Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[AvidGamer]

Skal se Star Trek imorgen, gleder meg!

 

Hehe, gled deg ja....som de sier i Traileren "Buckle up!". Det er en fantastisk eventry! Spekket med MYE humor.

 

Gunfreak, jeg var også skeptisk. Og det er mulig denne holdning som vil gi deg mest opplevelse, du kommer til å bli overrasket.

 

Utentvil en film som må oppleves på kino.

Endret 8. mai 2009 av AvidGamer

[Superby]

siste filmen jeg så var forrest gump en veldig bra film, som sikkert alle har sett, men er det noen som vil anbefale grand torino med clint eastwood??

[Dorian Gray]

Gran Torino er bunnsolid med svakheter. Jeg anbefaler den absolutt.

[Brainbaker]

Så nettopp Star Trek.

Jeg har sett en del Star Trek TNG, og må bare si at denne filmen, den har jeg sett frem til siden teaseren som fulgte med cloverfield. Selv om filmen varte i over to timer, virket den som om den så vidt var halveis når man skjønte at slutten var nær. Men fy flate for en film!! Første klasses film som har med det jeg håpet på. Essensen av Star Trek var ganske vel bevart, men filmen tas nok vel imot av nykommere også.

 

Her var ganske enkelt alt på plass, og det er en utmerket fortsettelse på filmåret 2009!

 

10/10

[tjalla]

Det er akkurat slik jeg håper Star Trek er for min del. En slags reboot for de som aldri har likt serien/filmene.

[AvidGamer]

Morsomt å nevne at William Shatner er ansvarlig for "picks" på YouTube pga Star Trek premieren. Haha, mannen har noe syk smak og humor! :!:

[Trashyman]

Dette blir tidenes dårligste anmeldelse, men her it goes.

 

Som 'trekkie' hadde jeg litt ambivalente følelser angående filmen. Kunne de klare å lage en skikkelig Star Trek-film igjen?

 

Nå, en halvtime etter filmslutt sitter jeg igjen med følelsen av at DETTE VAR SINNSVAKT RÅTT. Åååh, det tok ikke 5 minutter før jeg satt med en halvfeit mellom beina - og den holdt seg status quo gjennom hele filmen. For gamle fans har du masse humor å deilige ting å se fram til, med unntak av en ting: Byggingen av Enterprise. Dette er egentlig flisespikkeri, fordi filmen var helt utrolig. Det er en av de flotteste filmene jeg har sett. Spektakulære scener kommer hvert andre minutt og du blir til slutt bare sittende å måpe.

 

Skuespillet var topp. Ikke en eneste castingfeil.

 

J.J. Abrams. Tusen hjertelig takk for en fantastisk filmopplevelse. Forhåpentligvis kan dette skape mange, mange nye Star Treks.

 

10/10. Takk, takk, takk tusen takk

 

(med forbehold om skriveleifer. Er så sinnsykt pumpa med adrenalin nå.)

 

Beklager hvis anmeldelsen ble litt for biased - men gode gud. Som trekkie kan du ikke ønske deg mere.

[Angeleno]

Ashes and Snow (2005)

 

 

Feather to fire, fire to blood, blood to bone, bone to marrow, marrow to ashes, ashes to snow...

 

Ashes and Snow er en billedlig komposisjon. En meditasjon over menneskets samspill med naturen. En estetisk seanse av vakre bilder sammensatt til en montage av kunst. Det er art in motion, picture perfect. Narratoren Laurence Fishburnes dype, stillferdige røst tilfører filmen en ekstra dimensjon, mens en ulineær og ukomponert handling utgjør en av de peneste filmene som noensinne har blitt satt sammen.

 

Jeg blir sittende igjen med én tanke i hodet: Hvordan er det mulig at menneskeenheten ødeleggelse av noe så vakkert tillates?

 

Montag; thanks. Dette var en sublim kunstfilm.

[BadSmile]

Blazing Saddles (1974)

Director: Mel Brooks

Hedley Lamarr: Qualifications?

Applicant: Rape, murder, arson, and rape.

Hedley Lamarr: You said rape twice.

Applicant: I like rape.

 

 

Filmen var ikke ille, men forventet bedre. Trodde jeg skulle le mer, men slik ble det ikke. Filmen hadde ett par høydepunkt, men ellers så synes jeg den ble bare rotete, ihvertfall mot slutten. Muligens jeg liker noen andre av Brooks, ser for meg at "Spaceballs" kan falle ismak.

 

Picnic at Hanging Rock (1975)

Director:Peter Weir

A surprising number of human beings are without purpose, though it is probable that they are performing some function unknown to themselves.

 

 

Filmen startet meget godt, med herlig stemning, fotografi, musikk og mystikk. Jeg rett og slett elsket det jeg så, men etter hallveis så synes jeg filmen ble dårligere. Mystikken ble borte, herlige landskapet filmen hadde ble nedtonet, og stemningen forsvant. Det er egentlig jævla synd, pga denne kunne lett ha blitt en av mine favoritten. Jeg tenkte for meg selv i begynnelsen at "Days Of Heaven" kunne legge seg, men etter hallveis så ble Days Of Heaven overlegen igjen.

Musikken var like god igjennom hele filmen, så ikke noe å klage på der.

 

Filmen var uansett lang ifra dårlig, men den kunne bare har vært så jævla mye bedre.

[Valeit]

Star Trek

 

Jeg er ny i dette universet(har hørt en del om ST, men ikke sett det før) og denne filmen var en verdig inngangsbillett til Star Trek-universet.

Spesial effektene var det første jeg la merke til i filmen(ikke så vanskelig, siden det er det første som vises) og der var ett godt arbeid som var lagt ned i det. Flere si-fi burde hatt det.

Castingen er ingen ting på utsette på, faktisk var jeg imponert over flere av skuespillerene, spesielt Zachary Quinto.

Lydverket var også et arbeid som ikke sviktet, selv om jeg hadde likt å hørt mer av musikken i de avgjørende stundene(vendepunkt, høydepunkt).

I skrivende stund er dette en av få filmer som holder seg til virkeligheten i noen scener når det kommer til lyd i universet, for det er ikke lyd i universet(om man ser bort i fra elektronisk). Ett godt eksempel av dette er

i begynnelsen av ST når USS Kelvin blir angrepet og inne i skipet er det lyd og eksplosjoner og en dame blir dratt ut fra skipet. I neste klipp er det det samme, bare sett utenifra og det er helt lydstille

 

 

Skal absolutt sees igjen.

Jeg går så langt at jeg gir den:

 

6/6

[Bruktbilen]

Star Trek(2009)

 

 

Man vet en film har lykkes når man sitter gjennom en 2 timer lang film uten å kjede seg et eneste øyeblikk. Jeg er rimelig ukjent med den eldre Star Trek, aldri sett det før, pleier å se på The Next Generation som går på tv, men bortsett fra det kunne jeg ikke brydd meg mindre om Star Trek.

 

Kjemien mellom skuespillerne var bra, mer eller mindre alle gjorde en god jobb, det var en del klisjer, men det var bare underholdende. En fryd å se Zachary Quinto igjen! Det var derimot en god del scener som jeg følte at de presset inn og føltes absolutt ikke naturlig, spesielt når de var barn.

 

Filmen er derimot fullpakket med action og spenning, en god del humor i filmen også som passet rimelig bra. Kommer nok til å se denne filmen et par ganger til, god underholdning!

 

 

7/10

Endret 9. mai 2009 av Bruktbilen

[MsGreen]

Noen ganske raske mini-anmeldelser;

 

Katyn (2007)

Da jeg valgte den ut for kvelden tenkte jeg at dette var nok en vanlig film som skal gjøre et forsøk på å vise frem hva som egentlig skjedde under den 2. verdenskrig i Polen/Tyskland. Vel, det var ikke det. Filmen imponerte stort med utrolig sterke inntrykk. Filmen tar for seg situasjonen i Katyn-skogen, hvor mange herrens tusen polske mennesker ble drept. Selvfølgelig skjedde drapene på en ubeskrivelig systematisk måte, det er vel noe av det verste. Anbefales absolutt til de som har interesse for historien.

7,5/10

 

Transporter 3 (2008)

Nei og nei.

Både første og andre filmen falt i god jord, men dette kunne ikke slett måle seg. Bilene er flotte, MrStatham er flott, men det hjelper ikke så veldig mye når historien er småkjedelig og føles litt brukt. De skulle vel ha stoppet etter den andre.

Med en del fine kjøretøy, og et par overdrivne (og passelig underholdende) slåsskamper, ender denne på en 4,5/10.

 

 

Gedo Senki (2006)

Av all japansk animasjon jeg har sett, så er nok ikke dette det beste jeg har vært borti. Fine animasjoner, koselige karakterer og ellers middles ok. Historien, i forhold til handlingene i filmen, kunne de gjort litt mer ut av. Angret en del på at jeg ikke leste boken(bøkene) før jeg satt meg ned med denne, men so be it.

Foreløbig karakter; 5,5/10

 

 

 

Gomorra (2008)

Oisann.

La meg starte med å si; all my creds til Matteo Garrone. Italiensk "drama"film, hvor vi får innblikk i dagliglivet til forskjellige familier. Her er barna SmallGangtaHs fra de kan gå, leker med pistoler og tilber Tony Montana til det høyeste. Ganske sterk, og god film, fikk en del City of God-vibber inn i mellom (det er selvfølgelig en god ting), selv om dette foregår i en mye rikere og oppegående "landsby". Vet ikke helt hvordan jeg skal sette fingeren på denne egentlig, så jeg får bare anbefale alle som ikke har sett den, til å sette seg ned med den. Evt. til de som har sett den; å gjerne gjøre det igjen.

Velfortjent 9/10

[Valeit]

Synes faktisk at Gedo Senki ikke var så dårlig, for å være Goro Miyazakis første. Før jeg så filmen vise jeg ingenting om Earthsea, men nå vurderer jeg om jeg skal lese bøkene.

 

X-Men: Wolverine

 

En helt grei action, men noen skuffende spesial effekter. skuespillet er så som så, i likhet med historien. Ikke noe spesielt mer å si.

 

3/6

[AvidGamer]

I skrivende stund er dette en av få filmer som holder seg til virkeligheten i noen scener når det kommer til lyd i universet, for det er ikke lyd i universet(om man ser bort i fra elektronisk). Ett godt eksempel av dette er

i begynnelsen av ST når USS Kelvin blir angrepet og inne i skipet er det lyd og eksplosjoner og en dame blir dratt ut fra skipet. I neste klipp er det det samme, bare sett utenifra og det er helt lydstille

 

Ja, selv likte jeg det best da:

De skydived fra skipet ned til drillen. Var helt lydløs helt til de traff atmosfæren. Sattan så intens det var!

 

[LInnommable]

Jean-Luc Godards Pierrot le fou (1965) er et godt eksempel på hvorfor den franske regissøren virker så polariserende. Ferdinand Griffon (Jean-Paul Belmondo), desillusjonert og arbeidsledig familiefar med fortid i tv-bransjen, legger ut på veien med barnesitter og tidligere kjæreste Marianne Renoir (Anna Karina) etter en mislykket sosial sammenkomst. Du aner konturene av et klassisk "hollywoodsk" gangsternarrativ, men fortellerstilen innebærer en fragmentering og referanseramme som plasserer filmen trygt i Godards auteur-land.

 

Allerede fra første scene gjør Godard seg kjent ved at en badende Ferdinand leser høyt fra en bok om Velasquez. Utdraget handler om hvordan kunstneren må ha følt seg fremmed blant avvikerne som omga ham når han tjente ved det spanske hoff, og legger an tonen for den senere sammenkomsten der den samme dekadente likegyldigheten råder. Her forsøker Ferdinand å menge seg med gjestene, men får beskjed om at han snakker for mye, før han kommer i samtale med en amerikansk regissør (Sam Fuller som seg selv) hvis pragmatiske syn på film ("Film is like a battleground... Love, hate, action, violence, death. In one word, emotion!") bidrar til å understreke meningsløsheten som gjennomsyrer Pierrot le fou.

 

Når Ferdinand, etter å ha skapt skandale på festen, drar hjem møter han Marianne. Han følger henne hjem, og finner et lik på sengen i en leilighet som er overstrødd med håndvåpen uten at det ser ut til å affisere noen av dem. Her aner vi de fandenivoldske karakterene som Godard helt fra debuten har benyttet seg av, på kanten med loven såvel som på kant med seg selv.

 

Når paret senere befinner seg på vei mot den franske riviera i den døde mannens bil erstattes det narrative drivet av en rekke mer eller mindre absurde scener. Kjærligheten mellom Ferdinand og Marianne, som i starten av filmen virker som et alternativ til livsleden, brytes gradvis ned idet Ferdinand blir mer og mer interessert i å lese og å skrive i dagboken sin, noe som kan ses som en parallell til bruddet mellom Karina og Godard selv, men også på umuligheten ved å leve et liv med integritet i et samfunn der forbrukerkulturen er ute av kontroll.

 

Her ligger også mye av det som gjør Pierrot le fou til en slik deprimerende film. Godard avslører det vestlige (spiss)borgerskap som grunnleggende sjelløst, men lanserer samtidig ikke noe godt alternativ. Kritikken går både på kultur og til dels politikk, med flittige referanser til høy- såvel som lavkultur og konfliktene i Vietnam og Algerie.

 

Filmen er skutt i farger, og Godard bruker spesielt primærfargene til slående effekt. Karina fremstår som alltid bedårende mens Belmondo fanger ambivalensen i en rolle hvor han balanserer følelsen av egen overlegenhet med en nesten enfoldig monomani for kunsten og seg selv. Han forblir uforløst.

 

Pierrot le fou har mange av de trekkene som er typiske for Godard. Det snakkes til kamera, synges og danses og siteres flittig. Du kan til og med ane restene av den kapittelstrukturen Godard med suksess hadde benyttet seg av tidligere, men som så mye annet i Pierrot le fou blir det med konturene.

 

En krevende film, men svært givende.

[Angeleno]

Montag har fått en ny bestevenn.

[CypheroN]

Hehehe. Herlig med flere sider på forumet! Blir spenennde å se i fremtiden med anmeldelser osv.

[Speik]

Black Narcissus

 

 

Fra imdb: Anglican nuns, led by the stern Sister Clodagh, attempt to establish a religious community in the Himalayas, and must battle not only suspicious locals and the elements, but their own demons as well.

 

Slående solid film med en kvass atmosfære og mer enn et par volt spenning. Veldig godt fotografert med et øye for miljøskildringer, ofte i symbolsk måte (vinden, spesielt). Herlige landskapsscener det ene øyeblikket, rappkjefta dialoger det neste. Filmen var veldig vakker og inviterende, seeren ble fanget inn i karakterenes indre konflikter og ble ikke sluppet fri før filmen var over. Dette er faktisk en studiofilm, noe som virker helt uforståelig når man ser alle de vakre utendørsscenene og gigantiske setene. Måten karakterenes "indre demoner" reflekteres over på andre karakterers ytre var genialt, og gav filmen en ekstra dimensjon. Er man ute etter en psykologisk triller er dette noe å satse på. Skuespillet, med dets pre-kubrick kubrick-glares imponerte også. Jeg klager ikke på noe, foruten noe småpirk jeg ikke likte innimellom.

 

90/100

[CypheroN]

Vi må heller ikke glemme at den er fra 1947 faktisk! Fantastiske bilder. Må få sett den selv :--}

[athorb]

Så nettopp en film fra 1947 selv:

 

Monsieur Verdoux

Herlig svart komedie, og er jo alltid moro med filmer der du kan "heie på" morderen. Åpenbart en litt utypisk Chaplin-film, ikke noe særlig med slapstick, men det er alltid et fint tilskudd når det forekommer. Noen sekvenser er helt hysteriske, mest pga selve Verdoux-karakteren, en kynisk sosiopat som tross alt har edle motiver. Slutten er også veldig god, Chaplin gjør et poeng ut av resten av filmen og setter den i et interessant perspektiv. Forøvrig godt regissert.

 

Chaplin er en bra fyr, blir spennende å utforske resten av katalogen hans.