Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

Jeg har kun Armageddon på Criterion, men kjøpte Brazil CC til lillebroren min for noen år siden og har smugtittet på den. Det føles litt som first class når man skal fly, det er selvsagt bedre enn vanlig, men herregud så dyrt det er.

[Angeleno]

Dorian Gray, mens du først er her: hadde du In the Valley of Elah på en 10er? Eller forveksler jeg deg med en annen?

[Dorian Gray]

Det stemmer, den tok meg rimelig med storm. Den scorer neppe høyt på en filmatisk skala, men jeg gir karakter basert på opplevelse og der kommer den høyt oppe. Har den på 41. plass på topplisten min akkurat nå, men det er ikke så formelt at det gjør noe.

[Angeleno]

Jeg er enig med deg på det punktet. Den er ikke filmkunst - på ingne måte. Men den da meg en særdeles god opplevelse og ligger og lurer rett under 25. plass på min toppliste. Tommy Lee Jones utstråler en utrolig aura gjennom hele filmen, og har et megetsigende ansiktsuttrykk som for meg bærer store deler av Haggis' film. Som neo-noir med et mysterium som skal oppklares gjør den seg også godt, for ikke å snakke om en meget sterk emosjonell historie og en fin politisk kommentar. Den skriker heller aldri "Important Movie By Paul Haggis", som Crash gjorde. En fin 9/10 i min bok - et gjensyn var her helt avgjørende.

 

Noe jeg imidlertid ikke fikk fatt i var tematikken rundt The Valley of Elah og kampen mellom David og Goliat.

 

Sønnens mishandling av den sårede krigsfangen, symboliserer det forskjellen mellom David og Goliat? Hank Deerfields opplevelser i 'Nam?

 

[Merk.]

Hehe. Man må jo hylle sine favoritter ^^;

 

Criterion er jo på mange måter ikke utgaver man kjøper på måfå, selv om det var faktisk det jeg gjorde med Days of Heaven (shit, disse filmene er virkelig i alle innleggene mine). De er jo ikke bare filmutgaver, det er jo også et designobjekt liksom. Noe mer en bare et cover.

 

Av alle Criterion-filmer er det Days of Heaven som frister mest. Ser ut som det er mye kornåker i filmen, og det er ingenting som er like vakkert som kornåkrer. Tror jeg ser The Thin Red Line, og om jeg liker den kjøper jeg DoH

[Juleniss1]

Har 3 criterion-filmer. Betalte 130-140 for hver av dem. Ikke så forbanna dyrt altså.

 

Skal sies at alle disse filmene er lettest tilgjengelig gjennom CC.

[Angeleno]

Da er det i likhet med det å gi tittelen på filmene du poster bilder fra, på sin plass å fortelle oss uvitende om hvor du fikk tak i disse filmene, og hvilke filmer det gjelder.

[Juleniss1]

Da er det i likhet med det å gi tittelen på filmene du poster bilder fra, på sin plass å fortelle oss uvitende om hvor du fikk tak i disse filmene, og hvilke filmer det gjelder.

Filmene det gjelder er Nobi, The Burmese Harp og Kill!. Alle kjøpt gjennom britisk amazon.

[Geir M]

Brad Pitt i Jesse James-rollen? Jeg la nesten ikke merke til Pitt i den filmen, det var Casey Affleck som virkelig imponerte der. Jeg ser gjerne filmen på nytt da første visning ikke var ideell, men jeg husker ikke Pitt som noe særlig.

 

Genial film. Twisten var jo sjokkerende. Hadde aldri trodd at Jesse James kom til å bli drept - i alle fall ikke av Robert Ford!

 

 

 

... OK, litt ironisk. Men filmen er genial. En av ganske få filmer som er veldig lange, men likevel føles ut som om de er for korte. Slike filmer kan vare i evigheter uten at de blir kjedelige.

 

 

For meg var den dritlang og fremsto som ekstremt oppskrytt. Filmen virket poengløs. Affleck var veldig god, men når manus er så kjipt så hjelper ikke det.

 

Det stemmer, den tok meg rimelig med storm. Den scorer neppe høyt på en filmatisk skala, men jeg gir karakter basert på opplevelse og der kommer den høyt oppe. Har den på 41. plass på topplisten min akkurat nå, men det er ikke så formelt at det gjør noe.

Kan du forklare hva du synes er så bra med den?

Endret 29. mars 2009 av Geir M

[DoktorBacon]

Varg Veum 1-6

 

Helt kurante norske krimmies med en nedadstigende formkurve. Den siste filmen, Begravde Hunder, var et småflaut forsøk på å være politisk og aktuell. Ellers er disse Veum-filmene fylt med gode ideer og intense øyeblikk, selv om man merker lukten av samlebåndet. Litt mer polering av manus og jakting på gode skuespillere kunne hevet nivået, det sier seg nesten selv at det er vanskelig å lage 6 gode filmer på to år.

 

Seim er forøvrig helt sjef i rollen som Varg og burde eksporteres til Hollywood omgående.

 

5.5/10

Endret 29. mars 2009 av DoktorBacon

[Onyx]

Syns Dorian sier nok ved at filmopplevelsen i seg selv gjorde filmen god.

[Dorian Gray]

Det stemmer, den tok meg rimelig med storm. Den scorer neppe høyt på en filmatisk skala, men jeg gir karakter basert på opplevelse og der kommer den høyt oppe. Har den på 41. plass på topplisten min akkurat nå, men det er ikke så formelt at det gjør noe.

Kan du forklare hva du synes er så bra med den?

Som sagt var det ikke noe filmteknisk som skilte seg ut, den var et godt eksempel på en film som følger malen riktig - noe jeg ofte finner minst like spennende som filmer som aktivt skiller seg ut og utvider malen til noe mer (A bout de souffle, Citizen Kane, osv). Det var rett og slett bare følelesesmessig at den traff meg - soldatenes måte å håndtere det de så og måtte gjøre, konflikten mellom faren og moren (spesielt telefonsamtalen deres var utrolig sterk) og hvordan Hank går systematisk til verks. Det er noe med at han bare bestemmer seg for at nå må han kjøre bort til militærleiren og finne ut hva som skjer uten å en gang måtte tenke seg om som jeg virkelig falt for. Det hjelper at jeg ser for meg at Tommy Lee Jones hadde gjort akkurat det samme i virkeligheten. Slutten kan virke som påtatt, klissete og åpenbar, personlig synes jeg det bare var fantastisk. Så mye ble sagt med så lite.

[CypheroN]

Jeg likte også Elah. Jones' kanskje beste prestasjon, spørr du meg.

[Speik]

Jeg har også Criterion-utgaven av Days of Heaven, og det var faen meg verd hver eneste krone. Selv om den ikke var så dyr. Når jeg først skal se verdens vakreste film, inngår jeg ikke kompromisser.

Endret 30. mars 2009 av Speik

[Lil-H]

Brad Pitt i Jesse James-rollen? Jeg la nesten ikke merke til Pitt i den filmen, det var Casey Affleck som virkelig imponerte der. Jeg ser gjerne filmen på nytt da første visning ikke var ideell, men jeg husker ikke Pitt som noe særlig.

Jeg så nylig Jesse James jeg også, og det er helt klart en flott film, med en sykt god stemning. Men er det ingen andre som syns Casey Affleck sin måte å snakke på er grusomt irriterende? Han "liksom"snakker, og vrir på ansiktet sitt hele tiden. Dette kunne for all del vært en del av karakteren, men syns å huske han spilte like irriterende i 'Gone Baby Gone' også! Dette var det største minuset for min del, satt og irriterte meg fra start til slutt.

[Bytex]

Like mye som smattinga til The Joker egentlig.

[Tilsynsmannen]

Jeg har også Criterion-utgaven av Days of Heaven, og det var faen meg verd hver eneste krone. Selv om den ikke var så dyr. Når jeg først skal se verdens vakreste film, inngår jeg ikke kompromisser.

 

Den har ligget hylla alt for lenge.. skal sees omgående!

[Dorian Gray]

Reagerte verken på Heath eller Casey sine quirks. Om noe så forsterket det karakteren og ga dem mer identitet. Begge rollene var knallgode.

[Hopperesque]

Like mye som smattinga til The Joker egentlig.

Det var jo smattingen som gav han en Oscar

[tendilenz]

Taken (2008)

 

Liam Neeson får endelig lov til å spille eks-CIA agent som går bananas i Paris på jakt etter datteren sin - litt Jason Bourne-style. Jeg har normalt god sans for Liam og jeg har veldig stor sans for Jason Bourne, men syns ikke denne satt så bra som jeg håpet. I tillegg til det faktum at ALLE europeere i filmen fremstilles som enten korrupte eller kriminelle og at Paris KUN er et senter for menneskehandel, er det veldig endimensjonalt. Noen veldig bra action-scener, bra driv i filmen (bortsett fra en håpløst treg start) og generelt høy puls hjelper ikke så veldig. Virker ikke som Neeson la sjela si i denne filmen. Noen av forbryterne hadde lovende takter, men man rakk aldri å bli kjent med dem før de kjapt og enkelt ble eliminert. Manus-forfatterne må ha spilt mye data-spill for her må Neeson kjempe seg gjennom diverse boss-leveler før han til slutt må ta ut über-bossen. Grei underholdning, men fort glemt. Rekker Bourne-filmene til litt over anklene.