Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Crinderman]

Har ikke sett remaken, kommer sikkert ikke til å gjøre det heller, den ser ikke bra ut! Men jeg sier meg enig i at utførelsen av originalen ikke var på topp og vill ikke være imot en fremtidig remake hvor de faktisk prøver å forbedre den.

[Bytex]

Jack Black being...Jack Black. Begynner å bli litt oppbrukt.

[CypheroN]

Jack Black being...Jack Black. Begynner å bli litt oppbrukt.

Dette kan da funke i mange tilfeller, om karakteren er interesant nok. Woody Allen er vel et godt eksempel. Cary Grant som smooth kjekkas i en del filmer, og vi kan jo trekke frem Andy Kaufman også, hehe, som aldri mente han spilte, men var seg selv - om jeg husker rett..?

 

edit: og Buscemi.

Endret 7. november 2009 av CypheroN

[BadSmile]

A Serious Man (2009)

Directors: Ethan Coen , Joel Coen

When the truth is found to be lies, and all the joy within you dies...

 

Første gang jeg har vitnet til at noen forlater under en film, ihvertfall på kino. Var ikke kun 1 eller 2, må vel vært nærmere 10 stykker. Men slik er vel å forvente med en slik film. Folk vet ikke hva dem kommer til, og da kan ting gå galt.

 

Er egentlig vanskelig å forklare filmen, kan vel si så mye at filmen hadde veldig sort humor, sortere enn sorte kan man vel kalle det. Filmen starter opp med en quote noe lignende dette: "Receive in simplicity everything that happens to you". Og dette er vel det filmen spiller på resten. Vi møter en kar hvor uheldig ting skjer hele tiden. Han har ikke kontroll på absolutt noen ting, og ting går fra det verre til det verste. Han begynner da å spørre seg det store spørsmålet om "Hva meningen med livet" er osv.

 

Det jeg likte godt med filmen er at man får egentlig aldri noen svar på noenting. Noe jeg synes står korrekt til det virkelige liv, hvorfor skal man absolutt vite alt sammen, hvorfor kan ikke noe bare la ligge som ett mysterie?. Vi kommer nok aldri få svaret på hva meningen med livet er uansett (Selv om jeg er ganske sikker på at svaret er "ingenting").

 

Anyway, filmen hadde god humor som vanlig i en Coen film, veldig god kameraføring og skuespillet var top notch. Coen har fortsatt tilgode å skuffe meg. 9/10

[Crinderman]

A Serious Man (2009)

Directors: Ethan Coen , Joel Coen

When the truth is found to be lies, and all the joy within you dies...

 

Første gang jeg har vitnet til at noen forlater under en film, ihvertfall på kino. Var ikke kun 1 eller 2, må vel vært nærmere 10 stykker. Men slik er vel å forvente med en slik film. Folk vet ikke hva dem kommer til, og da kan ting gå galt.

 

Er egentlig vanskelig å forklare filmen, kan vel si så mye at filmen hadde veldig sort humor, sortere enn sorte kan man vel kalle det. Filmen starter opp med en quote noe lignende dette: "Receive in simplicity everything that happens to you". Og dette er vel det filmen spiller på resten. Vi møter en kar hvor uheldig ting skjer hele tiden. Han har ikke kontroll på absolutt noen ting, og ting går fra det verre til det verste. Han begynner da å spørre seg det store spørsmålet om "Hva meningen med livet" er osv.

 

Det jeg likte godt med filmen er at man får egentlig aldri noen svar på noenting. Noe jeg synes står korrekt til det virkelige liv, hvorfor skal man absolutt vite alt sammen, hvorfor kan ikke noe bare la ligge som ett mysterie?. Vi kommer nok aldri få svaret på hva meningen med livet er uansett (Selv om jeg er ganske sikker på at svaret er "ingenting").

 

Anyway, filmen hadde god humor som vanlig i en Coen film, veldig god kameraføring og skuespillet var top notch. Coen har fortsatt tilgode å skuffe meg. 9/10

 

Så den filmen i går. Av de seks jeg så den med var jeg den eneste som virkelig likte den, men jeg måtte lese meg til å forstå den, med en gang jeg gjorde det digga jeg den. Filmen kan vel egentlig summeres i den andre rabbiens historie. Den gir ingen svar, men man kommer seg over det og lever videre. Hovedpersonens reaksjon til Rabbiens historie er den samme seeren av filmen får, og svaret på spørmålene våre er "Who cares".

[BadSmile]

Du har nok korrekt der godeste Crinderman.

[Kontorstol]

Drag me to hell

 

Skuffende film på alle måter. Var dog underholdende til tider, men det tror jeg har mest med at jeg så den sammen med en kompis.

 

5/10

 

Zombieland

 

Hahahah, infridde på alle måter. Beste zombiefilmen siden Braindead.

 

8/10

[Kieft]

På grunn av den store kinodagen følte jeg meg nødt til å ta meg en tur på kino! Etter å ha forhørt meg litt rundt fikk jeg vite at to venniner skulle på en film ved navn 'Man tänker sitt'. Leste så vidt om den på filmweb sine hjemmesider før jeg bestemte meg for å gå på den. Jeg angrer ikke.

 

Man tänker sitt

 

 

Jeg har kun to negative ting å si om denne filmen. Det var noen scener i filmen jeg ikke skjønte poenget med i det hele tatt, og noen ganger kunne det være litt for mye bevegelse (risting, som om noen går med et kamera, uprofesionelt, etc) på kameraet. Dette burde i grunn være nok til å sette en ganske lav karakter på filmen, men jeg kommer ikke til å gjøre det, snarere motsatt. La meg fortelle hvorfor.

 

Denne filmen har noen helt nydelige scener som lett veier opp for de dårlige. Kameravinklingen og hele måten noen scener er filmet på er også flere ganger helt nydelig. Etter at jeg hadde blitt vant med hvor rolig denne filmen bevegde seg mot slutten, etter sirka 10-15 min, satt jeg der med en dyp indre ro som bare ble forsterket jo nærmere man kom slutten av filmen. Filmen hadde også en del symbolikk i seg, noe som absolutt veier opp. Soundracket var også nydelig.

 

Når jeg gikk ut av kinosalen hadde jeg så ro i sinnet mitt at jeg skulle trodd jeg hadde røyket hasj. Jeg har aldri opplevd en film gjøre det med meg før. Jeg mener det. En dyp indre ro. Alt gikk sakte etter jeg såg denne filmen, filmen fikk meg til å nyte omgivelsene rundt meg. Dette er også første gang jeg har oppplevd at alle i kinosalen blir sittende etter at rulleteksten har begynt - ikke for å se rulleteksten, men fordi de ikke har et umiddelbart behov for å reise seg. Desverre forsvant følelsen ganske kjapt når jeg nærmet meg trafikken som på en måte tvang meg inn i den stressende hverdagen igjen.

 

Det at denne filmen fikk meg til å føle så indre ro, gjør at jeg føler meg nødt til å gi den ganske så god karakter.

 

Terningkast: Fem.

 

Fikk også høre av hun ene jeg såg den med at Farväl Falkenberg er ganske lik, men bedre. Så den blir nok også sett ganske snart.

Endret 8. november 2009 av Eiiid

[Crinderman]

 

John Fords The Prisoner of Shark Island ble øyeblikkelig min nest favoritt fra Fords 30-tall filmer(favoritten er The Informer) og den havner blant mine 10 Ford favoritter. Rart at ikke denne filmen er bedre husket. Et fantastisk portrett av en mann dømt for noe han ikke har. Sterke karakterer fått frem av godt skuespill og i motsetning til Fords Lincoln biografi er denne ganske seriøs. Jeg vil ikke ødelegge filmen ved å røpe for mye, men den er definitivt anbefalt.

 

Filmen er heller ikke plaget av tekniske "short comings" slik som mange mindre kjente 30-talls filmer er. Ekstremt godt laget!

Endret 8. november 2009 av Crinderman

[saladin waits for alice]

Jack Black being...Jack Black. Begynner å bli litt oppbrukt.

Dette kan da funke i mange tilfeller, om karakteren er interesant nok. Woody Allen er vel et godt eksempel. Cary Grant som smooth kjekkas i en del filmer, og vi kan jo trekke frem Andy Kaufman også, hehe, som aldri mente han spilte, men var seg selv - om jeg husker rett..?

 

edit: og Buscemi.

 

men det gjorde ikke

[Crinderman]

Jack Black being...Jack Black. Begynner å bli litt oppbrukt.

Dette kan da funke i mange tilfeller, om karakteren er interesant nok. Woody Allen er vel et godt eksempel. Cary Grant som smooth kjekkas i en del filmer, og vi kan jo trekke frem Andy Kaufman også, hehe, som aldri mente han spilte, men var seg selv - om jeg husker rett..?

 

edit: og Buscemi.

 

Må da heller ikke glemme De Funes som spilte den samme lille sinnataggen hver eneste gang, med untaket av hans siste. Ikke bare har han den samme personligheten men han er også vanligvis i den samme posisjonen "makt over noen som han behandler som dritt mens han smisker seg opp til alle over ham".

 

Også Chaplin da.

 

For ikke å nevne Eastwoods badass karakter.

[JacEr]

Har noen sett Morgan Freeman spille noe annet enn Morgan Freeman?

[Crinderman]

Har noen sett Morgan Freeman spille noe annet enn Morgan Freeman?

 

Han var overbevisende som pimp i Street Smart.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Fikk vel oscarnominasjon i filmen Street Smart for å ikke spille Morgan Freeman.

 

Fast boy,eh, Mr, Crinderman?

Endret 8. november 2009 av Slettet-D7I5Gr2

[Dotten]

Moon (2009): Filmen føles som om den tilhører 2001: A Space Odyssey-universet. Denne er langt mer rettet mot oss sentimentale som har rotet oss til å få en familie som betyr mer enn noe annet her i verden. Ikke så steril og langtekkelig, selv om den er plassert på et av de mest dystropiske og sjel-løse landskap i universet: Månens dystre og iskalde overflate.

 

Nydelig musikk, flott skuespill givende historie og følelsesmessig bombe som kun filmer som The Wrestler og Eternal Sunshine of the Spotless Mind klarer å få til for denne gamle gubben. Den kunne gjerne vært litt lengre, men det er mer for bagatell å regne. Vet ikke hva jeg skal si, hadde jeg vært singel og barnløs ville ikke en slik film gitt like mye inntrykk og skulle jeg noensinne miste hva jeg har ville jeg aldri taklet å se slike filmer. David Bowies sønn har her gjort en flott regissør-debut hva full feature-film angår, får håpe han får fullført sin planlagte trilogi.

 

9/10

 

 

Harry Potter and the Half-Blood Prince (2009): Denne var... vel, tidvis fryktelig kjedelig. Fint lite fungerte og en av de mest dramatiske hendelsene i Harry Potters liv ble platt og ga lite inntrykk. Det var som å være på vei opp berg-og-dal-banen bare for å bli møtt ved utgangen når toppen ble nådd. Den svakeste filmen i serien.

 

4/10

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Harry Potter og Halvblods blah blah blah var mer eller mindre en useless film

Pointless og kjedlig. Kunne egentlig presset hele den filmen inn i en 10 minuttures reklamefilm.

 

Nå har jeg ikke lest bok-serien, kan godt hende mye ble slashet.

[Isvarmt]

The Haunting in Conneticut http://www.imdb.com/title/tt0492044/

God Film, basert på en sann historie, du kan se dokumentaren om det som skjedde på Discovery

Endelig en grøsser som faktisk skremmer deg.

Vil gi filmen 8/10

Endret 8. november 2009 av Isvarmt

[CypheroN]

Alien (Ridley Scott, 1979)

 

Jeg jobber med å få sett klassikerne jeg ikke har sett, og tok da utganspunktet i denne. Det meste er vel sagt om denne filmen, men jeg sier det allikevel: En skrekkfilm satt i rommet, klaustrofobisk og en creepy stemning, minner litt om The Thing, nesten helt likt faktisk, bare satt denne er satt i verdensrommet og ikke Antarctica. Nydelig musikk som setter stemningen, nydelig foto og flotte effekter. Bortsett fra selve alienen som til tider ser litt utdatert ut, er ingenting utdatert; og selve romskipet spesielt er magisk bra. How did they do it? Flotte kulisser når de explora det ukjente stedet i starten også. 9/10

 

Stemningshot.. skulle gjerne sett flere slike i The Thing

 

Fuck yeah

[svelemoe]

Harry Potter og Halvblods blah blah blah var mer eller mindre en useless film

Pointless og kjedlig. Kunne egentlig presset hele den filmen inn i en 10 minuttures reklamefilm.

 

Nå har jeg ikke lest bok-serien, kan godt hende mye ble slashet.

 

Eg har lest boka, filmen skuffa meg veldig.. Har du ikkje lest bøkene, og berre sett filmane, har du verkeleg gått glipp av noko.

[co2]

Moon (2009): Filmen føles som om den tilhører 2001: A Space Odyssey-universet. Denne er langt mer rettet mot oss sentimentale som har rotet oss til å få en familie som betyr mer enn noe annet her i verden. Ikke så steril og langtekkelig, selv om den er plassert på et av de mest dystropiske og sjel-løse landskap i universet: Månens dystre og iskalde overflate.

 

Nydelig musikk, flott skuespill givende historie og følelsesmessig bombe som kun filmer som The Wrestler og Eternal Sunshine of the Spotless Mind klarer å få til for denne gamle gubben. Den kunne gjerne vært litt lengre, men det er mer for bagatell å regne. Vet ikke hva jeg skal si, hadde jeg vært singel og barnløs ville ikke en slik film gitt like mye inntrykk og skulle jeg noensinne miste hva jeg har ville jeg aldri taklet å se slike filmer. David Bowies sønn har her gjort en flott regissør-debut hva full feature-film angår, får håpe han får fullført sin planlagte trilogi.

 

9/10

 

Må si meg enig her. Likte godt at jeg faktisk ble lurt av traileren og fikk en skikkelig god opplevelse av det.