Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Cuneax]

Jeg er enig, derfor klager jeg på pacingen. Kutt filmen ned til 112 minutter og behold de scenene man har av Basterdsene. Jeg vil tippe at minst 45 minutter av filmen består av at Landa snakker med folk mens publikum tenker "Shiiiit, jeg lurer på om han vet". Første gang var spennende til tross for at det varte alt for lenge, andre gang varte bare for lenge og tredje gang var direkte skuffende - hvor mange ganger kan man gjenvinne konseptet? Selve karakteren er kjempespennende og det er godt å se en så smart skurk som likevel klarer å spille med på en måte som gjør at publikum ikke er sikker på om han spiller med - sånt ser man alt for sjeldent. Det er disse scenene som plager meg, og det er de som drar filmen ned. Dialogene ellers er knallgode, jeg likte selvsagt spesielt godt Pitt slik som alle andre som så filmen, men også Hicox gjør en knallgod rolle med replikkene han får servert. Jeg forstår bare ikke hvorfor pacingen da er så merkelig, at man holder et jevnt tempo med klippene frem til Landa dukker opp, og da må alt snegle avgårde.

For min del var Landa en hypnotiserende karakter i alle sine scener. Forholdet basterds/kinodama/Landa var veldig godt gjennomført, selv om de ikke hadde en perfekt balanse med tanke på antall minutter hver på skjermen. Jeg kjedet meg ikke en eneste gang, tvert imot. Noen ganger er det ålreit at en film dveler litt. Det bryter kanskje med klassiske prinsipper, men det gjorde ingenting i Inglourious Basterds, det bare forsterket litt karakter og frykt.

[Dorian Gray]

Jeg kan forstå at du likte karakteren eller ikke kjedet deg i de scenene, det har bare med smak å gjøre, men at du synes fordelingen var "veldig godt gjennomført" overrasker meg litt. De beste skurkene er de som ikke er på skjermen hele tiden, enten det er Hannibal i Silence, Vader i Star Wars eller Joker i Dark Knight. Sammenligner man med Batman (1989) ser man hvor de bommet på balansen i Burtons versjon, og hvordan hele filmen forsvinner i dvelingen på en karakter som burde forblitt i skyggene.

 

Jeg tror det som trakk litt ned var at jeg tenkte inni meg "Uff, der er han fra første scene igjen, jeg håper han ikke prater like mye denne gangen" allerede før han hadde sagt noen ord. Da er det klart at 12 minutter med prat virker mye lenger.

[Cuneax]

Noen ganger fungerer det best å skjule skurken for å gjøre ham mer skummel, mystisk eller uforutsigbar, men ikke i alle tilfeller. I Inglourious Basterds fungerer det fordi skurken er så spesiell: han bytter mellom fire språk som om det var det mest naturlige i verden, han har finurlige fakter, er lynende intelligent og kynisk som en ekte nazi skal være. Med en svakere skuespiller kunne lett denne delen av filmen blitt kjedelig eller pinlig, men med Waltz' prestasjon blir i alle fall jeg trollbundet. Når jeg tenker på det kan jeg ikke huske å ha syntes at scenen med ham var lengre enn andre ^^

[Merk.]

Kort om noen filmer jeg har sett i det siste

 

The Straight Story (1999): En film veldig utypisk Lynch, men det betyr ikke at den er dårlig. Dette er faktisk en av de koseligste filmene jeg har sett (selv om den også er trist). En road-movie som viser menneskers godhet, noe som er et friskt pust fra alle de "life sucks"-filmene som det deseverre er et flertall av.

Bildene er fantastiske, jeg er tross alt en sucker for kornåkre, og musikken er minneverdig. Absolutt en film jeg vil anbefale til alle som føler for å se noe koselig. Selv ble jeg veldig rørt av slutten.

8/10

 

Kind Hearts and Coronets (1949): Hva er dette? En film fra 40-tallet som faktisk klarer å holde interessen min? Jeg ble veldig overrasket, trodde ikke sort humor i film eksisterte engang på denne tiden. Men her har vi da altså en taktfull herremann som skal drepe slektninger for å bli den neste hertugen. Jeg elsker hvordan hovedpersonen fremsto som totalt likegyldig under drapene, selv om voice-overen sa hva han følte. Det hele blir en absurd affære som tok meg, som ikke er så begeistret for film pre 60-tallet, på sengen.

7.5/10

 

Offret: B E A U T I F U L ! Jeg tror jeg elsker Tarkovskij. Dette er den fjerde filmen av ham jeg ser, og jeg har, med unntak av Zerkalo, elsket alle. Offret er nok den vakreste av dem, med noen av de nydeligste bildene jeg har sett på film. Det er en uhyre interessant studie av menneskers psyke, men jeg forstår om noen finner det totalt uinteresant. Tempoet er jo tregt, og det hele kan være ganske vanskelig å forstå dersom man ikke er "vant" til slike filmer.

Jeg mangler litt ord, Offret er en film som er vanskelig å beskrive. Derfor kan jeg bare anbefale den slik at dere også får oppleve dette mesterverket.

9/10

 

Får nesten anbefale filmen ekstra mye til CypheroN som er så glad i lange innstillinger

Endret 10. september 2009 av Merkwürdichliebe

[tjalla]

Morsomt å høre at ikke alle elsker Zerkalo. Har sett sistnevnte to ganger på filmklubb og den har alltid drept lysten til å se mer Tarkovsky. Kanskje jeg får trosse forventningene mine.

[Merk.]

Jeg innrømmer med glede at jeg ikke forsto Zerkalo, for jeg tror nemlig det ikke er mange her som egentlig gjorde det heller. De andre filmene Tarkovskij har laget fengslet meg fullstendig, mens denne ventet jeg bare på skulle bli ferdig

Endret 10. september 2009 av Merkwürdichliebe

[Juleniss1]

Zerkalo var særdeles uinteressant.

[Speik]

Forstå Zerkalo =/= bli fengslet av Zerkalo.

[CypheroN]

Offret

Får nesten anbefale filmen ekstra mye til CypheroN som er så glad i lange innstillinger

'Stalker' var fantastisk, men etter 'Zerkalo' og 'Andrey Rublyov' har det gått "litt sånn ned". Gleder meg til Offret. Utsatt den altfor lenge.

[HeHauken]

Så var det dette evige maset om å forstå filmer. Zerkalo skal ikke forstås - den skal oppleves. At det er en film som for enkelte kan virke ustrukturert og kjedelig kan jeg se, men her er jeg ikke enig.

 

Visuelt er Zerkalo en av de beste, om ikke den beste filmen som er laget.

[Xanman]

Har nylig gått til innkjøp av 42" plasma-tv og hjemmekinoanlegg, så da var det på sin plass å se noen filmer jeg aldri følte for å se på den gamle 21" tv-en min. Jeg orker ikke å skrive anmeldelse av alle fem, så jeg anmelder bare de to mest interessante, og lister opp resten på slutten.

 

Gummo

 

 

Prepare to visit a town you'd never want to call home.

 

Dette var en utrolig positiv overraskelse. Den var helt fantastisk, men på en skitten og kvalmende måte. Gummo er en utrolig interessant film, og er ikke kjedelig et sekund. Alle karakterene er stygge og ekle, men de klarte å engasjere meg. Ved å bruke voiceover og å filme noen scener med ekstra dårlig bildekvalitet klarer Korine å gi filmen en slags dokumentaraktig følelse, noe som får det hele til å virke ekstra realistisk og ekte. Da filmen var ferdig klarte jeg ikke å slutte å tenke på den, og selv drømmene mine var skitne og ekle. En klar topplistefilm.

 

9,5/10

 

2001: A Space Odyssey

 

 

Let the Awe and Mystery of a Journey Unlike Any Other Begin

 

Sterk karakter. Starten er perfekt, slutten er perfekt, musikken er perfekt, kinematografien er perfekt og effektene er perfekte. Dessverre er de to timene mellom starten og slutten ganske kjedelig. Til tross for at jeg kjedet meg, gikk tiden usannsynlig fort. Det virket som om den varte en time mindre enn den egentlig gjorde. Det er litt vanskelig å sette karakter på den nå, men foreløbig setter jeg den på en sterk syver. Hvis jeg leser diverse tolkninger og tar et gjensyn om en liten stund, så tror jeg kanskje jeg kommer til å like den bedre.

 

7/10

 

Gran Torino: Clinter'n er badass, selv i sine eldre dager! Meget bra film. 8,5/10

Transformers: Roboteksplosjoner på sitt beste. 8/10

Kill Bill: Vol. 1: Utrolig underholdende. Tarantinos nest beste av de jeg har sett. 8,5/10

[BadSmile]

7/10 til 2001 er uff og huff. Synd at du synes den var kjedelig, selv synes jeg den er langt ifra kjedelig, en av verdens mest perfekte filmer.

[Xanman]

Er halvveis inn i denne tolkningen nå, og blir mer og mer overbevist om at filmen fortjener et gjensyn.

[Merk.]

Jeg har fått med meg mange ganger nå at Zerkalo ikke skal forstås, den skal "oppleves". Den biter jeg virkelig ikke på. Her får vi jo presentert et plott, men det skal vi bare drite i og heller se på noen vakre bilder? Pølsevev mener jeg. Lurer likevel på hva med filmen som fascinerer alle. Enlighten me!

 

Jeg vil forøvrig si, men det er jeg nok alene om, at Offret ser mye bedre ut enn Zerkalo.

[CypheroN]

Zerkalo har det vanskeligste plottet å følge, ever. Datt ut ganske fort. Så da ble jeg bare sittende og se på uten å skjønne en dritt de siste to timene.

 

Gummo

9,5/10

Yeah. Skjønner ikke helt den karakteren på IMDb altså. Filmen er virkelig bra.

[tjalla]

Jeg har ingen problemer med å skjønne karakteren. Vi er alle enige om at filmen er vemmelig, ekkel, motbydelig etc. Forskjellen er vel at ikke alle finner disse adjektivene herlige i en slik film.

[Xanman]

Gummo er vel nesten definisjonen på hat-/elskfilm

 

Edit: Den tolkningen jeg linket til i mitt forrige innlegg ga meg et helt nytt syn på filmen. Vil anbefale alle andre som er litt treige i nøtta til å sjekke den ut.

Endret 11. september 2009 av GoreGalore

[Infenso]

Europa

Den siste filmen i von Triers trilogi står heldigvis frem som langt mer solid enn de to første. Forbrydelsens Element var fin å se på, men temmelig kjip på andre felt. Epidemic likte jeg ganske godt, men også den var langt fra feilfri. Europa er heller ingen feilfri film. Det er spesielt historien som fremstår som litt ujevn, men filmens andre kvaliteter veier opp for dette.

 

Vi blir møtt med bildene av en togskinne og Max von Sydow dype fortellerstemme. Vi er på vei inn i Europa. Inn i et Tyskland like etter krigen. Et land som står i ruiner etter krigens herjinger - et mørkt og dystert landskap. Man titter ut togvinduet og ser drepte terrorister hengt opp til skrekk og advarsel. Man ser fattigdom og elendighet. Lars von Trier gir seeren her en følelse av at man virkelig befinner seg i dette nærmest postapokalyptiske landet. Måten von Trier bruker fortelleren på i denne filmen kunne fort skapt latterlige tendenser, men han klarer å gjøre det hele på en overbevisende måte.

 

Von Trier gjør også dristige valg når det kommer til det visuelle. Han mikser sammen farge-bilder og s/h, også dette med fascinerende resultater når både viktige gjenstander og stemninger bli understreket. Historien vi får servert fremstår som sagt som en smule ujevn, men den er på ingen måte dårlig. Den klarer å fange interessen min, og byr både på morsomme og skrekkelige innslag og i det hele tatt en rekke uforglemmelige øyeblikk. Et eksempel er når hovedpersonen skal eksamineres i sitt konduktøryrke samtidig som han må bestemme seg for om han skal detonere en bombe eller ikke. Skuespillerne i filmen gjør også en utmerket jobb, og det er spesielt gøy å se Rigets Ernst-Hugo Järegård i sin rolle.

 

En flott film av Lars von Trier!

Lèvres de sang [Lips of Blood]

Denne fungerer ikke like bra som Night of the Hunted. Enkelte deler av filmen blir for tullete, og den føles i dete hele tatt meget ujevn. Men jeg er likevel fornøyd. De første 30-40 minuttene fremstår som de beste. Mystikken her er herlig, og man er hele tiden sulten på å gå dypere inn i mysteriet sammen med hovedpersonen. Dessverre er hovedpersonen en fyr jeg irriterte meg grønn over. Han ser ut som en aldrende kar fra pornoindustrien, og hans skuespillertalenter passer også til denne beskrivelsen. Men dette er ingen dårlig film, langt der ifra. Den drømmeaktige stemningen er fantastisk, foto er fint og nakne, kvinnelige vampyrer er alltid gøy.

Endret 11. september 2009 av Infenso

[Bytex]

Du sitter med samme følelse som meg, altså. Syns det var tullete at damevampyrene bare kaster seg over offeret så er de død med en gang.

 

Og at han tok t-banen til kysten av frankrike fra Paris er litt søkt også..twisten mot slutten var jo fin, og drømmedama hans er også fin.

Jeg fant filmen på Outland og kjøpte den pga coveret, egentlig. Visste ingenting om Jean Rollin på forhånd. Men han gikk jo over til rene pornofilmer etterhvert, så..

Endret 11. september 2009 av Bytex

[Speik]

Jeg har fått med meg mange ganger nå at Zerkalo ikke skal forstås, den skal "oppleves". Den biter jeg virkelig ikke på. Her får vi jo presentert et plott, men det skal vi bare drite i og heller se på noen vakre bilder? Pølsevev mener jeg. Lurer likevel på hva med filmen som fascinerer alle. Enlighten me!

 

Om du skal drite i plotet er opp til hver enkelt, det er fullt mulig å sette sammen puslespillet som kronologien og historien i filmen er. Men hva om du driter i plotet? Hva om du får din første filmopplevelse hvor plot er irrelevant, men du fokuserer på å absorbere enkeltscener i en stream-of-consciousness-aktig komposisjon? Er det så galt da?

 

Jeg syns det er hele konseptet med en så barriere-brytende film som er så fascinerende. Jeg tror ikke Tarkovsky ville fortelle en historie med Zerkalo, han ønsket nok at vi skulle oppleve film på en annen måte enn tidligere. Film har alltid vært et medium for å fortelle en sammenhengende historie. Men her har Tarkovsky klart å vise oss en annen, renere form for film. En kunstform som står helt på egne ben.

Endret 11. september 2009 av Speik