Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gunfreak]

Shaun of the Dead

Første gang jeg så den ble jeg mildt sagt "underwhelmed" Problemet mitt med filmen var at zombie filmer er allerde så ufrivillge komsiske at du må dra den ganske langt for at man skal merke at det er en parodi og ikke ment seriøst.

Og jeg fulgte rett og slett ikke godt nok med første gang jeg så den og gikk glipp av alle de små humoristiske tingene som skjedde i filmen, men jeg syns fremdeles at de ikke drar den langt nok i humor delen, Planet terror dro den lengre og var mer HAHA type film, denne er mer "humre humre dette er litt morsomt" type film

Men som sagt, jeg likte filmen en del mer når jeg så den på fredag og det er en høyst severdig film. Men humoren er litt low key og man må følge med ellers går man glipp av alle de moderat festlige tingene i filmen.

 

7.5/10

[Hopperesque]

Liker kinoversjonen av Léon. Den utvidede utgaven blir for langdryg i midtpartiet. Med tanke på hvor mye rart som befinner seg på IMDb Top 250, synes jeg det er helt greit at denne filmen er på listen.

[Tabris]

Tôkyô monogatari (1953)

 

I dag så jeg Tokyo monogatari (Tokyo Story) for første gang. Etter å ha blitt mer og mer lei det meste som kommer fra Hollywood, men uten å føle meg hjemme i det mer absurde og surrealistiske alternativet til David Lynch og Lars von Trier, så falt jeg ganske så ettertrykkelig for denne filmen. Akkurat hva jeg har letet etter, uten selv å vite det.

 

Jeg regner med de fleste her inne på Film-forumet kjenner godt til denne filmen, men den handler altså om et eldre ektepar fra en liten fiskerlandsby som reiser inn til storbyen Tokyo for første gang for å besøke sine nå voksne barn. Men de er midt i sine travle storbyliv med jobb og familie, og har svært lite tid (og tålmodighet) til overs for foreldrene. Filmen er svært vakker og veldig subtil. Den spiller lite på melodrama og føleri som Hollywood gjør, men gjorde desto mer et sterkt inntrykk på meg. Filmen er både et fasinerende innblikk i en kultur og en verden som er svært fremmed for oss i dag, samtidig som tematikken den tar opp er mer enn relevant for oss i vår travle hverdag.

 

Dette er en film som sitter igjen hos meg, og jeg ser slett ikke bort fra at jeg kommer til å se flere Ozu-filmer etter dette.

Endret 25. oktober 2009 av Tabris

[Cuneax]

Nicecream! Ta gjerne inspirasjon fra denne tråden

 

Tokyo Story er fortalt på en måte som er ganske annerledes fra Hollywood, det er det som gjør opplevelsen så frisk og slagkraftig (bevisste brudd på 180-gradersregelen, bemerkelsesverdige ellipser osv). En av mine favorittfilmer, helt klart.

[Delvis]

The Boondock Saints

 

Ante ingenting om denne filmen, før jeg så man gav den god anmeldelse her av flere.

 

Men fy pokkern for noe møl. Det der likte hvertfall ikke jeg. Alt for tullete støyete og rolpete. En slags komedie(..??)

 

Mest plagsomt var musikken. Plutselig starter noe forbannet rockegitar greier. Var det rockekonsert eller film dette skulle være??

 

 

Og sånn var det hele tiden. Skulle det gjøre filmen mer interessant alt dette tullet? Sånt noe er helt misfortsått etter min mening. Det er ikke bra film slikt. Bare bråkete og virrende tullball.

2/10

Bånn i bøtta.

[Shoegazer]

Enig, det er en drittfilm.

[CypheroN]

Pierrot le fou (1965)

 

For det første: denne filmen er bedre enn den andre Godard-filmen jeg har sett, Week End, som jeg har skutt opp i skyene mange ganger, og som jeg ga toppkarakter første gang. Så "glemte" jeg bort hele Week End og tenkte "den var vel ikke så bra, allikevel". Nå har jeg sett min andre film fra Godard, og har nå samme opplevelse. Pierrot le fou fremstår som noe av det beste jeg har sett, og Week End blekner. Vil jeg glemme denne filmen om noen dager? Er det slik Godards filmer er? For det er nemlig en parallell.

 

Fordi denne filmen ganske lik Week End, da. Samme struktur og konsept, bare ikke like brutalt og ikke like masete. Mye mer om livet, kjærlighet, de vanlige tinga. Litt bedre enn Week End; ikke like mye tull og fjas. En litt mer positiv versjon, selv om denne ikke bare har glans med seg; et ungt par fordufter fra dagliglivet og drar ut på en roadtrip hvor de må ty til drap for å komme seg videre. Leve livet, gone mad? Hvorfor gjør de dette? Det er Godards måte å fremføre plottet på. Men plottet er ikke Godards styrke. Det er meningen bak, hulelignelsen, settingen. Man må lese bak linjene.

 

Men hva handler den om? Livet. Oi, for en klisjé? Kanskje det, men Godard perfeksjonerer dette skammelig mye opp i været. Karakterene snakker ut om at livet er kjedelig hvis du bare leser bøker, spiser mat og går på stranda. De vil, særlig kvinnen, gjøre noe annet enn dette. Men hva da? Godard forteller ikke dette, så det er bare å tenke i vei. Film om livet kan tolkes forskjellig og gjøres forskjellig. Bergman har gjort det, Tarkovskij har gjort det, og Godard har gjort det. Den mannlige karakteren snakker om en bok han skal skrive, som så klart er en parallell til filmen da han skal skrive om forskjellige mennesker som lever livet, men blir forklart av den kvinnelige hovedrollen at han heller bør skrive om folk som dør. Er dette fordi hun er lei av at han blendes og ikke får levd sitt eget liv, fordi han skriver og leser bøker istedenfor å ha sex med henne og, ja, leve livet?

 

 

 

Trolig toppkarakter, skal komme tilbake til denne senere. Et gjensyn, og da skal man ikke bli overasket om den trer innpå topp 10-20.

[Husam]

Mest plagsomt var musikken. Plutselig starter noe forbannet rockegitar greier. Var det rockekonsert eller film dette skulle være??

 

Seriøst? Var det musikk i filmen!? Noe sånt har jeg aldri vært borti.

[Dorian Gray]

Lo litt av den selv, med tanke på hvor mange ganger jeg bevisst la merke til at musikk startet i filmen jeg så for en liten time siden og hvor passende det var hver gang.

[Merk.]

Europa

Helt klart den beste i von Triers første trilogi. Elsket lydsporet og blandingen av farge og s/h. Det eneste som trakk ned filmopplevelsen var at historien ble litt uengasjerende under noen få sekvenser. 8/10

 

Dancer in the Dark

En meget trist film som heldigvis klarte å balansere det tragiske mellom "ordinært trist" og sjeledrepende. Forstår dere hva jeg mener? Ikke jeg heller. Nuvel, jeg elsker tydeligvis Björk og sangstemmen hennes heretter. Hun gjorde sangnumrene virkelig fornøyelige, selv om det blir litt feil ordvalg. Akkurat som Europa slet Dancer in the Dark med noen uengasjerende deler. Når man ser hvor dette fører hen sitter man bare og venter på det uungåelige, og mister deretter litt av slagkraften sin. Men likevel en ganske sterk film. 7.5/10

 

Da må jeg bare se Antichrist, Manderlay og Riget så erklærer jeg meg selv ferdig med Lars von Trier

Endret 25. oktober 2009 av Merkwürdichliebe

[Kieft]

In The Loop

"What is this? Surround bollocking?"

 

'In The Loop' er en politisk satire om å starte en krig. Vi får aldri vite hvilken krig det er snakk om, men det kan tenkes at det er snakk om en krig ala Irak.

Dialogene er smart skrevet og det blir servert morsomheter etter morsomheter. Det var desverre noe vanskelig å få med seg hva som ble sagt av og til på grunn av den britiske dialekten, men med litt konsentrasjon fungerer det fint og etter å ha sett noen scener om igjen klarer jeg ikke la være å le meg (nesten) ihjel.

Jeg var i godt humør etter denne filmen, men en tanke som lå i hodet mitt var at 'jeg håper virkelig at politikere ikke er i nærheten av å være så idioter som dette'.

 

Alt i alt en knall film!

 

Terningkast: Fem (5)

[vikingkylling]

The Final Destination

 

Jeg gav den 4/10 forrige gang jeg så den, og det er svært sjelden jeg ser en slik møkkafilm om igjen. Men jeg likte de tre første til en viss grad, selv om de bare var hjernedød underholdning som ikke alltid gav mening engang. Denne fortjente å bli sett enda en gang.

 

Hele handlingen er kort fortalt. Man tar et billøp (Nascar, så alt foregår på en liten bane). Biler kræsjer, veldig mange folk dør, hovedpersonen "våkner" og oppfatter at han så hva som kom til å skje. Han og noen andre stikke av, ulykken skjer og de som stakk av overlevde en ilten stund før de begynner å dø igjen én etter én. Legg til ting som flyr mot skjermen (det er jo 3D, vettu), en utrolig forutsigbar historie, samme klisjéer de har brukt i de tre første og elendige skuespillere, så har man en drittfilm av dimensjoner. Fjern så det meste som var bra i de første, og du har en film som er så dårlig at de ikke våget å sette på 4'tallet, men prøver å få folk til å tro det er en ny film. Dere er advart.

 

Vurdering: 2/10 Må ha vært på fylla da jeg gav den 4/10. Det er mye mer enn den fortjener.

Okei, her må jeg sette ned foten bigtime! Jeg er helt enig i at fireren var svak og skuespill-presentasjonene var ille, men at du synes det er elendige skuespillere gjennom de tre første filmene? Det er complete bullshit! Hovedpersonene i både eneren, toeren og treeren var ganske gode, spesielt i den tredje filmen!

 

Øh, jaha? Jeg sa jo jeg likte de tre første til en viss grad selv om de bare er hjernedød underholding, og kommenterte ikke engang skuespillerne der?

 

For øvrig er The Shining svært bra, men den er ganske treg og kan være vanskelig å forstå. Vil man ha action alá Final Destination er det en drittfilm, men vil man ha en treg, psykologisk grøsser er den utrolig bra.

[Xtra]

Mar Adentro (2004) (The Sea Inside)

 

Poetisk, fantastisk, ektefølt, en viktig film om et viktig tema var bare noen av superlativen som strømmer til meg etter å ha sett denne perlen av en spansk film.

 

Det kan høres ganske så svulstig og "mye" ut, men denne filmen rørte meg virkelig. Mar Adentro er en sann historie og handler om fiskeren Ramon Sampedro som etter en stupeulykke ble lam fra halsen og ned og da hans påfølgende kamp for eutanasi og retten til å bestemme over sitt eget liv.

 

Akkurat det med aktiv dødshjelp er et veldig viktig tema og sentrale spørsmål som stilles er: Hvor syk må man egentlig være for å få lov til å ta sitt eget liv? Burde man ikke kunne bestemme over sitt eget liv? I filmen sier Ramon at å leve er en rettighet, ikke en plikt.

 

Selv om man kanskje ikke er enig i at hans ønsker om å dø eller forstår hvorfor han ikke, som så mange andre med lignende handicap har gjort.

 

Jeg må virkelig benytte anledningen til å skryte av Javier Bardem, som er mest kjent fra NCFOM (Chigurh), som gjør en fantastisk rolletolkning av Sampedro. Jeg synes egentlig alt er top-notch... manus, skuespillerprestasjoner og kinematografien er også slående vakker.

 

Hadde egentlig tenkt å gi den en 8'er, men med såpass mye skryt fortener den en 8,5/10 Anbefales! (redigert ned til 8,5)

Endret 26. oktober 2009 av Xtra

[CypheroN]

Hmm, det høres ut som noe ala La Scaphandre et le Papillon.

 

Sett den?

[Xtra]

Hmm, det høres ut som noe ala La Scaphandre et le Papillon.

 

Sett den?

 

Jepp, sett og er soleklart en av favorittene mine. (La Scaphandre altså)

 

De er litt av samme ullen. Jeg vil tro at liker du La Scaphandre vil du like Mar Adentro også. Spesielt dialogene, som i Scaphandre er virkelig flotte, dype og ikke klisjepreget, noe som fort kan bli resultatet når man behandler et slikt tema.

[Shoegazer]

The Station Agent

 

 

Vakker og morsom film. Herlig kjemi i vennskapet som oppstår.

 

8/10.

[AnjoEntertainment]

samme klisjéer de har brukt i de tre første og elendige skuespillere

Okei, her må jeg sette ned foten bigtime! Jeg er helt enig i at fireren var svak og skuespill-presentasjonene var ille, men at du synes det er elendige skuespillere gjennom de tre første filmene? Det er complete bullshit! Hovedpersonene i både eneren, toeren og treeren var ganske gode, spesielt i den tredje filmen!

 

Øh, jaha? Jeg sa jo jeg likte de tre første til en viss grad selv om de bare er hjernedød underholding, og kommenterte ikke engang skuespillerne der?

"Samme klisjéer de har brukt i de tre første og elendige skuespillere"...

 

Der sier du at de har elendige skuespillere, jo!

Endret 26. oktober 2009 av FredrikH

[Shoegazer]

Han sier de har elendige skuespillere i nummer fire, ikke de tre første..

[medlem-173043]

denne skal i mine innlegg =)

[AnjoEntertainment]

Han sier de har elendige skuespillere i nummer fire, ikke de tre første..

Ikke slik han formulerer det.