Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[CypheroN]

Angående Haneke så håper jeg det kommer flere anmdelser av Das weisse Band etterhvert, Hanekes nyeste. Veldig interessant film, som skiller seg ut fra de tre andre jeg har sett av han.

[tjalla]

Spolinga var uventet og utrolig effektivt. Haneke viser virkelig fingern til publikum i det vi forventer en vending i historien. Nedtråkking av publikum, rett og slett.

[Lil-H]

Jeg likte The Sixth Sense, Unbreakable og Signs ganske godt jeg, og som sagt så virket teaseren ganske forlokkende. Skjønner ikke hvorfor Shyamalan går fra Bruce Willis, Samuel L. Jackson og Mel Gibson til føkkings Mark Wahlberg... Snakk om å ta et steg i feil retning...

 

Enig med deg der. Det var alle filmer jeg likte, men etter de 3 store fra han gikk det nedover. Jeg forlanger ikke storfilm på storfilm, men når du vet hva mannen engang produserte er det ikke annet enn jævelig trist å se søppel som The Happening.

[Merk.]

Solyaris (1972)

Director: Andrei Tarkovsky

 

Enten så jeg denne for en uke siden, eller så var det hele kun en drøm. Filmen varer i 2.5 timer, men når jeg legger sammen alt jeg husker ifra filmen, så blir det vel bare rundt 30 min tilsammen. Som i en drøm så husker man lite, kun småe detaljer. Samme gjelder det i denne filmen. Ett gjensyn må man ta, om jeg har sett den i det hele tatt da.

 

Det er jo nettopp det drømmeaktige som utgjør den ypperlige atmosfæren i filmen. Seeren mister totalt tidsperspektivet, og det hele føles ut som 2,5 timer satt i én "state of mind": Protagonisten som hvilesløst og fortapt prøver å forandre fortiden. Sammen med den heftig tunge filosofien og noen neglebitende spennende scener gjør dette til en av mine klare favorittfilmer. Soleklar 10/10

Endret 4. januar 2010 av Merkwürdichliebe

[HeHauken]

Angående Haneke så håper jeg det kommer flere anmdelser av Das weisse Band etterhvert, Hanekes nyeste. Veldig interessant film, som skiller seg ut fra de tre andre jeg har sett av han.

Føler den må synke litt mer inn først. Jeg likte uansett hvert minutt - tempoet var perfekt, skuespillet var som vanlig på topp og jeg følte torturen på kroppen, noe Haneke ofte klarer.

 

Eneste minuset var at teksten var litt vanskelig å lese til tider. Kanskje det bare var kinoen jeg så den på som hadde det problemet (europeisk film blir skremmende nedprioritert i Bergen i disse Avatar-tider)? Det var iallefall kjedelig, da tysk ikke er min sterke side.

Endret 4. januar 2010 av HeHauken

[BadSmile]

Solyaris (1972)

Director: Andrei Tarkovsky

 

Enten så jeg denne for en uke siden, eller så var det hele kun en drøm. Filmen varer i 2.5 timer, men når jeg legger sammen alt jeg husker ifra filmen, så blir det vel bare rundt 30 min tilsammen. Som i en drøm så husker man lite, kun småe detaljer. Samme gjelder det i denne filmen. Ett gjensyn må man ta, om jeg har sett den i det hele tatt da.

 

Det er jo nettopp det drømmeaktige som utgjør den ypperlige atmosfæren i filmen. Seeren mister totalt tidsperspektivet, og det hele føles ut som 2,5 timer satt i én "state of mind": Protagonisten som hvilesløst og fortapt prøver å forandre fortiden. Sammen med den heftig tunge filosofien og noen neglebitende spennende scener gjør dette til en av mine klare favorittfilmer. Soleklar 10/10

 

Kan vel si meg enig, har ikke sagt noe om at jeg ikke likte filmen.

[thesinner]

Spolinga var uventet og utrolig effektivt. Haneke viser virkelig fingern til publikum i det vi forventer en vending i historien. Nedtråkking av publikum, rett og slett.

Enig i det, veldig effektivt virkemiddel, og jeg hata det! Men som sagt, virker som det er noe av hensikten til Haneke...

[Juleniss1]

Ja, fortell om karakterskalen din, Kosmo. "123" var vel den merkeligste.

Du fokuserer på feil ting.

[Valeit]

The Good, The Bad and The Weird

 

Sør-Korea - 2008

 

Det er lenge siden jeg har kost meg slik under en action-adventure film. Action som det oser ut av, en dasj humor og ett skattekart, slikt blir det underholdning av. Kameraføringen er noe av det kuleste jeg har sett i action og bra gjennomført er det også. Musikken er til å elske, gammel western blandet med moderne instrumenter og toner.

 

Alle tre hovedpersonene er gode og likte spesielt hvordan "The Weird" egentlig er badass, selv om jeg likte "The Good" best. Dette var rett og slett gøy å se på.

 

4/5 - Bra

Endret 5. januar 2010 av Write

[Crinderman]

Følte at filmen bare ble laget kun for effektenes skyld. Ingen dårligere effekter, men gir ikke noe særlig intrykk når man vet at 60% av filmen er foran en greenscreen.

 

Hater slike utsagn og vil aldri forstå dem. Hvorfor gir det ikke noe særlig inntrykk at man har brukt perfekte spesialeffekter til å skade stemning og kreative scener. Hvordan skiller dette seg fra for eksempel Resnais mange nydelige bilder i Last Year at Marienbad eller de fantastiske kinomategrafi scenene i The Assassination of Jesse James by the coward Robert Ford.

 

Uansett. Så The Lovely Bones i går og jeg kunne knappt bevege meg. Muligens det beste Jackson noensinne har laget. Er enig i at Wahlberg var litt svak til tider, men han var for det meste ganske god og på det dårligste var det helt great. Dette her er virkelig en film med følelser av alle slag, holdt nærmest på å grive til tider samtidig som den hadde scener som kan beskrives som morsomme, spennende, skremmende, søte og magiske. Samtidig er dette filmen som )for meg iallefall) gjør Jackson til et av de store visuelle geniene. Dette er en av tiårets 10 beste!

[Speik]

Where The Wild Things Are

 

Jøss. Dette møtte alle forventninger. Først og fremst er dette den mest sjarmerende filmen jeg har sett på år og dag. Hovedrolleinnehaveren spiller utrolig godt, og manuset er stål. Filmen er veldig realistisk og nostalgisk i sin portrettering av hvordan et barnesinn forholder seg til omverdenen. Vi husker alle hvordan det var. Lengselen etter oppmerksomhet, og hvordan det var lett å blande fantasi med virkelighet. Veldig kreativ og lekker i sitt ytre. "The wild things" er laget med en blanding kostymer, dukker og CGI: great succes. Historien er rivende engasjerende, og den traff meg på en rørende og nostalgisk måte. Det var en lekker barnslighet, som også var gjennomført i formen (lekende, håndholdt kamera. Elsker sånt.)

 

92/100

Endret 5. januar 2010 av Speik

[Dorian Gray]

Death at a Funeral (2007)

Morsom liten sak fra England med britisk humor som vipper mellom "joda, hehe" til ganske morsom. Den er litt treg i starten, men etterhvert viser karaktergalleriet seg å være ganske gjennomført. Jeg kan ikke se at den er god nok til å rettferdiggjøre en amerikansk remake, men så er ikke de involverte akkurat kjent for kvalitet. Verdt å se for å slå ihjel litt tid, men denne er nok glemt i februar.

6/10

 

La battaglia di Algeri (1966)

Gjennomført, gjennomført knallgod. Terrorisme vs "koloniserende" makt er ikke akkurat en ukjent situasjon for dagens avislesere, og denne filmen tar for seg terror, tortur, militærmakt og det menneskelige aspektet av begge sider på en strålende måte. Jeg innrømmer at jeg er rimelig ignorant når det gjelder denne konflikten, men den fungerer like bra som en generell diskusjon rundt krigstemaer uten å lene den ene veien eller andre. Generalen er like badass som han i Avatar, men er samtidig menneskelig. Sånn skal det gjøres.

9/10

[Atald]

Death at a Funeral (2007)

Morsom liten sak fra England med britisk humor som vipper mellom "joda, hehe" til ganske morsom. Den er litt treg i starten, men etterhvert viser karaktergalleriet seg å være ganske gjennomført. Jeg kan ikke se at den er god nok til å rettferdiggjøre en amerikansk remake, men så er ikke de involverte akkurat kjent for kvalitet. Verdt å se for å slå ihjel litt tid, men denne er nok glemt i februar.

6/10

Stort sett enig. Så denne midtveis i desember og den var komplett borte, hadde det ikke vært for anmeldelsen din. Hadde tilogmed glemt å vote på IMDb.

[thesinner]

Nettop sett Caché og er veldig forvirret.

 

Filmen handler om en familie som en dag får tilsendt VHS-kassetter på døra med opptak av sitt eget hus og andre personlige steder. Det blir også sendt brev og de mottar anonyme oppringninger osv. De har tydeligvis en stalker, men hvorfor er denne personen ute etter å plage dem? Let's find out...

 

Det er tydelig for meg nå at det er en rød tråd i alle de tre filmene jeg har sett av Haneke hittils, og det er at han med hver film prøver å provosere publikum, noe han klarer veldig godt i mitt tilfelle. Jeg hadde høye forhåpninger til Caché, men ble litt skuffet ettersom jeg trodde den skulle være litt som Benny's Video og Funny Games, bare bedre. Haneke overrasker igjen og kjører ikke samme oppskriften denne gangen.

 

Heldigvis var selve filmen mye mer behagelig og spennende å se på enn de to første. Bl.a. er denne på fransk, noe jeg foretrekker sterkt fremfor tysk. Heller ingen forjævlig stygg musikk, det er faktisk ikke musikk i hele filmen. Det geniale med denne filmen er at den ofte lurer deg til å tro at du vet hva som har skjedd og kommer til å skje, for så å vise at du tok feil. Den klarte også å bygge opp til en veldig spent stemning, det var et par ganger jeg faktisk satt og kjente min egen puls. Kan egentlig ikke huske mange andre filmer hvor dette har skjedd på samme måte. Den beste filmen jeg har sett hittils av Haneke, men også den jeg har blitt mest skuffet over. Jeg har heller ikke noe lyst til å se denne filmen en gang til, den har liten gjensynsverdi synes jeg. Men, men, Haneke gjør sannsynligvis alt dette med vilje, og hvorfor han gjør det vil han nok heller ikke at det skal være en fasit på 7/10

 

Nå føler jeg meg hvertfall klar for å se Das Weisse Band som jeg har ladet opp til de siste dagene.

Endret 5. januar 2010 av thesinner

[CypheroN]

Nettop sett Caché og er veldig forvirret. Kommer med anmeldelse litt senere tenker jeg.

 

Så, ble du overasket over den kjente scenen? ^^

 

Endret 5. januar 2010 av CypheroN

[thesinner]

Så, ble du overasket over den kjente scenen? ^^

Ja, ble det, men jeg håpet jo på en enda mer dramatisk overraskelse plotwise. Der jeg forventet dramatikk viste det seg å ikke være noe i det hele tatt (da sønnen ble borte) og der jeg forventet forklaring ble jeg bare mer forvirret (da han tok selvmord). Da sønnen stod i heisen var jeg helt sikker på at han skulle klikke helt og drepe han eller noe forresten Sinnsykt nervepirrende.

[Bikkebakke]

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007, Dominik)

 

Dette var ein særs overraskande opplevelse. Aldri i verda hadde eg forventa ein slik stilistisk og vakker film. Bileta var fantastisk vakre og stemningsfulle, samt musikken som var til. Nydeleg landskap og scenografi, narrasjonen var meget godt gjennomført, og ikkje minst: skodespelet. Vart heilt oppslukt av stemninga. Er nesten mållaus her eg sit. Nydeleg film, og kjem på ein heilt klar fyrsteplass over filmar eg har sett i år.

 

Karakter: 9 av 10

[CypheroN]

Så, ble du overasket over den kjente scenen? ^^

Ja, ble det, men jeg håpet jo på en enda mer dramatisk overraskelse plotwise. Der jeg forventet dramatikk viste det seg å ikke være noe i det hele tatt (da sønnen ble borte) og der jeg forventet forklaring ble jeg bare mer forvirret (da han tok selvmord). Da sønnen stod i heisen var jeg helt sikker på at han skulle klikke helt og drepe han eller noe forresten Sinnsykt nervepirrende.

Det er det som er Hanekes sjarm. Du har kanskje skjønt det nå, etter tre(?) Haneke-filmer, at Haneke misliker å fortelle, men elsker å stille spørsmål. Benny's Video har en overaskende slutt som er forvirrende. Caché forteller oss ingenting -- ikke engang avslører hvem som sendte tapene. Det virker som det ikke er viktig for Haneke. Men ja, heise-scenen og slikt er ekstremt intenst, selv om det er en ganske rolig film med lite bråk og lite lyd generelt. Fortsatt, en av de mest intense filmene jeg har sett. Hail, sier jeg bare.

[blob saget]

Så, ble du overasket over den kjente scenen? ^^

Ja, ble det, men jeg håpet jo på en enda mer dramatisk overraskelse plotwise. Der jeg forventet dramatikk viste det seg å ikke være noe i det hele tatt (da sønnen ble borte) og der jeg forventet forklaring ble jeg bare mer forvirret (da han tok selvmord). Da sønnen stod i heisen var jeg helt sikker på at han skulle klikke helt og drepe han eller noe forresten Sinnsykt nervepirrende.

Det er det som er Hanekes sjarm. Du har kanskje skjønt det nå, etter tre(?) Haneke-filmer, at Haneke misliker å fortelle, men elsker å stille spørsmål. Benny's Video har en overaskende slutt som er forvirrende. Caché forteller oss ingenting -- ikke engang avslører hvem som sendte tapene. Det virker som det ikke er viktig for Haneke. Men ja, heise-scenen og slikt er ekstremt intenst, selv om det er en ganske rolig film med lite bråk og lite lyd generelt. Fortsatt, en av de mest intense filmene jeg har sett. Hail, sier jeg bare.

 

 

Angående Caché og tapene:

 

Jeg tror at Haneke her fjerne "den fjerde veggen" i filmen. Kanskje er det seeren som på en måte sender tapene, for å kunne se hvordan karakterene reagerer. Det er da umulig at han ikke kan se det kameraet som står der og filmer....

 

[thesinner]

Så, ble du overasket over den kjente scenen? ^^

Ja, ble det, men jeg håpet jo på en enda mer dramatisk overraskelse plotwise. Der jeg forventet dramatikk viste det seg å ikke være noe i det hele tatt (da sønnen ble borte) og der jeg forventet forklaring ble jeg bare mer forvirret (da han tok selvmord). Da sønnen stod i heisen var jeg helt sikker på at han skulle klikke helt og drepe han eller noe forresten Sinnsykt nervepirrende.

Det er det som er Hanekes sjarm. Du har kanskje skjønt det nå, etter tre(?) Haneke-filmer, at Haneke misliker å fortelle, men elsker å stille spørsmål. Benny's Video har en overaskende slutt som er forvirrende. Caché forteller oss ingenting -- ikke engang avslører hvem som sendte tapene. Det virker som det ikke er viktig for Haneke. Men ja, heise-scenen og slikt er ekstremt intenst, selv om det er en ganske rolig film med lite bråk og lite lyd generelt. Fortsatt, en av de mest intense filmene jeg har sett. Hail, sier jeg bare.

 

Ja, helt unik og genial film, Haneke skal ha kred for det. Når jeg vurderer filmen går jeg allikevel ut ifra hvor godt jeg likte denne filmen. Jeg vurderer veldig personlig og subjektivt, derfor "bare" 7/10.

 

Så, ble du overasket over den kjente scenen? ^^

Ja, ble det, men jeg håpet jo på en enda mer dramatisk overraskelse plotwise. Der jeg forventet dramatikk viste det seg å ikke være noe i det hele tatt (da sønnen ble borte) og der jeg forventet forklaring ble jeg bare mer forvirret (da han tok selvmord). Da sønnen stod i heisen var jeg helt sikker på at han skulle klikke helt og drepe han eller noe forresten Sinnsykt nervepirrende.

Det er det som er Hanekes sjarm. Du har kanskje skjønt det nå, etter tre(?) Haneke-filmer, at Haneke misliker å fortelle, men elsker å stille spørsmål. Benny's Video har en overaskende slutt som er forvirrende. Caché forteller oss ingenting -- ikke engang avslører hvem som sendte tapene. Det virker som det ikke er viktig for Haneke. Men ja, heise-scenen og slikt er ekstremt intenst, selv om det er en ganske rolig film med lite bråk og lite lyd generelt. Fortsatt, en av de mest intense filmene jeg har sett. Hail, sier jeg bare.

 

 

Angående Caché og tapene:

 

Jeg tror at Haneke her fjerne "den fjerde veggen" i filmen. Kanskje er det seeren som på en måte sender tapene, for å kunne se hvordan karakterene reagerer. Det er da umulig at han ikke kan se det kameraet som står der og filmer....

 

Det er én teori. Leste nettop en teori som går ut på at

det er Haneke som sender tapene og ringer osv. Hehe, sprøtt, men hvorfor ikke...