Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

The Burning (1981, Maylam)

They never found his body, but they say his spirit lives in the forest. This forest. A maniac, a thing no longer human.

burning29.jpg

Sommercamp, forbrent og hevnlysten villmann med hekksaks og en gjeng dumme ungdommer med Jason Alexander (med hår!) i spissen. Dette kan bare ikke slå feil.

 

The Burning er en del av slasherbølgen på 80-tallet, og den har merkelig nok endt opp som en av de mer oversette. Den følger riktignok malen til punkt og prikke, men til gjengjeld på solid vis. Selv om den er noe ujevn, holder den for det meste et høyere nivå enn de fleste andre slasherne der ute. Den kan også skryte på seg mer bruk av blod enn det vi vanligvis får servert. Her har Savini tydligvis fått friere tøyler enn i blant annet Friday the 13th og The Prowler.

 

The Burning inneholder alle de ønskelige slasher-ingrediensene, og seiler opp som en av de beste innen genren.

 

78%

Endret av Infenso
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Alltid hatt sansen for han, men var utrolig skuffet over prestasjonen hans i "Praha".

 

Den har jeg ikke sett, men har derimot fått med meg Mikkelsens opptredner som naiv narkoselger, nedslått motstandskjemper og kryptisk terroristsponsor, og er overbevist om at dette er Skandinavias store skuespillersønn.

Lenke til kommentar

Åh, nå skal jeg faemneg se Flammen og Citronen igjen!

 

Siste filmen jeg så var Star Trek. Jeg var positivt overrasket over hvor bra Abrams har fanget humoren fra originalserien, uten at det blir for tacky. Hadde litt vanskelig for å se noe annet enn Sylar i Quinto, men ellers syns jeg castinga var utmerket. Spes Pegg som Scotty var veldig god. Etter fiaskoene med Enterprise og Nemesis er det hyggelig at franchisen får seg et skikkelig spark bak!

 

9/10.

Lenke til kommentar

Tenkû no shiro Rapyuta (1986) [Castle in the Sky]

Director: Hayao Miyazaki

 

laputa-airship.jpg

 

Dette er magi festet på film. Hayao Miyazaki har virkelig gitt meg mange godbiter, og denne er ingen unntak. Filmene hans er fanastiske. Man ser ikke på filmene hans, men lever seg såpass inn at det blir mere opplevelse enn bare en liten "titt". Gjelder egentlig alle Studio Ghibli filmene, ihvertfall dem jeg har sett hittil. Og må si at jeg gleder meg stort til å se resten.

Tegningene er veldig gode, ganske uvirkelig at alt er tegnet for hånd. Historien var veldig spennende og underholdene. Nei, er lite minus jeg ser med denne.

 

Fuck Disney, her er det Ghibli som gjelder

9.5/10

Lenke til kommentar

Selv setter jeg Studio Ghibli og magikeren Hayao Miyazaki høyere enn Disney, men Tenkû no shiro Rapyuta er langt fra deres beste. Den er svært severdig, og detaljrikheten er imponerende, men jeg setter perlene Tonari no totoro, Sen to Chihiro no Kamikakushi og Porco Rosso høyere. Kan knapt vente på Ponyo senere dette året. Miyazaki lager anime som ikke bare sjarmerer de yngste, og har så langt aldri truffet bom.

Endret av Angeleno
Lenke til kommentar

Der kom den ja.. jeg har bare sett Spirited Away jeg. Men så er den nederst på topp tjue også. Jeg har fire stk ready for take-off da. Men så har jeg så mange usette og jeg har annet og gjøre også, blir nedprioriert. Jeg skal prøve å få sett Princes Mononoke snart. Eller en av de andre.

Lenke til kommentar

Adaptation

 

Wow, for en kul film! Jeg sitter igjenn med den samme følelsen som jeg fikk etter å ha sett Magnolia. Nemlig følelsen av å få servet frokost, middag og kvelds på en gang. Det er så mye som sjer og jeg føler humoren, budskapene, kjærligheten og ikke minst orginaliteten bare kommer samlet i en stor båt seilende inn i hodet mitt. Haha, hva faen? Uansett, anbefales...

 

8.5/10

Lenke til kommentar

Adaptation er en glimrende film. En av mine all time favoritter. Nicolas Cage viser at han er en glimrende skuespiller i den filmen. Det er synd at han takker ja til alle mulige drittfilmer han får slengt etter seg.

Endret av Geir M
Lenke til kommentar

My Blueberry Nights

 

Kar-wai bader Statene i neonlys. Til det ugjenkjennelige og tidvis svært intetsigende. Jeg får følelsen av at jeg sitter i en berg- og dalbane i en temapark der penstygge farger og sukkersøte visuelle effekter mates inn med teskje. Akseptabel cinematografi, behagelig lydbilde og søt ramme, men det blir for mye av det gode, og jeg klarer ikke å lene meg tilbake med de mange inntrykkene og absorbere inn den fargesprakende stilen til det fulle.

 

44 / 100

Lenke til kommentar

Har ikke sett Blueberry. Skal vi se, hva har jeg sett.

 

Happy Together

97 / 100

 

Chungking Express

99 / 100

 

2046

75 / 100

 

Se de to første der. Gjerne også Fallen Angels, men den har jeg ikke sett enda. Men den ser awesome ut. Egentlig ser alle filmene hans, kanskje bortsett ifra Blueberry og hans første (som jeg ser du gir høy score), awesome ut.

Lenke til kommentar

Naruto Bonds:

 

Skuffende film. Hadde håpet at denne ville være bedre enn tidligere filmer, men syntes det ble for mange irritasjonsmomenter sånn som at Naruto drar rasengan uten kagebunshin osv. litt artig med Sasuke da.

 

4/10

Lenke til kommentar

The Spirit

 

Politimannen Denny Colt vert drepe, men takka vere eit serum han fekk av ein professor ved namn Octopus, stend han upp frå dei daude, og vert The Spirit, ein detektiv/beskyttar av byen. Octopus, som no er erkefienden hans, prøver fleire gongar å drepa The Spirit. Veldig teikneserieaktig.

 

Sand Saref, ein av The Spirits barndomsvenar, har kome til byen for å få tak i pelsen til Jason, samtidig som Octopus prøver å få tak i blodet til Herakles, for å uppnå evig liv. Octpus prøver au å drepa The Spirit, denne gongen for alvor ...

 

Det var mykje metodeskodespel, interessante effektar, og ein reflektert hovudperson. Personleg føler eg at The Spirit var ein blanding av Dick Tracey og Rorschach frå Watchmen.

 

Kort uppsummert: Det var som eit bilete av Dalí; litt sært og kanskje vanskelig å forstanda og å lika, men vel gjennomført.

 

7/10

Lenke til kommentar

Å sammenlikne The Spirit med et bilde av Salvador Dalí er en fornærmelse mot hele den surrealistiske kunstretningen. The Spirit er en av de kleineste filmene jeg har unnvært. Jeg satt og så på et tomt skall i samtlige av filmens minutter. Det er så lite givende som det kan bli. Et kroneksempel på at halvhjertede visuelle effekter betyr nada om det ikke følges opp av filmen som helhet. Selv ga jeg den bunnkarakter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...