Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

Jeg skal innrømme at jeg har samme inntrykk som Speik her. Jeg fant igjen anmeldelsen min av Rashomon og ler av hvor agressiv jeg var da jeg skrev den. Jeg irriterte meg virkelig. ^^

 

I mitt forsvar hadde jeg nettopp sett en del filmer med Audrey Hepburn, Cary Grant, Marlon Brando og James Dean som var laget på omtrent samme tid, og der er skuespillet på et helt annet nivå.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Rashomon (1950)

Den første filmen av Kurosawa som jeg virkelig så frem til, og den første timen er enestående. Likevel må jeg trekke frem det samme som jeg alltid gjør. Hvorfor må de le som idioter? Står det [laughs] i manuset eller står det "HA HA HA HA [point and laugh]"? Det er så utrolig irriterende å se på en film med normalt lydnivå som man plutselig må skru drastisk ned fordi japanske skuespillere enten skriker eller ler som idioter og ingen involvert i produksjonen har tenkt "jøss, dette var da fælt - skal vi be dem roe seg ned litt?". Overspilling er enhver films død i mine øyne, og denne lider fælt av det i flere segmenter. Riktignok ikke alle, da karakterene oppfører seg annerledes i hver historie, noe jeg synes er en utrolig smart idé. Utførelsen er grusom, men tanken er virkelig god.

 

Problemet med denne filmen er at jeg liker tanken. Jeg liker at det er fire versjoner fortalt fra forskjellige perspektiver, hvor hver karakter får utfoldet seg og bli tredimensjonal med gode og dårlige trekk, og at man ikke er sikker på hva som skjedde til slutt (men likevel har en mistanke som sikkert er individuell for hver person). Jeg liker at hver historie inneholder løgn for å redde egen ære og at den endelige sannheten er at kanskje ingen er uskyldig. Det jeg derimot ikke liker er hvordan skuespillet er så dårlig og overdrevet for å vise karakteren som god, ond, sympatisk, svak, osv eller at poenget til slutt blir så åpenbart ("Jeg har fått troen på menneskeheten tilbake").

 

Jeg vet det ikke burde trekke ned, men jeg mister også litt interesse for filmen når den hviler på: a) Alle parter involvert er enig i at en kvinne som har ligget med to menn (der det ene samleiet var voldtekt) burde skamme seg, men at en logisk løsning på dette som tilfredsstiller alle er at enten kvinnen eller en av mennene dør og b) Rettsaken OG filmen hviler på at jeg godtar at døde mennesker kan snakke gjennom levende "mediums", at folk på den tiden trodde på alt sånne et medium sa og at en mann som er død og snakker gjennom en slik kanal ville lyget for å beskytte æren sin som samurai.

 

Karakter er vanskelig, da jeg forstår hvorfor den er så viktig og populær, men jeg kan ikke si at den er underholdende, behagelig å se på eller spesielt god. Det blir som å bedømme T-Forden; den var essensiell, nyskapende, fantastisk - men også en drittdårlig bil som ingen som lever i dag ville synes var behagelig å kjøre, og som hadde blitt totalt ignorert hvis den kom ut i dag.

Endret 5. november 2009 av Dorian Gray

[Atald]

Beaten som Kanye laget ut av Harder, Better, Faster, Stronger er faktisk utrolig kul, og blant de beste remixene jeg har hørt av sangen.

 

http://open.spotify.com/track/5wfbkiVtowubO4FhQgYR03

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig med deg, men dette er vel definitivt feil tråd uansett.

[CypheroN]

Det er den beste remixen (har ikke hørt flere?), men originalen er så klart best.

 

Og så klart veldig feil tråd.

 

Jo, litt feil formulert. Ingen konklusjon, mer det inntrykket jeg har fått og derfor ikke prioritert disse filmene.

Men sjekk ut Seppuku da, som jeg linka deg på forrige side. Se om du liker den.

[Merk.]

Skuespillet i Sanjuro var så dårlig at det ble småsøtt og sjarmerende.

 

Og samuraier skal ikke være søte

Endret 5. november 2009 av Merkwürdichliebe

[CypheroN]

Sanjuro var en kjip affære, hvis du snakker om oppfølgeren til Yojimbo, som derimot er dritbra selv om det begynner å bli veldig lenge siden jeg så den.

[Xtra]

Kan si meg enig med Dorian Gray om skuespillet i eldre Kurosawa-filmer. Det er til tider litt "kunstig", spesielt det med at de går rundt og ler hele tiden. (og ofte med ganske "høyt" volum...

 

Var mest irriterende på den første jeg så, som jeg tror var Seven Samurai, men etter et par andre eldre filmer av Kurosawa så gikk det liksom litt over.

 

Jeg synes forøvrig Sanjuro var hakket dårligere enn Yojimbo, men at det var spesielt dårlig skuespill kan jeg ikke huske.

Endret 5. november 2009 av Xtra

[Crinderman]

Kan si meg enig med Dorian Gray om skuespillet i eldre Kurosawa-filmer. Det er til tider litt "kunstig", spesielt det med at de går rundt og ler hele tiden. (og ofte med ganske "høyt" volum...

 

Var mest irriterende på den første jeg så, som jeg tror var Seven Samurai, men etter et par andre eldre filmer av Kurosawa så gikk det liksom litt over.

 

Jeg synes forøvrig Sanjuro var hakket dårligere enn Yojimbo, men at det var spesielt dårlig skuespill kan jeg ikke huske.

 

Kan ikke se dette kunstige skuespillet dere snakker om, iallefall ike i Yojimbo. Overdrivelsene i Rashomon er nog godt kjente, men jeg ser ingen overdrivelser i Yojimbo. Og iallefall ikke i drama filmene hans. Finnes ikke et spor av det i I Live in Fear og No Regrets For Our Youth.

[pound99]

Så nett Requiem.For.A.Dream fantastisk bra film, meget gripende film så handler om noen ungdommer så holder på med narkotika og ska prøve og tjene seg litt penger på dop. Meget bra skuespill i denne filmen, klassiker av en film. 8/10.

[Bytex]

Det er noe som irriterer meg med klassiske kinesiske kung fu-filmer også. Det er alltid en "comic relief" karakter som oppfører seg som ei apekatt og hyler og ler overdrevet hele tiden. Gjerne en medhjelper til helten.

Endret 5. november 2009 av Bytex

[Speik]

Cyph: Seppuku er notert. Tross alt samme regissør som Kwaidan, så det er vel håp.

 

Dramafilmene til Kurosawa virker mye mer tiltrekkende enn samurai-greiene vertfall.

[Montag]

Cyph: Seppuku er notert. Tross alt samme regissør som Kwaidan, så det er vel håp.

 

Dramafilmene til Kurosawa virker mye mer tiltrekkende enn samurai-greiene vertfall.

Snakk om å spytte i kirka. Du og dine likemenn er herved ekskommunikert. :!:

Endret 5. november 2009 av Montag

[CypheroN]

Cyph: Seppuku er notert. Tross alt samme regissør som Kwaidan, så det er vel håp.

 

Dramafilmene til Kurosawa virker mye mer tiltrekkende enn samurai-greiene vertfall.

Seppuku er faktisk en blanding av samurai- og dramafilm, så det kan bli spennende å se hva du synes om den.

[Njormann]

Red

 

Så denne filmen i går kveld, hadde ingen forventninger og var veldig fornøyd etterpå.

Det er tydelig at filmen er laget på et lavt budsjett men jeg synes bare det gjorde filmen mer sjarmerende. Det trekker ned at det er en del dårlig skuespill, men Brian Cox er en såpass behagelig skuespiller at det løfter filmen et hakk. Filmen er godt fortalt og man føler virkelig med hovedpersonen.

 

7.5/10

 

også morsomt at norske Trygve Allister Diesen har regien.

PS: ikke se traileren før filmen da den inneholder overraskende mange spoilere!

Endret 5. november 2009 av Njormann

[DoktorBacon]

også morsomt at norske Trygve Allister Diesen har regien.

 

For halve filmen, vel og merke.

[Crinderman]

Sett to filmer i dag.

 

Den ene var Roger Corman filmen The Wild Angels (1966). Handler om en gjeng med nynazister på motorsykler som "bare vil være fri" lol. Anslaget satte meg ikke inn i filmen, men den plukka seg opp etter vært. Allikevel var det tydelig at den bare hadde blitt smelt sammen på kort tid. Skuespillet var ganske middelmådig og noen av scenene var rett og slett dårlig filmet. Allikevel fikk den litt styrke av hvor grov den var og den var ganske spennende til tider. Gir den 6/10.

 

Den andre var en ukjent italiensk film med navnet Open Letter to the Evening News (1970). Ganske godt konsept og veldig godt skrevet. Handlet om en liten gjeng med kommunister som ved et møte med en journalist skriver en erklæring om at de vil gå inn i vietnam krigen og kjempe med de vietnametiske kommunistene. Uheldigvis for eem blir brevet faktisk trykket og det viser seg jo at nærmest ingen av dem har lyst til å gjøre dette. Ble dratt litt ut til tider og kunne ha blitt gjort mer effektivt, men det var en ganske god film. 7/10.

[Juleniss1]

Slutt å jåss og begynn å se film. Toshirô Mifune og Tatsuya Nakadai -- begge å finne i Yojimbo -- er fantastiske skuespillere.

[CypheroN]

Slutt å jåss og begynn å se film. Toshirô Mifune og Tatsuya Nakadai -- begge å finne i Yojimbo -- er fantastiske skuespillere.

Quoted for truth.

 

Nakadai er mye bedre i Ran da, men det som er så bra er at det ikke virker som samme skuespiller overhodet i Yojimbo som i Ran. Ja, han er betydelig eldre i Ran og en del sminket opp, men utrolig flink skuespiller som klarer å forandre seg i forhold til filmene han spiller i. Men ikke sett han i mer enn de to (tror jeg), så noe mer enn det bør jeg vel ikke kommentere om den saken. Også lever'n ennå. Yeah.

Endret 5. november 2009 av CypheroN

[Crinderman]

Slutt å jåss og begynn å se film. Toshirô Mifune og Tatsuya Nakadai -- begge å finne i Yojimbo -- er fantastiske skuespillere.

 

Jo, men Mifune har overspilt i noen filmer for å skape komisk effekt(Jeg synes at det funker, men tydelig at alle gjør det). Hvis man ikke har sett så mye så er det ikke rart at man sitter med en slik, det var nok ikke før jeg nærmet meg 20 Mifune filmer(sett 25 nå) at jeg virkelig begynte å verdsette ham. Den beste opptrednen hans er nok i I Live in Fear. Jeg anbefaler den på det sterkeste til alle som ikke har sett den.

[Crinderman]

Ny film sett: Female Prisoner #701: Scorpion (1972). Får vel takke julenissen. Var ganske bra ja. Lo meg skakk av politidama som ville tilbake. Klarte å kaste en haug med forskjellige stemninger inn i samme film og det funket jo ganske godt. Var tydelig at filmen ikke var helt seriøs da, men det gjør jo ingenting så lenge det er underholdende. Også var den brutal og sexy, det trekker den jo opp. Ganske glad for at jeg så den, og vil se de tre andre også. Tror ikke jeg klarer å skaffe meg resten av oppfølgerne 5+ da, men nå ser det ut som de er en reboot.

 

Uansett, jeg gir filmen 8/10.

[Bytex]

Har du sett Poe-filmene til Roger Corman? Med fantastiske Vincent Price. De er spunnet rundt Edgar Allan Poe sine dikt, men veldig mye oppfinnsomt er lagt til. Alle filmene heter det samme som Poe-dikt.

 

The Raven f.eks. er jo et horror-dikt om en ensom mann som sørger over sin tapte Lenore, får besøk av en ravn midt på natta i biblioteket sitt som bare kan si Nevermore.

Mens i filmen er det en storslått kamp mellom 3 magikere/erkefiender der en av dem er forvandlet til en ravn (og senere til syltetøy), og Lenore plutselig dukker opp igjen.

Endret 5. november 2009 av Bytex