Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

I Eagle Eye er han redd og usikker gjennom hele filmen.

[Dotten]

Spiller nå som regel en "stusselig" og usikker karakter egentlig. Litt som Michael J. Fox. Energisk og smått ukontrollert.

 

Dog er jo herr Fox i en liga langt over Shia, men har jo også fordelen med erfaring.

[Snurreleif]

Og det er slike roller jeg synes han fortsatt burde være i.

Forøvrig en god sammenligning egentlig.

[Dorian Gray]

Hvis man først skal snakke moderne skuespillere så burde man jo trekke frem Brad Pitt, Clive Owen, Benicio del Toro, Ryan Gosling - de karene der. Jeg kunne jo sagt "Stakkars de som vokste opp for 40-50 år siden og hadde Oliver Hardy som helt", men jeg er ikke retarded.

[tjalla]

American Psycho

 

Mulige spoilere. Ikke sett den siden jeg lånte den på vhs like etter at den kom ut og jeg husket i grunn.. nada. Et par drap og Hip to be square lå naturligvis friskt i minnet. Den føles på en måte som en videreutvikling fra American Beauty og Fight Club og det overordnede temaet er vel i grunn det samme - den amerikanske fasaden som sprekker. Et liv som består av materielle goder, jakten etter det perfekte utseende og hvor abnormaliteter skyves under teppet. Glimrende utført sådan - det er bare så synd at satiren kommer så i skyggen av drapene. Det som slo meg denne gangen, som jeg sannsynligvis overså første gangen, er at Pat sannsynligvis ikke har drept noen - men kun har fantasert alt sammen. Boka full av tegninger (fantasier), det faktumet at Paul Allen ikke er død og leiligheten som Pat trodde var Paul Allen sin, peker alle på en illusjon hos Pat. Det sies aldri konkret og av det jeg har hørt om boka avsløres det vel heller aldri om han har drept noen fysisk - bare mentalt(?). Ellers glimrende skuespill fra Bale som føles født for rollen.

 

8/10

 

 

 

Plan 9 From Outer Space

 

Det er rart å si det, men Plan 9 er faktisk ikke er så ufrivillig morsom som en skal ha det til. Det er morsomt de første gangene hvor kontinuiteten ikke helt stemmer, "where do they come from, what do they want?"-sekvensen og de engelsk-talende romvesnene som klapper seg på brystet hver bidige gang de skal yttre noe til sin overordnede. Det er morsomt den første knappe halvtimen - etter det forblir filmen en snorefest. Det er en gjennomført drittfilm, ingen tvil om det, men verdens dårligste film som er ufrivillig morsom gjennom 75min, I think not.

 

1/10

Endret 2. august 2009 av tjalla

[Snurreleif]

Jeg så ganske likt på drapene i American Psycho som det du skriver, helt til jeg leste litt rundt på IMDB og andre sider.

Endret 2. august 2009 av NiXx

[tjalla]

Jeg så ganske likt på drapene i American Psycho som det du skriver, helt til jeg leste litt rundt på IMDB og andre sider.

Lyst til å utfylle litt mer? Ellers har sekvensen hvor han forsøker å stappe inn katta inn i minibanken og de påfølgende drapene en vanvittig absurditet ved seg. Så absurd at jeg føler at vi deler Pats paranoia og fantasier og ikke en objektiv virkelighet.

Endret 2. august 2009 av tjalla

[Bob_3 The Builder]

Enig angående Plan 9. Den var bare gjennomført dårlig, men ikke på en måte som gjorde det morsomt. Et makkverk uten like, glad jeg ikke har investert i den(som jeg hadde planer om, hadde trua på en ny vorsfilm).

[Lawliet]

Jeg så ganske likt på drapene i American Psycho som det du skriver, helt til jeg leste litt rundt på IMDB og andre sider.

Lyst til å utfylle litt mer? Ellers har sekvensen hvor han forsøker å stappe inn katta inn i minibanken og de påfølgende drapene en vanvittig absurditet ved seg. Så absurd at jeg føler at vi deler Pats paranoia og fantasier og ikke en objektiv virkelighet.

Enig.

 

American Psycho(Fantasi) - 8.5/10

 

American Psycho(ikke fantasi) - 6/10

[Snurreleif]

Jeg så ganske likt på drapene i American Psycho som det du skriver, helt til jeg leste litt rundt på IMDB og andre sider.

Lyst til å utfylle litt mer? Ellers har sekvensen hvor han forsøker å stappe inn katta inn i minibanken og de påfølgende drapene en vanvittig absurditet ved seg. Så absurd at jeg føler at vi deler Pats paranoia og fantasier og ikke en objektiv virkelighet.

 

Vel, jeg har litt kort tid, men jeg kan prøve å gjengi den teorien:

 

 

American Psycho boka er jo et regelrett spark mot jappe-kulturen som var i vinden rundt den tiden filmen ble laget, og det som forfatteren virker å synes var det mest vanvittige, var hvor like disse jappene var, og hvor mye de hyllet uvesentlige ting (portrettert i filmen som forretnings-kortene).

Det som vi ikke ser i filmen, men som jeg sverger jeg har lest et eller annet sted på IMDB (prøvde å finne det for å svare med quote men fant det desverre ikke, skal finne det senere), er at regissøren rett og slett overvurderte sèerne og samtidig innrømte at filmen ikke ble så "klar" som den skulle.

 

Fordi det som skjer i filmen som vi ikke legger merke til, er at det tidsmessig gjøres større hopp enn det vi sèerne først tror, fordi vi ikke får se klare bilder på hvilke årstider/datoer det er snakk om.

Når Bateman f.eks kommer tilbake for å rydde opp i leiligheten, skulle det visstnok ha gått flere måneder(eller uker) før han bestemte seg for å rydde ut leiligheten og fjerne sporene.

Det er derfor jeg tror det "allerede" er visninger i leiligheten når Bateman ankommer, fordi noen til slutt brøt seg inn fordi de enten ble bekymret, eller ante ugler i mosen, og fant liket.

Det er jo selvfølgelig like stor sjanse for at folkene bare er syke og gir fullstendig f..., noe som jo gjør klimakset mer "morbidt" etter min mening.

 

Men så kommer vi til det faktum at en på tampen av filmen påstår å ha snakket med den avdøde i London for ikke så lenge siden.

Her kommer "jappe-sparket" inn.

Han kan faktisk ha snakket med en som han TRODDE var den avdødde, nettopp fordi japper er overfladiske og kun bryr seg om seg selv uti fra filmens standpunkt, og dermed ville jo han selvfølgelig benekte at mannen er død.

 

Og når katta blir stappet inn i bankmaskinen, så er det jo et øyenvitne om jeg ikke husker helt feil?

 

Regissøren ga også et eksempel ved bar-middagen med Bateman og han andre jappen, der (om jeg ikke husker helt feil) de forveksler noen fordi de er "så like" eller noe slikt.

 

Det kan vel sies at en teori er at: Vi ledes til å tro at Bateman er en psykopatisk seriemorder, som plutselig tror at han bare har innbilt seg alt sammen, for så å faktisk skjønne at de rundt han er minst like syke som han, fordi drapene faktisk HAR skjedd, men ingen virker å bry seg/legge merke til det, fordi de er såpass opptatte med seg selv.

Kroppsfikseringen/utsèendet og kort-fetishen til Batemann er jo eksempler på dette.

 

Hva er sykest?

En seriemorder, eller flere hundre mennesker som ikke legger merke til at en blant de er død, og at Batemann faktisk snakker sant?

 

 

Det ble iallefall litt mer tankegang på meg rundt filmen når jeg leste dette enn førut.

Forøvrig er jeg enig med at det virker mer spennende om Bateman har innbilt seg alt sammen.

Endret 2. august 2009 av NiXx

[ugotabanana]

Jeg har nettopp sett Gran Torino, og mitt inntrykk av filmen er WOOOOAW for en film! Går rett inn på listen med Shawshank Redemption over noe av det ABSOLUTT beste jeg har sett noensinne. Mange som kanskje ikke er enig, men dette er en type film jeg bare elsket.

 

Så filmen nettopp: I'm blow away.

 

Mange her inne har allerede sagt hva den handler om så skal ikke si noe mer om det.

Endret 3. august 2009 av Cape

[Snurreleif]

Jeg er enig i at Gran Torino var god (takket være Clinterns skuespill/rolle egentlig), men jeg vil nok ikke gå så langt som deg og rangere den helt der oppe.

 

Men flott at folk finner filmer de liker, er jo slikt som er gøy.

[jinriksha]

Stephen King's It

 

Ikke like creapy som den gangen jeg så den sist for maaange år siden, men fortsat veldig god grøsser.

 

7/10

[Hyperio]

Vel, jeg fant en film jeg virkelig liker. Blade Runner. Har sett den en gang før, men det var nå ved andre visning at jeg virkelig falt pladask for den. De siste minuttene er noe av det beste jeg har sett i film noen gang. Når Blu-Rayen i tillegg bokstavelig talt gliterer kulminerer alt i ren nytelse.

[Bytex]

Og Vangelis satt midt i et stort rom med 6 lerret som viste filmen uten lyd, og bare improviserte frem soundtracket med et lass synther på en gang.

[ugotabanana]

Jeg er enig i at Gran Torino var god (takket være Clinterns skuespill/rolle egentlig), men jeg vil nok ikke gå så langt som deg og rangere den helt der oppe.

 

Men flott at folk finner filmer de liker, er jo slikt som er gøy.

Gran Torino er all about Eastwood egentlig. Han er og gjør filmen til alt. At jeg elsker filmen har nok noe med min smak å gjøre.

[Snurreleif]

Kan nok våge å påstå at filmen hadde vært ganske så døll uten Clintern ja gitt.

[Hyperio]

Og Vangelis satt midt i et stort rom med 6 lerret som viste filmen uten lyd, og bare improviserte frem soundtracket med et lass synther på en gang.

Seriøst?

[Onyx]

- Vals Im Bashir: Sterke og triste fortellinger gjorde at jeg ble mer eller mindre lettere sjokkert. Animasjonen skildrer godt hva som hendte i personenes fortellinger, slik at det er lett å danne seg et bilde av scenarioet. God film med god fortellemåte gjør meg engasjert fra start til slutt. Kunne godt sagt et par ord om hva jeg syns om urolighetene i Midtøsten, men holder meg for god til sånt her inne.

 

Godt verk, Ari Folman. 8/10.

[CypheroN]

Vel, jeg fant en film jeg virkelig liker. Blade Runner. Har sett den en gang før, men det var nå ved andre visning at jeg virkelig falt pladask for den. De siste minuttene er noe av det beste jeg har sett i film noen gang. Når Blu-Rayen i tillegg bokstavelig talt gliterer kulminerer alt i ren nytelse.

Slutten styrker filmen for min del også. Slutten er 11/10, og den er utrolig pen å se på hele veien. Hadde filmen bare vært litt mer spennende.

 

 

Dog, et av de kuleste drapene på film ever, er i denne filmen.