Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Da Robin Williams gjentok "it's not your fault" i Good Will Hunting, fikk jeg våte øyne. Var egentlig vanskelig å holde igjen. Kan ikke si jeg skammer meg. Det sier mer om filmen, når den får meg så rørt, enn det sier noe om meg.

 

 

Edit: Så forøvrig Cloverfield for første gang siden jeg så den på kino.

 

Kort og godt, en skuffende opplevelse. Ikke fordi filmen er dårlig eller noe - jeg synes den er knall - men den taper seg bare så syyyyyyyykt når man ser den på TV. Har en 42"-TV og et godt 5.1-anlegg, men dette hjalp altså ikke.

Det jeg synes var så flott med filmen da jeg så den på kino, var to ting: Det første var at filmen er såpass realistisk, med tanke på hvordan folk oppfører seg. Alt fra måten sivile gikk i panikk til hvordan nødpersonellet og soldatene opererte. Akkurat dette var det ikke noe forskjell på fra første til andre gang jeg så filmen. Men det andre, og viktigste momentet, var følelsen filmen ga av å faktisk være en del av denne katastrofale natten. Jeg følte virkelig at jeg var der, og at alt dette skjedde med meg også.

 

Fortsatt en flott film, som anbefales for alle som liker... uh... filmer. Men damn, så du aldri filmen på kino, kan jeg LETT skjønne deg om du blir skuffet. Denne er en av de få filmene som ikke bare egner seg på det store lerretet, men som rett og slett ikke egner seg noe annet sted.

Endret av Hr. Jenssen
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ip Man (2008)

 

Klisjefest uten like, elendig "skuespill" (her må nevnes Donnie Yen som kort sagt er Asias svar på Keanu Reeves, og det er ingen god ting for å si det slik) og de vanlige stereotypiske badguyframstillingene av japanerne. Plusspoeng for et par artige kampsekvenser, resten av filmen er det bare å nytte hurtigspolknappen på.

Fort sett, allerede glemt.

Endret av Montag
Lenke til kommentar
Interessant sammenlikning. At Keanu sier at 'I know kung fu' hjelper lite.

Som kampsportutøver er Donnie grei nok i rollen, man han feiler totalt i å tilføre Ip Man figuren psykologisk dybde. Ip Man blir kort sagt ikke noe mer enn en endimensjonal pappfigur i Donnies hender. Dette er synd, for etter det jeg har lest om den virkelige Ip Man hadde hans historie fortjent en mer seriøs behandling enn denne tegneserieaktige filmatiseringen ga ham.

Det samme kan forresten sies om grunnleggeren Kyokushin Karate, Choi Bae-da, av og den behandlingen man ga hans liv i Baramui Fighter - en film som endte opp som en real crapfest. Synd da hans virkelige liv toppet det meste av det den ovennevnte mangabaserte møljen klarte å komme opp med.

 

Fins det ingen kampsportfilmer hvor både kampsekvenser, handling og skuespill er bra (les: ikke endimensjonalt)?

Endret av Montag
Lenke til kommentar

Vet ikke om mange kinesiske eller japanske kampsport-filmer som ikke har minst EN utålelig bikarakter, gjerne en comic relief-type som overspiller så hysterisk at man får vondt i hodet av å høre på.

 

Selv Sonny Chiba's klassiske Street Fighter serie hsr en sånn plagsom bikarakter.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar
Fins det ingen kampsportfilmer hvor både kampsekvenser, handling og skuespill er bra (les: ikke endimensjonalt)?

 

Da er det jo ingen kampspotfilm lengre ...

 

Men filmer som inneholder mye kampsport, har god handling og godt spill finnes det mange av. Selv liker jeg "House of Flying Daggers", "Hero", "Crouching tiger hidden dragon", "Curse of the Golden Flower " etc. Men de har du vel sett, og jeg regner med at det ikke er hva du mente?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Sub Zero 4.5/6

 

Denne animerte Batmanfilmen er bedre enn jeg husket den : Mr. Freeze er stadig desperat etter å få opptint sin kona Nora og det viser seg at bare en person i Gotham har lignende blodtype : Barbara Gordon ;)

 

Grei nok film men ikke på Mask of Phantasm's nivå.

Lenke til kommentar
Fins det ingen kampsportfilmer hvor både kampsekvenser, handling og skuespill er bra?

 

Jeg var på utkikk etter en slik film selv faktisk. Endte opp med å se denne i går kveld.

 

10s6wpl.png

 

Never Surrender

 

Da det så fint på coveret står:

 

The worlds top MMA fighters in their first feature film

 

gikk forhåpningene mine opp. Jeg er en ivrig følger av MMA og kjente igjen alle fjesene på coveret. Dette er det nødt til å ihvertfall bli bra kamp scener av tenkte jeg. Så feil kan man altså ta. Er det største drittet jeg har kjempet meg igjennom i år. Når man da også med hånden på hjertet kan si at skuespillet også er dårligere enn i en pornofilm så håper jeg ikke for mange andre går i samme fellen som meg å ser denne filmen.

 

Terningenkast ble det ikke noe av. Filmen fortjener ikke engang en 1'er.

Lenke til kommentar
Hihi, nei altså når jeg slår på slike filmer forventer jeg ingenting. Absolutt ingenting, og jeg blir som regel satisfied. Dvs - det var ingenting. ^^

 

Til og med med null forventninger hadde jeg blitt skuffet av denne filmen ;) Men nok om det. Får bare sette på ett MMA stevne ikveld, så får jeg ihvertfall ordentlige kamp scener :D

Lenke til kommentar
Fins det ingen kampsportfilmer hvor både kampsekvenser, handling og skuespill er bra (les: ikke endimensjonalt)?

 

 

Ying xiong? Dog må jeg innrømme at jeg husker lite av selve skuespillet. Filmens "budskap" er vel kanskje politisk ukorrekt (forståelig nok, men så er jeg ikke ute etter å se filmer jeg er "enig i") for mange, men syntes den var knall til å få det frem. Men ja, kanskje noe endimensjonal.

Lenke til kommentar

Så førpremiere på "State of play" igår.. Typisk konspirasjonsthriller med private militære firmaer i usa som bakteppe/tema. Samme regissør som lagde Last king of scotland, og med skuespillere som Russel Crowe, Ben Affleck, Helen Mirren.

 

Selve sjangeren er vel ikke akkurat ny, men denne er veldig solid gjennomført, med kvalitetsskuespill, musikk. Den er spennende hele tiden og som vanlig kommer det en liten vri på slutten..

 

Terningkast 5/6.

Lenke til kommentar
Som kampsportutøver er Donnie grei nok i rollen, man han feiler totalt i å tilføre Ip Man figuren psykologisk dybde. Ip Man blir kort sagt ikke noe mer enn en endimensjonal pappfigur i Donnies hender. Dette er synd, for etter det jeg har lest om den virkelige Ip Man hadde hans historie fortjent en mer seriøs behandling enn denne tegneserieaktige filmatiseringen ga ham.

Hvis du forventet deg en dyp utforsking av Ip Mans liv med skuespill fra øverste hylle, hadde du kanskje litt feil forventninger til denne kung fu-filmen.

 

Og at japsene blir urettferdig fremstilt synes jeg i alle fall er merkelig. Greit nok, det er ikke noe tvil om hvem som får skylden for elendigheten, men det er kun én virkelig badguy blant japsene. Viser uansett flere sider av fienden enn den jevne filmen med nazi-tyskland.

 

At du ikke likte filmen tar jeg selvsagt som et kvalitetstegn. Liker filmen enda bedre nå.

 

Fins det ingen kampsportfilmer hvor både kampsekvenser, handling og skuespill er bra (les: ikke endimensjonalt)?

Woo-ping Yuens Drunken Tai-Chi med blant annet Cheung-Yan Yuen og din favoritt Donnie Yen. Cheung-Yan Yuen er enda styggere enn han vanligvis er, og Donnie Yen spiller bedre enn han noensinne gjorde i en tidligere film. Donnie viser også sine BMX og breakdance-skills!

Lenke til kommentar
Fins det ingen kampsportfilmer hvor både kampsekvenser, handling og skuespill er bra (les: ikke endimensjonalt)?

 

Da er det jo ingen kampspotfilm lengre ...

 

Men filmer som inneholder mye kampsport, har god handling og godt spill finnes det mange av. Selv liker jeg "House of Flying Daggers", "Hero", "Crouching tiger hidden dragon", "Curse of the Golden Flower " etc. Men de har du vel sett, og jeg regner med at det ikke er hva du mente?

Hehe, godt poeng, solaar. Og nei, filmene du nevnte er ikke innenfor de parametrene jeg anga.

 

La meg utdype hva jeg kunne tenke meg å se i en god kampsportfilm:

1. Kampsekvenser - En film uten fiks wirefu, eksessiv slowmo, kjappe klipp og overlange, urealistiske kampscener. Fokus bør være på "real fights in real life", ikke tegneserieaktige oppgjør som strekker seg langt utover det som er mulig i virkeligheten.

2. Handling: Engasjerende med solid forankring i virkeligheten

3. Skuespill: Troverdige og flerdimensjonale karakterer. Ingen forenklende, stereotypiske framstillinger av partene. Skuespillerne må selvsagt - i tillegg til å kunne overbevise publikum følelsesmessig - også være eminente kampsportutøvere.

 

Dessverre finnes det vel ingen film pr i dag som oppfyller disse kravene, men det er jo lov å håpe at framtiden kan bringe noe flott. Man kunne jo f.eks. tatt for seg livet til Choi Baedal (1923-1994) - grunnleggeren av Kyokushin Karate - en mann som ofte omtales som Bruce Lees overmann. Baramui Fighter var et forsøk på skildre hans liv, men den ble dessverre et realt fantasifoster av et makkverk.

Endret av Montag
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...