Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

Dere skal bare være takknemlig for at Transformers får en skikkelig film, jeg vokste opp med Power Rangers og se hvor fantastisk kjip de filmene ble. Heldigvis får jeg snart en Where the Wild Things Are som vil redde barndommen min.

[Juleniss1]

'Michael Bay to Direct Power Rangers reboot'.

 

 

Det hadde vel vært drømmen.

[blob saget]

En live action-versjon av Biker Mice From Mars hadde da vært noe.

[Dorian Gray]

'Michael Bay to Direct Power Rangers reboot'.

 

 

Det hadde vel vært drømmen.

Jeg hadde heller sett John Woo regissere den, så kan Michael Bay ta seg av filmatiseringen av Johnny Quest eller The Centurions.

 

Drømmen er selvfølgelig A Catcher in the Rye regissert av enten Sophia Coppola, Lukas Moodyson eller Aronofsky med Joseph Gordon-Levitt i hovedrollen.

[DoktorBacon]

Men skjønner ikke helt poenget med Labeuf, han ser jo ikke akkurat barsk ut som actionhelt. Kanskje det er noe av greia nå for tiden, at folk ikke vil ha Dolph Lundgren-type actionhelter men vanlige hverdagskarer ala Gordon Freeman?

 

Bortsett fra Shia, hvilke andre hverdagshelter har vi? Jeg ser ingen slik trend i nye actionfilmer, egentlig.

[tjalla]

80-tallsheltene er (gudskjelovt) definitivt døde til fordel for langt mer nyanserte helter.

[Dorian Gray]

Sammenlignet med 80-tallets muskelbunter som Dolph, Sly, Arnold og lignende så kan man absolutt se en ny trend i disse dager. Hadde True Lies blitt laget i år så ville Matt Damon fått rollen, Nicholas Cage har overtatt som den første man ringer når man trenger en actionhelt og Shia spiller i Transformers og Eagle Eye.

 

Man har jo selvfølgelig barskingene som Gerry Butler, Hugh Jackman, Christian Bale og Daniel Craig, men bortsett fra Butler i 300 og Bale etter HGH-overdosen før Batman Begins er ingen av dem like store som man så dem på 80-tallet.

[DoktorBacon]

Den nye trenden er likevel ikke hverdagshelter, som det ble påstått. Shia har stort sett enerett på den rollen. At vi har gått vekk fra pappfigurene og over på de mer konfliktfulle, mørke typene synes jeg bare er positivt.

[tjalla]

Sammenlignet med 80-tallets muskelbunter som Dolph, Sly, Arnold og lignende så kan man absolutt se en ny trend i disse dager. Hadde True Lies blitt laget i år så ville Matt Damon fått rollen, Nicholas Cage har overtatt som den første man ringer når man trenger en actionhelt og Shia spiller i Transformers og Eagle Eye.

 

Man har jo selvfølgelig barskingene som Gerry Butler, Hugh Jackman, Christian Bale og Daniel Craig, men bortsett fra Butler i 300 og Bale etter HGH-overdosen før Batman Begins er ingen av dem like store som man så dem på 80-tallet.

Langt mer nyansert fysisk samt noe mer fokus på det psykiske. Hadde for noen år sida en forelesning om "den nye mannen på film" deriblant endringen innenfor actionsjangeren. Prøver å finne power point-presentasjonen as we speak.

Endret 29. september 2009 av tjalla

[Geir M]

Nyansering er vel og bra. Men Shia kunne jeg klart meg uten. Hvis man skal være så stakkarslig som han bør man i det minste være en god skuespiller. Han har ingenting å bidra med som actionstjerne.

[Dorian Gray]

Jeg regnet egentlig med at Shia ville ende opp som Hayden og Brandon Routh, en småforglemmelig skuespiller i en svært forglemmelig rolle som bare forsvant etter et år eller to. Tydeligvis har han en mye bedre agent.

[tjalla]

Nyansering er vel og bra. Men Shia kunne jeg klart meg uten. Hvis man skal være så stakkarslig som han bør man i det minste være en god skuespiller. Han har ingenting å bidra med som actionstjerne.

Er han virkelig noen actionstjerne? Nå har jeg bare sett 1'ern, men er han ikke strengt talt bare et menneskelig ansikt i en film hvor de virkelig actionstjernene er roboter? For min del utfyller Shia akkurat som rolle som Edward Furlongs karakter i T2. En vanlig kid som havner oppi andres problemer, uten nødvendigvis å bli transformert om til noen form for actionhelt. Andre karakterer tar nemlig av seg actionbiten.

Endret 29. september 2009 av tjalla

[thadon]

Angst

Herre, for en film! Pulserende, kaotisk og grusom. Kameraarbeid og musikkbruk som fungerer helt utmerket. Alt klaffer! Frysninger gjennom hele filmen. Herlig, herlig, herlig.

Takker for tips!

Filmen minnet meg en del om de 2 Haneke-filmene jeg har sett. Musikkbruken var meget bra ja.

[Dotten]

Men så er det vel sånn at disse transformers (og he-man)-lekene var en 80-talls greie, så ungdommer som knapt var født da aldri har opplevd den perioden. Da er det bare CGI og roboteksplosjoner igjen.

 

Om det kommer en He-Man remake nå, ville heller ikke ungene fatte pointet siden de ikke har nostalgien til serien.

 

Transformers har levd godt i alle år siden G1. G1 står da for "generation 1", som var hva jeg lekte rundt med i sandkassen. Jeg aner ikke hvor mange generasjoner som er kommet opp til nå (for ikke å snakke Beast Wars m.m. som kom). Transformers er således ingen 80-talls greie og har vel aldri vært større enn i 2009. For oss nordmenn som forholder oss til vår norske boble er det kanskje ikke så lett å få med seg, men selv her har Optimus Prime vært å finne i leketøysbutikkene stort sett hele tiden de siste 25 årene og tv-serier i forskjellige versjoner har herjet i Asia og USA. Selv har guttungene mine 4 forskjellige varianter som alle er kommet ut etter 2000.

 

I motsetning til mange one-hit-wonders av lekeprodukter så ble Transformers en tilbakevendende stjerne. De er leketøyets svar på Rolling Stones. De og Turtles ser ut til å være det som lever best på flere arenaer og som konstant er å finne i leketøyshyllene.

 

Over til det andre; Dagens actionhelter minner forøvrig stort sett om humørsyke, bitre, menn som ville vært særdeles kjipe å feste med. Whine and dine, "buhu en blomst knakk drømmejenten min liker en annen en meg, jeg har indre konflikter og hvor er lykkepillene for det tar på å være så mørk". Enten det eller så er man ekstra uheldig så er det en boyband-fløtepus med colgate-glis som Clinter'n enkelt hadde spist til middag.

 

De som brukte time etter time på å trene opp en umenneskelig kropp ble stigmatisert, mens de som satt seg ned og spiste seg smellfeit på chips og cola vant Oscar som om det å legge på seg 20 kilo er en så vanvittig vanskelig prestasjon.

 

Heldigvis har man barske og psykopatiske mannfolk i TV-verden. Jack Mcnulty, Omar Little og Ari Gold slår et slag for alle de heller ustabile mennene der ute.

[Dorian Gray]

Transformers er således ingen 80-talls greie og har vel aldri vært større enn i 2009.

Det er jo utrolig misvisende når det har kommet ut to av de mest markedsførte filmene noensinne på to år. Hadde du skrevet "Transformers har aldri vært større enn i 2005" så ville det bevist poenget ditt, men det vi begge to ikke er tilfellet.

[tjalla]

Dotten: hvilke actionstjerner tenker du på i dag, i forhold til blomstknekking og whine and dine?

[Bytex]

Og det har vel INGENTING med at pappa er blodfan, tenker jeg?

 

Blir som den stolte gamle rockepappaen som sier "min egen sønn har 5 plater med Iggy Pop, det beviser at han er aktuell for ungdommen i dag også"..men men..nok off-topic tror jeg.

 

Transformers er fett, Shia er..tett?

I give you:

 

Se filmen hos Youtube

 

Jepp, i Japan hadde Spiderman sin egen super robot.

Endret 29. september 2009 av Bytex

[Infenso]

Trzecia czesc nocy/ The Third Part of the Night [Zulawski]

Min andre Zulawski-film, den første var Possession. Han har ikke laget mange filmer, men hvis de andre er på høyde med disse to må jeg utvilsomt pløye gjennom filmografien hans. Heller ikke i denne konsenterer han seg om å utvikle en klar og streit historie. Karakterene hans lever i et mareritt og filmene byr på fantastisk stemning og surrealisme. Engstelse, redsel og forvirring er sentrale følelser hos karakterene, og med ypperlig musikkbruk og elegant kameraarbeid smitter dette også over på seeren.

 

Fryktelig mye å hente her. Veldig bra film. Trenger nok et gjensyn for å få med meg alt, men selve opplevelsen her er av de sjeldne. Hurra for Zulawski!

 

85-90/100

[Dotten]

Dotten: hvilke actionstjerner tenker du på i dag, i forhold til blomstknekking og whine and dine?

 

Labeouf

 

 

Dog, tar man seg en dag/kveld og ser X-men filmer, Nolans Batman-filmer og Superman Returns så vil man merke seg slitsomme whine-tendenser , fra Bale, Jackman, Routh osv som får Frodo's tårer til å tørkne i forhold. Den iboende trangen til å gi karakterene så mange indre konflikter, som om det er eneste måten å gi nyanser til en karakter, kan være slitsom i lengden. Den er ikke særlig kreativ lenger.

 

Ellers er det vel ikke så mye actionstjerner å vise til, er det ikke en aldrende Eastwood, Willis, Stallone eller Rourke som entrer scenen så blir det litt meh ift. resolutte actionstjerner. Ønsker jeg å se sjelgransking så fyrer jeg på maestro Bergman eller andre. Men når det er sagt, så har jeg hatt lilla hår, så jeg bør vel ligge lavt i terrenget.

 

Dorian: Transformers var stor i 2005, 2001, 1997 og 1987. Eneste nedturen de opplevde var generasjon 2 (starten av 90-tallet). Transformers var ingen 80-talls greie som påstått, det har overlevd i alle år med uttallige tegneserier og leketøyslinjer. Selv er jeg G1-kar og brydde meg lite om det andre, men for å liste opp frem til filmen kom:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Transformers: Generation One (1984–1990 USA)

Generation Two (1993–1995)

Beast Wars (1996-2001) - en kjempesuksess

Robots in Disguise (2001–2002)

Transformers: Armada (2002–2003) - en kjempesuksess

Transformers: Universe (2002–d.d)

Transformers: Energon (2003–2005)

 

Det er en enkel deskriptiv ting. Transformers har vært stor gjennom 25 år, et enkelt google-søk vil gi nødvendig info der. Det var ikke noe som var stort i 1985, forsvant og så plutselig dukket opp igjen i 2007. Den påstanden er nok riktig angående He-Man, men ikke når det gjelder Transformers.

[DoktorBacon]

De søyt på 80-tallet også, de var bare så mye dårligere til å pakke det skikkelig inn. Myten om at Rambo kun lekte seg gjennom 2'ern og 3'ern er feil, det er bare at de pinlige forsøkene på å gi han dybde har blitt stappet dypt ned i glemmeboka. Bondseriens mørke omlegging med Dalton endte med i akuttkrise for serien, og ble en slags hybrid på tull og alvor. Samme kan man kanskje si om Indy's lille avsporing i Temple of Doom.

 

Nå klarer de å levere knall action, og litt dypere innsikt i actionheltene. I pose og sekk, for min del ihvertfall.

Endret 29. september 2009 av DoktorBacon