Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Burma VJ

 

Dokumentarfilm om protestene i Burma i 2007 og videojournalistene (VJ) som risikerer livet for å dokumentere og informere verden om overgrepene militærregjeringen begår mot befolkningen. Bevæpnet med kompakte videokameraer og mobiltelefoner lever "Joshua", fortelleren i filmen, og ca 30 andre geriljajournalister i organisasjonen Democratic Voice of Burma hver dag for å fortesette å minne verden på at Burma er land hvor hele befolkningen er slaver av en militær regjering. Burmas myndigheter gjør samtidig alt de kan for å hindre at verden skal få innsyn i hva som faktisk skjer innenfor landets bevoktede grenser.

 

Hvis ikke du fulgte ordentlig med på nyhetene høsten 2007 da hendelsene i Burma var i norske medier hver dag, for Odins skyld se denne filmen, de som er engasjert i menneskerettigheter og frihet fra før bør såklart også se denne asap. Dette er en dokumentarfilm som har ett formål, og det er å opplyse og spre et budskap.

 

Som nordmann blir jeg flau over meg selv og alle mine små, uvesentlige hverdagsproblemer når jeg blir minnet på at noen mennesker lever i fangenskap i land som Burma.

 

10/10. Perfekt eksempel på en god og viktig dokumentarfilm. Jeg håper inderlig at filmen vinner Oscar slik at den får ytterligere oppmerksomhet.

 

 

Edit: bedre trailer

Endret av thesinner
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

The Boat That Rocked

 

Småmorsom film med veldig mye bra musikk som dessverre er alt for lang og en tanke innholdsløs.

 

6/10

 

Låt den rätte komma in (2008)

 

En forfriskende annerledes vampyrfilm fra Sverige. Jeg liker den dystre og skumle stemningen veldig godt, og den holder et høyt nivå estetisk sett. Det beste med denne filmen er imidlertid skuespillerprestasjonene. To barn har hovedrollene i denne filmen, og de er begge vanvittig imponerende. Resten av gjengen foran kameraet gjør også en solid jobb. Alt i alt er dette en kjempefin film som nesten gjør seg fortjent til en perfekt score.

 

9/10

Endret av Geir M
Lenke til kommentar

Fatso (2008)

 

Fatso_133450a.jpg

 

Først er par hjertesukk om bildekvaliteten på Blu-rayen: Til tider dårlig svartnivå, forferdelig lyst og til dels overeksponert bilde. Merkelige fargestikk. En av de desidert mest bedritne Blu-ray-filmene jeg har sett rent bildemessig.

 

Jeg hadde problemer med å komme helt "inn i" denne filmen. Handlingen er forsåvidt grei, filmen er morsom og har noen gode karakterstudier, men både den mannlige og den kvinnelige hovedrollen sliter med troverdigheten. Den mannlige hovedrollen, Rino, spilles forsåvidt troverdig nok, men degenererer ofte i sosiale settinger til en litt vel nervøst flirende figur, en endimensjonal sosial taper som jeg etterhvert ble litt lei av. Den kvinnelige hovedrollen, svenske Malin, spiller rett og slett for dårlig. Det er noe veikt og skoleteater-aktig over hele greia. Det er nesten så jeg foretrekker den outrerte Philip, en noe overkarikert birolle som i det minste er genuint morsom. Jenny Skavlans Synnøve er heller ikke så dum slik sett.

 

Det ble litt mye om de enkelte karakterene dette her. Selve filmen er tålelig bra og inneholder en del artige grep (fysisk avstand mellom personer for å markere emosjonell avstand), og humoren funker til tider greit. Boka er bedre (hørt den før?), og alt i alt er dette i grunnen bare middels vellykket. Grei tidtrøyte, karakter 5/10.

Lenke til kommentar

District 9 (2009)

 

Romvesen har ankommet jorden og etter noen månder hvor fartøyet har hengt over Johannseburg har innbyggerne bestemt seg for å sjekke ut farkosten. Viser seg at der er noen romvesen igjen, og de får leve i et reservat utenfor Johannesburg kalt "Distrikt 9". Men grunnet opprør fra befolkningen som krever at de flytter på seg grunnet oppførsel og hva de gjør blir det bestemt at de skal relokaliseres til en annen plass. Og her kommer Wikus Van De Merwe inn i spillet for å gjøre nettopp dette. Men noe går fryktelig galt, Herr Wikus blir smittet av et eller annet som gjør at han sakte men sikkert blir forvandlet til en av dem. Dette innebærer og at han kan bruke våpene deres, som er bioteknisk laget slik at bare de kan avfyre dem.

 

Historisk er ikke historien noe særlig. Man tenker snart på Avatar som deler en samme historie, men føler at "District 9"s historie er mindre gjennomført, mindre velfungerende og mer difus hvor den er på vei henn. En annen ting jeg ikke helt klarer å bli fortrolig med er skuespiller prestasjonene i filmen, de er til tider elendig. Klisje militære med klisje dialoger uten noen personelig omfang. Militære personer i filmer har en tendens til å bli veldig lik hverandre, men f.eks "Die hard with a vengeance" klarer de nettopp dette, perfekt protretert av Jeremy Irons som hovedskurken. Her i filmen blir det bare påklattet og virker alt for fake, og lett gjennomskuelig.

 

Sharlto Copley spiller Wikus og her skinner det virkelig gjennom. Sharlto klarer ikke å få karakteriseringen av Wikus til og Wikus som karakter klarer ikke å "komme ut" av skjermen, bli en man bryr seg om. Det mener jeg er en av filmenes viktigste ingridienser, at skuespillerne klarer å knytte seg til seeren. Dette klarer Sharlto ikke med sin tolkning av Wikus og det virker som han hele tiden forsøker å finne ut av dette i filmen, hvor han går fra wanna-be Rambo, til svekling, til wanna-be Rambo, til feiging, tilbake til wanna-be Rambo. Det hadde vært greit om dette kom gradevis, og han utviklet seg fra noe til noe, men denne hoppingen frem og tilbake gjør bare at jeg er likegyldig ovenfor Wikus.

 

Selve plottet og historien er helt greit, og selve filmen fungerer på det basise, men den kommer svært til korte når det kommer til skuespiller prestasjoner. Når en alien med kallenavnet "Cristopher" gjør filmens beste skuespiller prestasjon sier det sitt hvor langt ut filmen er. I tilegg blir filmen tidvis vist som en "dokumentar", et element som kunne fungert hvis regisøren hadde blitt enig med seg selv, men her hopper filmen og mye frem og tilbake, og man er en gang i en skyte episode og i neste øyeblikk i en scene hvor en mann sitter og snakker om hvilken person Wikus er eller var. Alt ettersom.

 

Filmen kunne fungert med andre skuespillere og en annen fremgangsmåte, men slik sett totalis når den ikke frem.

 

Karakter: 5/10

Lenke til kommentar
Ikke den beste som er laget, men mye bedre enn Taegukgi hwinalrimyeo som handler om to søsken, der den ene er mer hardcore enn Rambo. Men for all del, likte den fordet jeg :)

Der er vi forsåvidt enig. Taegukgi prøver så alt for hardt, og ender opp som en skikkelig cheesefest.

Lenke til kommentar
Ikke den beste som er laget, men mye bedre enn Taegukgi hwinalrimyeo som handler om to søsken, der den ene er mer hardcore enn Rambo. Men for all del, likte den fordet jeg :)

Der er vi forsåvidt enig. Taegukgi prøver så alt for hardt, og ender opp som en skikkelig cheesefest.

Støttes. Denne filmen har fått overdrevent mye ros.

Lenke til kommentar

SPR er ikke så mye en krigsfilm, men action film laget for å hedre amerikanske soldater.

 

Taegukgi greier alt det SPR prøvde men feilet på.

 

Jeg har ikke noe følelser når jeg ser SPR, bra action men det er alt, Taegukgi er gripende og trist, kanskje man må ha en storebror for at man virklig skal få full ut av filmen

Lenke til kommentar
Jeg har ikke noe følelser når jeg ser SPR

Da har du ikke følelser at all. Sorry mann.

 

Når de offiserene (eller hva det er) drar til mora for å fortelle om elendigheten, vekker det ikke i det minste litt følelser der hos en hver så må det nesten være noe galt. Måtte faktisk tørke en svært sjelden tåre eller to.

Lenke til kommentar
Jeg har ikke noe følelser når jeg ser SPR

Da har du ikke følelser at all. Sorry mann.

 

Når de offiserene (eller hva det er) drar til mora for å fortelle om elendigheten, vekker det ikke i det minste litt følelser der hos en hver så må det nesten være noe galt. Måtte faktisk tørke en svært sjelden tåre eller to.

 

Jeg har følelser da de kommer frem når jeg ser Taegukgi, ikke når jeg ser SPR, du ser jo ikke noe om morra i det hele tatt, bare at de kommer og hun setter seg ned, du ser ikke noe av hennes følelser

Lenke til kommentar

Der siebente Kontinent (1989)

 

Små spoilere:

 

Haneke er for meg synonymt med filmer som sparker en som seer hardt i magen. Ikke nødvendigvis moralske spark, men spark som tar utgangspunkt i ulike former for ekstremt psykisk ubehag. Med Das Weisse Band markerte han en spillefilmkarriere som har strekt seg over 20 år og det er morsomt å se at han fortsetter i den samme trenden. På den andre siden av filmografien finner vi Der siebente Kontinent, hans debutfilm. Vi følger en familie bestående av far, mor og en datter på rundt ti år i deres daglige gjøremål. Gjennom en fragmentert narrasjon lærer vi fort hva hverdagen består – det sjelløse rutinelivet uten spontanitet og glede, gjennomsyrer filmen første time.

 

Publikum blir alltid holdt på en armlengdes avstand og får aldri innblikk i hva familiemedlemmene tenker, men kommunikasjonssvikten innad i familien er åpenbar. Vel passert den første timen tar familien ut alle sparepengene sine og begynner å rive sitt eget hus. Uten å si noe mer om filmen, så kan jeg for min egen del si at at jeg aldri har sett noe jævligere på film enn den siste halvtimen. Haneke river regelrett ned de hellige familieverdiene de fleste tar for gitt. Der siebente Kontinent er sammen med Funny Games, hans mest kompromissløse film så langt – absolutt ingenting er positivt i filmen, men fy så bra film det blir ut av slik lidelse. Sammen med Caché er dette Hanekes beste film så langt.

 

10/10

Endret av tjalla
Lenke til kommentar
Der siebente Kontinent (1989)

10/10

Oi! Leser ikke pga spoilers, men denne har jeg i hylla, så dette var bra. Men du likte jo ikke Das weisse Band, så hvem vet, kanskje denne får 6/10 herifra?

Har du den i hylla har du i allefall ingenting å tape. Se den! Den første timen er på sett og vis kjedelig, men det virker så bevisst i forhold til den siste halvtimen, som er villt bra. Liker du ellers alt av Haneke, liker du garantert denne. Das Weisse Band skuffet rett og slett fordi den var så uengasjerende tvers igjennom. Hans mest vellagde, men dessverre også hans svakeste for min del.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar
Jeg har ikke noe følelser når jeg ser SPR

Da har du ikke følelser at all. Sorry mann.

 

Når de offiserene (eller hva det er) drar til mora for å fortelle om elendigheten, vekker det ikke i det minste litt følelser der hos en hver så må det nesten være noe galt. Måtte faktisk tørke en svært sjelden tåre eller to.

 

Er med på den.

Lenke til kommentar
Ikke den beste som er laget, men mye bedre enn Taegukgi hwinalrimyeo som handler om to søsken, der den ene er mer hardcore enn Rambo. Men for all del, likte den fordet jeg :)

Der er vi forsåvidt enig. Taegukgi prøver så alt for hardt, og ender opp som en skikkelig cheesefest.

Støttes. Denne filmen har fått overdrevent mye ros.

Må si meg enig.

Denne fikk så veldig skryt blant annet av en del på forumet så denne hadde jeg veldig høye forventninger til.

Mulig det som også ødela litt, men fra meg får den nok bare terningkast 4.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...