Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Bikkebakke]

Låt den rätte komma in (Alfredson, 2008)

 

Hadde kanskje litt for høge forventningar til denne filmen, noko som då gjer det vanskeleg for filmen å innfri. Men til trass for høge forventningar, greide den å gje meg eit positivt inntrykk sjølv om eg ikkje blei "blown away". Filmen synest eg hadde eit litt svakt plot, men var meget nøgd med måten dei framstilte vampyren på (iallefall i forhold til Twilight). Herlig vald og grøss i enkelte scener, der det valdelege elementet var meget stilig tilrettelagd.

 

Karakter: 7/10

[Lawliet]

The Haunting in Conneticut http://www.imdb.com/title/tt0492044/

God Film, basert på en sann historie, du kan se dokumentaren om det som skjedde på Discovery

Endelig en grøsser som faktisk skremmer deg.

Vil gi filmen 8/10

Helt uenig. Tåplig handling og oversentimental. Møkk, møkk møkk.

[Valeit]

Julie & Julia

 

 

Jeg hadde aldri trodd at en film om mat skulle bli så fascinerende. Alle gjør en stålende jobb, selc og jeg synes Julie parten var litt svakere en resten av filmen. Rollen som Julie er det den alltid sjarmerende Amy Adams som spiller. Rollen som Julia er det Meryl Streep som spiller. Begge gjør en god jobb, men Steeps er virkelig fortryllende. Hvordan historiene veksler mellon Queens(i 2002) og Paris(1970-tallet) funker på alle måter. En hyggelig filmopplevelse.

 

Jeg ser likevel for meg at fleste parten her inne ikke kommer til å se den, ganske enkelt forde teamet ikke er interessant, og jeg har full forståelse av det.

 

5/6

[Kieft]

Gidder ikke stresse med bilde eller stor skrift på tittelen.

 

Filmen: Farväl Falkenberg. Skrevet av samme person som Man tänker sitt som jeg anmeldte i går.

 

Traff meg på et helt annet nivå enn en film noen gang har gjort. Jeg fikk ikke bare tårer i øyene under denne filmen. Jeg gråt. Jeg vet ikke en gang hvorfor jeg gråt, da det ikke var så trist. Jeg bare gråt, virkelig gråt. Ikke sånn Requiem for a Dream grining som bare treffer deg på overflaten. Denne filmen traff meg i dybden. Tårene kom virkelig fra dybden i meg. Som om kroppen gråt gjennom meg. Ubeskrivelig.

 

Jeg er nødt til å gå meg en tur.

 

Terningkast: Syv (7)

Endret 8. november 2009 av Eiiid

[Coffey]

Drag Me To Hell:

 

Så den på Halloween med vennegjengen, og tror ikke vi kunne gjort et bedre valg til film. Hysterisk morsom til tider, ekkel og med scener som fikk deg til å hoppe i setet, og ikke minst jentene til å holde rundt deg. Det er viktig.

Som Halloween-film:

Perfekt, fyller alle krav. 6/6.

Som film generelt:

Litt svakt plott, twisten var lett å forutse. 5/6.

Endret 8. november 2009 av Koffeinkanin

[tjalla]

Gidder ikke stresse med bilde eller stor skrift på tittelen.

 

Filmen: Farväl Falkenberg. Skrevet av samme person som Man tänker sitt som jeg anmeldte i går.

 

Traff meg på et helt annet nivå enn en film noen gang har gjort. Jeg fikk ikke bare tårer i øyene under denne filmen. Jeg gråt. Jeg vet ikke en gang hvorfor jeg gråt, da det ikke var så trist. Jeg bare gråt, virkelig gråt. Ikke sånn Requiem for a Dream grining som bare treffer deg på overflaten. Denne filmen traff meg i dybden. Tårene kom virkelig fra dybden i meg. Som om kroppen gråt gjennom meg. Ubeskrivelig.

 

Jeg er nødt til å gå meg en tur.

 

Terningkast: Syv (7)

Fantastisk film. Skremmende å se hvor undervurdert den er på imdb.

Endret 8. november 2009 av tjalla

[Juleniss1]

Ja den må være bra noen gir den terningkast 7.

[Kieft]

Synes det var litt rart at den har fått så lav score på imdb, men det kan tenkes at du må kjenne deg igjen på en måte i budskapet til filmen. Det er synd at ikke fler gjør det.

 

Når det kommer til karakteren så følte jeg at en 6 av 6 ble for lite. Denne filmen er på et metanivå når det kommer til film. Derfor en meta-karakter.

Endret 8. november 2009 av Eiiid

[Glutar]

Så "A Serious Man" i dag jeg også, Coen skuffer aldri.

 

Eneste jeg ble skuffet av var at hele 8 personer forlot kinosalen

[Kieft]

Tok meg tiden til å skrive en litt bedre anmeldelse av

 

Farväl Falkenberg

 

 

Bare så dere vet hva som kommer til å stå videre nedover. Dette er den beste filmen jeg noen gang har sett.

 

Rett og slett en chill film og filmen summerer vel ganske bra opp mine tanker om. Alt.

 

Som med filmen ‘Man tänker sitt' går denne filmen ganske rolig fremover. Men der jeg måtte trekke ‘Man tänker sitt’ har jeg ingenting å trekke 'Farväl Falkenberg'. Det er ikke så mange nydelige bilder, men det er flere scener som er fantastiske. Monologen og filosofien er genial og ettersom det meste av denne filmen er improvisert, der skuespillerne stort sett er seg selv, har jeg ingenting å si på «skuespillet». På samme måte som ‘Man tänker sitt' var dette en veldig avslappende film fra begynnelse til slutt. Hvis dette er en sjanger, er dette min sjanger.

 

Når det kommer til historien følte jeg at jeg visste hva som kom til å skje etterhvert, men så ikke på det som noe problematisk. Jeg var såpass avslappet at jeg ikke brydde meg. En liten stund etter det skjedde, derimot. Knakk jeg sammen og gråt som om jeg aldri hadde grått før. Var en ganske surreal og ubeskrivelig opplevelse. Jeg hulket faktisk mens jeg gråt. Kan ikke huske jeg har gjort det før... Helt sykt.

 

Det som var rarest, var at jeg ikke var trist når jeg gråt. Jeg gråt som faen, men følte meg ikke så trist jeg burde være til å gråte så mye. Jeg var avslappet og gråt samtidig. En helt utrolig opplevelse. Når filmen var ferdig var jeg i godt humør og rimelig avslappet.

 

Kommer ikke over følelsene denne filmen gav meg. Noen beskrev denne filmen som en film som beskrev en følelse. Det gjorde den absolutt, men den lot oss som seere føle flere enn én følelse.

 

Requiem for a Dream kan gå å legge seg. Når det kommer til følelser, er det Farväl Falkenberg som troner.

 

Terningkast: Seks! (6)

Endret 9. november 2009 av Eiiid

[thesinner]

Du har klart å få meg innmari interessert i filmen hvertfall, både den og Man Tänker Sitt skal sees snarest! Det er kanskje vanskelig å svare på, men hvilken film var den beste du hadde sett før denne? Nevn gjerne flere enn 1 om du er usikker.

[Kieft]

Tja. Vanskelig å si. Jeg vet det er mange filmer jeg synes er bedre enn andre, men at jeg skal nevne de på rappen nå føler jeg blir feil i og med at jeg kommer til å glemme mange gode filmer jeg synes er bedre enn de jeg nevner. Jeg har liksom aldri tatt meg tid til å rangere de.

 

Jeg har kun nylig oppdaget filmer som Farväl Falkenberg, så å sammenligne resten av min filmsmak, da jeg antar det er det du prøver å finne ut av, med den er vanskelig. Men jeg liker filmer som beskriver, fanger og lar oss føle livet samtidig som den setter ting i perspektiv, best. (The Straight Story, Fight Club, American Beauty, Into The Wild, Trainspotting, pluss noen jeg har sett nylig: Chunking Express og Spring, Summer, Fall, Winter... and Spring, for å nevne noen)

 

Hjalp det? hehe

Endret 9. november 2009 av Eiiid

[thesinner]

Hehe det hjalp, tror vi har litt lik filmsmak. Har du sett Little Miss Sunshine, Last Life In The Universe og Gummo? Det er tre filmer jeg liker ekstremt godt som jeg hadde hatt moro å vite hva du synes om.

[tjalla]

Man kan si at Farvel Falkenberg er en modnet utgave av Fucking Åmål, hvor ungdommene har kommet i begynnelsen av 20-årene og paradoksalt nok står de fortsatt på terskelen mellom ungdom-/voksentilværelsen. Ingen vil bli en Medelsvensson med stresskoffert og hatt. Man blir venn med gjengen på en helt annen måte enn det jeg noensinne har opplevd før - man får et så utrolig intimt innblikk i karakterene. Det er en film som er svært vanskelig å plassere og sammenligne med andre filmer, men deler mye av den samme fantastiske stemningen Mallick får til, i kombinasjon med gerilja-stilen vi bla.a finner i nevnte Fucking Åmål. Sluttscenen hvor kameraet vandrer rundt blant de tyske campingbilene er absurd nok noe av det vakreste som er festet på film.

 

Håper det har blitt vekket en interesse for filmen. Som om ikke det er nok, så har også FLM (på bakgrunn av kritikere) kåret Farvel Falkenberg til den 8. beste svenske filmen dette tiåret. Ingen dårlig prestasjon mtp hvor mye fantastisk som kommer ut av det landet. Så da er det bare å se filmen.

Endret 9. november 2009 av tjalla

[Kieft]

Har kun sett Little Miss Sunshine av de du nevner, thesinner. Gummo har jeg liggende og hatt planer om å se lenge, den andre har jeg ikke hørt om før nå, men den så absolutt interessant ut.

 

Little Miss Sunshine er en god film, men kan ikke sammenlignes med Farvel Falkenberg.

 

Det er som tjalla sier. Det er vanskelig å sammenligne Farvel Falkenberg(og Man tenker sitt) med andre filmer. Jeg har sett filmer som ligner, når det kommer til det mentale(symbolikk, filosofi, etc) og også til den kunstneriske og enkle filmingen(kan virke som det er håndholdt kamera som er blitt brukt), men jeg har aldri opplevd de følelsene jeg fikk av disse filmene. Da spesielt Farvel Falkenberg, damn.

 

Man tenker sitt ser jeg er under sjangeren Trancendental Meditasjon på imdb, så det kan forklare litt om den filmen. Det var absolutt en meditativ opplevelse.

 

Edit: Etter å ha sett lista tjalla linket til, så kom jeg på at De ofrivilliga, som jeg også nylig så og skrev anmeldelse av i denne tråden, kan være det nærmeste du kommer. Men som sagt, når det kommer til følelsene, så finner jeg det vanskelig å finne filmer som ligner.

Endret 9. november 2009 av Eiiid

[Lawliet]

Hehe det hjalp, tror vi har litt lik filmsmak. Har du sett Little Miss Sunshine, Last Life In The Universe og Gummo? Det er tre filmer jeg liker ekstremt godt som jeg hadde hatt moro å vite hva du synes om.

Er Farvel Falkenberg i samme gate som Gummo? I såfall har jeg en film å prioritere.

[tjalla]

Kan vel ikke si jeg fikk Farvel Falkenbergvibber av Gummo, men begge har en slags sfære rundt seg - de eksisterer utenfor omverdenen. Kioskete utsagn menneh. Uansett, det er en film jeg anbefaler alle å se.

[Kieft]

-

Enig med tjalla.

Endret 9. november 2009 av Eiiid

[CypheroN]

Man kan si at Farvel Falkenberg er en modnet utgave av Fucking Åmål, hvor ungdommene har kommet i begynnelsen av 20-årene og paradoksalt nok står de fortsatt på terskelen mellom ungdom-/voksentilværelsen. Ingen vil bli en Medelsvensson med stresskoffert og hatt. Man blir venn med gjengen på en helt annen måte enn det jeg noensinne har opplevd før - man får et så utrolig intimt innblikk i karakterene. Det er en film som er svært vanskelig å plassere og sammenligne med andre filmer, men deler mye av den samme fantastiske stemningen Mallick får til, i kombinasjon med gerilja-stilen vi bla.a finner i nevnte Fucking Åmål. Sluttscenen hvor kameraet vandrer rundt blant de tyske campingbilene er absurd nok noe av det vakreste som er festet på film.

Dette høres veldig bra ut.

[tjalla]

Midsund viser kanskje en del av den geriljastilen som blir brukt i Farvel Falkenberg, men ikke et eksempel jeg selv ville brukt for å friste folk til å se FF. Jeg vil nå faktisk heller anbefale folk å sjekke ut youtube-videon som viser slutten av Farvel Falkenberg. Den avslører ingenting om filmen og kunne på sett og vis ha fungert som en trailer. Du kan se på den som en slags introduksjon til filmen.

 

Falkenberg er forøvrig et svært populært feriested for tyske og danske turister, noe som danner bakgrunnen for guttenes ønske om å dra fra stedet. Forøvrig imponerende hvor lekkert et billig dv-prosjekt kan se ut.

 

Se filmen hos Youtube

Endret 9. november 2009 av tjalla