Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[tjalla]

Reign Over Me

 

Potensialet for denne filmen kunne ha vært Taxi Driver-nivå og vibbene fra Travis er der noen ganger. Byen, ensomheten og mangelen på et fellesskap blir bare forsterket av musikken. Jeg kjenner en utrolig identifikasjon med Charlie - han er i likhet med meg en musikknostalgiker. Det er en film med et fantastisk låtmateriale fra bla.a Graham Nash, Bruce Springsteen og The Who - en av mine absolutte favorittartister. Han lever i sin egen verden, omringet av gammel musikk som minner han om den gode fortiden. Musikken er utvilsomt en trøst i filmen, men den leder ingen veier. Det blir bare en måte å stenge ute omverdenen på. Følelsen av å bare gjemme seg med musikken er så lett gjenkjenbar. Det er dette Mike Binder skulle ha fokusert på. Lagd den jævligste filmen om hvordan musikk kan påvirke en. Den blir rett og slett for pysete regissert og for feel-good i forhold til temaet. Samt ha funnet noen andre enn Adam Sander. Han hadde sine øyeblikk, men de stadige utbruddene river meg tilbake til "det gode" 90-tallet og Happy Gilmore. Potensielt mesterverk, men som dessverre ikke når opp.

 

7/10

Endret 3. juni 2009 av tjalla

[Dorian Gray]

Skuffende at du ikke likte Sandler i filmen, jeg tok meg selv i å tenke tilbake på gamle roller men dyttet det vekk da jeg visste at han faktisk leverte varene i filmen. Det var som med Truman Show, man måtte bare godta at nå var han en seriøs skuespiller og bedømme ham etter rollen og ikke Ace Ventura. Ryan Gosling var jo Young Hercules for meg, men etter Half Nelson er det vanskelig å kalle ham noe annet enn en dyktig skuespiller.

[Bear^]

Taken (2008)

 

En film jeg slik sett ikke hadde noen forventinger til og satte meg ned for å se bare for å se hvilken film det var. Og for en gangs skyld ble jeg positiv overasket.

 

Tidligere CIA ansatt Bryan Mills (Liam Neeson) har gitt opp sin kariere for å være nær sin datter. Når hans kjære datter får dra til Paris, og ender opp med å bli kidnappet av en gruppe som driver med salg av kvinner. Noen som fører Mills tilbake i gamle trakter.

 

Historien er ganske rett frem uten noen twister, den er rett frem. Men Liam Neeson gjør en formidabel jobb i rollen som Bryan Mills og får virkelig frem desperasjonen faren må føle for det som kanskje er i ferd å skje med dattern hans. Han er iskald og bryr seg ikke om hvem han skader for å komme til målet.

 

Alt i alt er dette en film jeg faktisk kan anbefale. Karakter 5/6

[Rajah]

Etter at jeg så In Bruges (2008) for et par uker siden, har jeg stadig tenkt på den. Det er flere fantastiske scener i den, og jeg fant filmen like genial som sist jeg så den, om ikke hakket bedre.

 

Hele filmen er stilig oppbygd. Det er ikke en altfor komplisert historie, likevel klarer de å få frem noen veldig gode karakterer ved hjelp av et godt manus og et veldig godt skuespill av både Fiennes, Gleeson og spesielt Farrell. Musikken er godt passende, og hele filmen foregår i et svært behagelig tempo.

 

Filmen er i tillegg til kult laget også meget morsom, en del på grunn av godt manus, men også på grunn av diverse hendelser, slik som Farrell sin karakter's glede av dverger (kortvokste), småtykke amerikanere og en fantastisk random scene hvor både Farrell og Gleeson sine karakterer er høye på kokain. ^^

Noe brutal er den også, så den er fornøyelig for en og hver.

 

En utrolig genial, på hakket til topplistemateriale, som får 9 av 10 i karakter.

[AvidGamer]

Push (2009)

 

Har gledet meg å se denne. Virket som et orginalt konsept. Isteden ble jeg møtt med et ugjennomtenkt film. Virker som en gjeng av folk bare sa "la oss lage en film med folk som har kule superkrefter". Så satt dem i gang.

 

Det meste er tatt fra X-Men. Folk er "mutanter" som får krefter. Det er et "ond" firma som heter Division, som driver med tester og forskning på de. osv

 

Masse dårlig skuespilling her. Mens filmingen er bra utført. Omgivelsene er meget bra og variert, masse eyecandy her.

 

Men likevel en dårlig opplevelse.

 

4/10

[tjalla]

Skuffende at du ikke likte Sandler i filmen, jeg tok meg selv i å tenke tilbake på gamle roller men dyttet det vekk da jeg visste at han faktisk leverte varene i filmen. Det var som med Truman Show, man måtte bare godta at nå var han en seriøs skuespiller og bedømme ham etter rollen og ikke Ace Ventura. Ryan Gosling var jo Young Hercules for meg, men etter Half Nelson er det vanskelig å kalle ham noe annet enn en dyktig skuespiller.

Ja, jeg tenkte automatisk på Jim Carrey, men referansepunktet mitt var først og fremst Eternal Sunshine of a Spotless Mind. Som sagt, Adam gjør en god jobb, men hadde jeg vært regissør hadde jeg valgt en annen skuespiller. Det skal dog sies at Mike Binder fortjener kudos for å velge en skuespiller som utelukkende har blitt forbundet med komedie. Så på en måte er det bra at Adam fikk rollen, hvor han kan prøve seg på noe annet enn lettbeinte slapsticks.

[Gjest Slettet+9817324]

"Vent til den kommer på DVD"

 

Det trenger man ikke å få vite , tror folk flest er skeptisk....and rightly so :/

 

Cleese ville ha Lazenby som Jesus i Life of Brian *humrer*

Endret 4. juni 2009 av Slettet+9817324

[co2]

Ååååh, jeg er fri mann. Ingen mer eksamen i år. På tide å se noe film, er så mye jeg ikke har sett.

[Xanman]

The Burning

 

 

Gather Around the Campfire to Die!

 

Cropsy, en vaktmester ved en sommerleir, får grusomme brannskader etter at en spøk som gikk veldig galt. Etter flere års behandling vet et sykehus blir han sendt tilbake til sitt vanlige liv, selv om doktorene sier at livet hans aldri vil bli det samme igjen. Men Cropsy er ikke ute etter et vanlig liv. Han er ute etter hevn.

 

Endelig fikk jeg bestilt denne perlen av en slasher, og den er like bra, om ikke bedre, som sist gang jeg så den. Mange kaller den en rip-off av Friday The 13th, men da har de ikke sett mange skrekkfilmer fra den perioden. Cropsy er kanskje tidenes kuleste morder, og effektene er helt fantastiske, noe som ikke er unormalt når de er signert Tom Savini. Jason Alexander, også kjent som George fra Seinfeld, har en hysterisk rolle i denne filmen, og det er utrolig morsomt å se en relativt tynn George med hår

 

Dette er en film alle burde få med seg, enten de er skrekkfilmfanatikere, gorehounds eller Seinfeld-fans Det er forresten denne filmen jeg har tatt avataren min fra. Se den!

 

9,5/10

[Schneiderlin]

Flott anmeldelse, GoreGalore!

 

Tror jeg må skaffe meg denne filmen om ikke alt for lenge

[Infenso]

Det må du helt klart! En av de beste slasherne der ute.

[Infenso]

Werckmeister harmóniák (2000, Tarr)

Wow! Tarr reflekterer over utviklingen i Øst-Europa gjennom symbolikk og metaforer. Etter en mektig åpningsscene lar jeg meg bare imponere mer og mer, før jeg til slutt sitter gapende og stirrer på rulleteksten. For et filmatisk kunstverk jeg har opplevd!

 

De lange tagningene og det svært rolige tempoet gir seeren god tid til å virkelig reflektere over og oppleve det som kommer frem på skjermen. Dette er dystert, men samtidig noe av det vakreste jeg har sett festet på film. Frykten og kaoset er hele tiden dominerende og Tarr skildrer dette på en særdeles engasjerende måte. Et lydspor av en annen verden virker heller ikke negativt inn på filmopplevelsen – som er av det virkelig, virkelig store slaget. Denne går rett inn på topp 5.

 

97%

Broken Flowers (2005, Jarmusch)

So, what the fuck do you want, Donnie?

Var skeptisk til Jarmuschs ”mainstream”-prosjekt, men han leverer heldigvis varene nok en gang. Filmen tar seg god tid, og ender på mange måter opp som en hyggelig og fin opplevelse. Murray passer ypperlig inn i rollen og bidrar til mange av de morsomme øyeblikkene filmen har å by på. Jarmusch har for øvrig snekret sammen nok en solid soundtrack som i seg selv er en god grunn til å få meg seg denne.

 

Et godt stykke bak Down By Law og Dead Man, men langt bedre enn fryktet.

 

80%

The Brood (1979, Cronenberg)

Så denne forrige uke, men var egentlig for trøtt til å henge med på alt som skjedde mot slutten. Etter et gjensyn må jeg si meg mektig imponert. Cronenberg klarer på fantastisk vis å frembringe en kald og skremmende stemning. Plotet er svært interessant og byr på noen flotte overraskelser. En del av karakterene er uinteressante, men så er det heller ikke den delen det først og fremst er lagt størst vekt på.

77%

[Angeleno]

Werckmeister harmóniák og Sátántangó har her på forumet gitt Montags filmsmak et ansikt, ufrivillig eller ei. Har ikke sett noen av de to, at førstnevnte falt i smak hos deg kommer ikke som noe sjokk, hyllet smalfilm virker å være din greie. Broken Flowers ser jeg selv frem til, Jarmusch representert ved Dead Man og Coffee and Cigarettes skal sees snarest. Down By Law ga tidenes mersmak.

 

Har du sett noe av Nuri Bilge Ceylan, Infenso? Er helt sikker på at du kommer til å elske hans stiluttrykk.

[Schneiderlin]

Escape From Alcatraz (1979) 8/10

 

 

No one has ever escaped from Alcatraz... And no one ever will!

 

Endelig fikk jeg sett denne filmen med Eastwood i hovedrollen. Hadde ingen anelse da jeg satte på filmen at dette var en sann historie, synes musikken i denne filmen var genial, spesielt i begynnelsen. En av de bedre Clint Eastwood filmene der ute etter min mening, men han har jo utrolig mange bra da, vertfall de han har regissert selv.Neste på lista blir nok Mystic River som jeg enda ikke har sett.

 

Absolutt og anbefale

Endret 4. juni 2009 av Cortese

[Infenso]

Har du sett noe av Nuri Bilge Ceylan, Infenso? Er helt sikker på at du kommer til å elske hans stiluttrykk.

 

Nei, jeg har ikke fått sjekket ut den karen enda. Blir nok ikke så lenge til.

[Infenso]

Simon del Desierto (1965, Buñuel)

Luis Buñuel er en regissør som sjeldent skuffer meg. Med unntak av The Young One har han bare gitt meg flotte filmopplevelser, og kortfilmen (45 min) Simon del Desertio er intet unntak. Med et satirisk blikk tar den for seg svært religiøse Simon som lever på toppen av en søyle i ørkenen for å komme nærmere Gud. Filmen er faktisk veldig morsom og byr på en rekke overraskende sekvenser. Slutten som kommer ut av ingenting er minneverdig og passsende. Det visuelle er som vanlig toppers.

 

86%

Endret 4. juni 2009 av Infenso

[tjalla]

Tsotsi

 

Oi, dette var virkelig en skuffelse. Jeg ventet noe fra samme hylle som City of God - en oppvekstfilm i et røft nabolag. Det skulle vise seg at denne antagelsen ikke helt stemte overens med virkeligheten. Hvor City of God er uforutsigbar og røff, så framstår Tsotsi svært gjenkjennelig og forutsigbar. "Ånei!" tenkte jeg da han plukket ut ungen fra baksetet fra den stjålne BMW'en - "skal det være en slik film?" Jeg fryktet en kommende "having a baby montage" hvor bleier skulle skiftes og mat skulle anskaffes. Det kom heldigvis ikke, og i stedet truer han nabokvinnen til å fore ungen med sine melkfulle bryster. Filmen vender aldri blikket utover - den forblir snever og plot-orientert. Alt skjer på bakgrunn av babyen. Det føles mest som en Hollywood-thriller satt til Sør-Afrika, noe akademiet slukte rått. At den vant, i det hele tatt nominert er for meg overraskende. For meg, så skal "best foreign"-filmer kunne skilte med noe annet enn dette. De skal fremme noe eksotisk, en usminket virkelighet, en mentalitet man ikke finner i Hollywood. Man kan naturligvis trekke fram klasseforskjellene i Sør-Afrika, men igjen: dette kan lett gjøres andre steder også. At den varer i halvannen time får nesten være den eneste trøsten, men likevel så kikket jeg veldig ofte på spilleren for å se hvor lang tid det var igjen. Den skal dog ha for én ting - musikken, som jeg syns var glimrende.

 

2/10

Endret 4. juni 2009 av tjalla

[Raste]

Revolutionary Road

 

 

Tok bryet for å kjøpe meg den i dag på BD, og jeg hadde egentlig ikke all slags forventninger til denne filmen mtp. at jeg ikke liker den slags filmer.

 

Filmen forbauset meg og skuffet meg ikke, det er en bra film. Det er fantastisk skuespill av DiCaprio og Winslet i mange scener.

Filmen ble litt tam til tider i noen scener og det var litt kjedelig, men slutten var fantastisk.

 

Som sagt, denne type sjangerer i filmer liker jeg ikke, men denne skuffet meg ikke.

 

7/10

[tjalla]

The King of Kong: A Fistful of Quarters (2007)

 

En måte en dokumentar kan lykkes på, er ved å løfte opp skjørtet og vise noe som den store massen ikke har særlig kjennskap til, eller kanskje ingen interesse av å vite noe om heller. For å kunne lage en god dokumentar om et så spesifikt tema, er den totalt avhengig av å oppheve problematikken til noe abstrakt. KoK er ikke bare en dokumentar om Donkey Kong, men i større grad et innblikk i hvor engajserte mennesker kan bli i forhold til trivielle ting. At spillet er så enkelt å forstå, gjør egentlig hele fenomenet så mye mer fascinerende. Vi følger Steve Wiebe i hans mange forsøk på å ta DK-tittelen fra den regjerende mesteren Billy Mitchell. Det utvikler seg nærmest til å bli en kamp mellom David og Goliath, hvor vår sympati utelukkende ligger hos Steve. Han er redelig, har en flott familie og jobber som lærer. Billy er en etablert spiller, som har hatt top-scoren i 20 år, blitt rik på salg av sin egen salsa og er sammen med ei "plastic fantastic" dame. De er rake motsetningen og de virker begge så karikaturerte når de sidestilles. Tanken på at dette måtte være mockumentary slo meg hele tiden. "Ingen kan være så slue som Billy", var min stadig tilbakevennende tanke.

 

I tillegg til å gi et lite innblikk i hvordan DK-kulturen er, så er filmen først og fremst en moderne versjon av den klassisk fortellingen om den gode mot den onde. Mockumentary eller ei, så er den virkelig morsom. Selvfølgelig, dokumentar er alltid en bearbeidelse av virkeligheten men hvor går grensen for å fremstille folk feil?

 

9/10

Endret 4. juni 2009 av tjalla

[DoktorBacon]

Mockumentary eller ei, så er den virkelig morsom. Selvfølgelig, dokumentar er alltid en bearbeidelse av virkeligheten men hvor går grensen for å fremstille folk feil?

 

Når det kommer til noe så tullete som Donkey Kong er det egentlig helt greit med litt konstruert virkelighet. Billy Mitchell er en slimål av sleipeste sort, og jeg elsker det.