Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[BadSmile]

Sun taam (2007) [blu-ray] (Mad Detective)

Directors: Johnnie To , Ka-Fai Wai

Country: Hong Kong

 

 

Filmen handler da om denne detektiven som bruker særdeles uvanlige metoder til å løse ting. Han er selv litt gal får man si, kjæresten er ikke lenger med han på ekte, men går selv rundt og tror at hun er det. Hver kveld går han på middag med henne osv osv.

Han sier også at han kan se folks indre personaliteter, så istedenfor en mann for.eks, så ser han en pysete liten gutt. Detektiv jobben har han ikke lenger, men en tidligere partner spørr om han kan hjelpe han med en sak, en sak som ser ut til å være perfekt for han da han ser at hovedmistenkte har hele 7 personligheter.

 

"Mad Detective" leverer en svært så original film. Hadde faktisk ikke forventet slik originalitet. Filmen inneholder kreative kameravinkler, god musikk, spennende historie og super skuespill. Jeg elsker asiatiske krim filmer, og denne var intet unntak. Filmen er på høyde med "Chaser" og "Memories of Murder" etter min mening. Kjedelsen er ikke til og se, men kan vel være pga den korte spilletiden. Skulle gjerne sett at den varte i 30 minutter mer.

 

Anyway, anbefales til alle med fetisher til asiatiske krimfilmer.

 

9/10

Endret 18. april 2009 av BadSmile

[Badering]

Ay! Johnnie To er en kar jeg har hatt lyst til å se noe av en stund nå. Sett bare positivt om karen, og siden undertegnende har sett alt for lite action er det kanskje på tide at det blir satt litt fokus på ^^

 

Har du sett noe mer av han?

[BadSmile]

Nope, men etter denne filmen her så skal jeg absolutt vurdere det.

Endret 18. april 2009 av BadSmile

[Kontorstol]

Venter på Not so blue, or deep, or realy a sea.

 

Der noen onde svenske forskere har en hemmelig base på bunnen av Vänern, der de driver med muterte gjedder, som blir 14 meter lange, de kommer seg løs og spiser opp den svenske kongefamilien som tilfeldigvis var på båt tur den dagen.

 

Det hele utvikler seg til en politisk sci-fi thriller når det viser seg at det er en klausull i loven som sier at den som spiser opp svenskekongen blir den nye kongen, denne kjempe gjedda blir da kongen av sverige, noe som fører til krig med norge da gjedda tar hevn for alle fiskene norge fisker opp og spiser.

 

Nato blir da involvert og usa nuker sverige, noe som fører til at den 14 meter lange muterte gjedda muterer igjen og blir 75km lang og begynner da å spise opp resten av europa.

Det er da John McClane og Ash Williams må slå seg sammen for å ta ut mega gjedden.

 

Filmen forventes å bli sluppet på Cannes og det er allerde snakk om oscar for fisken som spiller den dobblet muterte gjedda

 

Når kommer den?

[Cuneax]

Che: Part Two

(Steven Soderbergh, 2008)

 

Fra: http://filmkultur.wordpress.com/2009/04/18/che-part-two/

 

 

Che: Part Two fortsetter der Part One slapp. På norsk heter den Geriljalederen, en tittel som henviser til Ches engasjement for å få til revolusjon verden over ved hjelp av sine geriljataktikker. Den eventyrlige ferden hans endte i nederlag i Bolivia, og Part Two handler om nettopp dette. Steven Soderberghs todelte filmfortelling om et av verdenshistoriens mest kjente ikoner blir her gitt en verdig avslutning, som på mange måter skiller seg ut fra den første delen.

 

Fortellingen blir fremstilt på en fragmentarisk, men i det store og hele kronologisk måte. Det jeg liker med Soderberghs verker om Che er at de distanserer seg fra klassiske historiske filmer. Vi blir ikke servert klare skillelinjer mellom helt og skurk, romantikk er like fremmed som dopapir i jungelen, og filmen nekter å besvare alle spørsmålene som måtte dukke opp, men fordrer oss heller å stille dem selv. Slike historiske filmer er ofte litt mindre tilgjengelige for de som er vant til tradisjonell fortelling, men er mer interessante for genuint historieinteresserte.

 

Part Two er på ingen måte noe modernistisk verk, men plasserer seg i gråsonen. Filmen har for eksempel en klar begynnelse og slutt: Fortellingen starter i tiden når Che har kledd seg ut for å snike seg inn i Bolivia og slutter etter han har blitt henrettet på ordre fra den bolivianske presidenten. Men det er de små sporene av historiens dynamiske og udefinerbare vesen som virkelig gjør Part Two til en annerledes, og derav mer interessant opplevelse enn filmer som for eksempel Max Manus.

 

 

Forskjeller fra Part One involverer for eksempel det kronologiske aspektet ved fremstillingen. Der vi i del én hoppet fram og tilbake i tid og blandet mellom farger og svarthvitt, er fortellingen i del to styrt av en nærmest rent lineær kronologi. Vi blir geleidet gjennom Ches Bolivia-opphold ved hjelp av tekst som forteller oss hvor mange dager Che og hans muntre menn har befunnet seg i Bolivias jævligste jungler og på denne måten får vi et visst perspektiv på hvor lenge de var der og hvordan dette kan ha påvirket dem.

 

En annen markant forskjell er den retoriske strategien Soderbergh har foretatt seg i forhold til del én. Der den første filmen er fremstilt fra en seierherres synsvinkel, dandert med klipp fra et triumferende og nærmest spottende nærvær av Che i New York og FN-bygget, preges del to av usikkerhet, uvitenhet og pessimisme. På denne måten blir ikke del to bare en formal repetisjon av den første, men et originalt bidrag i henhold til både stil og innhold. Dette er et punkt jeg syns fungerer svært godt ved filmene når man ser på dem i sin helhet.

 

 

Che: Part Two er en trist fortelling. Der Cuba-revolusjonen i film nummer én var preget av støtte fra lokalbefolkning og entusiasme (men ikke på en så banal måte som det kan virke gjennom denne teksten), blir Bolivia-oppholdet fremstilt langt mer problematisk og fortvilt. Bøndene svikter geriljaen og angir dem, soldatfanger vil ikke slutte seg til frihetskampen, sykdom brer seg og kommunikasjonen blir vanskelig å opprettholde. Der geriljaen på Cuba hadde et solid mål og klar progresjon, vandrer Bolivia-banden rundt nærmest retningsløst i jungelen.

 

En scene som virkelig illustrerer nederlaget før det virkelig ble et faktum er når Che, plaget av sviktende helse og astmaanfall, ikke får hesten sin til å ri mer og går amok på den. De nedbrutte mennene som følger ham kan bare se på i en stille fortvilelse. Scenen står ikke fram i filmen via klare stilistiske eller narrative markører, men føyer seg inn i rekken av "Dag X"-hendelser. Denne type anonymisering av alle hendelser i filmen bidrar til å roe ned eventuelle klisjeer og får oss til å stille spørsmål. Dette liker jeg.

 

 

Benicio del Toro, til tross for sin stjernestatus, leverer et utrolig godt bidrag som Che. Alle bønder, kamerater, soldater, gjester og politikere bidrar til å gjøre universet rikt og levende. Det kryr av rollefigurer og det er lett å bli forvirret, men dette inngår også i den litt alternative historiefremstillingen Soderbergh foretar med dette prosjektet. Historie er komplisert og er aldri absolutt som den klassiske fortellingen alltid sikter mot. Soderbergh har på en elegant, men nedtonet måte fått til blandingen av klassisk og modernistisk historie i filmene om Che Guevara, og jeg tror at eventuelle gjensyn med disse og kanskje Motorsykkeldagbøkene gjør at filmene vokser på meg.

 

Jeg anbefaler både Che: Part One og Che: Part Two, fordi de i tillegg til å være engasjerende og glitrende fortalte historier også bidrar litt til alternativ historisk fremstilling på film. Alle de fragmentariske hendelsene, ofte bare i noen sekunder av gangen, øker vår oppmerksomhet på at vi aldri kan gripe hele situasjonen og heller må stille spørsmål selv. Selv om fargepaletten i filmen er rimelig grå, er den og forgjengeren mer fargerike og spennende enn vanlige historiske filmer. Soderbergh har uttalt at han vil lage filmen om Ches opphold i Kongo om filmene blir en stor nok suksess internasjonalt. Lite sannsynlig, men det er lov å håpe. Vi får satse på at han har like mye pågangsmot som den Che han illustrerer i filmene sine, så får vi se hva som skjer.

 

PS: Hold utkikk etter en nærmest ugjenkjennelig Matt Damon!

[Angeleno]

Jeg har stor tro på Che: Part Two. Part One ga jeg tre av fem stjerner og sa meg rimelig fornøyd med et cinema vérité-inspirert portrett av Ernesto Guevara.

 

Den var ikke noen nervepirrende, bevegende filmopplevelse som satte en støkk i meg, men den tegner et nyansert og reflektert bilde av en mann som fra en synsvinkel blir ansett som en terrorist, fra en annen en karismatisk menneskeforkjemper og fra en tredje en intens geriljaleder. Vi får ikke servert kleine og dramatiske one-linere (For us. For the people. For Cuba. For The Revolution! - det er altså ikke slikt vi får høre), men en svært gjennomtenkt refleksjon. Men med det forsvinner også en hel del av spenningen, og The Argentine bør på noen store dødpunkter.

 

Foruten det en nydlig anmeldelse, Cuneax! Velskrevet, gjennomtenkt og fullstendig ribbet for bias.

[svinepelz]

Wallace and Gromit in A Matter of Loaf and Death (2008)

 

Litt usikker på om denne passerer som film. Den har blitt gitt ut på egen DVD, men varer bare i 30 minutter. Uansett, etter den noe skuffende langfilmen Curse of the Were-Rabbit, som rett og slett ikke var morsom nok, er halvtomsingen Wallace og hans ressurssterke, men fåmælte hund Gromit tilbake på skjermen med et nytt forsøk på å underholde. Plottet er relativt simpelt - noen driver og tar livet av bakere, og med Wallace og Gromit travelt sysselsatt i sitt bakeri så tyder ting på at framtiden kan bli utrygg.

 

Animasjonen er av høy klasse, billedrutene er fulle av små gags, historien er velskrevet og underholdende. En vakker og morsom liten film, som ikke når helt opp blant de aller beste W&G-episodene (robotbuksene, anyone?), men som likevel absolutt er severdig. Jeg lo ofte.

 

Karakter: 7,5/10

[Juleniss1]

Angeleno: Sånn har det alltid vært. Man merker det på anmeldelsen og lærer å ignorere den brukeren.

Et sikkert tegn er når anmelderen føler han må begynne anmeldelsen sin med forsikre leserne om at det han skriver faktisk er helt sant.

[Angeleno]

Et sikkert tegn er når anmelderen føler han må begynne anmeldelsen sin med forsikre leserne om at det han skriver faktisk er helt sant.

Come on. Hit me.

 

Er det en tilfeldighet at det var du som måtte påpeke det? Jeg ønsket bare å belyse et tema som tydeligvis trengte belysning. Det førte til en diskusjon på forumet som kanskje kan ha vært tiltrengt. Insinuerer du at jeg er en hykler? Jeg prøvde på ingen måte å 'gå mot strømmen', prøve å skape kontrovers og være aggressiv, igjen, jeg ville bare påpeke noe jeg følte at ville være aktuelt. Det poppet opp da jeg skulle sette karakter på en film som internasjonalt er annerkjent for å være en midt-på-treet-film, og satte toppkarakter uten å mukke.

[Juleniss1]

Er det en tilfeldighet at det var du som måtte påpeke det?

Nei, det står skrevet.

 

Jeg ønsket bare å belyse et tema som tydeligvis trengte belysning. Det førte til en diskusjon på forumet som kanskje kan ha vært tiltrengt. Insinuerer du at jeg er en hykler? Jeg prøvde på ingen måte å 'gå mot strømmen', prøve å skape kontrovers og være aggressiv, igjen, jeg ville bare påpeke noe jeg følte at ville være aktuelt. Det poppet opp da jeg skulle sette karakter på en film som internasjonalt er annerkjent for å være en midt-på-treet-film, og satte toppkarakter uten å mukke.

Jada. Du fikk startet en diskusjon der det ble klart at ikke alle mennesker er ærlige. Bra jobbet.

 

Det jeg insinuerer er at å åpne en anmeldelse med en slik uoppfordret forsvarstale, får anmeldelsen til å virke mer uekte enn uten. Blir som når noen må påpeke at de ikke er rasister før de kommer med sine lite gjennomtenkte uttalelser.

[CypheroN]

Nei, det står skrevet.

"Nothing is written."

[Angeleno]

"Truly, for some men nothing is written unless THEY write it."

 

 

Tar poenget ditt, Juℓenissen, kan godt være at det virker unaturlig og overtydelig når jeg påpekte det slik.

[HeHauken]

Det poppet opp da jeg skulle sette karakter på en film som internasjonalt er annerkjent for å være en midt-på-treet-film, og satte toppkarakter uten å mukke.

En gave er herved sendt, og vanlig ankomstid er normalt sett 2-7 virkedager.

 

Ironi til side: Ser problematikken, men personlig trekker jeg oftere ned en film enn opp merker jeg. Kanskje jeg er negativ?

Endret 18. april 2009 av HenHau

[abcdabcd]

Gran Torino. Kos film i grunn!

[BadSmile]

Bolt. Kos film i grunn!

[Spetz]

Så Jarhead for noen dager siden. Hele greia ble som en fjert i vinden da jeg så Full Metal Jacket dagen før.

 

5/10

[Montag]

Sist sette her i gården er Spielzeugland.

 

 

Godt skuespill, fint fotografert, bra filmmusikk - kort sagt, ikke rart at denne ble årets vinner av Oscar i Beste Kortfilmkategorien. Gakk hen og se, godtfolk.

[Shoegazer]

Synes det blir feil å sammenlikne dem.

 

Edit: Spetz sin post

Endret 18. april 2009 av Shoegazer

[Spetz]

Synes folkene bak Jarhead hentet litt for mange elementer fra FMJ. Vanskelig å forklare hva jeg prøver å komme fram til, men liksom ikke samme "kicket" av Jarhead.

 

Edit: Postet med et uhell før jeg hadde skrevet ferdig.

Endret 18. april 2009 av Spetz

[Nash]

Sunshine

 

 

Fant en top 10 "beste visuelle filmer" hvor Sunshine toppet listen. Etter å ha skaffet filmen ventet jeg meg en fantastisk visuell opplevelse, av en film jeg aldri hadde hørt om før.

 

Filmen har stort sett fått hat/elsk kritikk. Jeg ligger godt på sistnevnte. Filmen bygger seg rolig opp til en mer intenst slutt, som de fleste anmeldere mislikte. Jeg selv ble fengslet, og i skrivende stund sitter jeg enda med en høy puls.

 

Når det kommer til det visuelle vil jeg ikke si denne filmen var så god som forventningene, men nå hadde jeg ganske høye forventnier vell å merke. Sjekk listen selv.

 

Anbefales på det sterkeste!