Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[LarsP]

Farvel Falkenberg har jeg aldri klart å se ferdig. Den fenget meg overhodet ikke.

 

Jeg har forøvrig sett A Serious Man og A Christmas Carol de siste dagene. Førstnevnte er nok en kjempefilm av Coen-brødrene (tenk: 8/10) mens Charles Dickens aldri har vært bedre og mer tilgjengelig for den yngre garde (8/10 til den også).

[Delvis]

White Noise 2: The Light

 

Bra oppfølger vil jeg si (om en skal se det som en oppfølger) til forgjengeren.

 

Omtrent like bra om ikke et hakk bedre kanskje.

 

8/10

[Delvis]

Alien (Ridley Scott, 1979)

 

Jeg jobber med å få sett klassikerne jeg ikke har sett, og tok da utganspunktet i denne. Det meste er vel sagt om denne filmen, men jeg sier det allikevel: En skrekkfilm satt i rommet, klaustrofobisk og en creepy stemning, minner litt om The Thing, nesten helt likt faktisk, bare satt denne er satt i verdensrommet og ikke Antarctica. Nydelig musikk som setter stemningen, nydelig foto og flotte effekter. Bortsett fra selve alienen som til tider ser litt utdatert ut, er ingenting utdatert; og selve romskipet spesielt er magisk bra. How did they do it? Flotte kulisser når de explora det ukjente stedet i starten også. 9/10

 

Stemningshot.. skulle gjerne sett flere slike i The Thing

 

Fuck yeah

 

Ikke sett Alien før nå..? Skjønner nesten ikke det er mulig

Den neste i rekken er forresten like bra (synes nå jeg hvertfall).

[tjalla]

Har kun sett Alien i serien. Nesten merkverdig at jeg enda ikke har sett i det minste Aliens. Det har selvfølgelig noe med at jeg hater alt som får meg til å skvette men de siste årene har jeg bare ventet på en BD-utgivelse. Ser for meg at det kan bli morsomt å ta Aliens-jomfrudommen med et "pent" format.

 

Cyph: Festlig at du skrev at du ønsket flere stemingsshots i The Thing. Påpekte akkurat dette i min anmeldelse av sistnevnte film, da nettopp med Alien som referansepunkt.

Endret 9. november 2009 av tjalla

[Lawliet]

Aliens var utrolig skuffende for min del. Den kommer ikke i nærheten av å ha samme stemning som Alien. En skikkelig sovepille...

[CypheroN]

Ikke sett Alien før nå..? Skjønner nesten ikke det er mulig

Den neste i rekken er forresten like bra (synes nå jeg hvertfall).

De stemmer. Har et par igjen, så har jeg sett hva jeg vil kalle obligatorisk før jeg kan bevege meg videre. Jeg har ikke sett Scarface heller. http://www.250films.net/list/cypheron

 

Har kun sett Alien i serien. Nesten merkverdig at jeg enda ikke har sett i det minste Aliens. Det har selvfølgelig noe med at jeg hater alt som får meg til å skvette men de siste årene har jeg bare ventet på en BD-utgivelse. Ser for meg at det kan bli morsomt å ta Aliens-jomfrudommen med et "pent" format.

 

Cyph: Festlig at du skrev at du ønsket flere stemingsshots i The Thing. Påpekte akkurat dette i min anmeldelse av sistnevnte film.

Yes, jeg skal se Aliens ganske snart. En film som Alien bare med en del action kan ta av! Og ja, The Thing er nesten like god (om ikke like god), som Alien. Mangler bare det ekstra lille som Alien har, og det er klasutrofobien og shots i de tomme gangene. Hadde The Thing hatt dette, hadde den vært like god. Så klart er også verdensrommet tøffere enn antarctica, men det er superfilmer begge to.

Endret 9. november 2009 av CypheroN

[DoktorBacon]

Public Enemies

 

Intet stort karakterepos, sånt sett sveier den skuffende nok mer inn i Miami Vice-land. Vi møter en rekke karakterer, de er der, de er godt spilt, og de forsvinner, men vi ble aldri noe særlig godt kjent med dem. Johnny Depp's naturlige stjernekarisma er derimot nok til at vi vil følge Dillinger fra start til slutt, en fartsfylt reise gjennom bankran, kjærleik, berømmelse, fengselsrøminger og heftige shoot-outs. Det ble aldri kjedelig, selv om jeg hele tiden kunne peke på personer og hendelser jeg gjerne ville vite mer om.

 

Mann er en tekniker og en perfeksjonist, og det merkes. Sjeldent har jeg følt at jeg har vært så tilstede i den perioden en film prøver å prøve å skildre (og det i en film som tar en rekke historiske friheter) og sjeldent har jeg glist mer ved synet og lyden av avfyrende tommyguns.

 

Så både spennende og velregissert, men ikke glem karakterene Mr Mann. Det var de som gjorde The Insider og Heat til 90-tallets virkelig store filmer for min del.

 

 

 

Fear & Loathing in Las Vegas

 

Heller ikke andre gang får jeg helt taket på denne her, og jeg får vel bare konkludere med at jeg rett og slett ikke liker Fear & Loathing like godt som så mange andre. Det er en syretripp av historiske proposisjoner, og jeg småhumrer jo titt og ofte, men når filmens syke mønster bare repeterer seg selv gang på gang blir hele filmopplevelsen litt for fjern og slitsom for meg. En spesiell film og jeg kan vel se litt av appellen, men det blir nok intet retur i spilleren med det første.

 

 

Wall Street

 

"Greed is good" gauler Gordon Gekko ut i en av sine mange, velformulerte visdomsord, og jeg hadde et lite håp om at Wall Street kanskje skulle kjøre hele den politisk ukorrekte løypa helt ut. Men en moralistisk liten historie ligger desverre og lurer hele tiden i bakgrunnen, men det hadde kanskje vært litt drøyt med en gullmaling av jappetida og egoismen i for stor grad. Et vellagd innblikk inn i en høyaktuell tid, og pluss for herlig vulgær 80-tallsestetikk og far og sønn Sheen spille mot hverandre som, ja, far og sønn.

 

 

Aguirre: Der Zorn Gottes

 

Min andre Herzog/Kinski-film, og der Fitzcarraldo kanskje føltes som en bedre polert og gjennomført stykke film (sikkert av budsjettårsaker/erfaring), så er Aguirre filmen jeg har tenkt mest på i ettertid. En dialogfattig og stillegående reise inn i en stadig mer surreal og merksnodig jungel, hvor Herzog bruker blikk, omgivelser og sinnstemninger for alt det er verdt. Det er tydelig hvor feks. Apokalypse Nå har hentet inspirasjon fra, og det er enkelte sekvenser hvor man blir litt trollbundet (jeg tenker feks. på hesten og Kinski's lille stirrekonkurranse). Teknisk sett litt ujevn, men jeg tror Aguirre er en "grower" og denne Kinski er jo litt av en type da.

 

[tjalla]

This Is It

 

Jeg tror jeg snakker for de fleste av oss når jeg sier at vi alle er drittlei oppstyret rundt Michael Jacksons død. Anser meg ikke selv som en fan, men jeg har likefullt nostalgiske minner tilbake til tidlig 90-tallet hvor Dangerous snurret konstant. Media har siden 90-tallet både skutt, slaktet og servert ham til det offentlige rom, men etter hans dødsfall opphevet ham som en fantastisk artist. Hyllestene har vært mange men fokuset har blitt rettet imot den artisten han en gang var. De siste ti årene har Michael framstått som et spøkelse - en hensvunnet kulturinstitusjon uten innflytelse på kontemporær musikk. Stemmen er ikke like god som den var, og dansetrinnene er ikke like snappy som de var. I tillegg baserer hele filmen seg på øvinger i forkant av konsertene i London og det er vanskelig å bedømme Michaels status quo. Likefullt har/hadde Michael det fortsatt inne. Perfeksjonistisk til fingerspissene, så tror jeg konsertene hadde blitt konge (pun plz).

 

 

Hadde filmen klart seg like godt hadde kongen fortsatt vært i livet? Nei, det hadde garantert ikke vært noen kinofilm ei fått særskilt oppmerksomhet. Dødsfallet vil ligge i baktankene hele tiden og den vil få en innvirkning på hva man mener om filmen. Filmens styrke er nettopp dens soberhet i fremstillingen av Michael, hvor han ved rulleteksten fortsatt framstår som den mystiske figuren han alltid ønsket å være. Den forsøker aldri å masturbere fram sympati hos seeren - følelsene ligger i Michaels sanger. En film for fansen hvor man kommer litt nærmere Michael som arbeidende artist, men man holdes alltid en armlengde unna privatpersonen. Det er i grunn vanskelig å bedømme filmen i seg selv, fordi filmen er redigert i etterkant av dødsfallet og kan derfor leke med publikums følelser i mye større grad enn det de kunne før. Det man forstår implisitt er ofte sterkere enn det rent eksplisitte. Enn annerledes og subtil hyllest (som samtidig ikke føles som en hyllest).

 

7/10

Endret 9. november 2009 av tjalla

[Crinderman]

Doctor Bacon, jeg elsket Fear and Loathing, men slo av Wall Street : )

 

Har vel egentlig ikke noe annet å innvende. Ville kanskje ha flyttet en stjerne fra Public Enemies og gitt den Aguirre, men jeg er mer eller mindre enig.

[DoktorBacon]

Mange elsker Fear & Loathing, jeg klarer rett og slett ikke helt å få tak i den.

[Lawliet]

Mange elsker Fear & Loathing, jeg klarer rett og slett ikke helt å få tak i den.

Ikke jeg heller. Den har sine øyblikk, men overall er den bare slitsom.

[Crinderman]

 

Må vel starte med å gratulere Ridley Scott med en fantastisk god debut film. The Duellists følger to offiserer spilt av Keith Carradine og Harvey Keitel. Mens han gjør sin plikt og setter Keitel i husarrest blir Carradine presset inn i en duel hvor han skader den førstnevnte. Keitel som setter æren sin over alt annet får et livslangt hat rettet mot Carradine.

 

Veldig godt skuespill og jeg må si at Carradine burde ha mye mer respekt enn han får nå for tiden. Karakterene er godt skrevet og realistiske(baserer seg forøvrig på en sann historie). Er ikke noe negativt å si om denne. Jeg kjedet meg ikke et eneste sekund, cinematografien(vi trenger et skikkelig norsk ord for dette) er relativt perfekt og filmen er svært godt strukturert.

 

Den hopper over Blade Runner og Alien og lander som min nest favoritt fra Scott. Favoritten er American Gangster.

[tjalla]

Mange elsker Fear & Loathing, jeg klarer rett og slett ikke helt å få tak i den.

Ikke jeg heller. Den har sine øyblikk, men overall er den bare slitsom.

Bare sett den en gang og den fallt ikke voldsomt i smak. Tror jeg må ta et Gilliam-maraton snart.

 

Edit: Uvanlig å se at noen setter den svært middelmådige American Gangster som Scotts beste. Folk er forskjellige og greit er vel det. The Duellists skal sees i allefall.

Endret 9. november 2009 av tjalla

[DoktorBacon]

Uvanlig å se at noen setter den svært middelmådige American Gangster som Scotts beste.

 

Heldigvis ikke ofte.

[Montag]

Favoritten er American Gangster.

Hehe, første gangen jeg har hørt noen foretrekke den over de andre i Scotts filmografi. Hva i alle dager er det du ser i den tråkige filmen?

 

Er dog enig i at Duellists er en utmerket film som flere burde få med seg.

Endret 9. november 2009 av Montag

[Merk.]

Fear and Loathing vokste på meg etter at jeg leste boken. Vet ikke helt hvorfor, de er igrunn helt like

 

cinematografien(vi trenger et skikkelig norsk ord for dette) er relativt perfekt og filmen er svært godt strukturert.

 

Kinematografi?

 

Cache (2005)

Første jeg ser av Haneke, og det var en ganske annerledes filmopplevelse. Jeg likte veldig godt den kalde og distanserte stilen, og det er nok derfor jeg kommer til å se flere av regissøren. Det hele var likevel litt skuffende da jeg håpet på å få "my mind blown", og der leverte ikke filmen like mye som jeg forventet. Ikke misforstå, Cache er både forstyrrende og, selv om stilen ikke legger opp til det, intens.

Verdt å se!

 

Horse Feathers (1932)

Jeg må se mer av Marx-brødrene. Selv om noen gags ble litt slitsomme lo jeg høyt flere ganger gjennom filmen, og det er en sjeldenhet når jeg ser komedier alene.

Herlig tørr ordspillhumor som passet meg perfekt

Endret 9. november 2009 av Merkwürdichliebe

[Gunfreak]

 

Må vel starte med å gratulere Ridley Scott med en fantastisk god debut film. The Duellists følger to offiserer spilt av Keith Carradine og Harvey Keitel. Mens han gjør sin plikt og setter Keitel i husarrest blir Carradine presset inn i en duel hvor han skader den førstnevnte. Keitel som setter æren sin over alt annet får et livslangt hat rettet mot Carradine.

 

Veldig godt skuespill og jeg må si at Carradine burde ha mye mer respekt enn han får nå for tiden. Karakterene er godt skrevet og realistiske(baserer seg forøvrig på en sann historie). Er ikke noe negativt å si om denne. Jeg kjedet meg ikke et eneste sekund, cinematografien(vi trenger et skikkelig norsk ord for dette) er relativt perfekt og filmen er svært godt strukturert.

 

Den hopper over Blade Runner og Alien og lander som min nest favoritt fra Scott. Favoritten er American Gangster.

 

 

Enig i nesten alt du sier, spesielt on Carradine, han gjør også en drit bra Wild Bill i deadwood.

Jeg setter den over Blade runner, men alien greier den ikke helt å slå,

Men ja, en virklig flott ukjent film, som viser at man kan lage drit gode filmer for en slik og ingen ting.

Det sier jo også litt at hans første film er så bra.

[Crinderman]

Må si at jeg ikke skjønner hatet rettet mot American Gangster. Kan forøverig opplyse at den hat en 8.0 i snitt med mer enn 100 000 stemmer bak seg på IMDb. Ikke at det sier noe om kvaliteten, men det kan kanskje leses som at ikke alle holder deres mening.

 

Kan forøvrik peke på interessante karakterer, ekstremt godt skuespill(Den eneste filmen hvor jeg virkelig har likt Washington opptreden, selv om han pleier å være grei/god), et ikke alt for vanlig handligsforeløp, godt manus og den har 70-talls følelsen. Dette er det nærmeste Ridley Scott har kommet til perfeksjon.

 

 

 

Jeg prøvde forresten å finne ordet Kinematografi i ordboken, men det var ikke der. Da jeg slo opp Cinematography var det oversatt med filmkunst.

[Merk.]

Jeg setter Wikipedia over noen støvete ordbøker any day

[Cuneax]

Ordet kinematografi er i ordboka:

 

læren om filmkunst og filmteknikk (opptak og gjengivelse)

opptak av levende bilder; filmvesen; filmvirksomhet