Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Juleniss1]

Carnivale er absolutt verdt å få med seg. Synd det aldri ble noen flere sesonger.

[Glutar]

Carnivàle er absulutt en av de bedre seriene jeg har sett! HBO pleier alltid å være kvalitet. Og ja, synd det ikke ble flere en 2 sessonger.

[MKej]

Du kan være så interessert du vil i Carnivàle, men The Wire bør være neste stoppested for ditt vedkommende.

Generation Kill er også en serie verd og sjekke ut..

Laget av folkene bak det The Wire

Endret 15. juni 2009 av MKej

[Dorian Gray]

Into the Wild (2007)

Jeg utsatt denne lenge etter jeg for noen måneder siden satt meg ned, så de tyve første minuttene og ble kvalm av McCandless sin holdning og slo av. Jeg var i bedre humør i dag og hadde med meg en kompis som hadde sett den før og var villig til å se den igjen. Filmen er rimelig fantastisk. Hvert kapittel er noe for seg selv, og jeg så egentlig ingen grunn til at den skulle ende. Jeg kunne fortsatt å se på reisen hans i noen timer til. Det jeg derimot ikke interesserte meg for var foreldrene hans, skribleriene hans eller noe av det som skjedde i Alaska. Karakterens avgjørelse inspirerte meg, men alt han skrev fremstod som tåpelig og tilgjort. Søsterens fortellerstemme bidro til narrativen i historien, men var totalt unødvendig. Jeg trengte ikke å vite hva han gjorde, jeg ville bare være vitne til det.

 

Fotografet og musikken er fantastisk. Dette er en filmatisering av bøkene On the Road, Oh the Places You'll Go og drømmene mine hver gang jeg ser ut vinduet på jobb. Det som er synd er at den taper så mye (for min del) av å fokusere på mennesket og ikke reisen. Jeg kan forstå at man må følge utviklingen til en gutt som blir til en mann, men jeg brydde meg rett og slett ikke om ham spesifikt. Jeg likte Supertramp, han var forandring og forelskelse, mens McCandless, med fortiden og foreldrene og forakten, gjorde det hele personlig på en negativ måte. Jeg ville være med på turen, jeg ville ikke høre om den fra en ung mann som ikke var så smart som han selv trodde og på langt nær var like kreativ som han skulle ønske.

 

Jeg ble inspirert av historien og filmen og fotografiet, men jeg klarte ikke å få falle for McCandless. Ikke 2007s beste film før jeg har fått lastet den inn Final Cut og klippet den skikkelig. William Hurts rolle vil forsvinne helt og McCandless treffer bestefaren igjen i min versjon. Sånn fungerer ihvertfall min virkelighet, og jeg foretrekker den.

 

8/10

[DoktorBacon]

Man fjerner selvsagt ikke William Hurt fra noe som helst. Mannen er fantastisk og scenen hvor han faller ned på knærne i desperasjon var kanskje det fra Into The Wild som stakk dypest.

[ukjentbrukergitt]

I love you, man. (2009)

Var på kino her om dagen og så den. Konge bra komedie.

Er med morsomme og gode skuespillere.

plottet er bra og bringer med mye humor og man lever seg godt inn i filmen.

rent teknisk var den ikke noe stort, men alt fungerte og var behagelig å se på, akkurat som en slik film skal være.

 

At den har fått aldersgrense "tillatt for alle" er helt latterlig.

Syns den burde hvertfall fått 11 års grense. er noe banning og en del sex prat som små ikke har godt av. ingen umoralske scener forsåvidt, så det er jo bra.

 

Alt i alt, en film som definitivt burde ses, anbefales på det beste. En skikkelig god komedie man ler godt og jevnt igjennom hele.

 

8.5/10

får ikke høyere pga språket.

[Atald]

Det var den merkeligste begrunnelsen for nedsatt karakter jeg har hørt i det siste.

 

Jeg har den som 7/10, helt grei komedie, med et vell av klisjeer. Pluss for ørlite grann originalitet, og likanes hoveddrolleinnehavere.

[Dorian Gray]

Man fjerner selvsagt ikke William Hurt fra noe som helst. Mannen er fantastisk og scenen hvor han faller ned på knærne i desperasjon var kanskje det fra Into The Wild som stakk dypest.

Den scenen gjorde ingenting for meg. Jeg hadde så lite sympati for den familien uansett at Platoon-stillingen for min del kunne bare blitt droppet. Bestefaren mot slutten var så utrolig mye mer interessant som karakter enn McCandless-familien. Der har du skuespill.

Endret 15. juni 2009 av Dorian Gray

[ukjentbrukergitt]

Det var den merkeligste begrunnelsen for nedsatt karakter jeg har hørt i det siste.

 

Jeg har den som 7/10, helt grei komedie, med et vell av klisjeer. Pluss for ørlite grann originalitet, og likanes hoveddrolleinnehavere.

når den ikke oppfyller krav som stilles, setter man vel karakteren ned, den skulle vært tillatt for alle, noe den egentlig ikke er. men men, syns det var grei nok grunn jeg

var klisjer ja, men de funka bra syns jeg. ble positivt overraska.

[Lawliet]

Bitene med McCandless familien er ikke særlig interessante, men nødvendige. Om jeg hadde sett filmen uten dem ville jeg garantert tenkt " Javell... Hva med familien? Bryr dem seg ikke?".

[JimRamse]

Det var den merkeligste begrunnelsen for nedsatt karakter jeg har hørt i det siste.

 

Jeg har den som 7/10, helt grei komedie, med et vell av klisjeer. Pluss for ørlite grann originalitet, og likanes hoveddrolleinnehavere.

når den ikke oppfyller krav som stilles, setter man vel karakteren ned, den skulle vært tillatt for alle, noe den egentlig ikke er. men men, syns det var grei nok grunn jeg

var klisjer ja, men de funka bra syns jeg. ble positivt overraska.

 

Da får du gi Statens filmtilsyn eller hva faen det heter nedsatt karakter. Det er de som har satt tillatt for alle, for i USA har den "Rated R for pervasive language, including crude and sexual references" som igjen betyr "A film with this rating requires a viewer under the age of 17 (18 in some jurisdictions) to have a parent or other adult guardian accompanying the viewer."

 

Ikke sett filmen selv, men synes den ser festelig ut. Blir nok å se den snart

[Dorian Gray]

Bitene med McCandless familien er ikke særlig interessante, men nødvendige. Om jeg hadde sett filmen uten dem ville jeg garantert tenkt " Javell... Hva med familien? Bryr dem seg ikke?".

Hvis man kun fulgte ham på eventyr - og filmen gjorde det klart at filmen handlet utelukkende om Alex og ikke om familien hans - så ville det vært helt naturlig å aldri vise hvordan familien opplevde det. Alex visste tross alt ikke hvordan foreldrene hans opplevde det, og hvis vi som seer skal være med ham på turen så burde vi vite like mye og lite om det som ham.

 

Selvportrettet til slutt var helt fantastisk.

[Geir M]

Jeg er egentlig enig i at familien hans er ganske uinteressant i den filmen. Men mange av de andre menneskene han møter er ganske så interessante. Blant annet hippie-paret, de folka på den bondegården, og spesielt han gamle bestefaren som flere påpeker her. Into the Wild var uten tvil den beste filmen i 2007 for min del.

[Angeleno]

Yojimbo (1961)

 

Regnes av mange for å være blant Kurosawas bedre. Da Shichinin no samurai falt i smak her i gården hadde jeg absolutt større forventninger til det som viste seg å være en helt ordinær samuraifilm uten særlige toppunkter, en film som ikke helt makter å utmerke seg på noe vis. Toshirō Mifune gjør en solid rolle, og filmen har sine underfundigheter, men hever seg aldri utenom det å være en grei innføring i Kurosawas univers.

 

5

 

City Lights (1931)

 

Gjensyn med barndomsfave? Taper seg ikke. Chaplin er tidløs as always, humoren sitter fremdeles løst, og perlene kommer som bestilt på snor.

 

8

Endret 15. juni 2009 av Angeleno

[BadSmile]

Tokyo! (2008)

Directors:

Michel Gondry (segment "Interior Design")

Leos Carax (segment "Merde")

Joon-ho Bong (segment "Shaking Tokyo")

 

Fra kortfilmen "Interior Design", regissert av Michel Gondry

 

Michel Gondry har overrasket meg med 2 av filmene hans. The Science of Sleep og Eternal Sunshine of the Spotless Mind. To meget kreative filmer. Nå har da han kommet med en ny film, vel ikke hele filmen er laget av han tho, her har vi 2 andre regissører som også får prøvd seg. Denne filmen består altså av tre kortfilmer. Alle sammen er i Tokyo, men selve historiene er forskjellige.

 

Første kortfilm er regissert av Michel Gondry og har en spilletid på ca 30 minutter. Den handler om ett par som drar til Tokyo for å screene en film som den mannlige hovedrollen har laget. De har ingen eget leilighet, så dem må bo hos en venninne av dem. Ettersom den mannlige rollen får seg jobb, så sitter kun den kvinnelige rollen å ikke har noe å gjøre, føler seg veldig ubrukelig.

 

Begynnelsen av filmen gikk litt tregt, ikke at jeg kjedet meg, men forventet mer ifra Gondry. Men ettersom filmen gikk så kom den kreative delen som var særdeles originalt. Filmen har en blanding imellom "håndholdt" kamera og stillegående, noe som funket ypperlig. Nei, Gondry har nok en gang kommet med en koselig liten kreativ film.

 

Fra kortfilmen "Merde", regissert av Leos Carax

 

Film nummer 2 i rekken er regissert av den litt mer ukjente Leos Carax. Må si at de første 5 minuttene var hysterisk morsomt. Lenge siden jeg har ledd så godt i en film. Filmen begynner med at en totalt random fyr kommer opp ifra kloakken. Deretter går han rundt på gata som en gærning og terroriserer folk. Han snapper til seg noen blomster som han spiser opp, stjeler penger som han stapper i kjeften. Tar krykkene til en fyr, og stjeler en røyk hvor han deretter hiver ifra seg på ett barn. Musikken i bakgrunnen er ifra Godzilla, noe som også er en artig liten detalj. Resten av filmen var en blanding av humor og seriøsitet. Var til tider litt merkelig regissert, men det gikk bra i en så merkelig kortfilm.

 

Fra kortfilmen "Shaking Tokyo", regissert av Joon-ho Bong

 

Siste kortfilm er regissert av godeste Joon-ho Bong. Fyren bak filmer som Memories of Murder og The Host. Historien i denne er også original. Handler om en fyr som har vært inne i 11 år. Når han skal ha mat så bestiller han for.eks pizza. Han har heller ikke sett en person i ansiktet på alle disse årene. Men en dag så kommer en kvinnelig person som han klarer å se i ansiktet, noe som bringer konsekvenser og hele Tokyo begynner å riste.

 

Joon-ho Bong server oss en sjarmerende litt romantisk kortfilm, som klarer fint å styre unna alle klisjeer. Kan minnes litt om andre filmer som Last Life in The Universe og 3-Iron. Veldig lite dialog imellom rollene, noe som gir en avslappende følelse. Filmen oser også av originalitet som de 2 andre filmene også har. En meget fin avsluttning på en forfriskende liten perle av en film.

 

Interior Design av Gondry 9/10

Merde av Carax 7/10

Shaking Tokyo av Bong 8/10

 

8/10 sammenlagt karakter

[Cuneax]

The African Queen

(John Huston, 1951)

 

I never dreamed that any mere physical experience could be so stimulating!

 

Det stemmer, dette blir faktisk sagt i filmen. The African Queen må ha vært starten av 50-tallets svar på dagens blockbustere og effektfilmer. Datidens Montager ville nok ha snudd denne filmen ryggen med påskudd om at effektene tar over fortellingen til enhver billige unnskyldning. Tja, jeg har ikke noe imot det. Effektene er såklart utdaterte etter dagens standard, men de inngår i sjarmen til denne filmen. Hvor eksotisk er det ikke med et eventyr nedover en afrikansk elv med onde tyskere, blodigler (er det egentlig noen forskjell mellom disse?), flodhester og det som verre er. Bogart og Hepburn har et herlig samspill og det oppstår mange komiske situasjoner og dialoger i det konfliktfylte forholdet mellom dem etter at de blir stuet sammen. Båten er litt stillestående innimellom, men alt i alt er dette en fornøyelig affære.

 

7/10

[DoktorBacon]

Den scenen gjorde ingenting for meg. Jeg hadde så lite sympati for den familien uansett at Platoon-stillingen for min del kunne bare blitt droppet. Bestefaren mot slutten var så utrolig mye mer interessant som karakter enn McCandless-familien. Der har du skuespill.

 

Derfor det var så effektfull. Faren virket jo lenge som en usympatisk grinebiter, men vi så at sønnens eskapader faktisk gikk inn på han. Into The Wild har jo ofte blitt kritisert for å være en romantisk fremstilling av en naiv tulling på tur, men disse små scenene gir et litt mer nyansert bilde av det hele.

[Dotten]

Det jeg derimot ikke interesserte meg for var foreldrene hans, skribleriene hans eller noe av det som skjedde i Alaska.

 

Uten foreldrene ville det ikke vært noen historie å fortelle. Ved 2. gangs visning ble også foreldrene til en ekstrem følelsesladet opplevelse i filmsammenheng.

 

Jeg tror det er ting i denne filmen som man rett og slett vil ha vanskelig med å oppdage fullt og helt uten å ha vært far eller mor noen år. Men det er vanskelig å si for som det meste annet er det stort sett kun egen erfaring den teorien baseres på. Eneste måten å få det noenlunde bekreftet er om noen barnløse ser den, så ser den igjen noen år senere når ungen er kommet.

 

Så du får starte verpingen Dorian og gi en tilbakemelding på tesen om noen år

[Cuneax]

Vel, jeg gir den 10/10 og nøt godt av foreldrescenene, selv om jeg ikke er forelder.

[Dorian Gray]

Den scenen gjorde ingenting for meg. Jeg hadde så lite sympati for den familien uansett at Platoon-stillingen for min del kunne bare blitt droppet. Bestefaren mot slutten var så utrolig mye mer interessant som karakter enn McCandless-familien. Der har du skuespill.

 

Derfor det var så effektfull. Faren virket jo lenge som en usympatisk grinebiter, men vi så at sønnens eskapader faktisk gikk inn på han. Into The Wild har jo ofte blitt kritisert for å være en romantisk fremstilling av en naiv tulling på tur, men disse små scenene gir et litt mer nyansert bilde av det hele.

Jeg elsker at han er en naiv tulling på tur, om ikke annet så opplever han ihvertfall verden slik få av oss tør. Men jeg er enig med datterens kritikk av faren, at dette ikke var foreldrene de hadde vokst opp med men mennesker som hadde blitt myke av tapet sitt. Selv den verste faren vil sørge over sitt døde barn, jeg har bare ikke sympati for foreldrene når det er tapet som må til for å sette pris på det de har.