlig det? Jeg savnet finesse og dybde, for meg ble det bare en skildring av dårlig lederskap, punktum. Det er kanskje interessant i seg selv at man skildrer dårlig lederskap, men jeg synes ikke det var en veldig interessant skildring.

 

Mulig jeg bare er negativ nå, kjenner at jeg er sulten

[Theo343]

Avatar i 3D

Jeg er en av de som likte Avatar når jeg så den på kino for 2 uker siden, og som klarte å ta den for akkurat det den er Imponerende film og 3 timer gikk veldig fort. Jeg hadde ingen merkelige forventninger til historien og forventet smør på flesk og kjent stereotypisk stil i mange henseende.

 

Som film 6/10, teknisk sett 9/10.

Endret 12. februar 2010 av Theo343

[Crinderman]

Fikk endelig sett Avatar (250 av 250 igjen, woohoo) og den var jævlig bra. Plottet var ikke så tynt som alle vil ha det til, men det var filmens svakeste punkt og den hadde en del "cringe-worthy" øyeblikk med teite action one-liners. Dette er definitivt Camerons beste film. Har aldri vært noen Cameron fan, men nå fikk jeg lyst til å se de andre filmene hans igjen. 9/10.

 

En ting jeg må si er at jeg ikke syns 3D var noe særlig forskjellig fra 2D. Det skapte noen gode effekter, men det var ikke en syk forbedring.

[Speik]

Ellers er skildringen av dårlig lederskap interessant.

Er den egentlig det? Jeg savnet finesse og dybde, for meg ble det bare en skildring av dårlig lederskap, punktum. Det er kanskje interessant i seg selv at man skildrer dårlig lederskap, men jeg synes ikke det var en veldig interessant skildring.

 

Mulig jeg bare er negativ nå, kjenner at jeg er sulten

 

The Thin Red Line går aldri like dypt inn i enkeltkarakterer og konflikter som Days of Heaven eller The New World, det er mer snakk om skildring av en tilstand, et fenomen. Og dette er jo utgangspunkt for en monumental visuell opplevelse.

Endret 12. februar 2010 av Speik