Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Jeg har alltid tenkt at en dokumentar er en eller flere mennesker som dokumenterer en hendelse, situasjon. person, begivenhet, osv slik de selv opplever den. Et eksempel er My Kid Could Paint That, som foreldrene til datteren i filmen var utrolig urettferdig men som alle de involverte oppriktig mente var en rettferdig fremstilling av det de så. Etter å ha sett filmen og hørt historien virker det for meg som filmen tok familien på kornet, men de mente altså at den var langt ifra objektiv.

 

Jeg skal ikke si noe om djevelen Obama, men jeg vet at f eks Bowling for Columbine regnes som en knallgod dokumentar til tross for at den har en del klipp som er usammenhengende for å få et falsk budskap frem. Et eksempel er når Moore nevner at de snakket med NRA og Charlton Heston om å fjerne våpen i byen elns, og man klipper over til et NRA-møte hvor Heston roper "When you pry 'em from my cold, dead fingers!". Selvfølgelig tenker man at dette var responsen til byens ønsker, men sannheten er at det klippet var fra mange måneder før Columbine-skytingen. Det har med å vise det man mener er en sannhet ved hjelp av fakta og semi-fakta slik at temaet man ønsker å belyse får så mye oppmerksomhet som mulig.

 

Jeg tror det er en del dokumentarister (er det et ord?) som er mer opptatt av å fremme den meningen de hadde da de begynte på dokumentaren enn å legge frem en objektiv sannhet, rett og slett fordi det er et tema som betyr mye for dem.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det har med å vise det man mener er en sannhet ved hjelp av fakta og semi-fakta slik at temaet man ønsker å belyse får så mye oppmerksomhet som mulig.

 

Jeg tror det er en del dokumentarister (er det et ord?) som er mer opptatt av å fremme den meningen de hadde da de begynte på dokumentaren enn å legge frem en objektiv sannhet, rett og slett fordi det er et tema som betyr mye for dem.

 

For meg er en dokumentar der de IKKE trenger å total manipulere sannheter for å tjene deres budskap. At de da heller viser frem en situasjon som egentlig er med eventuelt bevis, vitenskap, forsknings resultater, eller logisk dialog/argumenter for å da vise at deres synspukter er bedre. At noen må faktisk lure folk til å tro noe bare for å få frem budskapen er feil i min meining.

 

En dokumentar skal holde seg til faktiske bevis..som det står i selve ordet; som at det er et dokument. Ikke en selvskrevet fortelling.

 

Da kunne BBC like så greit laget en dokumentar som viser at bensin drevit biler foresaker AIDS, og vi må heller bruke strøm drevet biler som mater våre kropper med stråler som magisk forlenger livet....budskapet er jo ba meint, siden størm er snillere til miljøet men å komme med en manipulært bakgrunn for å heve deres mål som den rette blir feil. :!:

Lenke til kommentar
Thirteen Days

 

Antagligvis den mest spennede og underholdende filmen jeg vet om som er ren drama film.

 

Sett JFK? :)

 

Nei, faktisk ikke

 

Nei da må du nesten stille deg selv følgende spørsmål:

 

 

"Hva faaaaaaaaen er det jeg venter på?!"

 

 

... og skaff deg filmen. Den er jævlig lang, men oj som tiden flyr likevel. Absolutt verd å se - for så å se igjen. :)

Lenke til kommentar

Robert Kurtzmans' The Rage

 

Filmen er egentlig kort fortalt. En russisk forsker driver med noen svært syke eksperimenter i et lite laboratorium et sted i USA. Han fremstiller et stoff som gjør at de som utsettes for det blir svært misdannete og mister evnen til å styre raseriet sitt. Monstre, med andre ord. :p En person han forsker på klarer å stikke av, dreper noen folk, dør (aner ikke hvorfor) og blir spist av fugler. Resultatet blir at fuglene blir infisert av stoffet, og moroa kan starte. :p

 

Jeg vil ikke bli overrasket om svært få kjenenr til navnet Robert Kurtzman da han bare har laget noe få filmer. Han var co-producer på From Dusk Til Dawn og director på Wishmaster, men det er stort sett alt. Derimot har han jobbet med spesialeffekter på veldig mange filmer, og da sier seg det selv hva det viktigste her er. Her spares det ikke på effekter, og kort sagt er det svært, svært blodig til tider. Om jeg sier det ene monstret løfter en dame, plukker ut øyet hennes og spiser det mens hun ennå er i live (alt i nærbilde, selvsagt) kan dere jo tenke dere hvordan resten av filmen er...

 

Liker dere historie eller bra skuespillere bør dere styre unna. Liker dere blod og gørr trenger dere ikke flere filmer. :p

 

Vurdering: 8/10 Hjernedød action på sitt beste, ikke forvent mye. Det er og blir en B-film.

Lenke til kommentar
Ikke enig, vil jeg se på fantasi vold ser jeg på Wrestling.

Man trenger ikke slike filmer som setter blodet i kok hos mennesker som lever i en bornsealder fantasi verden.

 

Nah, slike "sensurønsker" gir økt sneverhet fremfor mangfold.

 

Ordet dokumentar forbinder jeg med en balansert og nøytral framstilling av et hendingsforløp eller sakskompleks - kall det gjerne dokumentar i BBC tradisjonen. I det siste har man dog sett en trend til at propagandistiske og populistiske framstillinger av komplekse samfunnsforhold blir gitt merkelappen "dokumentar". Dette er beklagelig, da det tilgriser og devaluerer hele sjangeren.

 

Veldig enig. Tristere blir det når det selv på et akademisk nivå begynner å omfavne det spekulative og dårlige. Vi trenger ikke at kommende generasjoner lager filmer som forpester sjangeren.

 

Det behøver nødvendigvis ikke være fullstendig balansert og nøytralt (sistnevnte er nærmest utopi å forvente). Men det minste man bør kunne forvente seg er en minimumsgrad av redelighet fra filmskaperen og at man lar propaganda-nykkene ligge.

Lenke til kommentar

Stranger Than Paradise (1984, Jarmusch)

You know, it's funny... you come to someplace new, an'... and everything looks just the same.

Stranger-Than-Paradise-Criterion-A-new-and-re_imagelarge.jpg

En fin minimalistisk film, men jeg savner mer av den sorte humoren Jarmusch har vartet opp med i noen av hans andre filmer. Samtidig syns jeg plotet er en smule tynt, og mangler noen spenningsmomenter og konkrete konflikter. Stranger Than Paradise har den typiske Jarmusch-stilen med stilig s/h, flott foto og fascinerende musikkbruk. Dessverre lever den ikke opp til forventningene, og blir stående som den dårligste Jarmusch-filmen jeg har sett til nå - ikke at det nødvendigvis er så fryktelig negativt.

 

74%

Lenke til kommentar

Find Me Guilty (2006)

Denne filmen underholder med en småmorsom Vin Diesel i en rettssak.

Filmen er absolutt ikke dårlig, og holder meg godt underholdt i de 2 timene den varer. En av de bedre rollene jeg har sett Diesel i.

70/100

The Night of the Hunter (1955)

En film hvor det tekniske imponerer meget. De fine og visuelle bildene er godteri for øyet. Robert Mitchum spiller meget godt, og havner på listen over de gode skuespillerne. Filmen har sine spennende øyeblikk, men bort ifra det nevnte så har ikke filmen noe annet å by på.

70/100

Man on the Moon (1999)

En underholdene film om Andy Kaufman sitt liv. En fyr som er glad i å lure folk, man kan vel si at en stor del av livet hans var basert på løgner. Men noen av disse løgnende var virkelig geniale. Filmen hadde sine øyeblikk og havner på nok en

70/100

Batoru rowaiaru aka Battle Royale (2000)

Filmen hadde tidenes storslåtte intro. Etterfulgt av en stilig scene i ett klasserom. En av sluttscene var også meget god. Selv om filmen pøste på med klisjéer så koste jeg med igjennom hele filmen. Ble dog litt for mye av disse "jeg er forelsket i deg" dialogene. Ender opp med nok en

70/100

Lenke til kommentar

Jøss, fire filmer og alle havner på samme hundredel.

 

Siste filmer jeg så:

Freddy's Dead: The Final Nightmare (1991)

Veldig skuffende. Freddy har noen artige kommentarer inni mellom, men stort sett er det en ganske kjedelig film. Pluss for TV-spill sekvensen.

4/10

Endret av GoreGalore
Lenke til kommentar

Night of the Living Dorks (2004)

 

Enkel, dog genial idé; nerder blir zombier og prøver å takle det. Etter at det var omtale fra AICN på forsiden havnet den i handlekurvern. Dessverre var den ikke så bra som den kunne vært. Nerdene var litt for overdrevne karakterer og ble derfor ikke så sjarmerende for en nerd som meg selv.

Men absolutt underholdene, selv med billige poenger og overdrevne karakterer.

 

7.321/11

Lenke til kommentar

Da jeg så den første gang likte jeg den veldig godt. Men da jeg så den for andre gang på tv nå ble det litt for mye av det gode for min del. Hadde den hatt litt mer humor og litt mindre kliss ville den vært perfekt. Jack er overbevisende som vanlig og jeg synes også Greg gjør en veldig bra jobb.

Lenke til kommentar

Jess, Down By Law er ingen actionfylt og hektisk affære. Den er mer rolig, og jeg hadde aldri klart å verdsette den i så stor grad som jeg gjør, hvis jeg ikke hadde vært i humør til en rolig film. Men det har også med preferanse å gjøre - jeg falt totalt for det sjarmerende universet med trekløveret Roberto Benigni, Tom Waits og John Lurie. At den var noe langsom kledde stilen veldig godt. S/h har sjelden passet så godt til en film, men det største plusset var nok at den var et fantastisk karakterstudie.

Lenke til kommentar

Jupp. Down By Law er karakterstudie av den gode sorten. Når man setter på noe av Jarmusch kan man ikke forvente seg en fartsfylt opplevelse, men en forbannet fin miks av s/h, stilig foto og coole karakterer - det hele krydret med innslag av flott musikk.

Endret av Infenso
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...