Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

snip

Hehe, og hvor stor er en dvd med "The Man Who Planted Trees"? (ca 450MB ?) Forøvrig synd og skam at Disney valgte å trekke dvdutgivelsen av Destino nå før jul, utrolig at de velger å sitte på denne perlen i stedet for å la den nå ut til folket.

Endret av Montag
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Cobra Verde (1987, Herzog)

23cobr600.jpg

Banditten Cobra Verde (Kinski) blir sendt til Afrika av hans gamle arbeidsgiver etter å ha satt barn på de fleste døtrene hans. Som straff skal han prøve å få orden på slavevirksomheten og få skikk på en rivaliserende afrikansk stammekonge.

 

Duoen Kinski/Herzog har jeg tidligere blitt presentert for i Aguirre, der Zorn Gottes, en film som gikk rett inn på topplista. Neste Herzog film jeg så var Auch Zwerge Haben klein Angefangen. Denne var uten Kinski og klarte ikke å imponere meg nevneverdig. Cobra Verde hadde jeg lest blandet kritikk om, og etter Zwerge-skuffelsen var ikke akkurat forventningene skyhøye foran denne.

 

Etter den første halvtimen skjønte jeg at dette måtte bli bra saker likevel. Cobra Verde-karakteren fascinerte meg fra første opptreden, og plotet så ut til å ha en interessant utvikling. I denne filmen står ikke Kinkis karakter frem som den eneste villmannen (for en gangs skyld, etter hva jeg har forstått). Hele filmen har et kaotisk og forstyrrende preg. Afrikas hete er til å ta og føle på, og man føler man blir drevet til vanvidd sammen med karakterene. Deres dyriske tendenser blir bare tydligere og tydligere, og filmen beveger seg stadig dypere inn i galskapen.

 

Manuset er fullstappet av mørke og hysteriske replikker, og ikke minst uforglemmelige sekvenser og karakterer. Flotte og lange tagninger er ingen sjeldenhet. Lydsporet gir stemningen ekstra krydder, og førte ihvertfall i mitt tilfelle til at jeg ble fullstendig oppslukt av alt som kom frem på skjermen.

 

Cobra Verde er på mange måter en merkelig film som ikke er redd for å ta noe til det ekstreme. Filmen kan beskrives som noe ujevn, og det er et synspunkt jeg har forståelse for. Likevel er dette en film som tok meg fullstendig på senga. Enkelte sekvenser vil nok aldri gå i glemmeboka, og da kan jeg nevne sluttscenen som et eksempel. Jeg er sulten på mer fra denne tyske mester!

 

84%

Lenke til kommentar

Den seiste filmen eg såg var i dag og filmen var "The Terminal"[b/] eller "Terminalen"[b/] på norsk. Filmen er Amerikansk og er ressigert av Steven Spielberg. Hovudpersonen er Tom Hanks som spelar ein aust europeisk mann som ikkje kan kome til Amerika og han kan heller ikkje kome heim sidan landet hans er i krig. Difor må han bu på flyplassen. Flyplassen er ein travel plass og det er vanskeleg å bu der. Han møter folk som arbeider der og folk som kjem og reiser heile tida. Filmen omhandlar korleis han gradvis lærer å tilpasse seg på flyplassen og korleis kulturinntrykket er. Ein flott film for menneskje i alle aldre. (Ja eg skriv på Nynorsk og eg likar det :) )

Lenke til kommentar

Så som i Himmelen (Kay Pollak, 2004)

1109147681000_FILM_-_S__som_i_him_555769298x510r.JPG

 

Så som i Himmelen omhandler en liten landsbygd med mennesker som alle har sine problemer; fra den innesluttede prestekonen, jenten som stadig skifter type, til en kone som blir slått. Bygden vet om problemene, men endringene skjer ikke før protagonist Daniel Daréus (Michael Nyqvist) dukker opp. Han er en berømt dirigent som på grunn av sitt dårlige hjerte vender tilbake til bygden han som ung forlot. Han bestemmer seg etterhvert for å lede bygdens kirkekor, og de stereotypiske karakterene viser fra første øving at de innehar mer dybde. De endrer raskt væremåte, noe som medfører en rekke konflikter i det allerede så etablerte samfunnet.

 

Filmens kritikk mot kirken, vold og mobbing er med på å gjøre filmen til en svært fornøyelig opplevelse. Replikkene er gode, som på den ene siden får deg til å le hysterisk mens de samtidig er tankevekkende, Det går dermed raskt mellom de hysteriske og emosjonelle sekvensene og det skal vanskelig gjøres å holde tilbake tårene i det Gabriellas song brer seg utover den store kirkeforsamlingen.

 

Det er heller ingenting å utsette på skuespillet, og spesielt sanggleden blir særskilt godt formidlet gjennom gode skuespillerprestasjoner. Musikalsk er det nærmest perfekt og en sitter mang en gang med frysninger nedover ryggen etter sangene. Så som i Himmelen er et fantastisk drama som overgår det meste innen sjangeren.

 

10/10

Lenke til kommentar

The Go-Getter

 

TheGo-Getter.jpg

 

Thinks she's tough, but not like that. Picture her... younger. No, older. Picture someone with fake teeth. You never really know.

 

The Go-Getter kan, i visse øyne, beskrives som en klisjéfyllt roadmovie om en usikker guttemann som blir forført av en halvsprø, søt jente mens de møter alle de obligatoriske sidekarakterene som alle har sine livshistorier. Hørt det før? Ja. Sett det før? Tja.. Følt det før? Aldri.

 

Herregud som jeg rett og slett forelsket meg i denne filmen. Estetisk sett er den gull. Den håndholdte cinematografien med de vakre fargene og ville klippingen er bare til å spise opp. Lyset, de overeksponerte polaroid-inspirerte bildene. Jeg ser sjelden følelser uttrykt gjennom cinematografi-faget på en så fantastisk måte. Manuset er inspirerende og flott, linjene er poetiske men aldri svulstige eller "for mye". Det er lange, minimalistiske sekvenser med stillhet. Mediterende. Zooey Deschanel er bare så inderlig og ekte. Jeg gir meg over, hun er en av mine favoritt skuespillere. Noen av de vakreste scenene noen sinne er å finne her. Zooey trollbinder ikke bare sin motspiller, men hun trollbindte meg også. Dette var absolutt nytelse fra start til ende. Feel-good og refleksjon.

 

97/100

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ivanovo detstvo er et solid stykke film, men den svakeste Tarkovskyen jeg har sett til nå. Selv skal jeg se hans svanesang Offret i morgen i anledning 80-tallsuken. Ser for meg at jeg har noe stort i vente.

Endret av Infenso
Lenke til kommentar

Freaked (1993)

 

freaked.jpg

 

A company that produces a toxic chemical tries to improve its image via a popular spokesperson, Ricky Coogan. Ricky travels to South America to get a first-hand look at the chemical's effects and finds himself at a mutant freak farm. Elijah, who runs the farm, is only too happy to have new subjects on which to try his freak machine. The very chemical that Ricky is supposed to promote is the one responsible for creating the great variety of freaks.

 

En herlig film hvis man er overtrøtt. Med Mr. T som "The Bearded Lady" kan det ikke slå feil :lol:

 

Teit film, men kan være svært morsom under de rette omstendighetene.

 

5/10

Endret av Uderzo
Lenke til kommentar

Ivanovo detstvo (1962)

 

Etter en veldig kort stund har jeg allerede klart å leve meg godt inn i hovudkarakterens (Ivan's) rolle. Man blir litt «tatt» på en måte, vanskelig å forklare. Noe som betyr at regissøren allerede, på mange måter, har oppnått det han vil. Utrolig god film med flotte bilder. Interessant å endelig få sett litt fra den russiske siden av krigen også, og spesielt fra et barns perspektiv. Ikke den mest klassiske "krigsfilmen", noe som gjør den svært orginal og en enda bedre grunn til å se den. Man føler virkelig med 12åringen Ivan mht familieomstendighetene og ellers andre tilfeller. En god del good-feelings, samt en del frysninger. Men det er dette som skal til for å skape et ekte og godt filminntrykk, så job well done.

 

9/10

 

 

*Infenso; Om dette er en av de mer svake av Andrei Tarkovsky, så ser jeg virkelig frem til flere. Mht at denne falt i såpass god jord. Solyaris ligger her fremdeles i plast, så jeg regner med at dette blir neste.

 

*Montag; Opplevelse, indeed. TakkTakk.

Lenke til kommentar

The Cannonball Run (1981)

 

Dårlig filming, dårlig redigering, dårlig dialog, full av spoling for bil kjøringen scener, dårlig humor....MEN gud så festelig det hele er.

Joda, dette ER en dårlig film. Men klarer du å skru av hjernen, og akkseptere at filmen er full av idioter som helt sikkert trenger hjelp å ta på skoene kommer du til å kose deg.

 

Full spekket med kjendiser, "slap-stick" humor, sex referanser, og idioti. Og det er herligt!

 

Alle spiller roller som tydligvis reflekterer på dere selv og mest kjente roller. Burt Reynolds spiller en dama jeger, Roger Moore spiller segselv og James Bond i et. Dom DeLuise er komisk som alltid. Dean Martin og Sammy Davis Jr. drikker, spøker, jakter damer...med andre ord business as usual. Jackie Chan gjør lite i filmen, men han får vise litt av kamp/stunt ferdighetene sine. Jamie Farr er glimrende i filmen!

 

Ja, det dukker opp mangen mangen andre kjendiser i småroller utover filmen.

 

Handingen er enkel. En ulovelig kappløp, med 1million dollars belønning!

 

Høy poeng får den ikke, men underholdningen er likevel bra!

 

6/10

 

 

Cannonball Run II (1984)

 

Samme oppskrift som den første, og noen forandringer...dessverre så gjøre forandringene filmen dårligere enn den første. De slenger inn en Ape, og dette fører til noe barnslig dritt humor og er verre å se på enn Full House.

 

De bytter ut partneren til Jackie Chan til en amrikaner, sikkert fordi i den første likte ikke folk å lese subtitles.... Frank Sinatra dukker opp nær slutten, og er høydepunktet i min meining.

 

Den holder samme idioti humor som den første, men det hele føltes ut som en dårlig remake.

 

4/10

Lenke til kommentar

Offret (1986, Tarkovksy)

07_Tarkowskij-(Offret).jpg

Tarkovskys siste film, hans svanesang. Vi følger journalist, familiefar og tidligere skuespiller og filosof Alexander som lever i en verden på randen til en atomkrig som truer mennesket med dommedag. Dette er et samfunnkritisk verk som tar for seg menneskets sårbarhet. Menneskets tilstand, liv og sinn blir satt på prøve og det skal godt gjøres å ikke føle seg liten og lamslått etter å ha sett denne.

 

Tarkovsky valgte å spille inn sin siste film i Sverige, og fikk meg seg en liten gjeng man kjenner til fra Bergmans filmer. Kanskje viktigst er Sven Nykvist på foto, men også Erland Josephson imponerer stort i rollen som Alexander. Det visuelle i Offret har sikkert fått en god porsjon skryt fra før, og også jeg må bøye meg i støvet for de aldeles nydelige bildene. Zerkalo ligger kanskje et lite hakk over på denne biten, men struktur- og plotmessig går Offret utvilsomt seirende ut. Det uforutsigbare plottet gjør seeren toltalt uviten, og Nykvist forsterker denne klaustrofobiske følelsen gjennom hans vidunderlige fotografering. Alexanders filosofiske monologer i samspill med de fantastiske landskapsbildene trollbandt meg virkelig.

 

Tarkovskys siste er også min favoritt til nå. Dette er en tungfordøyelig og poetisk bauta som kommer til å gå rett inn på topplista.

 

88%

Endret av Infenso
Lenke til kommentar
Den fant jeg til min store forbauselse i kampanjehylla på Platekompaniet. AEs 2 disc-utgave kostet meg altså latterlige 59 kroner.

Søren også... fant ikke den der (kjøpte Zerkalo, Stalker og Ivanovo Detstvo på samme tilbudet)... For du kjøpte den for noen mnd siden?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...