Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sun Taam aka Mad Detective (2007)

mad-detective1.jpg

 

Sun Taam er en gøyal, underholdende og intelligent thriller fra Hong-Kongs Johnnie To. Fra begynnelse til slutt var den spekket med originalitet og finurligheter, samt et fengende soundtrack som ikke kommer til å forsvinne fra hodet mitt på en god stund. ST inneholdt en god del imponerende scener, blant annet en fantastisk slutt.

Blablabla klokken er halv 5. Filmen anbefales uansett på det varmeste

 

8.5/10

 

Gleder meg til Fong Juk kommer i posten

Lenke til kommentar

The Hangover (2009)

 

Orker ikke skrive noe særlig, er nok av personer som har gjort det nå.

 

Bra film, lo godt. Jeg er glad for jeg kjente ikke noe til filmen, hadde ikke lest en ting utenom trailer.

 

Leverte alt jeg forventer av en "dude-komedie" film. Er ALTFOR lite av disse i verden.

 

 

8/10

 

Swingers er forsatt den beste "dude-komedie" filmen i min bok (9.5/10)

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Brüno

 

Ali G var genial, men Borat var enda bedre. Brüno derimot sliter med å følge i fotsporene.

Dette er den mest vågale filmen jeg noen gang har sett. Det Sacha Baron Cohen tørr å gjøre er så til de grader imponerende at du er forbløffet hele veien.

 

Men er den hysterisk morsom? Nei. Cohen imponerer mer enn det han er morsom, og samtidig henger ikke filmen helt sammen. Brüno vil bli en verdensstjerne, og går igjennom behandling for å bli heterofil, en slosskamp i turneringen UFC, en fokusgruppe-test for en ny tv-serie og mer. Alle de forskjellige stuntene er mer morsomme i sin egen kontekst, enn de er i forhold til handlingen.

 

En homse ute i ødemarka på jakt i Alabama med tre andre jegere er morsomt nok i seg selv, men filmen virker mer som en samling av forskjellige stunt, knyttet sammen av et par settninger mellom hvert klipp, hvor Brüno sier hva neste steg er.

 

Jeg sliter med å engasjere meg i historien i filmen. Og på grunn av hvor vidt forskjellige disse stuntene er, blir det mindre tid til å skildre miljøet Brüno befinner seg i, og derfor lider filmen som en blanding av hummer og kanari.

 

Det er med tvil jeg gir filmen Terningkast 4. Men den er bare så utrolig vågal og annerledes at den fortjener ros for å utfordre samfunnet vårt.

Endret av Ramius
Lenke til kommentar
Dark City

 

Alex Proyas er herved blitt et skjellsord og kan i mine øyne nevnes i samme åndedrag som Quisling og Uwe Boll. Så The Crow for to år siden og ble lammslått hvor vanvittig dårlig den var på alle måter med et unntak av tidvis god set design. Det samme gjelder Dark City. Pent foto og isolert sett; stemningsfullt foto. Problemet er at det aldri blir stemningsfullt. Plottet og de andre elementene som utgjør filmen satte meg rett og slett ut av spill. Svært middelmådig skuespill med Kiefer Sutherland som den anpustne "tyske" professoren i spissen. Vanvittig rotete plot som aldri klarte å engasjere meg. Det skal sies at jeg ikke er typen som liker denne slags filmer, men jeg kan rett og slett ikke skjønne at denne er så godt likt. Hvorfor jeg kjøpte denne og i tillegg på BD er for meg vanskelig å fatte i ettertid. BD-byttetråd in the making.

 

1/10

Tror du enten har misforstått dette mesterverket eller glemt en 0 i 10'eren på konklusjonen din.

Lenke til kommentar

Jeg kom til å tenke over at jeg ikke har postet i denne tråden på alt for lenge, og i den anledning tenkte jeg at jeg kunne kladde inn mine tanker om de siste filmene jeg har sett. Advarsel: Jeg liker kanskje filmer dere ser på som dårlig eller hater filmer dere liker svært godt.

 

(Kopiering av mine innlegg på et annet forum)

 

 

 

Død Snø

 

Jeg føler ikke at man trenger å gå noe særlig i dybden når man snakker om denne filmen, rett og slett fordi det ikke finnes noen dybde. En vennegjeng drar opp på fjellet for å kose seg, men de ender opp med å bli jaktet på av zombier/monstre/aliens/gale menn/whatever. Konseptet er så tynnslitt at en pannekake virker som verdens koseligste dyne. Med det sagt så kan jeg vel også si at det er en helt grei film som det helt fint går an å se på, selv om verken skuespill, historie eller spenningen er på topp. Anbefales absolutt ikke, men om du har en og en halv time å slå ihjel er det ikke det værste du kan se på.

 

Vurdering: 4/10

 

 

Jeg så Max Manus i går og The Spirit og Requiem for a Dream i dag. Jeg orker ikke skrive stort om de nå, men skal prøve å oppsummere tankene mine kjapt.

 

Max Manus

Absolutt en av de beste norske filmene jeg ar sett, om ikke den beste. Historien og filmen i seg selv er vel rimelig kjent innen nå? 10/10

 

The Spirit

Her hadde jeg håpet å bli servert mer av noe lignende Sin City, men det var ikke stort mer enn den artistiske stilen som var likt. Historien var for min del care og jeg klarte rett og slett ikke verken knytte meg til eller bry meg særlig om noen av karakterene (utenom Eva Mendes sin rolle selvsagt. Raaawr). Grei film, men rimelig uinterresant. 4/10

 

Requiem for a Dream

I motsetning til The Spirit kunne jeg her føle med karakterene, skjønne hvorfor de gjorde som de gjorde og samtidig beundre Jennifer Connely sin rolle (Raaawr). Absolutt en film helt oppe i toppsjiktet med sin treffende visuelle stil, soundtracket og skuespillernes prestasjoner. Konge. 10/10

 

 

Monster (Med Charlize Theron og Christina Ricci)

 

Absolutely fantastic! Om det fantes et sted som var over fantastisk og som produserte fantastisk til vanlig ville dette være deres høydepunkt. Jeg vil egentlig ikke si mye om filen, da det er det å se hele historien utfolde seg som gjør filmen til det den er. Alt jeg vil si er at den anbefales på det aller sterkeste. Den slo med andre ord ekstremt godt an hos meg!

 

 

The Man from Earth

Jeg satt meg ned med denne filmen i et håp om å bli fortalt en dyp og interessant historie, og den sviktet meg ikke. Hele filmen sirkler rundt denne ene mannens erfaringer, historier og opplevelser gjennom sine 14.000 år på denne jorden. Ja, det stemmer; filmen handler om en 14.000 år gammel mann, men ikke tro at den er tullete av den grunn. Oldman forteller oss om hvordan han har fulgt med i tidene, hvordan folk har forandret seg over tid og hvordan tid kan forandre selv grunnprinsippene i historier. Hele filmen foregår inne i en hytte og det er kun noen få mennesker som snakker sammen hele filmen igjennom, men den bet fast i meg og holdt fast like godt, om ikke bedre enn enhver actionfilm. Eneste jeg trekker den for en det jeg vil se på som en svakere slutt enn hva den kunne vært. Anbefales stort. 10/10.

 

Miami Vice (2006)

Her satt jeg meg kun ned for ett formål: Å bli underholdt. Og det ble jeg. Pupper, lår, narkotika, en gjennomsnittlig historie, menn med våpen og eksplosive badguys. Det er alt jeg forventer av en actionfilm i disse dager og den leverer. Med det sagt vil jeg ikke si at det er blant de beste actionfilmene jeg har sett, for det er den ikke, men den leverer underholdning nok til at jeg ikke blir uinteressert. En helt grei actionfilm som jeg trygt kan anbefale til en kveld med popcorn og valgrfi drikke. 7/10.

 

Lurer på om jeg skal se Black Snake Moan nå...

 

 

Black Snake Moan (Christina Ricci og Samuel L. Jackson)

En veldig fin film. Det er det jeg vil kalle den. En jente som har blitt mishandlet hele sitt liv blir funnet i veikanten av en gammel blues-sanger og han prøver sitt beste på å hjelpe henne. Det høres kanskje ikke ut som stort, og filmen er i store deler kun dialog og interaksjon mellom personene, men det er utrolig fint å se på. Enda en film jeg vil anbefale. Kanskje jeg må slutte å se filmer jeg liker for jeg synes jeg anbefaler for mange filmer, men ikke helt enda.

 

 

Les Miserable (1998)

 

Jeg er helt sikkert inhabil som "anmelder" av denne filmen da jeg, som en del av dere sikkert vet, er svak for alt som starter på Les og slutter på Miserable, men jeg likte denne filmen fra ende til annen. Det er en sterk historie om en mann som etter sine 19 år i fengsel for å ha stjålet ett brød snur livet sitt og gjør alt han kan for å hjelpe de rundt han. Ni år senere har han bygget et respektabelt navn, en stor bedrift og han hjelper alle de som trenger hjelp med penger klær og omsorg. Dessverre brøt han prøveløslatelsen sin da han først slapp ut fra fengsel og kan ikke bruke sitt eget navn i frykt for at mannen som har viet sitt liv til å finne han, inspektør Javiere, skal gjøre nettopp det, og sende han tilbake til fengsel. Men når han ser at Javiere er i ferd med å fengsle en annen mann i hans navn for resten av sitt liv har han ikke samvittighet til å la den stakkars mannen gå i sitt sted. Han påtatt seg mannens skyld og er nødt til å gjemme seg. Jeg vil ikke skrive mer fordi jeg kommer til å kakle og kakle uten ende :p

 

Jeg gir filmen 10/10, men det er som sagt en vurdering som det er store sjanser for at er rimelig påvirket av hvordan jeg tenker om Les Miserables.

 

 

 

I ettertid er det et par av filmene jg vil gi litt lavere karakter, og en jeg gjerne vil gi høyere, men jeg tar meg ikke bryet med å "rette" på det.

Lenke til kommentar

Lars: For et intetsigende innlegg. Kan du utdype hva du mener er fantastisk med filmen og hvorfor jeg har misforstått? Har jeg gått glipp av den geniale filosofiske vinklingen som alle over 17 syns er råtøft? Jeg kan ikke få sagt det nok ganger, men jeg syns alt føles så plastikk og så b-aktig. Fra det rent tekniske til plot og til skuespill. Det var en gjennomført døll film hvor jeg kjedet meg gjennom store deler av filmen. Ser ikke noe poeng i å gi trøstepremie når den ikke engasjerte meg i det hele tatt. Sammenlignet med Matrix, så framstår den utvilsomt som sønnen med de dårlige genene.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

Kaze no tani no Naushika[1984]

 

Hayao Miyazaki burde ikke være et ukjent navn for de som har sett en del film, eller i det hele tatt vært åpne til å se filmer utenfor Hollywood.

Mannen med titler som "Tonari no Totoro" (Min nabo Totoro), "Mononoke-hime" (Prinsesse Mononoke), "Hauru no ugoku shiro"(Howl's Moving Castle) og ikke minst "Sen to Chihiro no kamikakushi" (Spirited Away) i beltet, er nærmest geni-erklært av anime entusiaster, og med de øvrig nevnte titlene er det veldig lett å skjønne hvorfor.

Fantastiske animasjoner, vidunderlig lydspor og helt fabelaktige verdener og historier gjør at de som ser en Hayao Miyazaki film virkelig merker det i etterkant.

Som oftest enten ved en stor overdose av glede, eller en slags barnslig fryd over at det fortsatt lages filmer som blir tegnet for hånd.

 

Men nok om selve mannen, og over til filmen det er snakk om:

"Kaze no tani no Naushika" (Nausicaä, Prinsessen fra Vindens Dal) er en relativt gammel film når det kommer til Mr.Miyazakis filmer, som ble sluppet allerede tilbake i 1984.

Det forhindrer alikevel ikke filmen fra å ha et ytterst viktig budskap som selv i dag står like vesentlig som det gjorde "back in the 80ies".

 

Man aner liksom litt hvor dette skal bære når WWF logoen popper opp før tittelskjermen, nemlig at dette skal bli en "human" film, om jorden og alle dens gode fine vidunderlige ting (ikke at det er noe galt i det, slike filmer trenger man i disse actionfylte dager).

Og jo da, vår kvinnelige helt er en svoren pasifist og tilhenger av at alle skapninger på deres jord er like mye verd.

Men det gjør ikke denne filmen til et kjedelig stykke WWF propaganda, snarere tvert imot.

 

For som ved de fleste asiatiske filmer skjules budskapet med at man må se tegnene selv, og ikke få alt forklart bokstavelig av nøkkelpersoner i filmen, noe som åpner for at filmen kan bli et heseblesende eventyr for både store og små.

Noe den er.

Man blir rett og slett fasinert over Studio Ghibli's vågale fantasi og tanker, verdnen i Nausicaä er vidunderlig dyster og post-apokalyptisk, med en grønn liten kjerne i ytterkanten av all elendigheten.

Animasjonene er i vanlig Studio Ghibli klasse: fantastiske, vakre og uforglemmelige, og pulserer av liv selv om man skulle tro noe annet.

 

Karakterene flest i filmen er gode, varme og lune, og man får straks et forhold til disse vidunderlige skapningene som best kan sammenlignes med Hippie-bønder uten all hasjen og musikken, der de lever i relativ harmoni i en av den fremtidige jords uberørte grønne flekker, fri for alskens radioaktivitèt og giftige gasser (forårsaket av menneskene selvfølgelig).

Selvfølgelig er det også "slemminger" i filmen, og intressant nok er det også et folk av slaget "grå sone", som svinger histen og pisten når det gjelder "de riktige valg".

 

Jeg velger å ikke si så mye om historien i filmen, da jeg vil oppmuntre så mange som mulig til å se denne filmen på egen hånd, og forhåpentlig bli overveldet av en "glemt" film av Studio Ghibli, som blir ganske sjeldent nevnt i sammenheng med den senere tids "Ghibli Hits".

 

Jeg ble iallefall dypt imponert av denne særdeles varme og vakre filmen, og det er med letthet at jeg klinker til med en:

 

 

9 / 10.

 

 

Edit: Også har den big-ass insekter!

Endret av NiXx
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...