Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Er noen filmer med Vin Diesel verdt å kjøpe?

Spørr Montag. ;)

Var et retorisk spørsmål. ;)

Montag deler sannsynlig nok min mening angående filmer med Vin Diesel i hovedrollen.

Selv om jeg er ganske ny her, så synes jeg det ser ut til at Montag ikke deler mening med noen...;P

 

Transporter 3

-Mikroanmeldelse

 

transporter-3.jpg

 

 

Den første Transporter-filmen, The Transporter likte jeg ganske godt, men jeg vet at mange ikke liker den. Generelt har jeg sansen for filmer med Jason Statham, han er en middels god skuespiller, men stilen hans er uforglemmelig kul. Det er den også i Transporter 3.

Filmen inneholder på ingen måte noe spesielt nytt, og den er "overraskende" nok lik sine forgjengere. Action-scenene er overdrevent urealistiske, men det liker jeg, selv om enkelte ting kanskje ikke er så bra laget ved disse scenene. Da sikter jeg i hovedsak til biljaktene hvor det i hvert fall kan se ut som farten på bilene har blitt satt opp noen hakk for mye, slik som man ofte ser i filmer fra 60 - 70-tallet, og dette gjør det litt komisk.

Skuespillet til enkelte av karakterene (rødhåra dame) er forferdelig dårlig, og mange av de rolige scenene blir pinlige, og når i tillegg historien er ganske kjip og kjedelig gjør det Transporter 3 til en nokså forglemmelig, men greit underholdende film.

 

4,5/10

Endret av Levaiathan
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Splittet en diskusjon ut i egen tråd her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1098825

 

Og så tok jeg og flyttet spørsmålet rundt Vin Diesel-filmer til denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1069692

 

Var litt mye diskusjon så da ble det ansett som greit å ta det der :)

 

Reaksjon eller spørsmål på/om moderering kan som alltid gjøres på pm (men ikke kapre denne tråden til slik diskusjon).

Lenke til kommentar

Network (1976)

 

En satirisk, til dels overdreven, men samtidig en høyst treffende observasjon av galskapen som opererer i en seerkåt amerikansk tv-stasjon og de lett påvirkelige massene som ivrig følger med på en gal manns ralling. Selv 30 år etter, i en tid hvor seriøs nyhetsformidling må kjempe mot den enorme sensasjonshungeren, føles Network brennende aktuell. Likevel tror jeg ikke Lumet og Chayeski kun prøver å formidle et TV-er-ondt-budskap, det er tross alt bare et medium som fort kunne blitt erstattet med noe annet. Jeg ser det heller som en ærlig, men noe svartmalt, beskrivelse av både den innboende kynismen i mennesker og vår ofte manglende evne til kritisk tenkning.

 

Det er mange lag til denne filmen, mye som kan oppdages videre og diskuteres. Derfor er jeg litt overrasket over hvor sjeldent Network nevnes her inne og andre steder. Ikke bare er det et stykke glimrende filmhåndtverk, men også den klart mest engasjerende filmen jeg har sett i år.

 

9/10

Lenke til kommentar

Er vel bedre å se en dokumentar om Battle of Britain. Jeg så Night of the Gargoyles for en stund siden, det var en flyskvadron i 2. verdenskrig som støtte på flyvende monstre (gargoyles) ved et gammelt tysk slott og kræsjet. Så kom det frem at noen gale tyskere hadde forsket på en gammel mytologi og ved feiltakelse gjenopplivet Gargoyle-kongen, og han gjorde alle stein-gargoylene i slottet om til levende. Så måtte de og en gjeng fra landsbyen i nærheten slåss mot disse dårlige CGI-monstrene i lufta for det meste. Og litt far-og-sønn mas innimellom. Men kongen kunne bare drepes med et spesiellt hellig spyd, som de måtte finne på en kirkegård først. Og hvordan spidder man et flyvende monster? Jo, ved å montere det hellige spydet på snuten på et spitfire-fly og fly rett på den såklart.

 

Dukker opp mye rart på TCM innimellom, gitt.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar
Er vel bedre å se en dokumentar om Battle of Britain. Jeg så Night of the Gargoyles for en stund siden, det var en flyskvadron i 2. verdenskrig som støtte på flyvende monstre (gargoyles) ved et gammelt tysk slott og kræsjet. Så kom det frem at noen gale tyskere hadde forsket på en gammel mytologi og ved feiltakelse gjenopplivet Gargoyle-kongen, og han gjorde alle stein-gargoylene i slottet om til levende. Så måtte de og en gjeng fra landsbyen i nærheten slåss mot disse dårlige CGI-monstrene i lufta for det meste. Og litt far-og-sønn mas innimellom. Men kongen kunne bare drepes med et spesiellt hellig spyd, som de måtte finne på en kirkegård først. Og hvordan spidder man et flyvende monster? Jo, ved å montere det hellige spydet på snuten på et spitfire-fly og fly rett på den såklart.

 

Dukker opp mye rart på TCM innimellom, gitt.

Hørtes ut som en sprø dokumentar?

Lenke til kommentar

Steamboat Bill, Jr. (1928)

Director: Charles Reisner

 

vlcsnap13302107q.png

 

Filmen startet egentlig ganske tregt, men tok ikke lange tiden før ting ble morsomt. En scene i en hatt butikk var temmelig morsom. Var også en scene var Keaton skulle hjelpe sin far i fengselet. Den scenen var utvilsomt meget morsom.

 

Men var ikke før mot slutten filmen viste den virkelige gode side. Når det brøyt seg ut i storm så sto vitsene i kø. Var hysterisk morsomt. Var også til tider meget godt laget til å være fra 20-tallet. Har lest at de brukte 4 jet motorer til å skape den intense vinden dem bruker i filmen.

 

Hadde det ikke vært for storm scenene så hadde jeg havnet på lavere karakter, men de scenene var såpass gode at jeg havner på en

8/10

Lenke til kommentar

Mikro:

 

Den Enfaldiga Mördaren (1982) ryker av svensk kvalitetsdrama og tyter over med godt skuespill. En perle av en film som anbefales sterkt. Fotoet er sterkt, men til tider prøves det med litt ekspresjonisme som bare ender opp som overtydelighet. Men jeg likte den, selv om det er en veldig bibelsk/religiøs film og inneholder noen ABBA-lignende engler.

85/100

Endret av Speik
Lenke til kommentar
Mikro:

 

Den Enfaldiga Mördaren (1982) ryker av svensk kvalitetsdrama og tyter over med godt skuespill. En perle av en film som anbefales sterkt. Fotoet er sterkt, men til tider prøves det med litt ekspresjonisme som bare ender opp som overtydelighet. Men jeg likte den, selv om det er en veldig bibelsk/religiøs film og inneholder noen ABBA-lignende engler.

85/100

 

Å, den er fantastisk. Verste jolaftan på film? "Det är inte pengarna, det är principen."

Lenke til kommentar

Things We Lost in the Fire

 

2000956569166245752_rs.jpg

 

Nå får jeg sikkert slakt, men jeg skal ikke late som om jeg likte en film mindre godt enn jeg gjorde for å passe inn i den populistiske filmkjenner-linjen som tydelig har gjort sitt inntog på forumet i det siste.

 

Susanne Bier var i Danmark en av pionerene innenfor dogmefilm, og selv om hun aldri nådde opp til de helt store med Lars Von Trier og Thomas Vinterberg. I Hollywood får hun midlene og inspirasjonen til å kunne uttrykke seg desto bedre. For å begynne kan man nevne kameraføringen og det visuelle i Things We Lost som kombinerer nydelige bilder med en dogmeinspirert håndholdt kameraføring som kler filmens stil veldig godt. Det gjør filmen mer autentisk og troverdig, og selv om det til tider føles malplassert med alle close-ups av øyne blir det aldri noe annet enn veldig realistisk.

 

Benicio del Toro og Halle Berry er filmens store ansikt utad - utad den deprimerende, triste tematikken - og leverer begge to bedre enn noensinne. At del Toro ikke fikk en Oscar-nominasjon for denne rollen er søkt, Leonardo DiCaprio eller Will Smith kunne uten problemer ha viket for del Toros fantastiske rolletolkning. Han overspiller aldri, vet alltid at han skal holde seg på en stram line når det gjelder å trå over streken, og får hans portrett av rusmisbrukeren Jerry til å bli noe av det mer rørende. Halle Berry er mer enn en skjønnhet på lerretet og leverer sin beste film siden Monster's Ball.

 

Things We Lost in The Fire har blitt anklaget for å være for overfladisk. Jeg deler ikke den oppfatningen. Jeg føler at man, gjennom en meget sterk historie som aldri blir for påtatt og aldri et offer for 'Important Film For Oscar Nomination And Critical Acclaim'-stempelet, blir sugd inn i handlingen og tematikken.

 

Det får så være at plottet og utviklingen er noe ujevn, og enkelte av birollene ikke like nyanserte som del Toro, Berry og Duchovny - for det er underspilling på sitt beste som skaper en realisme jeg sjelden har sett - Susanne Bier tar opp temaer som forsoning, tilgivelse, døden, vennskap, oppofrelse og først og fremst håp, og med det gir hun oss en film som potensielt kan endre ens tankegang. Things We Lost in The Fire er en sterk filmopplevelse og seiler rett inn på listen over de beste filmopplevelsene jeg har hatt. Når jeg lar den synke inn med tiden vil den sannsynligvis føles enda mer kraftfull.

 

100/100

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...