Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Infenso]

Begge er jo stop-motion med gotisk, mørkt preg. Hvis jeg skal sammenligne den med én film, vil jeg heller trekke inn The Nightmare Before Christmas som Selick også står bak. Bare at animasjonen her er "penere", mer strøken. Men jeg liker looken til førstnevnte bedre likevel.

 

EDIT: Men ja. Å sammenligne med Corpse Bride blir ikke feil.

Endret 4. oktober 2009 av Infenso

[Dimitrij]

Likte Coraline bedre enn både NBC og Corpse Bride, som igjen er kule filmer. Henry Selick er et geni.

[sch0n]

For meg blir det hinsides sykt å i det hele tatt vurdere å se filmer à la Antichrist. Beskrivelsene jeg har lest gjør at jeg holder meg langt unna den. Kall meg gjerne forutinntatt og lite innsiktsfull, men uansett hvor mye "mening" de legger bak provokasjonene, mener jeg det overhode ikke egner seg som underholdning.

Endret 4. oktober 2009 av excel

[Infenso]

Selick har da ingenting med Corpse Bride å gjøre, vet ikke om du prøvde å få frem det heller. NBC er heller ikke helt hans film. Er jo Burtons verden og figurer.

 

For meg blir det hinsides sykt å i det hele tatt vurdere å se filmer à la Antichrist. Beskrivelsene jeg har lest gjør at jeg holder meg langt unna den. Kall meg gjerne forutinntatt og lite innsiktsfull, men uansett hvor mye "mening" de legger bak provokasjonene, mener jeg det overhode ikke egner seg som underholdning.

 

Er Antichrist ment som underholdning da? Film kan være mer enn som så.

[Dimitrij]

Selick har da ingenting med Corpse Bride å gjøre, vet ikke om du prøvde å få frem det heller. NBC er heller ikke helt hans film. Er jo Burtons verden og figurer.

 

Er fullt klar over det, innlegget var kanskje litt rart formulert. Og jo: Jeg vil si NBC absolutt er Henry Selick sin film. Såvidt jeg har hørt er Selick litt snurt for at Burton har tatt så mye kreditt for filmen som han har gjort.

Endret 4. oktober 2009 av Dimitrij

[Kontorstol]

Watchmen - Gjennsyn (Directors Cut - Blu-Ray)

 

Er endelig hjemme et par dager etter 4 uker på sjø, og lovde en kompis at vi skulle se Watchmen, og jeg angrer ikke. Watchmen har nå kapret førsteplassen på min superheltfilm-toppliste. Kort fortalt vil jeg anbefale den til alle som ikke har noe imot blå ding-donger.

 

9/10

[Infenso]

Selick har da ingenting med Corpse Bride å gjøre, vet ikke om du prøvde å få frem det heller. NBC er heller ikke helt hans film. Er jo Burtons verden og figurer.

 

Er fullt klar over det, innlegget var kanskje litt rart formulert. Og jo: Jeg vil si NBC absolutt er Henry Selick sin film. Såvidt jeg har hørt er Selick litt snurt for at Burton har tatt så mye kreditt for filmen som han har gjort.

 

Når Burton har skrevet historie, manus og kommet opp med karakterene og hele verdenen har nok ikke Selick så mye han skulle ha sagt. Men ja, mange som tror at Burton også står for regien.

 

EDIT: Men det var jo Selick som styrte under innspillingen da.

Endret 4. oktober 2009 av Infenso

[schtrongl]

For meg blir det hinsides sykt å i det hele tatt vurdere å se filmer à la Antichrist. Beskrivelsene jeg har lest gjør at jeg holder meg langt unna den. Kall meg gjerne forutinntatt og lite innsiktsfull, men uansett hvor mye "mening" de legger bak provokasjonene, mener jeg det overhode ikke egner seg som underholdning.

 

Litt ironisk det du sier, for en stor del av filmen dreier seg nemlig om å overvinne det man frykter ved konfrontasjon for netopp å skaffe seg selv større innsikt.

 

Hva tror du egntlig vil skje med deg om du ser den? Er du redd for det den evt. måtte få deg til å føle? Er du redd for at bildene eller historien kan gjøre ting med deg? Er du overtroisk? Er du religiøst farget?

 

Hvorfor kaller du slike bilder for provokasjoner? Jeg tenkte absolutt ikke på disse som provokative, for hva om dette var virkelig? Er det for eksempel en provokasjon å se en unge få skutt av seg fjeset i en krig etter å ha blitt voldtatt, eller er det bare et faktisk bilde at den realiteten krig i ytterste konsekvens kan føre med seg? På samme måte som dette kunne vert en realitet som historien i filmen bringer med seg på bakgrunn av den mentale tilstanden hovedpersonene befinner seg i.

 

I hvilken grad slike scener er underholdnede i den forstand at man liker og hygger seg med det man ser, tror jeg blir helt feil spørsmålstilling. At det kun er følelser innenfor slike rammer du, og sikkert mange med deg, vil at en film skal frembringe, er det andre som mener at en film også kan frembringe avsky, frykt, hat, redsel og annet som ikke nødvendigvis assosieres med "feel-good". At man blir provosert av det man ser, kan tyde på at man har skjermet seg selv og sine følelser litt for lenge. Å bevisst avstå fra filmen er derimot litt verre, for man kan lure på hvor mye realitet du kan være i stand til å takle den dagen du ikke lenger kan velge det du skal få se, men blir konforntert med dette ufrivillig. Litt følesemessig "bungy-jumping" i trygge omgivelser i stua eller kinosalen, er jo et minimum av det en bør tåle.

 

Jeg vil dog si at filmen tok i bruk såpass polerte og scenematiske bilder at man bare derfar blir distansert til det som skjer. Cannibal Holocaust vil jeg si er hakket mer realistisk, i alle fall i enkelte sekvenser.

 

Og til slutt vil jeg si at vi alle er forskjellige, og takk og pris for det :-)

Endret 4. oktober 2009 av schtrongl

[thesinner]

For meg blir det hinsides sykt å i det hele tatt vurdere å se filmer à la Antichrist. Beskrivelsene jeg har lest gjør at jeg holder meg langt unna den. Kall meg gjerne forutinntatt og lite innsiktsfull, men uansett hvor mye "mening" de legger bak provokasjonene, mener jeg det overhode ikke egner seg som underholdning.

 

Litt ironisk det du sier, for en stor del av filmen dreier seg nemlig om å overvinne det man frykter ved konfrontasjon for netopp å skaffe seg selv større innsikt.

 

Hva tror du egntlig vil skje med deg om du ser den? Er du redd for det den evt. måtte få deg til å føle? Er du redd for at bildene eller historien kan gjøre ting med deg? Er du overtroisk? Er du religiøst farget?

 

Hvorfor kaller du slike bilder for provokasjoner? Jeg tenkte absolutt ikke på disse som provokative, for hva om dette var virkelig? Er det for eksempel en provokasjon å se en unge få skutt av seg fjeset i en krig etter å ha blitt voldtatt, eller er det bare et faktisk bilde at den realiteten krig i ytterste konsekvens kan føre med seg? På samme måte som dette kunne vert en realitet som historien i filmen bringer med seg på bakgrunn av den mentale tilstanden hovedpersonene befinner seg i.

 

I hvilken grad slike scener er underholdnede i den forstand at man liker og hygger seg med det man ser, tror jeg blir helt feil spørsmålstilling. At det kun er følelser innenfor slike rammer du, og sikkert mange med deg, vil at en film skal frembringe, er det andre som mener at en film også kan frembringe avsky, frykt, hat, redsel og annet som ikke nødvendigvis assosieres med "feel-good". At man blir provosert av det man ser, kan tyde på at man har skjermet seg selv og sine følelser litt for lenge. Å bevisst avstå fra filmen er derimot litt verre, for man kan lure på hvor mye realitet du kan være i stand til å takle den dagen du ikke lenger kan velge det du skal få se, men blir konforntert med dette ufrivillig. Litt følesemessig "bungy-jumping" i trygge omgivelser i stua eller kinosalen, er jo et minimum av det en bør tåle.

 

Jeg vil dog si at filmen tok i bruk såpass polerte og scenematiske bilder at man bare derfar blir distansert til det som skjer. Cannibal Holocaust vil jeg si er hakket mer realistisk, i alle fall i enkelte sekvenser.

 

Og til slutt vil jeg si at vi alle er forskjellige, og takk og pris for det :-)

Leste deler av inlegget ditt, er enig i at du er mongo om du gjør deg opp en så sterk mening om filmen uten å ha sett den i det hele tatt! Hemma i huet passer å si nå syntes jeg...

[Husam]

Så Dear Zachary i går, og det var virkelig en opplevelse. Vet ikke helt hva jeg skal si om den, var ihvertfall temmelig utslitt etterpå. Denne må folk se.

[BadSmile]

The Cook the Thief His Wife & Her Lover (1989)

Director: Peter Greenaway

 

 

Man blir servert en kaotisk film med teatrisk stemning. Fantastisk "sett" dem har bygget, damedoen var utrolig stilfull må jeg si. Meget godt skuespill. Michael Gambon ga oss en helt for jævlig irriterende karakter. Flere ganger jeg ville se fyren bare skyte seg selv eller noe. God rolle av Helen Mirren. Tim Roth spilte som han pleide på den tiden. Musikken var meget herlig, bidro flere ganger med fortryllende stemning. Historien var kul nok. Filmen minnet litt om Dogville, var vel meste pga er laget på samme måte så og si (på ett stort sett (teaterscene)). Pluss begge filmene gir oss irriterende karakterer. Liker Dogville bedre, men dette var fortsatt en alderles så liten perle.

 

8/10

Endret 4. oktober 2009 av Mr.BadSmile

[CypheroN]

Så Dear Zachary i går, og det var virkelig en opplevelse. Vet ikke helt hva jeg skal si om den, var ihvertfall temmelig utslitt etterpå. Denne må folk se.

Virkelig tragedie det der.

[Merk.]

Det er vel ca 4 som har snakket om Dear Zachary i denne tråden, men ingen har gitt den karakter enda

 

Skrytet får meg til å tro at alle gir den 10/10

[CypheroN]

Jeg ratet den 8/10 på IMDb. Det er en sterk dokumentar, men ikke verdens beste. Det er Nuit et brouillard.

 

Dokumentaren skiller seg ikke ut på det tekniske eller noe sånt, det er bare hendelsene i filmen som ryster.

[Batnobbit]

Ed Wood(1994)

 

Herregud for en feel good film! Jeg satt igjen med en god følelse og fikk virkelig lyst og følge min drøm, nemlig og studere film

Pluss det var hundre ganger morsomere å se Plan 9 etterpå.

[Infenso]

Ed Wood er finfin, ja. Burtons beste.

[Hopperesque]

Jeg gir "Dear Zackary" 6/10. Et godt stykke unna virkelige godbiter, som Lake of Fire og Hearts and Minds.

[Br0dskive]

Year 1. Komedie med Jack Black og Michael cera (Superbad) i hovedrollene. Handlingen utspiller seg i (som filmtittelen sier) I år 1!

 

Det er en helt ok film etter min mening. Den begynner ganske morsom, slik de fleste Jack Black filmer er. Deretter blir den bare kjedeligere og kjedeligere. På slutten satt jeg bare å venta på at den skulle bli ferdig.

 

Jeg vil allikevel si at det er en film som er verdt å se. Den byr på litt god latter her og der og det faktum at Jack Black er i hovedrollen er jo nok til å se den!

[CypheroN]

Jeg gir "Dear Zackary" 6/10. Et godt stykke unna virkelige godbiter, som Lake of Fire og Hearts and Minds.

Hearts and Minds må jeg få sett. Doku om krigen fra krigstia? Er det ikke?

[Husam]

Det er vel ca 4 som har snakket om Dear Zachary i denne tråden, men ingen har gitt den karakter enda

 

Skrytet får meg til å tro at alle gir den 10/10

 

Vanskelig å gi den karakter. Jeg visste ingenting om historien på forhånd, og det gjorde opplevelsen stor og sjokkerende for meg. 9/10 var vel kanskje min opplevelse verdt..