Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Infenso]

Phantom der Nacht har jeg nok stående usett i hylla. Kan sannsynligvis svare deg i løpet av uka.

[Dorian Gray]

Beste vampyrfilmen på flere tiår kom i fjor. Fra Sverige.

 

http://www.imdb.com/title/tt1139797/

Den beste filmen som har en vampyr med i handlingen eller den beste vampyrfilmen (hva man nå legger i det uttrykket)?

[CypheroN]

Samme her. Den er forbanna skummel også, til å ikke ha lyd.

Ikke snakking mener du. Lyd er det jo, musikken pirrer deg.

[Spetz]

Ja, var det jeg ville fram til.

[Bob_3 The Builder]

Nå har ikke jeg sett Herzog sin, men orginalen er da utrolig spennende den var en av de første eldste filmene jeg så, og mistet en del av fordommene etter jeg så den.

Yes, kjempespennende. Klart knapt å ta øynene fra skjermen

 

Angeleno: Det var faktisk den første Kinski-filmen jeg så, men han gjør utvilsomt en flott figur. Løp og se, det er en vellaget, spennende og engasjerende vampyrfilm!

[Dotten]

Beste vampyrfilmen på flere tiår kom i fjor. Fra Sverige.

 

http://www.imdb.com/title/tt1139797/

Den beste filmen som har en vampyr med i handlingen eller den beste vampyrfilmen (hva man nå legger i det uttrykket)?

 

Vampyren driver jo hele handlingen. Er en vampyrfilm like mye som Dracula er det. Eller må det være flere vampyrer for at det skal være en vampyrfilm?

[Dorian Gray]

Beste vampyrfilmen på flere tiår kom i fjor. Fra Sverige.

 

http://www.imdb.com/title/tt1139797/

Den beste filmen som har en vampyr med i handlingen eller den beste vampyrfilmen (hva man nå legger i det uttrykket)?

 

Vampyren driver jo hele handlingen. Er en vampyrfilm like mye som Dracula er det. Eller må det være flere vampyrer for at det skal være en vampyrfilm?

Jeg aner ikke hva du legger i vampyrfilm, det virket bare for meg som det at hun var vampyr ikke var så viktig. Det var mest vennskapet mellom de to som drev handlingen for min del, og hvordan han fikk en venn som hjalp ham med hverdagen sin.

[medlem-90636]

Beste vampyrfilmen på flere tiår kom i fjor. Fra Sverige.

 

http://www.imdb.com/title/tt1139797/

 

 

Den har jeg faktisk sett tidligere i år! Var ikke dum den nei!

 

Jeg er nok ganske sær i og med at jeg kun vil se nye filmer. Har sett ekstremt mye film siden ... 2002 da jeg begynte å jobbe i en kiosk med videoutleie. Får nesten sjekke de andre vampyrfilmene fra 2000-tallet som ble anbefalt ovenfor her i løpet av uka , hvis jeg rekker det mellom all boklesingen

[Totentanz]

Das Leben der Anderen (2006)

 

En tvers gjennom solid film, der handlingen er lagt til Øst-Berlin under DDR.

 

Jeg finner mye av filmens styrke i overbevisende rolletolkninger og god drivende flyt. Det er et sterkt emosjonelt og moralsk drama; om mennesket og samfunn, i en tid hvor selvmordsraten var høy i DDR.

 

Slik jeg ser det var det få svakheter å trekke for. En forsker er kanskje mer kritisk. Det er ikke et unikum av en film, men et velsmurt og sterkt drama. Strålende.

Endret 20. april 2009 av Totentanz

[BadSmile]

Kun vil se nye filmer? Da går du glipp av sinnsykt mye gode filmer.

 

@ Linn såklart

Endret 20. april 2009 av BadSmile

[medlem-90636]

Kun vil se nye filmer? Da går du glipp av sinnsykt mye gode filmer.

 

Det er jeg egentlig klar over:) Jeg får dedikere uka til å se en god film fra ... 90'tallet kanskje?

[BadSmile]

Jeg ville ha sett enten en hitchcock film, eller 12 angry men, kanskje du får smaken på gode gamle filmer da. Eller så kan du begynne på 90-tallet og jobben deg nedover.

[CypheroN]

Begynn heller med Marketa Lazarová. ^^

[Cuneax]

Sunrise: A Song of Two Humans

(F. W. Murnau, 1927)

 

Fra: http://filmkultur.wordpress.com/2009/04/20...-of-two-humans/

 

 

Sunrise: A Song of Two Humans har alt: Drama, romantikk, action, humor og et morderisk komplott. F. W. Murnau, best kjent for Nosferatu, har her blitt fraktet over Atlanteren for å lage film i Hollywood. Resultatet er en episk, men likevel simpel historie om det stadig udødelige temaet kjærlighet.

 

I handlingen finner vi en mann og en kvinne som lever på bygda i et ulykkelig ekteskap. Mannen blir drevet mot storbyens lyster og umoral, i filmen ikledd som et forferdelig kvinnemenneske som lokker ham med på utroskap og planer om å ta livet av den trofaste kona hans. Men mest av alt er filmen en ferd mot å finne tilbake til den sanne kjærligheten, og det får den fram på mange sjarmerende måter.

 

Først av alt vil jeg fortelle hvor bunnsolid håndverk Sunrise er. På høyden av stumfilmæraen dukker altså denne filmen opp og viser hvor flinke de var selv i det mange mener er den filmatiske steinalderen (eller kanskje jern eller bronse?). Klipping og klippeteknikk er fancy med for eksempel mange flotte scener som inneholder dobbelteksponering.

 

 

Som dere ser er ikke denne type virkemidler ren show-off, men inngår i regissørens plan om å få frem bestemte effekter, meninger og så videre. Legg for eksempel merke til hvor velplassert den onde dama er over mannens venstre skulder. Slike eksempler på dyktig håndverk med god planlegging er det flust av i denne store lille filmen. Murnau var en av de største talentene Hollywood hentet fra Europa i sin strategi for å få film til å oppnå høyere aktelse som kunst, og her ser vi et av resultatene.

 

Andre elementer som er direkte imponerende ved siden av klippingen er mise-en-scène (det vi ser som ikke er diktert av kamera, linsevalg og liknende) og kinematografien. Selv om musikken og lydbildet på denne stumfilmutgivelsen også er svært godt gjennomført, vil jeg ikke legge fokus på det her og nå med tanke på at disse elementene strengt talt ikke tilhører originalmaterialet. Det visuelle er altså snadder, slitasje og ødeleggelser på filmrullen tatt i betraktning. Kameraet beveger seg mye, i trafikkerte områder og på vannet. Spesielt sistnevnte område imponerte, da scenene med båten både var godteri og berg-og-dalbane på én gang. Filmens mise-en-scène er vanvittig detaljert og full av liv. Jeg lar et bilde tale for saken:

 

 

Detaljenivået og sjarmen koker nesten over i scener som dette, men er som sagt ikke skamløs show-off fra regissørens side. For min del er effekten å fortelle et nyansert bilde av det syndige bylivet og si noe om hvor koselig vårt par har det. Ja, det er et søtt og troverdig par vi har å gjøre med her. I begynnelsen er det gråt og tenners gnissel, men når ting begynner å skje kommer også den lune humoren og sjarmerende kjærlighetshistorien inn i bildet.

 

Enkle grep er ofte de beste grep, og Murnau skjønte helt sikkert dette. Når paret er hos fotografen klarer de ved et uhell å ødelegge en statue. Deres forsøk på å dekke over saken er faktisk ganske morsom og leveres med et glimt i øyet. Hendelsen med grisungen føyer seg også inn i filmens komiske sider, og jeg kunne ikke annet enn å le når regissøren kjørte en finurlig parallell mellom grisen og kokken som begge elsker vin.

 

 

Nå kan det virke som jeg mener at Sunrise er et mesterverk uten sidestykke, men alle vet at man kommer med rosen først, så risen, for så å komme med noe oppløftende ros igjen (i alle fall for filmer man liker, noe jeg gjorde med denne, i det store og hele). Mulig dette er noe som kan vokse på meg i henhold til gamle filmer, men tempoet går noen ganger litt sakte. I tillegg er det en rekke hendelser med som virker litt poengløse, for eksempel fyren som stadig må rette opp sidekvinnens kjole under vårt pars dansescene. Joda, det er en gag, men sammen med flere slike tilsynelatende poengløse hendelser som ikke er ment å være morsomme blir det for mye. Murnau vet hva han driver med, men allikevel. Jeg er uenig i det han driver med noen ganger.

 

Selv om filmen går litt tregt og i tillegg har noen overdramatiske og lite troverdige scener med karakterendring, er den så søt og smukk at helhetsinntrykket nettopp blir dette. Men jeg har ikke skrevet så mye om de andre elementene ved filmen som bidrar til å gjøre den så rik: De skumle scenene med morderiske tendenser, action til sjøs ved storm med mer. Sunrise er så rik på alt mulig rart av filmatiske virkemidler og tematikk, og et gjensyn vil nok øke aktelsen for den. God film som fortjener flere gjensyn.

[CypheroN]

Fin anmeldelse, Cuneax. Likte veldig godt "Murnau vet hva han driver med, men allikevel. Jeg er uenig i det han driver med noen ganger.".

[Cuneax]

Fin anmeldelse, Cuneax. Likte veldig godt "Murnau vet hva han driver med, men allikevel. Jeg er uenig i det han driver med noen ganger.".

Takk! Jeg fant det mest korrekt å skrive det på den måten. Jeg er veldig for subjektivitet i anmeldelser, men for min egen del liker jeg å anerkjenne kunstnere og filmfolk for å ha så god styring med det de driver med.

 

PS: Forøvrig takk til Angeleno som kommenterte min forrige anmeldelse om Che: Part Two

[Angeleno]

The Bourne Ultimatum (2007)

 

 

Den simple, men samtidig forrykende intrikate spionsagaen om Jason Bourne har vakt stor oppmerksomhet de siste årene, med sin perfeksjon av hurtig kameraføring, intens cinematografi og et banalt, men likevel effektivt, involverende plot som virkelig får deg til å bekke over. Seriens tredje installasjon er intet unntak.

 

Matt Damon er Jason Bourne i "Hvem er Jason Bourne?", og leverer på akkurat samme nivå i den siste filmen. Det er ikke følelesmessig engasjerende, det psykologiske og metafysiske begrenser seg til gåten rundt agenten Jason Bourne, og Matt Damon fremkaller lite mer enn en intensitet som allerede, takket være god fortellerstil og en ivrig utvikling, er til stede. Men jeg liker det. Jeg liker hvordan The Bourne Ultimatum fremkaller de samme følelsene man får av den beste årgangen 24 og Jack Bauer. Det er en enkel, men effektiv og nervepirrende seanse.

 

En ikke alt for nyskapende slutt legges smart lokk på av den intense stilen, men er det noe jeg skal trekke for, er det at filmen skjuler flere svake sider bak den intense stilen. Den gir deg riktignok masser av underholdning og aldri pusterom - men det sørger også for at filmen for enkelte kan bli uforglemmelig i timene etter.

 

80/100

[athorb]

det psykologiske og metafysiske begrenser seg

 

Ikke akkurat aspekter som filmen har som formål å dekke heller, eller hva?

 

Har forøvrig ikke sett siste filmen i triologien, men den ser fet ut.

[DoktorBacon]

Fin Ultimatum-omtale. En ting jeg "avslørte" ved gjensynet er at bak det glitrende håndtverket og intense fasaden ligger seriens klart svakeste historie. Det er en slags Supremacy vol 2, hvor det egentlig ikke ligger særlig mye til plott, bortsett fra de obligatoriske "Finn Bourne!"-dialogene som skal fylle tomrommet mellom de heftige actionscenene. Forsåvidt greit nok det, men hvis jeg skal være med på en fjerde runde med vår glemske helt håper jeg de fokuserer litt mer på historiedelen.

 

We Own The Night (2007)

 

Et habilt politi-og-røver drama som desverre ikke kan beskyldes for å tråkke ned så mange nye stier. Det som rykker filmen opp et hakk til "god" er at regissøren klarer å få opp pulsen i noen avgjørende nøkkelscener, blant annet i en meget snedig utført biljaktscene.

 

7/10

[Angeleno]

Ikke akkurat aspekter som filmen har som formål å dekke heller, eller hva?

 

Har forøvrig ikke sett siste filmen i triologien, men den ser fet ut.

Nei, men jeg nevner at "det er en enkel, men effektiv og nervepirrende seanse".

 

Det er riktignok ikke påkrevd av filmen, men jeg ville bare fremheve det. Følte for å gå litt dypere innunder overflaten.

 

bak det glitrende håndtverket og intense fasaden ligger seriens klart svakeste historie.

Jessda. Og den er flink til å skjule det også. Kudos skal den ha for det, den er tross alt bare ment for å være underholdende.

 

Takk for kommentar.

Endret 20. april 2009 av Angeleno