Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Tror du har gått glipp av mye i Dance of the Dead.

 

 

Jenta drar til nattklubben på tross i morens advarsler, og finner søsteren sin der, som en av de neddopede zombiene som brukes som underholdning. Drar tilbake med moren sin, og moren og søsteren bytter plass, siden det kommer fram at moren solgte datteren.

 

 

For min del var det en av de MoH-episodene som gav meg mest. Sammen med bla. Jennifer og Imprint.

 

Den post-apokalyptiske verdenen som skildres er en av de bedre, kaoset er flott - og det er med på å drive opp tempoet i handlingen.

 

Bra folk liker forskjellige ting, men det ble for kjedelig for min del. Om en film er gørrkjedelig hele veien hjelper det fint lite om slutten er bra. ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har bare Sick Girl og Imprint fra MoH-serien.

Sick Girl likte jeg best, mye pga vakre Erin Brown (spilt i masse lavbudsjetts okkulte horrorfilmer, mest mulig naken og med Satan i navnet) som gjør en kanonbra rolle. Hovedrollen har så slitsom stemme at jeg fikk fnatt av henne.

 

Den handler om en insektsamler som får et merkelig insekt i posten en dag og tar den inn. Hun forelsker seg samtidig i en mystisk jente, Misty, som sitter og tegner utenfor kontoret hennes hver dag, og de begynner å date.

Insektet rømmer selvsagt fra boksen sin og infiserer Misty og vi får en variant av "The Fly", med en EPISK sluttscene.

 

Imprint var mere sånn torturporno ala Hostel og de der.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

I'm a Cyborg, But That's OK (2006)

Director: Chan-wook Park

 

cyborg2.jpg

 

Park var lei av mørke filmer og bestemte seg å lage en liten "glad" film. Og må si at dette er gladfilm på sitt beste. Søt og sjarmerende komedie om noen mennesker som har blitt innlagt på sinnsykehus. Og ved god grunn må jeg si. Her har vi en mann som tror han kan stjele personligheter til folk, en kvinne som tror hun kan fly ved å gni ett par sokker imot hverandre. En kar som går bakover og tror at alt galt som skjer er hans feil, og såklart hovedrollen som tror hun er en robot. Noen morsomme situasjoner oppstår, en scene hvor en kar jodler er hystisk morsom.

 

Er jo Park vi snakker om her, så da vet man allerede at dette er kvalitet. Kamera er uten om den vanlige, både vinkler og føring er kreativt og originalt. Skuespillet er på sitt beste og musikken er stilfull og herlig. Anbefaler denne gitt. 8/10

 

Das weisse Band (2009)

Director: Michael Haneke

 

Szene_Das_weisse_Band.jpg

 

Godeste Haneke, herlighet for en film. Filmen har en historie som holder spenningen til høyeste nivå, selv om filmen er veldig sagtegående. Litt som Caché egentlig. Men filmen er langt ifra noe Caché, det er to forskjellige filmer. Filmen inneholder veldig mye mere dialog, og det er ingen dårlig ting. Dialogen i denne filmen er beyond fantastisk, er noen enkelt scener som utrolig gode. Scenen hvor gutten lærer om døden første gang er uforglemmelig. Kommer garantert til å vokse på meg, så karakter gidder jeg ikke å gi. Men er uten tvil veldig nærme full pott. En av årets beste filmer, om ikke årets beste (2009).

Lenke til kommentar
[/b]Das weisse Band (2009)

Director: Michael Haneke

 

Godeste Haneke, herlighet for en film. Filmen har en historie som holder spenningen til høyeste nivå, selv om filmen er veldig sagtegående. Litt som Caché egentlig. Men filmen er langt ifra noe Caché, det er to forskjellige filmer. Filmen inneholder veldig mye mere dialog, og det er ingen dårlig ting. Dialogen i denne filmen er beyond fantastisk, er noen enkelt scener som utrolig gode. Scenen hvor gutten lærer om døden første gang er uforglemmelig. Kommer garantert til å vokse på meg, så karakter gidder jeg ikke å gi. Men er uten tvil veldig nærme full pott. En av årets beste filmer, om ikke årets beste (2009).

Såg den akuratt selv og er helt enig.

 

Som jeg overhørte paret ved siden av:

 

Hun: Var det en bra film?

Han: Ja. Ja, det var det.

 

Var forøvrig litt morsomt å være den yngste i kinosalen der de fleste var ca 20 år eldre enn meg. Fikk en del rare blikk når jeg kom inn, noe som er forståelig med tanke på min klesstil(snowboardish) og alder, hehe.

Lenke til kommentar
Jeg har bare Sick Girl og Imprint fra MoH-serien.

Sick Girl likte jeg best, mye pga vakre Erin Brown (spilt i masse lavbudsjetts okkulte horrorfilmer, mest mulig naken og med Satan i navnet) som gjør en kanonbra rolle. Hovedrollen har så slitsom stemme at jeg fikk fnatt av henne.

 

Den handler om en insektsamler som får et merkelig insekt i posten en dag og tar den inn. Hun forelsker seg samtidig i en mystisk jente, Misty, som sitter og tegner utenfor kontoret hennes hver dag, og de begynner å date.

Insektet rømmer selvsagt fra boksen sin og infiserer Misty og vi får en variant av "The Fly", med en EPISK sluttscene.

 

Imprint var mere sånn torturporno ala Hostel og de der.

 

Jeg har vurdert Sick Girl flere ganger, men den hørtes så sær ut at jeg ikke gav den en sjanse. Skal se den straks jeg får sjansen. Du bør forresten se MoH: Homecoming, som jeg har anmeldt tidligere. Det er en av favoritt zombiefilmene mine, selv om den bare varer litt over timen. :)

Lenke til kommentar

Taking Woodstock (2009)

 

taking-woodstock-poster.jpg

 

Nokså kul film dette, som basserer seg rundt skapelsen av Woodstock. Men har et svært monoton følelse til den. Er ganske lite komedie i den, det er ikke bygget opp til noe komisk men dukker opp mer naturlig i dialog og omgivelser.

 

Er typisk hippi budskap her. Toleranse , kjærlighet, ærlighet, osv Og et famlie "krangel" igjennom vansker historie i det hele.

 

Er ikke noe dårlig film, men heller ikke bra. Jeg kjedet meg ikke, men når den var ferdig føltes det ut som en sløs av tid. Var liksom ikke noe minneverdig.

 

5/10

Lenke til kommentar

Avatar

 

Så fikk jeg endelig lidd meg gjennom denne på dvd.

 

Merkelig film som var vanskelig å ta helt seriøst.

Men noe stort var det ikke. Helt klart en budskapsfilm, og det er greit nok det.

Men den var ganske full av klisjéer og velbrukte virkemidler.

 

Som feks type stemning, musikk og det der.

Nå har jeg sett så mange filmer de senere år som benytter

sånn sørgmodig messesang mens scenen går i slow-motion, at

det begynner det bli nok av.

Eller var det alt for mye blåfarge på filmen.

 

5/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...