Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Tombstone og Wyatt Earp mot hverandre

 

 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker å se og sammenligne disse filmene, selv om den ene ikke er spesielt bra, det gjør egentlig den andre bare bedre.

 

 

Historien

Begge filmene er løst basert på livet rundt Wyatt Earp, Wyatt Earp filmen er en såkalt biopic, og tar med masse shit fra hans tidligere liv før han kom til Tobstone, noe av det er ok å se på andre ting ikke, speielt når Costner spiller Earp så ekstremt kjedelig faktisk tror jeg ikke han spiller i det hele tatt, men er seg selv Kevin Costner.

Vanligvis dropper jeg første halvdel av wyatt earp da jeg ikke gidder å se Costner jakte på Buffaloer.

Begge tar store friheter med virkligheten gjerne for å fremme Wyatt som noe større enn han var, begge gjør dette med Wyatt Earp tar det mye mye lengre.

Ingen av dem er sånn super historisek men Tombstone er nok noe mer autentisk, det som er litt intresant er at begge filmene gjør mange av de samme feilene eller er ikke feil, de valgte å gjøre dem for å fremme myten om Wyatt Earp så det var ikke pga. mangel på info men klare valg gjort av folka bak filmene.

 

Skuespillere

Costner er ingen Russel, Madsen er er ingen Elliot, Quaid er ingen Kilmer osv.

Costner er ekstremt kjedelig i filmen og da feiler hele filmen siden han har hovedrollen.

Kilmer storspiller og gjør sin beste rolle ever som Doc Holliday. Michael Biehn er også kjempe fin som Ringo og han og Kilmer spiller av hverandre kjempe bra.

 

Action

Action i WE er kjedelig, filmen bruker over 2 timer på å komme til OK corral senen og når den skjer er det et skikkelig antiklimaks platt action hele veien.

Samme sene i Tombstone er en av de beste på film, selv om den bare varer 40 sekunder er den drit rå og alene gjør hele filmen verdt å se, det er utrolig at 2 sener som handler om nøyaktig de samme 30-40 sekundene kan være så forskjellige, platt og kjedelig mot western action ekstase.

 

Begge filmene handler mer om myten rundt Wyatt Earp enn den virklige persjonen, problemet er at costner spiller dårlig og fyller filmen med 2 timer med ingenting. Man føler ingen ting når man ser filmen, det finnes mange mange platte dokumentarer som gjør mer følelser enn den filmen.

Tombstone er helt anderledes der WE feiler får Tombstone inn jackpot på alt, Senen mellom Kilmer og Russel på slutten av filmen er fin or rørende(selv om de aldri møttes på Sanatoriumet)

 

Tombstone er kremen av westerns, Wyatt Earp er ikke bare en elendig western men en elendig biopic.

 

Men å se siste halvdel av Wyatt Earp gjør nytelsen høyere når man ser på tombstone, akurrat som en dårlig forrett kan gjøre at hovedretten smaker enda saftigere.

For å si det sånn, jeg ville aldri se Wyatt Earp uten å se Tombstone etter på

Lenke til kommentar

Harry Potter and the Half-Blood Prince

 

Den sjette filmatiseringen av J.K. Rowlings fantasiromaner om trollmannen Harry Potter. Sammen med sine beste venner Ron & Hermione utforsker han videre den onde Voldemort, samtidig som romanser preger tenåringenes hverdag.

 

Filmen leverer enkelte scener med stor intensitet og godt driv i, og avveksles med lange intervaller av rolig, keitete kjærlighetsspenning. Dette forholdet er altså noe ubalansert, og det kan gjerne for noen bli for mye fokus blikkvekslinger og romantiske affærer. Dog virker kjærligheten noe uamerikansk og motsetter seg mye av det som produseres i mainstream-kvernen. Det er en britisk touch til det hele; klærne fyker ikke av ved første øyekast og det hele virker mye mer troverdig og gjenkjennbart.

 

Visuelt var det ellers mye flott å se på, selv faller jeg pladask for landskapsbilder, så her er det noe fint å finne. Ingenting setter stemingen for meg som når Galtvort-ekspressen er på sin rute. Gjenskapelsene av viktige øyeblikk fra boken (grotten og minnene, eksempelvis) perfekte i mine øyne. Lydeffektene iform av klungende ekko i minnene, kombinert med godt skuespill og flott casting (Helena Bonham Carter som Bellatrix Lestrange og Alan Brickman som Snape stråler mest for undertegnede), er store pluss ved filmen.

 

Et absolutt godkjent kapittel i Harry Potter-sagaen dette. Prioriteringene skorter det noe på, men ellers en helt magisk forestilling. Til neste gang, mindre oppbygging av forhold, mer progresjon i handling.

8/10

Endret av excel
Lenke til kommentar

Prozac Nation (2001)

 

Filmen handler om Elizabeth (Christina Ricci) sitt første år på Harvard med et stipend i journalistikk og med en alltid tilstedeværende kamp mot depresjon som hun har bært i flere år. Filmen viser hvor snikende depresjon kan komme og hvordan man ikke kan svare på når man fikk det. Det bare var der en dag, uten at man kan si hvilken dag det var. Hun opplever det som at de rundt henne ikke skjønner henne, at de ikke forstår og at de er ikke i stand til og hjelpe henne. Fremfor å spørre om hjelp og støtte, som hun vil, blir hun aggressiv og ser ikke andre utveier enn sex og piller, som ikke gjør annet enn å dra henne lenger ned og hvor hun til slutt ikke klarer og skrive mer. Filmen har et veldig rolig tempo og har ikke musikk annet enn i overganger hvor musikken er stemningsfylt og generelt er hele filmen preget av depresjon. Den er ikke fargefylt og den er ikke rask i svingene. Den er en film om depresjon. Hvordan skal jeg si det enklere? Jeg synes det iallefall var nydelig å se på. 7/10

Lenke til kommentar

The Hangover

 

De fleste her vet vel hva denne handler om. Så jeg dropper det. Den feiler ved at den ikke er artig, men irriterende. Det som er ment å være artig har du hørt/sett hundre ganger før. Karakterene er heller ikke særegne nok til å være interessante og dermed artig. Plot'et er egentlig greit og til en viss grad nyskapende, men hva hjelper det når det gjøres så lite ut av det? Seriøst, en barnslig kinesergangster som flirer som en unge av idiotting, hvem ler av noe slikt? Det er jo direkte pinlig å se på. Resten går egentlig ut på at gjengen finner ut at de er fucked på en eller annen måte og freaker ut med hyling og skriking.

 

Jeg hadde en god innstilling til denne filmen, var i godt humør og hadde ikke forhåndsdømt den, men det ble bare for dumt. Det var nesten så jeg slo den av mot slutten, men i god filmånd gjør jeg ikke slik.

 

Hvis dette er, som noen mener, den beste komedien på flere år så ser det mørkt ut for sjangeren.

 

3/10

Endret av Hyperio
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf

The Midnight Meat Train

 

midnight-meat-postsm_1.jpg

 

Det er en stund siden jeg bestemte meg for å se denne filmen, etter å ha sett noen ord blitt skrevet om den på forumet. Tiden gikk og jeg så den aldri. Plutselig dukket den opp på altiboxen.

 

Jeg visste ingenting om handlingen før jeg trykket på play. Ingenting. Det var nok en av grunnene til at jeg likte den så godt, så jeg akter ikke å skrive noe som kan være avslørende for handlingen. Det eneste jeg vil nevne er at Bradley Cooper spiller hovedrollen som fotograf. Jeg vektlegger hvordan en film ser ut. Jeg setter pris på tekniske kvaliteter ved en produksjon. Når hovedpersonen i en film er fotograf, mener jeg det er et krav at filmen skiller seg ut visuelt på en positiv måte. Det gjør The Midnight Meat Train, eller TMMT som den sannsynligvis kommer til å ende opp som her på forumet.

 

Uansett, filmen er knall. Japanere er gode på grafisk vold og Ryûhei Kitamura er intet unntak. Dette er en perle som har fått altfor lite oppmerksomhet, i mine øyne. Bradley Cooper er en undervurdert skuespiller som sannsynligvis sliter med det samme som Jessica Biel hevder hun sliter med: Han ser rett og slett for bra ut. Han er en god leading man og har forhåpentligvis fått sitt definitive gjennombrudd i år med The Hangover (og ikke som Anistons Brad 2.0).

 

Se filmen med noen kompiser (eller med en lettskremt venninne, som jeg gjorde). TMMT er sweet. 8/10

Endret av Slettet+9817234daf
Lenke til kommentar

Bare gjetter her, men, Hyperio, se den en annen tid på døgnet. Og sammen med noen. Virker som om du nekter å legge godvilje til filmen i det hele tatt, eller så treffer ikke humoren deg. Jeg ble skutt ned av den.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Unforgiven 4.5/6

 

God western men ikke så bra som jeg hadde trodd , godt skuespill , spes av Hackman.

 

Eastwood spiller ex-bad guy som prøver å legge fortida bak seg , han har nå blitt bonde & familiefar.

 

Dette er en mer dyster film enn andre westerns.

Lenke til kommentar

Max Manus

 

Ganske anderledes enn jeg hadde trodd, mer persjonlig fortelling handler mer om tap av venner enn selve krigen.

Filmen var også overaskende autentisk, var flere ganger jeg trodde, dette er litt vel hollywood, men i følge stefaren min som er en liten mini ekspert på norsk motstand under krigen mente at de fleste tingene i filmen faktisk skjedde og ikke var funnet på for dramatikens skyld.

Også litt kult at halvparten av filmen var filmen 3 minutter fra meg, jeg ANER ikke hvordan de greide å spille inn den filmen uten at jeg så det, jeg gikk jo forbi flere av stedene nesten hver dag, så tingen ting hørte ingen ting.

En fin film, mamma mente filmen aldri startet, at hun satt og ventet på at nå skulle filmen begynne men aldri gjorde det, jeg er ikke enig i det, filmen tar helt klart en roligere og mer persjonlig vei, enn hva en hollywood film ville gjort.

Også for første gang kan jeg ikke klage helt enormt på skuespillerne, vanligvis ser jeg ikke norsk film pga. jeg ikke takler teater spillet de holder på med, men det var ikke så ille i denne filmen.

Men den hopper mye frem, filmen hopper helt over turen han tok fra sverige til skotland, en tur som tok over 6 måneder om ikke nærmere 1 år. Filmen bruker heller ikke overlang tid på kjærlighet, ja det er noen hint og slikt, men ikke noe som tar 1 time av filmen.

 

Alt i alt en veldig solid film, den ser dyr ut første filmen som kanskje er på internasjonalt nivå en film jeg ikke ville være flau over at utlendinger ser

 

8.5/10

Lenke til kommentar

Jeg hadde egentlig spart The Hangover til å se med andre, men klarte ikke å holde meg. Jeg hadde jo kun lest bra ting om filmen så jeg ville se den. Men jeg er glad jeg så den alene, hadde jeg sett den sammen med andre hadde vi nok kommet fram til å slå den av. Det ville vært flaut og en kollektiv skuffelse.

 

Synes faktisk You Don't Mess with the Zohan var mye bedre. Yes Man og Get Smart er også nyere komedier som jeg synes er langt bedre enn The Hangover. Men jeg skal ikke nekte dere å le av The Hangover.

Lenke til kommentar

Hot Rod (2007)

 

Dette er vel et godt eksempel på helt gjennomsnittlig amerikansk komedie med en "for gammel" tullete vennegjeng som jobber sammen for et større mål. Filmen er helt greit, den er morsom til tider og den fungerer forsåvidt, men jeg kommer ikke unna det at jeg ikke føler det er noe nytt her. Det var ikke en eneste scene jeg ikke kunne se komme og noe av det eneste jeg syntes var awesome var når de går nedover gata og når han danseduden tare av med flyvebladene. Ellers er jo dama som er i filmen relativt heit, men det er jo heller ikke noe nytt i denne type filmer. 5/10

Lenke til kommentar
Det var nesten så jeg slo den av mot slutten, men i god filmånd gjør jeg ikke slik.

 

Futurama_Fry_Looking_Squint.jpg

I lol'd.

 

Så Walking Life(2001) her forleden. Jeg må si det er en av de merkligeste filmene jeg har sett. Den var veldig filosofisk og animasjons messig ganske spesiell, men jeg likte den veldig godt. 7.5/10.

Lenke til kommentar

Brüno

 

Sasha, du Sasha. Jeg liker veldig godt idéen bak både Borat og Brüno. Å spille merkelig karakterer, og i stedet for å lage en halvveis historie, så sender man de ut i "virkelige" situasjoner med virkelige mennesker.

I filmen møter vi den sterkt homofile østerrikeren Brüno. Han har planer om å bli det største fra Østerrike siden Hitler. Hvordan han prøver å bli det skal jeg ikke si her, men jeg kan si så mye at det ender opp med en del festlige episoder.

Å anmelde filmen uten å trekke tråder til Borat er umulig. Borat fascinerte i blant på grunn av hvordan folk oppførte seg mot han. I Brüno er reaksjonene ganske naturlige ettersom at denne er mer over the top. Men det er absolutt en morsom film. Jeg lo mange ganger selv, og det var god stemning i kinosalen.

 

Det er anbefalt underholdning, men ikke noe like spesielt som Borat var.

 

(Må forresten si at det er herlig at filmen er så mye mindre quotable for fjortiser enn Borat.)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...