Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

The Kid Stays in the Picture (2002)

Hva får man når man om verdens merkeligste industri sett gjennom øynene til en av de merkeligste personene industrien har sett? En overraskende underholdende dokumentar om livet til Robert Evans, mannen som produsert Chinatown, The Godfather, Marathon Man, Rosemary's Baby og Love Story. Dette er egentlig en filmatisering av boken hans, og består for det meste av bilder og filmklipp med Evans egen stemme over som forteller om epoken vi er i, menneskene han kjente og hendelsene som førte til at ting skjedde som de skjedde. Når man ser hvordan filmer som The Godfather og Love Story ble til så gir det filmene en helt annen dimensjon, det er rett og slett vanskelig å ikke ville se dem på nytt og se om man ikke får et annet syn på dem.

 

Evans fungerer utmerket som tourguide til sitt eget liv, da han har selvinnsikt nok til påpeke at han ikke er perfekt og ikke alltid gjorde det riktige. Han er heller ikke redd for å snakke om tunge perioder, narkobruk og de 7 konene. Sitatet som åpner filmen forklarer at det finnes tre sider av alle saker: Min, din og sannheten - og ingen av oss lyver. Dette er kanskje ikke en helt korrekt fremstilling av livet til Evans, men jeg tror ikke han bevisst overdriver et øyeblikk. Veldig interessant film om en veldig interessant mann.

8/10

[Onyx]

Losji for seg selv og døgnrytme snudd på hodet byr på høyst koselige filmkvelder fremover.

 

Planet of the Apes (1968): Fascinerende film med en fascinerende historie. Stemninga er spesiell og musikkbruken er god, nevnte bruk skapte også frykt i noen sekvenser. Interessant tema om menneskeheten. En liten notabene er at Blu-ray-utgaven har en uheldig menybakgrunn (animert) som kan spoile slutten. Så har du denne utgaven, skynd deg med å snurre filmen. Personlig ble jeg ikke utsatt for dette, da jeg oppdaget det i ettertid. 8/10.

 

Wo hu cang long (Crouching Tiger, Hidden Dragon): Koreografien for kampscenene trekker min oppmerksomhet godt, og første fight litt ut i filmen er spennende. Musikkbruken i denne scenen er enkel, men utrolig effektiv og energifull. God plot og forholdvis lettbeint affære. Det må nevnes at mektige Kina har landskap til å bli fascinert av. 8/10.

 

Requiem for a Dream: Denne her tok meg rett på senga, og forventet absolutt ikke det jeg opplevde. Mange forstyrrende scener undertegnede ble forbauset over, faktisk så mye at jeg følte meg ubekvem i noen perioder. Temaet* er en tankevekker, og bør så inderlig bli følgt opp med kunnskap rundt det. Både på skolen og i hjemmet. Noe det heldigvis blir gjort. Sterk film, med sterke prestasjoner av samtlige primærskuespillere. Vipper mellom en 8-er og en 9-er.

 

Edit; *rettet feil.

Endret 1. august 2009 av Onyx

[Montag]

Snip

 

Det er vel og bra, men når skal du holde løftet ditt og se denne?

[Hrundi V. Bakshi]

Teagukgi (2004)

 

Jeg må si at jeg får mer og mer smaken på koreansk film, og etter at noen på forumet anbefalte Teagukgi bestilte jeg den frå Play. Kort sagt en av de beste krigsfilmene jeg har sett. Det eneste jeg har å utsette på asiatiske filmer er at det er vanskelig å følge med på navn og ansikter, så blir ofte litt surr.

Skal absolutt sees igjen og jeg vil absolutt anbefale den til alle som har et par tre timer å avse eller som vil se en god krigsfilm. Kvalitet rett igjennom.

 

9/10

 

Antar at du snakker om Taegukgi hwinalrimyeo?

Eller Brotherhood of War (eller Tae Guk Gi: The Brotherhood of War).

 

Uansett en absolutt severdig film. Anbefaler de som vil kjøpe den, og har BD spiller, og kjøpe den koreanske BD utgivelsen!

 

Koster $25.99 fra yesasia

[Kontorstol]

Snakker om Taegukgi hwinalrimyeo ja. Sto bare Taegukgi på coveret så bruke den tittelen.

[Dorian Gray]

Snip

 

Det er vel og bra, men når skal du holde løftet ditt og se denne?

Når filmfestivalen min er over. Jeg ser dokumentarer nå, forstår du vel.

[athorb]

Double Indemnity

Ah, dette var saker. Herlig noir som kan skilte med kvalitet i alle ledd. Historien engasjerer hele veien, skuespillet er godt og Wilders lek med skygger er en sann fryd. 6

 

Det er definitivt saker som smaker, hell yeah.

 

Public Enemies

Smått uengasjerende og en smule lang for min smak. Deilig å se Depp spille noe annet enn en fucktard for en gangs skyld, han imponerte meg. Bale gjør dessverre en noe svak rolle for andre film på rad, men han er ikke helt på jordet. Fotoet irriterte meg ganske mye, mtp. hvordan den byttet filter så det så ut som en dokumentar til tider. Helt kurant film, som lider av litt mye uengasjerende bankrobberi, en Bale som ikke er i toppform og småkjip dialog til tider. 3

 

Enig når det gjelder Depp, uenig i stort sett alt annet. Bale var nærmere parodisk til å begynne med, og karakteren hans har null kjøtt på beinet, han bare er der, skal catche han Dillinger, liksom.

Fotoet syntes jeg var en genistrek, jeg har aldri klart å leve meg sånn inn i en periodefilm, og kjøpe det som skjer som realistisk. Skal sies at det enkelte ganger ser ut som man ser på behind the scenes-rullen, og da ble jeg grundig tatt ut av filmen, men det forekom så sjelden at det får bare gå. Bankrobberiene var veldig nedtonete ifht hva man vanligvis ser på film, og jeg fant det engasjerende pga det. Kjapt, effektivt og realistisk.

 

Mest engasjerende er utvilsomt Depp (herlig rolleprestasjon, Depp har akkurat passelig karisma og skills til å fikse den) og i enda større grad; Dillinger-karakteren. Han veksler mellom å være sympatisk og hensynsløs, finner farlig stor tilfredsstillelse i å dyrke egoet sitt, er selvsikker og verdensvant men samtidig naiv og korttenkt. Flere av disse aspektene er skildret på en subtil og egentlig utrolig fin måte. Dette er en karakter som kan bære en film, og holdt i alle fall konsentrasjonen min i sjakk. Filmen er lang, men jeg synes de kunne kuttet maks 10 min, til nød.

 

Jeg er forsåvidt enig i at dialogen ikke var helt top notch hele veien, og skal jeg peke på noe som virkelig plaget meg, så var det musikkbruken enkelte steder i filmen. Da føltes den litt uelegant slengt på, eller så passet ikke det med ikke-diegetisk musikk oppå DV-fotoet der og da.

 

Men det beste med filmen er temmelig uspektakulært. Det er ganske enkelt et klipp/en overgang. Man ser Dillinger forfra, han går utendørs - klipp - nå ser man bakhodet hans og han går fortsatt, men har nådd destinasjonen og er innendørs. Dette klippet er kanskje det mest sømløse og velflytende jeg noen gang har sett (evt. lagt merke til), og er jo et uhyre effektivt tidshopp. Ganske ubetydelig for helheten kanskje, men fy flate, jeg måtte bare nevne det.

[Onyx]

- The Wrestler: Hadde en koselig opplevelse med denne på morgenkvisten. Kjedet meg ikke et sekund. Vakker film om en besindig, sympatisk og tunglynt bryter som etter evne prøver å få orden på livet sitt igjen. Fader hvilken prestasjon Rourke leverer. Sterkt. Jeg tror for øvrig Rourke stiller opp med den mandigste stemmen noensinne i en film.

 

Don't Jam the Ram.

 

9/10.

[Gunfreak]

Heaven & Earth (1990)

 

En rar film opplevelse, eneste stedet jeg fant filmen var på yesasia og de ville ha over 350kr, noe jeg ikke er villig til å betale for en film jeg ikke vet om er bra eller dårlig.

Men jeg fant den på en annen måte, faktisk er dette den første filmen jeg har lasta ned siden Balck Hawk Down i 2001.

 

Filmen var vansklig å se, takkenvære at tekstinga bare dukket opp ca. en gang i timen, tilsammen tror jeg det var ca. 10 sekunder med dialog som var tekstet. Og da ofte bare settinger som, Angrip dem eller kom hit osv.

Men man fikk litt kontroll på hva filmen handlet om da man fikk en tekst som faktisk var på engelsk som forklarte bakgrunnen til filmen, og man hadde en engelsk voice over som kom på innimellom for å oppdatere om hva som kommer til å skje.

Jeg lastet ned filmen av den enkle grunn at noen sa den hadde drit kule samurai slag. Og den hadde faktisk en del av dem og de var veldig fargerike. Men selve slagene var kjedelige å se på, ser bare ut som statistene danser med hverandre og mye løpinh hit og dit. Eneste lyspunktet var når to formasjoner armert med lange yari'er braste sammen, akurrat den senen var effektiv og brutal, men den varte bare i 10 sekunder. Det hele gjorde at slagene ble et antiklimaks, bare dansing og løping og riding rundt og rundt.

Siden jeg ikke kunne få meg meg det meste av dramaet pga. japansk språk ble det en relativt slapp opplevelse.

 

Jeg setter ikke noe karakter siden filmen ikke hadde teksting og jeg derfor ikke kan bedømme filmen i helhet.

En film som sikkert er grei for folk som vil se hundrevis av folk i samurai rusting løpe rundt og danse balett

Men gjorde ikke det store for meg

[CypheroN]

The Man In The Iron Mask (1998) IMDB

Jeg så denne mest pga jeg likte castet godt; Jeremy Irons, John Malkovich, Gerard Depardieu, Leo DiCaprio, Gabriel Byrne og faktisk en liten birolle med selveste Dr House. Malkovich digger jeg, gliser hver gang han er på skjermen. Ganske OK eventyrfilm, Leo er god og solid som i Catch Me If You Can, men ikke som i The Departed. Gir den en 7 / 10

 

The Negotiator (1998) IMDB

Kevin Spacey + Samuel L. Jackson i en slaks Die Hard-film. Jeg likte plotet men selve filmen var litt langdratt, og tvisten i slutten var litt unødvendig. Kevin Spacey er ikke i American Beauty/Seven-humøret sitt, mens Jacksom derimot er i Pulp Fiction-humør og elsker å si "motherfucker". 7.5 / 10

 

Kelly's Heroes (1970) IMDB

Clint Eastwood og pappa'n til Kiefer Sutherland ruler i denne filmen. Denne er også litt langdratt (se anmld. over), men mer underholdene. Der The Negotiator gikk litt rundt grøten, klarer Kelly's Heroes å gå litt mer frem. Filmen er en krigskomedie med mange morsomme øyeblikk, men som også har en del unødvendige eksplosjons-scener. Selve reisen til byen kunne vært mer spennende, men Clint han.. han.... hva kan jeg si.. 8/10

[Gunfreak]

The Man In The Iron Mask

 

Liker jeg godt, fin fint evertyr/kostyme drama

Fine tanker om kameratskap og ære osv.

Alle gjør en god job i filmen, filmen er på en måte voksen versjonen av den ufyslige 3 musketeers med Sheen og co.

Må si jeg virklig liker senen når de stormer mot muskettene

[Juleniss1]

pappa'n til Kiefer Sutherland

Jasså.

[Hrundi V. Bakshi]

Dagens ungdom...

 

Det er en trist dag når de vet hvem Kiefer er, men omtaler Donald som pappa'n til Kiefer...

 

[Fløyelsbøtte]

Dagens ungdom...

 

Det er en trist dag når de vet hvem Kiefer er, men omtaler Donald som pappa'n til Kiefer...

 

Jeg er ung, og omtaler pappa'n til Kiefer som Donald. Take that society!

[DoktorBacon]

Donald har jo ikke vært med i noe kidsa kan kjenne han igjen i de siste årene, så det er kanskje ikke så rart. Kiefer redder verden hver mandag.

[Dorian Gray]

Dagens ungdom...

 

Det er en trist dag når de vet hvem Kiefer er, men omtaler Donald som pappa'n til Kiefer...

 

Det er vel heller en moderne dag. Bare riktig at vi omtaler vår tids helter som helter, vel?

[Montag]

Dagens ungdom...

 

Det er en trist dag når de vet hvem Kiefer er, men omtaler Donald som pappa'n til Kiefer...

 

Det er vel heller en moderne dag. Bare riktig at vi omtaler vår tids helter som helter, vel?

Det kan du si, men jeg synes oppriktig synd på dagens ungdom som må slite med helter av puslete "Shia LaBeouf"-format. Nei, i så måte var vi gamlekara heldigvis bedre stilt.

[Aleks]

Vi har da fremdeles noen av de samme heltene. Sylvester Stallone leverer filmer en etter en annen enda. Eller hvor gamle er dere egentlig? Men sier meg enig at Shia lablauaof ikke er noen helt.

[CypheroN]

Dagens ungdom...

 

Det er en trist dag når de vet hvem Kiefer er, men omtaler Donald som pappa'n til Kiefer...

 

Jeg sa det fordi kanskje ikke alle vet hvem Donald Sutherland er her, av de yngste.

[Juleniss1]

Så omtenksomt.