Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

The Wrestler er fin ja, helt klart det beste jeg har sett av Aronofsky. Han har åpenbart sansen for det pompøse (noe som nærmest blir litt cheesy i The Fountain), hadde ikke regna med at han skulle levere så bra med noe så nedtonet som The Wrestler.

Men i den neste filmen var han tilbake med noe over-the-top-greier? Eller var det Malick?

Det er Aronofsky ja, RoboCop.

 

 

Malick kommer med 'Tree of Life' han, som etter kilder skal inneholde "the birth and the death of the universe." Gleder meg!

 

Da var det altså Malick jeg tenkte på. Dette kan bli farlig, velger man seg temaet "the birth and the death of the universe" balanserer man allerede på en hårfin linje, og mtp at The New World var hans siste film er oddsen der for at dette kan bli verdensrekord i kleinhet.

Men som jeg har sagt tidligere; jo høyere man sikter jo vanskeligere er det å treffe, men desto mer fantastisk er det når det faktisk er fulltreff. Så hvem vet, dette kan jo bli ganske så bra.

 

Tror forøvrig at Aronofsky kan gjøre en god RoboCop.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Klart hans beste. Veldig modent og subtilt fra Aronofsky, et lite steg fra den "hippe" mtv-stilen han har opparbeidet seg med de to første, og et steg fra den pretensiøse fontena.

Mm, desto mer jeg tenker på The Wrestler, desto bedre blir den.

 

Den er så touching, så dyp, men likevel så enkel. Stor kunst av Aronofsky å levere en film som aldri trår over i klein melodrama, som balanserer på en perfekt linje for hva følelser angår. Den faller ikke i overtydelighetens snarer, men er trist fordi historien er trist, ikke fordi Aronofsky har bestemt at det skal legges på trist bakgrunnsmusikk med en scene som er overdone. Det er rett og slett perfekt subtilt uten at man legger for mye merke til det. All honnør til Rourke som leverer en fabelaktig prestasjon.

 

Wrestler er og blir en av mine favoritter. Den er rå.

 

Malick og Tree of Life, haha, der favner han søren meg bredt. Brad Pitt, Sean Penn og universets eksistens eller noe i den duren.

Lenke til kommentar
Lawliet: hvis det er meg du sikter til, så har jeg ikke noe imot pompøse filmer generelt, men de står jo i større for å smøre for tjukt på, bli kleine og "self-indulgent" (husker faen ikke det norske ordet), hele den hit-and-miss-greia jeg nevnte i forrige post.

Da forstår jeg. Synst bare det var litt merkelig å rakke ned på Fountain for å være pompøs og samtidig ha 2001 som favoritt.

Lenke til kommentar
Lawliet: hvis det er meg du sikter til, så har jeg ikke noe imot pompøse filmer generelt, men de står jo i større for å smøre for tjukt på, bli kleine og "self-indulgent" (husker faen ikke det norske ordet), hele den hit-and-miss-greia jeg nevnte i forrige post.

Da forstår jeg. Synst bare det var litt merkelig å rakke ned på Fountain for å være pompøs og samtidig ha 2001 som favoritt.

 

Hehe, det er jaggu sant. Men der har man en film som treffer, og er et bevis hvor bra det faktisk kan bli når man sikter høyt. Så, uansett om det blir kleint eller ikke, skal Malick ha for å ha litt ambisjoner.

Lenke til kommentar

Jeg er fortsatt litt svett av diskusjonen vi to hadde etter å ha sett filmen. For det første kan den roboten som svinser i trappeoppgangen ta seg en bolle, makan til stemningsdrepende skapning skal man lete lenge etter. Det så ut som noe man lagde 10 min før deadline. Mener også å huske et par saftige plothull, selv om hukommelsen svikter. Tok seg litt opp mot slutten, og reddet stumpene av helhetsinntrykket.

Lenke til kommentar

De plothullene du nevner var ting som forekommer jevnlig på film uten at man hører noen klage, og den roboten i trappeoppgangen kan jeg ikke huske. Husker forøvrig ikke nok til å kunne argumentere videre, så vi kan gjerne gi oss her for min del. Vi har tross alt bitchet nok om dette fra før. :p

Lenke til kommentar
Fear and Loathing in Las Vegas

 

I starten syntes jeg det var ganske interessant, to karer på dop-fylle-tur i Las Vegas. Filmen har inget spesielt plott og etterhvert ble det litt slitsomt med mye av det samme; spying, bli høy og rote rundt i leilighetene til hotellene de var på. Når karakterene var høye så man deres syn og perspektiv, noe som var ganske kult. Kamerabruken var også veldig god, realistisk og kamera var ofte skeivt og det så ut som en høy fyr fulgte etter karakterene og filmet de. Noen ganger ble det over-the-top (Benico Del Toro f.eks, i badekaret. "Greit, neste scene..." tenkte jeg), og jeg skal innrømme at jeg kjedet meg i noen av sekvensene som var så sinnsykt random, men alt i alt likte jeg filmen, og gliste når rulleteksten kom. 7 / 10

 

Hvordan kan du anmelde denne uten å nevne musikken? Bob Dylan, Jefferson Airplane, The Youngbloods, Three Dog Night og mye annet snadder. Fear and Loathing er helt klart en av mine favorittfilmer. Hvis jeg ønsker å drepe noe tid, klikker jeg meg bare inn på quotes-seksjonen på imdb. Filmen er full av genial monolog og dialog.

Endret av Infenso
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...