Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

The Taking of Pelham One Two Three (1974)

 

Lillebror Scott er ute med nyoppussingen i disse dager, noe som betyr økt oppmerksomhet og mer penger i kassa til originalen (ta den remake-haters!). Regissør Sargent er kanskje mest kjent for å ha lagd den kjipeste Jaws-filmen, men her viser han at kan snekre sammen en solid thriller hvis han virkelig vil.

 

Det beste med Pelham er hvor utrolig fokusert filmen er. Rett på plott, ingen unødvendige sidespor, fillerminutter eller karakterer som ikke bidrar. Alle scenene driver fortellinga videre og selv slutten slutter når den skal slutte.

 

Jeg fikk dessuten litt Inside Man-vibber av denne. Ikke bare blander historien kløkt med troverdighet, men New York og dens varierte innbyggere brukes på godt og vondt. En artig observasjon er hvor forbanna og frustrerte alle karakterene til enhver tid er, noe som bidrar til en rekke morsomme, men ofte lite politiske korrekte utsagn.

 

Åh, jeg glemte nesten å si at filmen er spennende. Veldig spennende faktisk. Spesielt morro er det å se iskalde Robert Shaw som Mr. Blue (Tarantino er tydelig inspirert) ha full kontroll, mens politi og styresmakter river seg i håret.

 

Øyeblikket: Blikket til Walter Matthau rett før rulleteksten.

 

8/10

Endret av DoktorBacon
Lenke til kommentar

American outlaws

 

En film jeg kjøpte en og alene pga. at filmen hadde masse action med cap & ball revolvere noe som er en skjelden ting, men jeg vite vel egentlig hva jeg ville få servert.

 

Filmen er en blanding av A-TEAM, Butch Cassidy and the Sundance Kid og young guns.

Filmen er ikke basert i virklighet i det hele tatt, både når det kommer til action og historie, dette har sine ulemper og fordeler.

Det kule er at action delene faktisk er ganske kule og stillige, litt sånn john woo/michael bay i vesten sak

Historien er platt, EKTREMT cliche fylt og rett og slett litt rent dårlig, bruk av moby sanger passer heller ikke inn, blir litt knights tale bare i vesten. Hele filmen blir egentlig en smørje med action cliche, og til dels dårlige rollle prestasjoner(med noen få lyspunkt) Action delen veier opp en del, men er lagt fra like bra som andre westerns.

 

I det hele ikke en spesielt bra film, men til tider underholdene en helt grei feilet poppkorn film, ikke en ekte western på noen som helst måte, men det finnes filmer i alle sjangere som er mye dårligere enn denne 6.5/10

Lenke til kommentar

Gran Turino

 

Manligste filmen siden Rambo 4 og da mener jeg ikke voldig og blodig, men manlig

 

Clint oser macho i hans mest bannene rolle siden heartbreak ridge

Noen uvented turng og tvists, jeg var lenge redd for at Huden skulle stryke med men den kom seg heldgvis ut i live.

Slutten hadde faktisk ganske stor emosjonel effekt på meg, jeg fant meg selv trist og glad samtidig det hele føltes veldig virklig for meg, folk har klagd på skuespillet fra Hmong folka, men syns ikke de var så dårlige, deres mangel på klassisk skuespiller talent gjøre at det hele virket mer som en dokumentar og syns jeg passet yperlig, spesielt Ahney Her virket som en ærlig og autentisk persjon.

 

Eneste jeg har å klage på et a Clint "finner gud" på slutten, veldig typsik amerikansk at tvilere egentlig er religiøse dypt nede og de må bare lete godt nok så er ALLE kristene

Greit nok funker sikkert for mange, men ikke for meg, men dette er en liten iritiasjon i en flott hard drama film som faktisk hadde en emosjonel effekt på meg, egentlig alt man kan be om.

 

9/10

Lenke til kommentar

Artig, så den faktisk i går. Den falt godt i smak, men som med stortsett alle andre filmer var det noe rusk som plaget opplevelsen. Noe av skuespillet til de som spilte Hmong-folkene, for eksempel. Enkelte ganger var det ekstremt dårlig, og jeg ble likte ikke hvordan Walt mumlet til seg selv hele tiden. Pluss i boken for den fantastiske sangen som spilte på slutten.

Endret av Spetz
Lenke til kommentar

Eden Lake - 2008

 

post-53511-1249507274_thumb.jpg

 

Kjæresteparet Steve og Jenny drar til det lukkede samfunnet Eden Lake hvor det som var ment å bli en hyggelig weekend, viser seg å bli det motsatte, straks de støter på en gjeng respektløse ungdommer med total mangel på moral og medmenneskelighet...

 

James Watkins debuterer med en film som spenner deg fast til stolen og får deg til å føle deg både provosert, sint, hjelpesløs og glemte jeg å si det: SKREMT!! I disse tider hvor skrekksjangeren resirkulerer gamle klassikere og pøser på med blod og gørr kommer denne britiske luringen av en film ut av det som et overraskende friskt pust. Watkins gir oss nok tid til å bli kjent med hovedpersonene og bry oss om dem, før han vender om og terroriserer oss til siste slutt. Da jeg så denne filmen følte jeg mye av det samme som da jeg så Wolf Creek tilbake i 2005. Et sterkt ubehag! Bare enda verre her. Watkins klarer å skape en ekkel stemning som sammen med solide skuespillerprestasjoner gjør filmen troverdig og skremmende. I tillegg blander han inn underliggende kommentarer til samfunnet som; gjengmentalitet, oppdragelse og moralsk forfall. Eneste jeg er skeptisk til er slutten, som skuffer i forhold til resten av filmen. Ellers har den lykkes på alle punkter.

 

Er du ute etter å bli underholdt er ikke dette filmen du skal se, men vil du får deg et ordentlig støkk så er denne et sikkert valg.

 

9/10 - en av de beste skrekkfilmene fra dette tiåret.

Endret av Panic
Lenke til kommentar
men syns ikke de var så dårlige, deres mangel på klassisk skuespiller talent gjøre at det hele virket mer som en dokumentar

 

Ikke så mye dokumentaraktig over den kidden når han skriker nedi kjellern der. Får fortsatt grøsninger av å tenke på den scenen.

 

Uforglemmelig scene, er så håreisende dårlig. Hele den absurde kontrasten med kvaliteten med navn Eastwood vs. dårlige skuespillere som nærmest ser ut til å være instruert i å prøve å spille enda dårligere har merkelig nok gjort at jeg bare digger filmen mer. Finner det hysterisk. Haugamle Clint som denger rundt på elendig spilte karakterer ga bare noe helt nytt og aldri før beskuet. I retrospekt er filmen blitt den mest minneverdige av alle Clint Eastwood sine filmer.

 

Nei, jeg bare elsker filmen mer og mer jo mer jeg tenker på den. Må se den igjen snart <3

Lenke til kommentar
9/10 - en av de beste skrekkfilmene fra dette tiåret.

 

Enig.

Dette tiårets "Deliverance" for min del.

 

Uforglemmelig scene, er så håreisende dårlig. Hele den absurde kontrasten med kvaliteten med navn Eastwood vs. dårlige skuespillere som nærmest ser ut til å være instruert i å prøve å spille enda dårligere har merkelig nok gjort at jeg bare digger filmen mer. Finner det hysterisk. Haugamle Clint som denger rundt på elendig spilte karakterer ga bare noe helt nytt og aldri før beskuet. I retrospekt er filmen blitt den mest minneverdige av alle Clint Eastwood sine filmer.

 

Nei, jeg bare elsker filmen mer og mer jo mer jeg tenker på den. Må se den igjen snart <3

 

Enig på alle punkter, blitt helt "Eastwood kid" igjen etter Gran Torino.

Fikk jo sett Escape from Alcatraz i går, og det var et hyggelig gjensyn.

Vemodig at han gir seg som skuespiller, men herregud, mannen måtte da gi seg en eller annen gang også, og det er helt fortjent.

Lenke til kommentar
The Woodsman (2004)

 

Walter (Kevin Bacon) er pedofil og har vendt tilbake til hjembyen for å starte et nytt liv, etter å ha sonet en 12 år lang fengselsstraff for barnemishandling. Han flytter inn i en leilighet med utsikt mot en barneskole og får seg en jobb på et sagbruk. Utstøtt av venner og familie, med unntak av en svoger, prøver han å leve et normalt liv tross all motgang og forbudte fristelser.

 

Selv om settingen kan virke noe kjedelig ved første øyekast, gjør det vanskelige temaet og den nyanserte og balanserte historiefortellingen det til en spennende historie om hvordan et så avvikende sinn fungerer og kommer til, uten å være for direkte. Det utmerkede skuespillet, spesielt med Kevin Bacon i toppform, og måten de støttende karakterene brukes for å representere følelsene og tankene han kjemper med, gir en innsikt uten like. Filmen klarer å vekke empati i mengder for et veldig komplisert og kontroversielt menneskesinn, og ved flere anledninger er han så nære ved å falle for fristelsen at man holder pusten, sitter på kanten av sofaen, og håper han klarer å ta seg inn, for hans egen skyld like mye som for barnas, og spenningen holdes godt og lenge.

 

Til syvende og sist tar filmen et moralsk standpunkt jeg kanskje helst skulle ha sett at den ikke tok, men frem til da, hvilket vil si omtrent hele spillelengden, er den fantastisk fordomsfri. Så lenge man er moden nok til å takle et så vanskelig tema, er dette en film man burde se. Jo mer fordomsfull, jo bedre. Jeg vil gå så langt som å si at dette kanskje er den viktigste filmen jeg har sett noensinne.

Så den selv idag og ble totalt "blown away". Gidder ikke gå inn på så mye da jeg er enig i det meste du sier, men jeg kan legge til at skildringen av den mistenksomheten fra andre folk som han lever med var bare utrolig sterkt. Bacon spiller i tilleg helt glimrende, faktsik noe av det beste jeg har sett.

 

9.5/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...