Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Geir M]

Fear and Loathing in Las Vegas

 

Det er mange år siden sist jeg så denne filmen, og etter å ha lest mye skryt om den i det siste følte jeg det var på tide med et gjensyn.

 

Dette er en utrolig god film. Skuespillet er så bra som det kan bli. Del Toro gjør en kjempejobb som advokaten, og Johnny Depp er helt fantastisk. Dette er hans beste rolle noensinne. Utvilsomt. Han er så utrolig lik Hunter S. Thompson at det er vanskelig å se forskjell. Faktene, ansiktsuttrykkene, stemmeleiet, og til og med utseendet er helt likt. Bedre blir det ikke.

 

Filmen er original og sær, men det virker ikke som den er det på trass. Den er slik den er for å fange stemningen i boka til HST, og det gjør den på en aldeles utmerket måte. Filmen er hysterisk morsom, samtidig som den er alvorlig og nostalgisk, akkurat som boken. Soundtracket er også bunnsolid.

 

Vurdering: 10/10

Endret 1. mai 2009 av Geir M

[Dorian Gray]

Jeg skjønte ikke en gang når den filmen skulle være morsom. Som oftest når man ser Alle Elsker Raymond eller noe annet umorsomt så forstår man når man skal le, selv om man ikke gjør det. Med Fear and Loathing forstod jeg ikke hva vitsene var.

[Geir M]

Hver sin smak, jeg syntes ihvertfall den til tider var hysterisk. Er det lenge siden du så den?

[Dorian Gray]

Jeg så den for tredje gang for ca et år siden med to fans av filmen og en som ikke hadde sett den før. Tidligere hadde jeg sett den alene.

[Fløyelsbøtte]

Dazed And Confused

 

Denne filmen tok meg virkelig ved overraskelse. Jeg hadde ikke engang hørt om den før forrige uke, og derfor var jeg litt smånervøs før når jeg satt meg ned for å se filmen.

 

Filmen har så mange kjente skuespillere at jeg frydet meg bare ved tanken. At de fleste skuespillerne ble kjente etter/på grunn av denne filmen gjorde det enda bedre. Jeg har sett filmen igjen tre ganger gjennom uken (bare for å illustrere hvor god den var).

 

93%

[Gunfreak]

The Professionals

 

En fin western adventure film, Lee Marvin og Robert Ryan er tøffe karer, mye action grei om noe enkel story, Marvin er en mester på slike roller, tøffe men samtidig litt følsome.

Mitt eneste virklig problem med filmen er noe av det samme jeg har med wild bunch, pumpe hagler og 1917 army revolvere er liksom ikke helt den ville vesten for meg. Det blir litt for moderne for meg.

Men wild bunch er jo bare en bedre film, så den får bedre karakter, men denne er også fin.

 

7.4/10

[tjalla]

Dazed And Confused

 

Denne filmen tok meg virkelig ved overraskelse. Jeg hadde ikke engang hørt om den før forrige uke, og derfor var jeg litt smånervøs før når jeg satt meg ned for å se filmen.

 

Filmen har så mange kjente skuespillere at jeg frydet meg bare ved tanken. At de fleste skuespillerne ble kjente etter/på grunn av denne filmen gjorde det enda bedre. Jeg har sett filmen igjen tre ganger gjennom uken (bare for å illustrere hvor god den var).

 

93%

Ble skuffet første gangen jeg så den. For meg ble det i større grad en følelse av The 70s Show med et noe større budsjett. Må nok få sett den opp igjen.

[Infenso]

Dazed and Confused er utvilsomt et fantastisk film. Hvis den skal sammenlignes med noe, vil jeg heller trekke frem Freaks and Geeks enn middelmådige That '70s Show .

[tjalla]

Evt. Almost Famous som jeg også ble noe skuffet over. 90-tallet og 70-tallsnostalgi passer tydeligvis ikke for min del.

[Geir M]

Breakfast with Hunter

 

 

Dette er en interessant dokumentar om Hunter S. Thompson. Vi får se det ”daglige” livet til Hunter S. Thompson og en del eldre klipp, blant annet om da han holdt på å bli valgt som Sheriff i Aspen. HST er en kontroversiell og sær person så dette er absolutt morsomt å se.

 

Det som imidlertid virkelig gjør denne dokumentaren til en perle for min del, er klippene fra før, under og etter at adapsjonen av Fear and Loathing in Las Vegas blir spillt inn. Her er det masse snadder. Vi får blant annet se en rasende Hunter S. Thompson som blir meget sint da han finner ut at Alex Cox (som i utgangspunktet skulle regissere filmen) og Tod Davies ønsker å ha med tegneserie-elementer inn i filmen. Dette fører til at de til slutt får sparken og Terry Gilliam ender opp med å regissere filmen, noe som i retrospekt umulig kan sies å være en tabbe. Krangelen med Cox og Davies er hysterisk, her er to sitater i forbindelse med denne krangelen:

 

“Write your own fucking movie! Write your own story! You're a smart girl. Go on do it! Just don't fuck with mine and go on making it into a cartoon!”

 

“If you want war, here we go baby! It’s gonna be a nasty fucking war.”

 

Det er også høyst interessant å se Johnny Depp “fotfølge” Thompson mens han forbereder seg til sin rolle som Raoul Duke.

 

Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg er en fanboy av Hunter S. Thompson, og kan således annbefale denne dokumentaren til alle andre som måtte være det. Jeg er imidlertid usikker på om den vil være spesielt interessant for de som hverken har noe spesielt forhold til forfatteren, eller filmen Fear and Loathing in Las Vegas.

 

Vurdering: 8/10

[Bytex]

Jeg har sett Fear and Loathing, men ante ikke hvem Thompson var engang før nå.

[Fløyelsbøtte]

Evt. Almost Famous som jeg også ble noe skuffet over. 90-tallet og 70-tallsnostalgi passer tydeligvis ikke for min del.

 

Jeg bestilte faktisk Almost Famous med tanke på at den minnet om Dazed and Confused.

[-MK-]

Zack and Miri Make a Porno (2008)

 

Halvmorsom romantisk komedie med noen innslag av porno. En del morsomme vitser, men for det meste en standard komedie med mye nakne folk. Det er faktisk litt følelser i bildet, noe som trekker opp. Skuespillet er overraskende bra i forhold til settingen Omtrent 6,5/10

Endret 2. mai 2009 av -MK-

[-MK-]

My Dinner With André (1981)

 

**Mulig spoiler** Be warned.

 

En 2 timers lang samtale, i real-time, gjort om til film. Denne filmen må du utvilsomt være i rett humør til å se, og det var heldigvis jeg. Dialogen skuespillerne imellom var utrolig tankefull. André forteller om sine fantastiske opplevelser rundt om i verden, mens Wally sitter passivt å hører på. Etter hvert kommer de fram til at mennesker generelt lever livet sitt veldig kjedeig. Alt går i rutiner, og man lever egentlig ikke i det hele tatt. Alle mennesker spiller skuespill med livet sitt, og er redd for å være seg selv. Filmen kommer opp med mange intelligente idéer og jeg er ikke helt sikker på om jeg forsto alle helt riktig, men uansett... Den er definitivt verdt å se, da den virker som en slage wake-up call.

 

8,5 / 10

 

Tar gjerne imot anbefalinger på lignende filmer (Taught provoking movies)

Endret 2. mai 2009 av -MK-

[BadSmile]

Absolutt en god film ja MK, når det gjelder tankevekkende filmer så er vel Waking Life det nærmeste jeg kommer på. Innholder masse interresante ideer og teorier. Bør sees.

[-MK-]

Takk for anbefalingen. Skal ta en titt på den i kveld hvis jeg får tid

 

American Gangster (2007)

 

Jeg hadde høye forventninger til dette3 timer lange verket fra Ridley Scott, men da jeg endelig tok jeg tid til å se den i går ble jeg særdeles skuffet. Både skuespillet og historien er godt nok i seg selv, det er til og med basert på en sann historie. Men når alt blir satt sammen er jeg ikke så sikker på at jeg liker det jeg ser. Jeg føler ikke at filmen gir meg noe, det blir bare kjedelig. Ærlig som jeg er, innrømmer jeg at mot slutten ble hele greia så kjedelig og langsommelig at jeg sovnet. Under razziaen våknet jeg, og de fem minuttene jeg var borte tror jeg ikke hadde utgjort noen forskjell på helhetsinntrykket. Alt i alt var den kjedelig, altfor lang og uinspirerende.

 

4/10

[embark]

The Strangers (2008)

Regi: Bryan Bertino

 

Vi møter Kristen og James som er på vei hjem fra en venns bryllup. Han har fridd til henne, hun sa nei, så stemninga mellom de to er ganske... vel, ja... Vel hjemme begynner de så smått å snakke, da det banker på døren. De åpner og en jente spør om Tyler(?) er hjemme. Hun blir forklart at det ikke bor noen Tyler der, og stikker. Senere, når James er ute og kjøper sigg til Kristen banker det på igjen; "Er Tyler hjemme?" høres det gjennom døren. Freaky...

 

Generelt sett begynner filmen bra, og man har en følelse av at man kommer til å bli skremt. Desverre går filmen fort downhill etter at stoner-jenta har vært på døren noen ganger, og den siste timen er bare banking på vegger og vinduer og et par The Grudge-style forsøk på å skremme. Høye lyder og ansikter i vinduet. Sånt pleier å funke dårlig på meg, og jeg endte opp med å se på klokka maange ganger.

 

Man får aldri noe svar på hvorfor disse folkene driver terror med; og til slutt dreper dette paret, ingen forklaring på noe som helst faktisk. Her har manusforfatter og regissør Bertino vært skikkelig lat og hele filmen blir en svært forglemmelig affære.

 

3/10

[Infenso]

Auch Zwerge haben klein Angefangen (1970, Herzog)

En gruppe dverger som bor på et oppdragelseshjem går til opprør mot sine overhoder (også dverger), etter å ha blitt herset med over lengre tid. Alle rollene blir spilt av dverger, og filmen tar sted i et særdeles skittent og ufyselig utkantsmiljø.

 

Dvergene, med Hombré i spissen, har en ekstremt smittsom latter, og det skal godt gjøres å ikke trekke på smilebåndet i løpet av filmen. Filmen er atmosfærisk, kald og overraskende tung. Den går svært sakte fremover, men jeg syns likevel den ble masete. Det er liten tvil om at Herzog har mye på hjertet, og at han i korte trekk prøver å få frem et anti-anarkistisk budskap. Dessverre føler jeg ikke at han når frem til meg, og de saktegående scenene blir fort i overkant kjedelige. Hvor lenge ønsker man å se lille Hombré le av en kamel? 15 minutter blir fort for lenge...

 

Det er godt mulig denne vil tjene på et gjensyn, men denne gangen ender den opp som en stor skuffelse.

 

52%

Endret 3. mai 2009 av Infenso

[LarsP]

The Midnight Meat Train (2008)

 

 

Ryûhei Kitamura + Clive Barker = PURE AWESOMENESS!

 

The Midnight Meat Train handler om en fotograf som vandrer gatelangs om kveldene på jakt etter det perfekte bildet. En dag tar han bildet av en mann som fanger interessen hans... Eller, den handler om Vinnie Jones som slår ihjel intetanende T-banegjester med en jævlig diger kjøtthammer. Smak litt på den setningen... Vinnie Jones + kjøtthammer... Kan man egentlig forlange noe mer?

 

Nei, bortsett fra tidenes råeste deux ex machina-rævknull av en avslutning som fikk meg til å ramle ut av sofaen av glede.

 

Kitamura-san! Du er simpelthen fantastisk!

 

9/10

 

 

Død Snø (2009)

 

 

 

Hva i helv... dette fungerte jo utmerket.

 

Jeg har lenge utsatt visningen av Død Snø, da jeg var redd for at den ville være av samme alen som Wirkolas andre storfilm, Kill Buljo. Men, jeg må si at jeg ble overrasket i positiv forstand da jeg endelig fikk sett den. Med unntak av noen klamme scener (karakterintroduksjon) i starten av filmen så fungerer filmen som fjell. Gore- og actionscenene er det internasjonal kvalitet over, samt at jeg lot meg imponere over filmskapernes oppfinnsomhet når det kommer til enkelte dødsscener. Bravo!

 

8/10

[Bytex]

Oo, visste ikke det var en film av Midnight Meat Train engang. Er ikke så lenge siden jeg leste den historien i Books of Blood.