Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[BadSmile]

Vel brakk nesten nakken:

 

In one scene at a train station, Buster Keaton was hanging off of a tube connected to a water basin. The water poured out and washed him on to the track, fracturing his neck nearly to the point of breaking it. This footage appears in the released film. Keaton suffered from blinding migraines for years after making this movie and was unaware of the reason, until a doctor diagnosed him in the 1930s.

[tjalla]

Paranoid Park

 

Gus van Sant er synonymt med ungdommer (i krise) og hans drømmende/hypnotiserende formspråk, i kombinasjon med en fragmentert narrativ utvikling. Hele historien fortelles gjennom Alex sine fingre i det han skriver sin tilståelse - den er hoppende og ufullstendig. Et typisk trekk ved dagens ungdom - en fragmentert opplevelse av tilværelsen. Fantastisk musikk og slow-motagninger som bare suger en inn i Alex persepsjon på virkeligheten. 8mm begynner å bli et gammelt triks i boka, men fy som det funker hver gang. Kommer garantert til å bli bedre ved neste visning. Elephant bare vokser og vokser.

Endret 27. april 2009 av tjalla

[Batnobbit]

På lørdag og idag så har jeg sett Gudfaren 1 og 2. Tenkte jeg kunne ta dem i samme post.

 

Gudfaren 1 er, som sikkert de fleste vet, Imdb nr 1 film, eller var. Vet ikke hvordan den listen ser ut nå, men det for hver det samme. Dette er en fantastisk film. Jeg vil bare si med en gang, at jeg har sett disse to før, bare så det er sagt. Første gangen jeg så Gudfaren 1 så likte jeg den, men syntes den ble litt langtrukken, alt for lenge og forvirrende. Det var ett år siden jeg hadde sett den da jeg satte meg ned på lørdag.

 

Filmen er genial. Jeg tror ikke jeg trenger og gå dypere ned i story osv, har du ikke sett den, så få ræva i gir.

 

Gudfaren 2.

 

Etter og ha sett den i dag, så ble den faktisk en av mine yndlingsfilmer. Mange vil nok være uenige med meg når jeg sier at den er bedre enn den første. Grunnen er at jeg syntes at den første satte oss inn i familien. Altså, den introduserte (nesten)alle karakterene og lot oss bli kjent med dem.

 

Jeg syntes at 2'en er morsommere, mer spennende og rett og slett, mer underholdene. Jeg elsker Robert De Niro i rollen som Vito Corleone like mye som jeg elsker Al Pacino i rollen som Micheal Corleone. Historien i 2ern er også utrolig vanvittig og kald. Begge filmene skildrer hvordan Michael utviklet seg fra en, vell anstendig fyr til en kald mafiamorder. Historien er utrolig bra fortalt.

 

I 2ern for du også se hvordan Vito Corleone ble den han var, kanskje det jeg liker mest i filmen.

 

Drit i om de er gamle, disse filmene er rett og slett tidløse. Du glemmer fort alderen, og tiden. Hvis du har sett dem før og ikke likte de så godt, se dem igjen. Du vil ikke angre, jeg personlig fattet mer og likte de enda bedre.

 

Det ble nå alltids litt kluss og en del leifer. Men, dere tar poenget.

Endret 27. april 2009 av Batnobbit

[CypheroN]

Mange vil nok være uenige med meg når jeg sier at den er bedre enn den første.

Faktisk ikke. Det er en god del som synes Part II er hakket over, inkludert meg.

[Danielzu]

Mange vil nok være uenige med meg når jeg sier at den er bedre enn den første.

Faktisk ikke. Det er en god del som synes Part II er hakket over, inkludert meg.

Tror faktisk de fleste deler dette synet. (ja, meg også)

Part II (sammen med T2) blir ofte ansett som beste oppfølgerfilm of all time.

Endret 27. april 2009 av Danielzu

[Batnobbit]

Føler også at mange liker Part II bedre men av en eller annen grunn sier at Part I er bedre. Føler også at mindre folk faktisk har sett Part II. Vet ikke hva det kommer av..

 

Danielzu: Det er jo så og si den perfekte oppfølger, med T2 som du nevnte.

Endret 27. april 2009 av Batnobbit

[Danielzu]

Slutt å føle så mye du. Er jo snart blomster-vuku i dal'n. Der kan du føle mye mer.

 

''Det er jo så og si den perfekte oppfølger''

Det er din mening, ikke lurt å stille setninger som fakta.

Endret 27. april 2009 av Danielzu

[Spetz]

Spiller De Niro samme karakter som Marlon Brando? Stusset litt over at begge har samme navn.

Nei, jeg har ikke sett Part II.

Endret 27. april 2009 av Spetz

[CypheroN]

Spiller De Niro samme karakter som Marlon Brando? Stusset litt over at begge har samme navn.

Nei, jeg har ikke sett Part II.

Ja. De Niro spiller Vito som ung, og Brando spiller han som eldre, 50-60år+. Er ikke noe å sette i spoiler, vel?

[Danielzu]

What he said ^

Endret 27. april 2009 av Danielzu

[Spetz]

Javel, så det er en prequel.

 

Skrev noe annet om Gudfaren først. Glemte å fjerne spoileren.

Endret 27. april 2009 av Spetz

[CypheroN]

Javel, så det er en prequel.

Vel, ikke helt.. I Part II ser man Michael styre og ordne etter part I, mens man ser flashbacks til årene 1900-1920 når Vito var ung, altså De Niro.

 

Litt frem og tilbake.

[Batnobbit]

Slutt å føle så mye du. Er jo snart blomster-vuku i dal'n. Der kan du føle mye mer.

 

''Det er jo så og si den perfekte oppfølger''

Det er din mening, ikke lurt å stille setninger som fakta.

Haha, ja det er snart kjærlighetsuke her.. Følte meg plutselig veldig dum.

Nei, det er min mening.

[Spetz]

Aha! Blir mer og mer interessant, da. Må få sett den så snart som mulig.

[Gjest Slettet+9871234]

Seven Pounds (Will Smith, 2008). Smith spiller Ben Thomas, en mann som tynges av en alvorlig hendelse som har gått ut over ham selv, hans kone og tilfeldige ofre. På grunn av skyldfølelsen han sitter igjen med vil han hjelpe samme antall tilfeldige personer for å bøte.

 

Filmen er veldig godt gjennomført, og skuespillerne gjør en svært god jobb. Den minner veldig om 'Crash' med samme drama og type filmmusikk. Denne er absolutt verdt å se, og det er lenge siden jeg har sett en så god film. Avslutningen er best, og det var nesten så jeg måtte felle en tåre. (Er ingen emo-kid though).

 

Denne fortjener terningkast 6 fra meg.

[Lawliet]

Avslutningen er best, og det var nesten så jeg måtte felle en tåre. (Er ingen emo-kid though).

Jo det er du. Grine av en film

[Gjest Slettet+9871234]

Ok kanskje jeg er litt emo...

[Spetz]

Hehe, er helt normalt å "grine" av en film hvis opplevelsen er kraftig nok (mangel på bedre ord).

[Movieheart]

Grining av film er da helt normalt. Om filmen treffer deg emosjonelt nok så skal man være ganske så kald om man ikke får medfølelse for de i filmen. Selv har jeg opplevd flere ganger at tårene har presset på, og det bare øker opplevelsen min av filmen. En film som klarer å bevege mine følelser så sterkt er en bra film.

[pxK]

Kom gjerne med flere anmeldelser!