Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Cuneax]

Eller siden du sier oppgående så sier jeg idioter som ikke kan noe om historie

Og du har vel ennå ikke lest Robert A. Rosenstones Visions of the Past? Det er noen virkelig interessante utfordringer til tradisjonelle (og kjipe) historiesyn der.

[Gunfreak]

Jeg har såvitt begynnte på den, men den fenger meg ikke noe serlig så langt,

[Cuneax]

Den er sånn ca tidenes mest lettleste bok. Du klarer den på litt over én dag ;--)

[Gunfreak]

Det har ikke noe med lettlesthet å gjøre, den har bare ikke fenget meg, de spesifike filmene han snakker om har jeg hverken hørt om eller sett, så at han snakker om dem har lite i si for meg

[Cuneax]

Så konseptet og de generelle argumentene går med andre ord rett over hodet på deg?

[Infenso]

Troll 2 (1990, Fragasso)

Nilbog! It's goblin spelled backwards! This is their kingdom!

Dette var jo fantastisk! Eneren bærer et mer "seriøst" preg enn denne, og det er nesten bare musikken som gjør den severdig. Oppfølgeren er usannsynlig underholdende og minneverdige sekvenser kommer på løpende bånd. Skuespillerprestasjonene er selvsagt på topp, og dialogen virker gjennomtenkt og troverdig. Flere av sekvensene var direkte forstyrrende, andre hysterisk morsomme. Troll 2 er cheesy film på sitt beste.

 

70%

[Gunfreak]

Jeg har ikke kommet forbi film eksemplene hans, da de som sagt ikke har noe betyding for meg, det hadde vært bedre om han started med gennerelle agrumentene først så gått løs på spesifike filmer

[BadSmile]

Killer Klowns from Outer Space (1988)

Director: Stephen Chiodo

"They took your wife away in a balloon? Well you don't need the police, pal, you need a psychiatrist!"

 

Filmen hadde tydeligvis en humor som ikke var noe for meg, fordi denne synes jeg rett og slett var kjedelig.

Trodde jeg skulle i det minste humre litt for meg selv, men slik skjedde ikke. Muligens det har noe med at jeg ikke like slike gamle B-filmer.

Skuespillet var ikke noe særlig god, ikke at det gjør noe i en sånn film, men gjør det heller ikke noe særlig bedre. Humoren var som sagt ikke noe særlig morsomt. Eneste som jeg synes dugde var effektene, som var til tider ganske stilig. Var til tider underholdene, men ellers så var den kjedelig, og mot slutten da så jeg bare på klokken.

 

4/10

 

Star Trek (2009)

Director: J.J. Abrams

 

"Space is disease and danger wrapped in darkness and silence."

 

Dette er den mest forglemmelige filmen jeg har sett. Kun noen dager siden jeg har sett den, men føler at jeg aldri har sett den. Kanskje det er lurt å se serien før man ser filmen, fordi denne ga meg ikke en dritt. Ikke at jeg forventet at den skulle gi meg noe dog.

Synes filmen var altfor kort, når den var ferdig tenkte jeg "var det alt?". Klisjéene stod i kø under filmen, og før jeg visste ordet av det så var den ferdig. Filmen hadde noe øyeblikk som streng tatt var det kun for å få tiden til å gå. Var noen visse "monstre" som hadde ikke noe med historien å gjøre.

 

Muligens jeg ser serien engang, så kanskje denne gir meg mere, men hittil så var det bare en film som tok bort tiden med grei underholdning.

 

5/10

 

L'homme qui plantait des arbres (1987) [The Man Who Planted Trees]

Director: Frédéric Back

 

 

En overraskelse av dimensjoner dette. Og det meste på grunn av de fantastiske bildene, tegningen var helt sykt godt laget. Med en behagelig stemme som narrator og en veldig god historie, så kan man ikke gjøre noe annet enn å legge seg i støvet og gi denne

 

10/10

 

Przypadek (1987) [blind Chance]

Director: Krzysztof Kieslowski

 

 

Lagemåten var kul nok, vi ser tre forskjellige historier om hva som hadde skjedd om mannen hadde tatt andre valg. Den første hvor han da rekker toget og møter en viktig person. Andre historiene da han ikke rekker toget og andre saker skjer. Elsket hvordan filmen begynte da man så fra barndommen hans, som etterhvert ble oppklart mye bedre. Morsomt å se hvordan livet hans blir bare pga noen små endringer. Må deffentlig ta ett gjensyn pga at var masse jeg ikke fikk med meg, da jeg var meget trøtt. Men hittil var det en meget god film og gir en alderles som liten

 

8.5/10

[Cuneax]

Jeg har ikke kommet forbi film eksemplene hans, da de som sagt ikke har noe betyding for meg, det hadde vært bedre om han started med gennerelle agrumentene først så gått løs på spesifike filmer

LOL, har du lest boka? De to første kapitlene er jo nettopp dette...

[Infenso]

Killer Klowns from Outer Space (1988)

 

 

4/10

 

Som forventet egentlig. Denne er selvsagt ikke noe for de som ikke vet å sette pris på b-filmer. Du skal ha for forsøket ihvertfall.

Endret 20. mai 2009 av Infenso

[Xanman]

Killer Klowns from Outer Space (1988)

 

Filmen hadde tydeligvis en humor som ikke var noe for meg, fordi denne synes jeg rett og slett var kjedelig.

Trodde jeg skulle i det minste humre litt for meg selv, men slik skjedde ikke. Muligens det har noe med at jeg ikke like slike gamle B-filmer.

Skuespillet var ikke noe særlig god, ikke at det gjør noe i en sånn film, men gjør det heller ikke noe særlig bedre. Humoren var som sagt ikke noe særlig morsomt. Eneste som jeg synes dugde var effektene, som var til tider ganske stilig. Var til tider underholdene, men ellers så var den kjedelig, og mot slutten da så jeg bare på klokken.

 

4/10

Uhørt!

 

Troll 2

 

 

There's Nothing More Frightening Than A Little Boy's Nigthmare... Unitll It Turns Real.

 

Da fikk jeg endelig et gjensyn med denne perlen av en drittfilm. Goblinmaskene er elendige, effektene er elendige, skuespillerne er elendige, plotet er elendig, dialogen er elendig og musikken er faktisk ganse fengende. Denne filmen er så fantastisk cheesy at du ikke kan unngå å se den.

 

7/10

[athorb]

Paranoid Park (2007)

 

 

Gjensyn med denne. Likte den utrolig godt første gangen, og jeg følte at den satt minst like godt denne gangen, om ikke bedre. Slo meg enda mer hvor godt komponert den er, særdeles tight rett og slett. Og i det legger jeg blant annet at det ikke er noen overflødige elementer her, selv om de gjerne kan fremstå slik isolert sett. Foto (er dritbra) og musikk bidrar til en utrolig fin atmosfære. Karakterene er svært troverdige, langt mer så enn nesten alle andre ungdommer på film - godt skildret, og godt spilt, til tross for at nesten ingen av kidsa var skuespillere i utgangspunktet, etter hva jeg har skjønt. Kanskje det er nettopp det som gjør de troverdige. Fyren i hovedrollen er eminent og bærer hele filmen med glans, uten at han hverken gjør noe særlig ut av seg eller ser ut til å anstrenge seg i det hele tatt.

Det jeg liker best ved filmen er hvordan den er bygget opp, hvordan den sier mye om hovedpersonen alene i måten den nøster opp detaljene i historien. Hvordan strukturen på en måte forkaster alle dramaturgiske formler til fordel for en effektiv karakterskildring.

Selv om det kanskje er mest atmosfæren som gjør at jeg har lyst til å se filmen en gang til på rappen.

[DoktorBacon]

Og i det legger jeg blant annet at det ikke er noen overflødige elementer her, selv om de gjerne kan fremstå slik isolert sett.

 

Nåja. Jeg merka jeg ble litt småirritert filmen for ørtende gang hadde slow-mo closeup med musikk i bakgrunnen av en eller annen karakter.

[athorb]

Forståelig det. Jeg syntes derimot det bidro godt til stil og stemning, noe som falt veldig i smak for min del, syntes dermed ikke at sånne gjentagende elementer trakk ned opplevelsen på noen måte. Slow-mo kan gjerne være litt skivebom hvis det brukes feil, men her føler jeg at det fungerte fint til sin hensikt.

[DoktorBacon]

Totalt sett likte jeg stemninga i Paranoid veldig godt, men akkurat det virkemiddelet syntes jeg ble litt for repeterende (og dermed smått irriterende) etterhvert.

[BadSmile]

Som forventet egentlig. Denne er selvsagt ikke noe for de som ikke vet å sette pris på b-filmer. Du skal ha for forsøket ihvertfall.

 

Jepp det gjorde jeg, og skal ikke så bort ifra at jeg ser flere b-filmer. Den Cannibal musikalen kanskje faller ismak, med tanke på at det er skaperen av south park som har laget den.

[Badering]

DIS - EN HISTORIE OM KJÆRLIGHET (Aune Sand, 1995)

 

Aune Sands beryktede kalkunfilm fikk enorm stor økonomisk suksess da den premierte rundt omkring i landet på midten av 90-tallet. Folk strømmet til kinoen, ikke for å nyte en visjon fra en modig filmskaper, men snarere å le av den. Vi ler forsatt i 2009.

 

En ting jeg vil påpeke, er hvor modig Sand er som filmskaper. Hvor modig han er ved å fremlegge sin visjon, sitt formspråk på i film, så nøye og så gjennomført. Vi skal også klappe han på skulderen for at han vil lage kunst, for at han går i mot mye av den trenden norsk film har fått, dens søk etter å følge hollywoodestetikken på. Han er tydelig inspirert av den franske nybølgen, med lite budjsett, håndholdt kamera, skutt på location, eksperimentell og med uprofesjonelle skuespillere. Dette er noe man burde se mer av her i Norge, og selv om akkurat denne filmen er kanskje det største skrekkeksempelet og ingen særlig god representant kvalitetsmessig, er selve ideologien bak dette veldig bra. Sand er også en flink fotograf.

 

Men hva skal man si om selve filmen? Dis er helt forjævlig dårlig. Svulstig, pretensiøst, kleint, rotete, tomt og intetsigende rævmøkk. Hva gikk galt? Man kan vel starte med Sands totale mangel av sans for poesi, han er rett og slett en elendig forteller. Siden filmen spiller uendelig mye på dens indre monologer (filmen har ingen dialog, vi hører kun interne monologer til karakterene), burde denne delen sitte. Og det er jo en poet Sand virkelig vil være. Resultatet? Ufrivillig morsomt er vel en underdrivelse, for dette er rett og slett hysterisk. Hva Sand vil si er ikke godt å vite, men morsomt er det.

 

Kort og greit består monologene enten av beskrivelser av hva vi netopp har sett, fantastiske gullkorn ("New York var som en smeltedigel", "Hun ble tiltrukket av tuneller", "Jeg visste at hvis jeg ventet lenger ville det gå kortere tid til jeg møtte han") og totalt håpløse utsagn om livet, kjærlighet og andre ambisiøse emner. Sand gaper mildt sagt over for mye, samtidig som han forsøker å være lavmælt og subtil. Resultatet er, som sagt, hysterisk.

 

Filmens stil fungerer rett og slett ikke. Filmen har ingen start, ingen slutt. Den er lite intetsigende som en eneste lang strek. For Dis føles som en jævla strek, den går aldri noen steder, bare rett frem. Vi ser samme sekvens om igjen og om igjen, bare at vi er i andre byer, eller at det er forskjellige jenter han driver å tafser på. Filmen er jo bare så utrolig tom og hul rett og slett.

 

Er jeg glad for at jeg fikk se den? Utvilsomt. Sjampanje med Aune Sand, og å møte han og høre han snakke i egen person er noe for seg selv. Om han er en stor filmskaper er det ingen tvil, men han skal ha for å være modig. Jeg føler jeg ikke klarer å sette en karakter på denne filmen, noe jeg sjeldent har problem med. Dette er rett og slett Dis, og den er forjævlig. Morsom, men helt forjævlig. Han skal ha pluss for gratis sjampis.

[tjalla]

Fy faen jeg er misunnelig! ARG! Herlig anmeldelse forresten

Endret 20. mai 2009 av tjalla

[Montag]

Hehe, kjekk anmeldelse det der, badering. Jeg forstår det sånn at Aune føler seg tatt inn i varmen, siden han fikk Cinematekvisning - leverte han noe manifest i den anledning? Regner med at visningen var fri for sjenerende og fornærmende latter, og desto mer preget av andakt og respekt, som filmen tross alt krever og Aune fortjener...

Hvordan var forresten klippene fra Dådyr - blir det virkelig filmen som skal sette Norge på verdenskartet og slå fast en gang for alle at Aune er den nye Bergman?

Endret 20. mai 2009 av Montag

[Badering]

Hehe, han virket ganske fornøyd ja. Fikk desverre ikke sett noe av Dådyr, da jeg var på ekstraforestillingen. Godeste Aune kom heller ikke tilbake for å snakke om filmen etterpå, men vi fikk heldigvis servert noen fine gullkorn og diverse sammenligninger med unge jomfruer og grener på elver før filmen startet.

 

Var forøvrig mye håning og latter. Høydepunktet må vel ha vært Aunes entré på rulleskøyter i en bar, helt fantastisk bilde.

Endret 20. mai 2009 av Badering